Diskuter ulike måter oppmerksomhet kan påvirke prosessering av sensorisk stimuli Flashcards
Oppmerksomhet: intro
Oppmerksomhet er evnen til å fokusere på spesifikke stimuli eller lokasjoner.
Det finnes ulike aspekter av oppmerksomheten, slik som selektiv oppmerksomhet og delt oppmerksomhet. Som vi skal se kan ulike aspekter av oppmerksomheten vår påvirke prosesseringen av sensorisk stimuli på ulike måter.
Posner: oppmerksomhet mot en lokasjon, cues prosedyrer, søkelys
Posner undersøkte om det å ha oppmerksomhet rettet mot en lokasjon forbedrer ens evne til å respondere til stimuli som presenteres der. For å gjøre dette utviklet han to type cues-prosedyrer; endogene og eksogene cues.
Endogene cues oppstår i midten på data skjermen og indikerer hvor deltakeren kan forvente stimulien. Dette er en manipulering av ovenfra-ned eller endogen oppmerksomhet.
*Eksogene cues *oppstår på en av lokasjonene der stimulien kan komme, enten til høyre eller venstre fra fikseringen i midten. Dette er manipulasjon av nedenfra-opp og refleksiv oppmerksomhet.
Typiske resultater fra disse cue-eksperimentene indikerer at deltakerne reagerer raskere til mål-objektet når deres oppmerksomhet var fokusert på lokasjonen der den skulle komme frem. Posner tolket resultatene som at informasjonsprosessering er mer effektivt på stedene der oppmerksomheten er rettet.
Dette ga opphav til ideen om at oppmerksomhet er som et søkelys som forbedrer prosessering når den er rettet mot en spesifikk lokasjon. Hvor søkelyset retter seg bestemmes av både eksterne og interne faktorer.
Selektiv oppmerksomhet
Selektiv oppmerksomhet er å fokusere oppmerksomhet på et spesifikt objekt eller en hendelse. Det er evnen til å fokusere på noe og ignorere alt annet.
Et utfall av dette er at det som rettes oppmerksomhet mot prosesseres bedre, mens andre ting ikke prosesseres like godt - kanskje oppfattes det ikke i det hele tatt.
Et eksempel på en slik situasjon er når du sitter på biblioteket med andre rundt deg som snakker og du likevel klarer å være konsentrert på din lesing. Her selekterer du ut alt støy rundt slik at du kan fokusere på ditt arbeid. Dermed vil selektiv oppmerksomhet føre til at prosesseringen av sensorisk stimuli som er i fokus blir bedre, mens prosesseringen av resten blir dårligere eller ikke-eksiterende.
Delt oppmerksomhet: automatisk prosessering
Delt oppmerksomhet er når du oppstykker din oppmerksomhet til flere oppgaver - altså evnen til å ha oppmerksomhet på eller utføre to eller flere oppgaver samtidig.
Et eksempel på en slik situasjon kan være å spiller et spill på telefonen mens du lytter til en venn snakke om en reise hen har vært på.
Gjennom forskning er det funnet ut at delt oppmerksomhet er muliggjøres gjennom automatisk prosessering
Klassisk eksperiment Schneider og Shiffrin: delt oppmerksomhet
I det klassiske eksperimentet til Schneider og Shiffrins måtte deltakerne utføre to oppgaver samtidig:
- holde på informasjon om mål-stimulien i hukommelsen
- ha oppmerksomheten på en rekke distraksjon-stimuli og bestemme om en mål-stimuliene er tilstede blant disse distraksjon-stimuliene.
I begynnelsen var deltakernes utførelse bare 55% riktig, og det tok rundt 900 runder før utførelsen var på 90% riktig. Men på rundt 600 runder rapporterte deltakerne at oppgaven var blitt automatisert. Når rammene med distraksjon-stimuliene ble presentert responderte de uten å bevisst tenke over det.
Dette tolket Schneider og Shiffrin som at **øvelse gjorde det mulig for deltakerne å dele deres oppmerksomhet **til å håndtere begge oppgavene samtidig.
