Hvordan gjør vi oss forstått for andre? Flashcards
(intro) Samtale: å forstå og å bli forstått gjøres lettere av ulike prosedyrer
Den vanligste formen for språkproduksjon er en samtale der to eller flere personer snakker med hverandre. Samtale gir et annet eksempel på en kognitiv ferdighet som virker enkel, men som inneholder mange underliggende kompleksiteter. Som vi nå skal se skjer det en kreativ og dynamisk prosess når to eller flere personer har en samtale.
Under en samtale er det viktig å forstå andre, og å gjøre seg forstått for andre. Dette gjøres lettere av prosedyrer som involverer samarbeid mellom deltakere i en samtale. Disse prosedyrene inkluderer den gitt-ny kontrakten, etablering av felles grunnlag og syntaktisk koordinering.
Intro til gitt-ny kontrakten: ta hensyn til den andres kunnskap,
Hver person i en samtale må ikke bare ta **hensyn til **hva den andre sier, men også hva den andre vet om emnet som diskuteres.
En måte å oppnå dette på er å følge gitt-ny kontrakten.
Gitt ny kontrakt
Gitt-ny kontrakten sier at en taler skal konstruere setninger slik at de inkluderer to typer informasjon:
- gitt informasjon, som er informasjon lytteren allerede vet om
- ny informasjon, som er informasjon lytteren hører for første gang.
Dette er for eksempel å først konstruere setningen “Ole fikk en bamse i bursdagen hans” der den gitte informasjonen er at han hadde bursdag og den nye informasjonen er at han fikk en bamse. Og deretter konstruere setningen «Bamsen var hans favoritt gave» der den gitte informasjonen er at Ole fikk en bamse og den nye informasjonen er at den var hans favoritt gave. Her blir den nye informasjonen i den første setningen den gitte informasjonen i den andre setningen. På denne måten gjør taleren seg forstått.
Konsekvensene av å ikke følge gitt-ny kontrakten + samarbeid
Konsekvensene av å ikke følge gitt-ny kontrakten har blitt presentert i en studie der deltakerne ble presentert for setnings-par og bedt om å** trykke på en knapp når de trodde de forsto den andre setningen i hvert par**.
De fant ut at det tok lengre tid for deltakerne å forstå den andre setningen i par som ikke fulgte gitt-ny kontrakten.
Grunnen til dette er at leseren eller lytteren må trekke en slutning for å forstå den andre setningen, som ikke er nødvendig å gjøre i setningsparene som følger gitt-ny kontakten fordi den første setningen der inkluderer informasjonen vi trenger for å forstå.
Ideen om gitt og nytt fanger den samarbeidende karakteren til samtaler.
Felles grunnlag og etablering av dette + eksempel
Et annet aspekt ved denne delingsprosessen i en samtale er ideen om felles grunnlag – talernes gjensidige kunnskap, tro og antakelser.
Nøkkelordet i denne definisjonen av felles grunnlag er gjensidig, fordi for at en samtale skal lykkes, må hver person forstå kunnskapen som den andre personen bringer til samtalen.
Noe som illustrerer denne ideen er eksemplet på hvordan leger vanligvis antar at pasientene deres har begrenset kunnskap om fysiologi og medisinsk terminologi. Dermed vil de bruke ord som blodforgiftning i stedet for sepsis. Men hvis legen innser at pasienten også er lege, kan de bruke medisinsk terminologi og ordet “sepsis”.
En måte å etablere felles grunnlag er gjennom frem-og-tilbake-utvekslinger under en samtale. Felles grunnlag bestemmes av folks ekspertise og av utveksling av informasjon under samtalen. Dette gjelder ikke bare for eksperimenter, men er også et vanlig kjennetegn i dagligdagse samtaler.
I denne situasjonen kan felles grunnlag etableres slik; Pasienten kan kunngjøre “Jeg er en lege”, eller når han blir fortalt at han har blodforgiftning, kan han svare ved å si: “Å, du mener sepsis.”
Syntaktisk koordinering:
Prosessen der folk bruker lignende grammatiske konstruksjoner i en samtale kalles syntaktisk koordinering.
Når to personer utveksler utsagn i en samtale, er det vanlig at de bruker lignende grammatiske konstruksjoner.
Syntaktisk koordinering: eksempel med samtale med bankraner og utkikkerne hans + syntaktisk priming og beregningsbelastningen, studier
Når to personer utveksler utsagn i en samtale, er det vanlig at de bruker lignende grammatiske konstruksjoner. Bock (1990) gir følgende eksempel, hentet fra en innspilt samtale mellom en bankraner og utkikksposten hans, når raneren var i ferd med å fjerne 1 million dollar fra et bankhvelv i England.
- Tyv: “… you’ve got to hear and witness it to realize how bad it is. ”
- Utkikks personen: “You have got to experience exactly the same position as me, mate, to understand how I feel.
Her ser man hvordan utkikksposten kopierte formen til ranerens uttalelse. Denne kopieringen av form reflekterer et fenomen som kalles syntaktisk priming, som innebærer at det å høre et utsagn med en bestemt syntaktisk konstruksjon øker sjansene for at en retur-setning vil bli produsert med samme konstruksjon.
Syntaktisk priming er viktig fordi det hjelper folk med å koordinere den grammatiske formen til utsagnene deres under en samtale.
Denne koordineringen av syntaktisk form mellom talere reduserer beregningsbelastningen som er involvert i å skape en samtale fordi det er lettere å kopiere formen til en annens setning enn det er å lage din egen form fra bunnen av.
Studier har støttet opp ideen om at talere er følsomme for den språklige oppførselen til andre talere og justerer oppførselen deres for å matche.
Oppsummering
For å oppsummere kan vi si at samtaler er dynamiske og kreative, men en rekke prosesser gjør dem enklere.
For å gjøre oss forstått vil vi på den semantiske siden ta hensyn til andres kunnskap gjennom gitt-ny kontakten og forsøke å etablere felles grunnlag.
På den syntaktiske siden koordinerer eller justerer folk den syntaktiske formen til sine uttalelser. Dette kan gjøres gjennom syntaktisk koordinering.
