Beskrive og sammenlikne stimulidreven- og målrettet- (mål dreven) oppmerksomhet Flashcards
Overt og covert oppmerksomhet + prosesserings type
«Overt» oppmerksomhet er å flytte oppmerksomheten fra ett sted til et annet ved å flytte øynene. Dette er synlig for en ekstern observatør. Denne formen for oppmerksomhet involverer en ovenfra-ned prosess.
«Covert» oppmerksomhet er å flytte oppmerksomheten fra en plass til en annen mens du har øynene på samme plass. Denne formen for oppmerksomhet involverer en nedenfra-opp prosessering.
Ovenfra-ned og nedenfra-opp prosessering
Som vi ser, er både overt og covert oppmerksomhet “kontrollert” av ovenfra-ned og nedenfra-opp prosesser.
Nedenfra-opp prosessering refererer til hva som kommer fra omgivelsene mens ovenfra-ned refererer til det som individet selv bidrar med.
Nedenfra-opp prosessering er prosessering som starter med sensorisk informasjon som mottas av reseptorene. Denne formen for prosessering er sekvensen av hendelsene fra øye til hjernen.
Ovenfra-ned prosessering er prosessering som oppstår i hjernen, og som involverer en persons forventninger eller kunnskap.
Oppmerksomhet: kan frivillig rettes eller automatisk fanges - intro til målrettet og stimuli drevet oppmerksomhet.
Hva eller hvor vi retter oppmerksomheten vår anses derfor å være et resultat av et komplekst samspill mellom vår egen kunnskap og mål på den ene siden og omgivelsene på den andre.
Det vil si at vi frivillig retter oppmerksomheten mot det vi mener er relevant for oss gitt en bestemt situasjon eller oppgavetilstand og oppmerksomheten vår kan automatisk fanges av svært fremtredende objekter i miljøet vårt.
Disse refererer til to typer oppmerksomhet, målrettet og stimuli dreven oppmerksomhet, som alltid er til stede sammen, og de er ofte i konkurranse med hverandre.
Stimuli dreven: saliency map
Stimuli dreven oppmerksomhet er når en fremtredende stimuli fanger vår oppmerksomhet, uten at vi selv gjøre noe for at dette skal skje.
Dette kan være på grunn av fremtredende egenskaper ved stimuliene selv, for eksempel farger, bevegelse eller intensitet. Dette kan også kalles for et oppmerksomhetsfang og kan være nyttig dersom det fungerer som en advarsel på noe farlig.
Når vi scanner et rom analyserer vi egenskapene til stimulier, slik som farge, på hver lokasjon i en scene for å så kombinere disse verdiene for å skape et «saliency map» av scenen. Forskning har vist at de første fikseringene i en scene ofte er på svært fremtredende objekter, slik som et lysthus i en blå bakgrunn, som vil være lyse områder på et slikt «saliency» kart. Dette «saliency mappet» viser hvordan oppmerksomheten vår fanges av visuelt fremtredende stimuli.
Et eksempel på stimuli dreven oppmerksomhet er når vi sitter og leser på biblioteket, og plutselig hører en høy lyd. Her skifter oppmerksomheten vår automatisk fra ordene vi leser til den høye lyden.
Mål dreven + eksempel
Måldreven oppmerksomhet er når vi selv velger å rette oppmerksomheten mot noe som vi mener er relevant for oss. Dette er evnen til å fokusere oppmerksomheten mot bestemte mål eller oppgaver til tross for distraksjoner.
På denne måten ser vi at det innebærer en mer bevisst og viljestyrt tilnærming til oppmerksomhets kontroll.
Dette er for eksempel når vi skal finne frem på et ukjent bygg på skolen. Her retter vi oppmerksomheten mot ting som vi mener er relevante for oss i situasjonen, slik som informasjons skilt og piler som viser retninger.
Mål dreven oppmerksomhet: Peanøttsmørsandwicheksperimentet
Et annet eksempel som viser at hvor vi retter oppmerksomheten er relatert til hva vi vil og hva vi blir bedt om å gjøre, og dermed til våre nåværende mål er peanøttsmør-sandwich eksperimentet.
Peanøttsmørsandwicheksperimentet målte øyebevegelse mønsteret til en person mens du lagde en sandwich. Hovedfunnene til disse målingene er at personens øyebevegelser er bestemt primært av oppgaven. Personen fikserte på få objekter og områder som var irrelevant for oppgaven og øyebevegelsene og fikseringene var nært knyttet til handlingen personen skulle utføre. Mer overraskende var det at øyebevegelsene typisk gikk forut for en motorisk handling med en brøkdel av et sekund, som når en person først fikserte på peanøttsmøret for å så rekke hånden mot den. Her oppstår øyebevegelsen, og dermed også oppmerksomheten, rett før vi trenger informasjonen det vil gi. Her var det altså oppgavekravet som påvirket hvor oppmerksomheten ble rettet.
Stimuli- og måldreven vs. overt og covert oppmerksomhet
Som vi ser er det noen fellestrekk mellom:
stimuli dreven oppmerksomhet, «covert» oppmerksomhet og
mål dreven oppmerksomhet og «overt» oppmerksomhet
Vi kan si at:
* covert og stimuli dreven oppmerksomhet er påvirket av nedenfra-opp prosessering
* overt og mål dreven oppmerksomhet er påvirket av ovenfra-ned prosessering.