Dessuten resulterte de mange rundene i automatisk prosessering, som er en type prosessering som oppstår uten intensjon og på bekostning av ingen eller noen få av personens kognitive ressurser.
Hverdags eksempel på automatisk prosessering
Et eksempel fra virkeligheten på automatisk prosessering er å låse døren når du drar hjemmefra eller å trekke ut slettetangen.
Dette er ofte ting man kan lure på om man har husket å gjøre ettersom man ikke alltid har et minne av det. Men du har gjort det, men det har blitt gjort så mange ganger at det er blitt en automatisk prosess som du utfører ubevisst og dermed ikke har et minne av det.
Ikke mulig med delt oppmerksomhet når..
Noen eksperimenter har funnet ut at det likevel ikke er mulig med delt oppmerksomhet og automatisk prosessering når vanskelighetsgraden til oppgavene øker.
Dette ser man når man kjører bil. På en kjent veistrekning kan du fint kjøre bil og holde en samtale samtidig, men på en ukjent vei med mye trafikk vil du ikke klare holde samtalen samtidig.
Distraksjon
Distraksjon, som også er et aspekt av oppmerksomhet, skjer når en stimuli forstyrrer oppmerksomheten til eller prosesseringen av en annen stimuli.
Et eksempel på en slik situasjon er å forsøke å gjøre et online eksperiment på biblioteket, men du blir distrahert av andre rundt deg som snakker.
Prosesserings kapasitet, prosesserings belastning og distraherbarhet: intro
Det er blitt undersøkt om vår prosesserings kapasitet og den perseptuelle belastning av en oppgave bestemmer hvor lett vi blir distrahert.
Prosesserings kapasitet refererer til mengden informasjon mennesker han håndtere og prosessere på et gitt tidspunkt.
Perseptuell belastning er relatert til vanskelighetsgraden til en oppgave.
Lavt-belastende oppgaver (lette og innøvde)bruker bare en liten mengde av en persons prosesserings kapasitet.
Høyt-belastende oppgaver (vanskelige) bruker mer av prosesserings kapasiteten.
Forster og Lavies eksperiment: rollen av prosesserings kapasitet og belastning i distraksjon + belastningsteori
Forster og Lavie studerte rollen av prosesserings kapasitet og perseptuell belastning i å bestemme graden av distraksjon ved å presentere ulike illustrasjoner.
For eksempel ble deltakerne bedt om å respondere så fort de kunne når de identifiserte et mål-objekt, enten X eller N. Deltakerne skulle trykke på en tast om de så X og en annen dersom de så N. Etterhvert ble også disse oppgavene vanskeligere ettersom illustrasjonene gjorde det vanskeligere å oppdage mål-objektene. Denne forskjellen i vanskelighetsgrad reflekteres i reaksjonstid, der de vanskelige oppgavene resulterer i lengre reaksjonstider enn de lette.
Men når en oppgave-irrelevant stimuli, slik som en urelatert tegneserie figur, ble vist vedsiden av illustrasjonen, senket responsen seg ned mere for de lette oppgavene enn for de vanskelige. Dette resultatet foreslår at deltakerne var mer distrahert av de irrelevante stimuliene i de lette oppgavene enn de vanskelige.
Lavie forklarer resultatene i form av hennes belastningsteori om oppmerksomhet, som foreslår at evnen til å ignorere oppgave-irrelevant stimuli avhenger av belastningen av oppgaven som personen utfører.
Høyt-belastende oppgaver resulterer i mindre distraksjon. Dette forklares med at det ved lavt-belastende oppgaver enda er prosesserings kapasitet igjen og at det da er ressurser tilgjengelig for å prosessere den oppgave-irrelevante stimulien. På denne måten blir den prosessert likevel og dette senker ned respons tiden. Motsatt er det ingen kapasitet igjen ved høyt-belastende oppgaver og fokuset blir da opprettholdt på oppgaven og den irrelevante stimulien prosesseres ikke.
Dermed vil perseptuell belastning av oppgaven, i følge teorien, samhandle med tilgjengeligheten av ressurser for å bestemme graden av distraherbarhet.
