Beskriv det prosedurale hukommelses systemet og det grunnleggende implisitte lærings paradigmet

Question 1

LTH: eksplisitt og implisitt hukommelse

Answer 1

Implisitt hukommelse er, sammen med eksplisitt hukommelse, en del av langtidshukommelsen - systemet som er ansvarlig for å lagre større mengder informasjon i lengre perioder.

Implisitt hukommelse oppstår når en opplevelse påvirker en persons atferd, selv om personen ikke er klar over at han eller henne hadde den opplevelsen.

Eksplisitt hukommelse er derimot hukommelse for minner som bevisst kan gjenkalles. Dette er minner som vi er klar over og som vi kan snakke om.

Question 2

Implisitt hukommelse; 3 deler

Answer 2

Implisitt hukommelse består av prosedural hukommelse, priming og klassisk betinging.

Question 3

Prosedural hukommelse

Answer 3

Vi mennesker gjør mange ting som vi ikke kan forklare hvordan vi gjør. Et eksempel på dette er å sykle. Slike evner kommer under prosedural hukommelse.

Prosedural hukommelse er hukommelse for hvordan en kan utføre høyt innøvde ferdigheter. Det er en del av det implisitte hukommelsessystemet fordi selv om mennesker kan utføre en dyktig atferd, slik som sykling, kan de ofte ikke forklare nøyaktig hvordan de er i stand til å gjøre det.

Denne implisitte naturen til prosedural hukommelse har blitt demonstrert hos pasienter med amnesi som kan lære nye ferdigheter selv om de ikke husker noe av øvingen som førte til mestringen av denne ferdigheten.

Et case-eksempel er H.M som hadde amnesi forårsaket av en fjerning av hippocampus. H.M deltok i en speil-tegnings-øvelse, som innebærer å kopiere et bilde du ser i et speil. Etter flere øvelser ble hun veldig god på dette. Men på grunn av hennes amnesi trodde hun at hver gang at det var den første. H.M sin stadig forbedrende evne til å kopiere en stjerne sett i et speil, til tross for at hun ikke husket å ha gjort det tidligere, illustrerer den implisitte naturen av prosedural hukommelse.

Question 4

Priming

Answer 4

Priming skjer når presentasjonen av en stimuli endrer måten en person responderer til andre stimuli.

Det er en del av det implisitte læringsparadigmet fordi priming effekten kan oppstå selv når deltakerne ikke bevisst husker den originale representasjonen av priming stimulien.

Question 5

Priming eksperiment

Answer 5

Graf et al. gjorde et priming-eksperiment på tre grupper deltakere;

• 1) pasienter med amnesi og en tilstand kalt Korsakoff syndrom, som er assosiert med alkohol misbruk og som eliminerer evnen til å forme nye langtidsminner
• 2) pasienter uten amnesi som var under behandling for alkoholisme
• 3) pasienter uten amnesi som ikke hadde noen historie med alkoholisme

Eksperimentet viste at pasienter med amnesi husker færre ord enn de to kontroll gruppene. Denne dårlige gjenkallingen bekrefter deres dårlige eksplisitte hukommelse assosiert med deres amnesi.

Men eksperimentet viste også at pasientene med amnesi gjorde det minst like godt som kontroll gruppene på ord-fullførings oppgaven, som var en test på implisitt hukommelse og priming. Deres dårlige eksplisitte hukommelse førte til at de ikke husket presentasjonen av den primede stimulien - altså kan vi være sikre på at den implisitte hukommelsen faktisk ble testet.

Det som er viktig her er at pasientene med amnesi gjorde det like godt som kontroll gruppene til tross for deres dårlige eksplisitte hukommelse. De hadde altså likevel en intakt implisitt hukommelse. Dette støtter opp om at priming er en form for implisitt hukommelse.

Question 6

Klassisk betinging

Answer 6

Klassisk betinging oppstår når følgende to stimulier pares:

1) en nøytral stimulus som opprinnelig ikke resulterer i en respons, og
2) en betinget stimuli som resulterer i en respons.

Denne paringen fører så til at den nøytrale stimulien resulterer i respons som opprinnelig kun ble fremkalt av den betingede stimulien. Klassisk betinging er en del av det implisitte læringsparadigmet fordi det kan oppstå selv om personen har glemt av den originale paringen av de to stimuliene.

Et eksempel på klassisk betinging fra laboratoriet er å presentere en tone til en person etterfulgt av et blås av luft på øyet som forårsaker personen til å blinke. Denne tonen utløser opprinnelig ikke et øyeblink, men etter flere paringer med luft blås så vil personen respondere med et blunk til tonen. Her ser man at klassisk betinging er implisitt hukommelse fordi det kan oppstå selv om personen har glemt den originale paringen av tonen og luft blåset.

Et annet eksempel av klassisk betinging i dagliglivet er når du automatisk strekker deg etter telefonen din når du hører en kjent ringelyd, selv om lyden ikke kommer fra din telefon, men fra noen andre.