Beskriv de eksperimentelle teknikkene som er i stand til å måle kategoriserings atferden. Flashcards
Kategorisering, kategori og forskning på hvordan det skjer + eksperimenter
**Kategorisering **er prosessen der ting er plassert i kategorier, og det er noe vi gjør hver gang vi plasserer et objekt i en kategori. En kategori er en gruppe av objekter som hører sammen fordi de hører til den samme klasse av objekter, slik som hus, møbler eller skoler. Kategorien «møbler» inkluderer for eksempel stoler, bord og sofaer.
Når vi har plassert et objekt i en kategori så vet vi mye om gjenstanden . Kategorier har derfor blitt kalt for “pekere til kunnskap”. Dersom vi ikke hadde disse kategoriene så ville vi hatt vanskeligheter med å håndtere verden i hverdagen. Se for deg at hver gang du møtte på et objekt så vet du ikke noe om det annet enn det du kan finne ut ved å undersøke det individuelt.
Det er blitt gjort mye forskning på nettopp hvordan denne kategoriseringen skjer. Denne forskningen har basert seg på eksperimenter som har forsøkt å måle kategoriseringsatferd.
Smith: setningsbekreftelses teknikken - prototypiskhet - reaksjonstid - typiskhetseffekten
En av de** eksperimentelle teknikkene som ble brukt for å måle kategoriseringsatferd**, ble brukt av Smith, og den ble kalt setningsbekreftelses-teknikken. Teknikken ble brukt for å bestemme hvor raskt mennesker kan svare på spørsmål om et objekts kategori.
I denne teknikken er prototype og prototypiskhet relevant. En prototype er et «typisk» medlem av kategorien, men ikke et faktisk medlem, som er formet ved å ta et gjennomsnitt av de mest vanlig medlemmene. At et objekt/kategorimedlem har høy prototypiskhet betyr at det er nærmere i likhet til prototypen enn lav prototypiske.
Dette er en teknikk der deltakerne blir bedt om å avgjøre om en spesifikk setning er sann eller ikke. Setningene er for eksempel «Et eple er en frukt». Reaksjonstiden er derfor målet av interesse, som i denne konteksten kan si oss noe om hvor lett visse objekter, kategorier og relasjoner mellom de to er vurdert i vårt sinn.
Når Smith og kollegaer brukte denne teknikken fant de at deltakerne svarte raskere for objekter som er høy i prototypiskhet (slik som eple i kategorien frukt) enn de gjorde for objekter som er lav i prototypiskhet (slik som granateple i kategorien frukt).
Denne evnen til å avgjøre høyt prototypiske objekter raskere er kalt for typiskhet-effekten, som tyder på at ikke alle medlemmer av en kategori har lik status.
Mervis og kollegaer: når nevnes høyt-prototypiske objekter + kultur
Mervis og kollegaer sitt eksperiment viste at høyt-prototypiske objekter er nevnt først når mennesker blir bedt om å nevne en rekke eksempler av en kategori.
Et eksempel er at for kategorien fugler, så vil spurv som oftest bli nevnt før pingvin.
Men åpenbart vil resultatene fra slike eksperimenter være ulike for ulike kulturer og aldersgrupper. For eksempel vil kanskje de som bor nær sydpolen nevne pingvin før spurv.
Dette er fordi ens prototype (som høyt-prototypiske objekter likner på) avhenger av hvilke medlemmer man er eksponert for - noe som er forskjellig fra kultur til kultur.
Rosch: påvirkningen av priming på prototypiske og ikke-prototypiske medlemmer
Prosedyren for Roschs eksperiment var at deltakerne først hørte priming stimulien, som var navnet til en farge, slik som grønn. To sekunder senere så de to fargede sirkler ved siden av hverandre. Her ble de bedt om å så rask som mulig indikere om de to fargene var like eller ulike ved å trykke på en knapp.
De to fargene ble paret på tre måter;
1) farger som var de samme og som var gode eksempler på kategorien - prototypiske (to tydelige rød farger)
2) farger som var det samme men som var dårlige eksempler på kategorien - mindre rike versjoner av gode farger - ikke-prototypiske (to lyseblå)
3) farger som var ulike og som kom fra ulike kategorier (rød og blå).
Den viktigste sammenlikningen var for de to «like» betingelsene.
Her viste resultatene at priming resulterte i raskere «like» avgjørelser for prototypiske farger enn for ikke-prototypiske farger.
