Hvordan forstår vi ord, setninger og tekster/historier? Flashcards
Forståelsen av ord: ordfrekvens effekten
Vi skal nå beskrive noen av faktorene som påvirker hvordan vi forstår betydningen av ord.
Vår evne til å oppfatte skrevne ord avhenger av hvor ofte de forekommer i leksikonet vårt. Noen ord forekommer oftere enn andre på et bestemt språk. For eksempel, på engelsk, forekommer ordet hjem 547 ganger per million ord - og er et høy frekvens ord.
Frekvensen som et ord vises med i et språk kalles ordfrekvens.
Ordfrekvenseffekten refererer til fenomenet av en raskere lese- og responstid for høy-frekvens ord enn for lav-frekvens ord. En årsak til dette kan være at leserne trenger mer tid for å få tilgang til betydningen av de lavfrekvente ordene.
Ordfrekvenseffekten demonstrerer derfor hvordan vår tidligere erfaring med ord påvirker vår evne til å få tilgang til betydningen deres.
Forståelsen av ord: leksikalsk tvetydighet, betydnings dominans og kontekst
Vår evne til å få tilgang til meningen av et ord påvirkes ikke bare av ordfrekvensen, men også av det faktum at noen ord har mer enn én betydning. Eksistensen av flere ordbetydninger kalles leksikalsk tvetydighet. Ordet «bug» på engelsk kan for eksempel referere til et insekt, en skjult lytteenhet eller å være irriterende.
Akkurat som ord forekommer med forskjellige frekvenser i et språk, er noen betydninger av et ord mer sannsynlige enn andre på et bestemt språk. Det faktum at noen betydninger av ord forekommer hyppigere enn andre er kjent som betydningsdominans.
- Når ord har to eller flere betydninger med forskjellige dominanser har disse ordene partisk dominans
- Når et ord har mer enn én betydning, men betydningene har omtrent samme dominans, har disse ordene balansert dominans.
I tillegg til frekvens og betydningsdominans påvirkes også forståelsen av ord også av kontekst.
Oppsummering av forståelsen av ord
Prosessen med å få tilgang til betydningen av et ord er altså komplisert og påvirkes av flere faktorer.
Frekvensen til et ord avgjør hvor lang tid det tar å behandle betydningen.
Konteksten til setningen avgjør hvilken betydning vi får tilgang til, dersom et ord har mer enn én betydning.
Vår evne til å få tilgang til den riktige betydningen av et ord avhenger av ordets frekvens, og for ord med mer enn én betydning avhenger det av en kombinasjon av betydningsdominans og kontekst.
Forståelsen av setninger og ord: semantikk og syntaks
Måten vi forstår ord og setninger henger tett sammen. Dette er ikke overraskende fordi ord som oftest kommer sammen i setninger der betydningen av ordene og hvordan de kombineres skaper meningen med setningen.
For å forstå hvordan ord skaper betydningen av en setning, må vi først skille mellom to egenskaper ved setninger: semantikk og syntaks.
- Semantikk er meningen av ord og setninger
- Syntaks spesifiserer reglene for å kombinere ordene til setninger.
Forståelsen av setninger: når vi leser en setning.. + parsing
Når vi leser eller lytter til en setning, møter vi en rekke ord som følger hverandre. Når dette skjer, utfolder betydningen av en setning seg, avledet fra både betydningen av ordene og hvordan ordene er gruppert sammen i fraser.
Grupperingen av ord i fraser, kalt parsing, er en sentral prosess for å bestemme betydningen av en setning. Altså vil måten en setning er parsed bestemmer dens mening.
Språkforskere har forsøkt å forstå mekanismene som virker under parsing. Noen har først og fremst fokusert på rollen av syntaks i å bestemme en setnings betydning, mens andre har foreslått at semantikk og andre faktorer også må vurderes;
Forståelsen av setninger - parsing: syntaks først tilnærmingen
Et av de tidlige forslagene til å forklare parsing, kalles syntaks-først tilnærmingen til parsing. Denne tilnærmingen, sier at når folk leser en setning, er deres gruppering av ord i setninger styrt av en rekke regler som er basert på syntaks, mens annen informasjon, som leksikalsk eller pragmatisk informasjon, utøver sin innflytelse på et senere tidspunkt.
En slik regel er kalt «sen lukking», som sier at når en person møter et nytt ord, antar personens analysemekanisme at dette ordet er en del av den gjeldende frasen. Dette innebærer at hvert nye ord legges til den gjeldende frasen så lenge dette er mulig.
Selv om det kan virke rart at språksystemet vil bruke en regel som kan føre til feil, bør det ikke glemmes at sen lukking prinsippet de fleste ganger fører til riktig parsing.