Dermed når deltakerne hørte ordet grønn så vurderte de de to sirklene av primær grønn som å være det samme raskere enn for to sirkler av lysegrønn.
Rosch forklarte dette med at når deltakere hører ordet grønn så ser de for seg en «god» grønn (høy prototypiskhet).
Prinsippet bak priming er at priming vil lette deltakernes respons på en stimulus hvis den inneholder noe av informasjonen som trengs for å svare på stimulus. Dette skjer tilsynelatende når de “gode” grønn fargene presenteres i testen, men ikke/mindre når de “dårlige” grønn fargene presenteres.
Dermed støtter resultatene av priming-eksperimentene ideen om at deltakerne lager bilder i tankene deres av fargeprototyper som svar på fargenavn. Altså når de hører ordet “grønn” (primende stimuli) lager de bilder i tankene av prototypen til grønn, og dette letter responsen til stimuli som likner denne prototypen (to grønne farger).
Rosch demonstrerte derfor med dette eksperimentet at prototypiske medlemmer av en kategori er mer påvirket av en primende stimuli enn ikke-prototypiske medlemmer.
Tanaka og Taylor: rollen av ekspertise i kategoriserings nivå + ansikts-gjenkjenning
Tanaka og Taylor undersøkte om den spesielle statusen av grunnleggende kategorier, slik som møbler og fugler, er modulert av ekspertise.
De ba derfor fugleeksperter og ikke-fugleeksperter navngi bilder av objekter fra ulike kategorier (verktøy, klær, blomster osv.), inkludert fire fuglebilder.
Som forventet viste resultatene at ekspertene responderte til fugle-bildene ved å spesifisere dens art, slik som spurv, mens ikke-ekspertene responderte med å si «fugl».
Antakeligvis har ekspertene lært å legge merke til egenskaper av fuglen som ikke-eksperter ikke var klar over. Dermed må vi for å fullt ut forstå hvordan mennesker kategoriserer objekter, ikke bare vurdere egenskapene til objektene men også læringen og erfaringen til menneskene som oppfatter disse objektene.
Dermed er heller ikke det spesielle kategori nivået – det som en tenderer til å fokusere på – det samme for alle. Mennesker med mer ekspertise og kjennskap til en kategori tenderer til å fokusere på mer spesifikk informasjon og derfor mer spesifikke kategorier. Tanakas eksperimenter viste at dette også gjaldt for ansiktsgjenkjenning.
Ekspertise, uansett om det handler om fugler eller ansikt, virker å skape en forbedret tilgang til spesifikke-nivå representasjoner. Men, mens objekt ekspertise kun oppnås av noen få individer så oppnås ansikts ekspertise så og si av alle medlemmer av den voksne populasjonen. Dette gjør at når vi blir bedt om å identifisere et ansikt så vil en gjøre det via deres navn (spesifikk nivå) og ikke via begreper som «menneske» (grunnleggende nivå).
Oppsummering: hva har disse eksperimentelle teknikkene vist oss om kategoriseringsatferd?
Smith sin setningsbekreftelses-teknikk viste at deltakerne avgjorde om setningene med høyt-prototypiske objekter var sanne raskere (typiskhet-effekten), noe som viser til at ikke alle medlemmer av en kategori har lik status.
Mervis og kollegaer sitt eksperiment viste at høyt-prototypiske objekter er nevnt først når mennesker blir bedt om å nevne en rekke eksempler av en kategori. Men åpenbart vil resultatene fra slike eksperimenter være ulike for ulike kulturer og aldersgrupper.
Rosch sitt priming eksperiment viste at priming resulterte i raskere «like» avgjørelser for prototypiske farger enn for ikke-prototypiske farger. Derfor kan man si at prototypiske medlemmer av en kategori er mer påvirket av en primende stimuli enn ikke-prototypiske medlemmer. Resultatene støtter også ideen om at deltakerne lager bilder i tankene deres av fargeprototyper som svar på fargenavn.
Tanaka og Taylor sitt eksperiment viste at ekspertise spiller en rolle i kategoriseringsnivå og at det spesielle kategorinivået som vi tenderer til å bruke ikke er det samme for alle. Dermed må vi for å fullt ut forstå hvordan mennesker kategoriserer objekter, ikke bare vurdere egenskapene til objektene men også læringen og erfaringen til menneskene som oppfatter disse objektene. Tanakas eksperimenter viste at dette også gjaldt for ansiktsgjenkjenning.