Forståelsen av setninger - parsing: interaksjonistiske tilnærmingen, aktiv rolle, forutser
Ideen om at informasjon gitt av både syntaks og semantikk tas i betraktning samtidig som vi leser eller lytter til en setning, kalles den interaksjonistiske tilnærmingen til parsing.
De fleste moderne forskere støtter denne tilnærmingen, og tildeler en aktiv rolle til leseren som kontinuerlig forutser hvilke ord som vil komme opp neste gang, basert på:
- setningsstruktur, som kan betraktes som nedenfra-og-opp-informasjon
- deres kunnskap om ordets betydning, som kan betraktes som ovenfra-og-ned-informasjon.
Forståelse av tekster og historier: info fra setninger samlet - sammenheng
Det meste av forskningen på forståelse av tekster og historier er opptatt av hvordan lesernes forståelse av en historie bestemmes av informasjon gitt av mange setninger samlet.
Akkurat som setninger er mer enn summen av betydningen av individuelle ord, er historier mer enn summen av betydningene til individuelle setninger.
I en velskrevet historie er setninger i en del av historien knyttet til setninger i andre deler av historien. Leserens oppgave er å bruke disse relasjonene mellom setninger for å skape en sammenhengende, forståelig historie.
Forståelse av tekster/historier: skape sammenheng - å trekke slutninger skaper forbindelser for å skape koherens: 3 typer slutninger
En viktig del av prosessen med å lage en sammenhengende historie er å trekke slutninger – altså å bestemme hva teksten betyr ved å bruke kunnskapen vår til å gå utover informasjonen som teksten gir. Noen av disse slutningene skjer nesten automatisk, mens andre involverer trening. Når en trekker slutninger så innebærer det å skape forbindelser mellom deler av en historie for å skape koherens.
Koherens er representasjonen av en tekst eller historie i en lesers sinn, der informasjon i en del av teksten eller historien er relatert til informasjon i en annen del.
Koherens kan skapes ved ulike typer slutninger. Boka nevner tre hovedtyper av slutninger:
- Anaforiske slutninger forbinder et objekt eller en person i en setning til et objekt eller en person i en annen setning. Dette skjer for eksempel i denne setningen “Lilly vant hunde-showet. Hun har nå vunnet de tre siste showene hun har deltatt i». Her knytter vi Lilly til «hun».
- Instrumentelle slutninger er slutninger om verktøy eller metoder.
- Kausal slutning er slutning om at hendelser beskrevet i en klausul eller setning var forårsaket av hendelser som oppsto i en tidligere setning. Dette skjer for eksempel når vi leser setningen “Nina tok paracet. Hennes hodepine gikk bort”. Vi skaper en anaforisk slutning om at Sharon også er hun, og vi skaper en kausal slutning om at det å ta paracet forårsaket at hodepinen gikk bort.
Forstå tekster/historier: den mentale representasjonen som dannes under lesing - situasjonsmodell tilnærmingen
En tilnærming til å forstå hvordan folk forstår historier er å vurdere naturen til den mentale representasjonen som folk danner når de leser en historie. Dette kalles situasjonsmodell-tilnærmingen til tekstforståelse.
En situasjonsmodell er en mental representasjon av hva en tekst handler om. Denne tilnærmingen foreslår at den mentale representasjonen som mennesker danner når de leser en historie, ikke består av informasjon om fraser, setninger eller avsnitt; men er i stedet en representasjon av situasjonen i form av personer, gjenstander, steder og hendelser som beskrives i historien.
For å lage situasjonsmodeller må man knytte setningsbetydninger sammen og relatere dette til et bredere tema. Enkeltsetninger må dermed tolkes i sammenheng med det som er sagt tidligere som en del av den såkalte bredere diskursen.
Vi skaper,** mens vi leser**, en slags mental representasjon av historiens overordnede mening eller hovedinnhold (dvs. en situasjonsmodell) og påfølgende setninger tolkes med dette i tankene.
Overordnet konklusjon på forståelsen av historier/tekster (3 steg)
Den overordnede konklusjonen fra forskning på hvordan mennesker forstår historier er at det er en kreativ og dynamisk prosess.
- Å forstå historier innebærer først å forstå setninger ved å bestemme hvordan ord er organisert i fraser (parsing);
- Deretter må en bestemme forholdet mellom setninger, ofte ved å bruke slutninger for å koble setninger i en del av en historie til setninger i en annen del.
- Til slutt må en skape mentale representasjoner som involverer både perseptuelle og motoriske egenskaper til objekter og hendelser i historien.
