Beskriv problemløsnings mekanismer (slik som innsikt, means end analyse, analogisk problemløsning) Flashcards
Intro: Problem og forskning på problemløsning
Et problem oppstår når det er en hindring mellom en nåværende tilstand og et mål, og det ikke umiddelbart er en åpenbar måte å komme seg rundt hinderet.
I hverdagen må vi stadig løse ulike problemer, slik som å skrive ferdig et arbeidskrav i tide eller å finne ut hvordan vi skal få betalt konsert billetter til favoritt artisten.
Forskning på problemløsning har fokusert på å bestemme de mentale prosessene som oppstår når en løser et problem og å finne måter en kan gjøre problemløsnings prosessen enklere. Her kommer noen av forslagene til dette.
Gestalt tilnærmingen: innsikt + eksempel
Gestalt tilnærmingen til problemløsning gir et perseptuelt perspektiv på problemløsning. For gestalt psykologer handler problemløsning om hvordan mennesker representerer et problem i deres sinn og hvordan det å løse et problem involverer en reorganisering eller restrukturering av denne representasjonen.
Restruktureringen mente gestalt psykologene var assosiert med en problemløsnings mekanisme kalt innsikt. Innsikt er den plutselige erkjennelsen av løsningen til et problem. Gestaltpsykologene antok at når mennesker løser problemer, opplever de innsikt fordi løsningene vanligvis ser ut til å komme til dem plutselig.
Et hverdagseksempel på innsikt er når du sitter på eksamen i statistikk og ikke husker p-verdi grensen, men plutselig kommer du på det du pugget før eksamen - nemlig at grensen er 0.05.
Innsiktens rolle i problemløsning diskutert -> eksperiment ble gjort
Moderne forskere har diskutert innsiktens spesielle status i problemløsning der noen har understreket **mangelen på harde bevis for både plutseligheten i innsiktsopplevelsen.
På jakt etter mer empirisk støtte for innsiktens spesielle status, ble det designet et eksperiment for å sammenligne deltakernes erfaringer når de løste innsikts- og ikke-innsiktsproblemer.
De mente at de som jobber med et innsiktsproblem, der svaret plutselig dukker opp, ikke burde være særlig flinke til å forutsi hvor nær de er en løsning. I motsetning vil deltakere som jobber med et problem uten innsikt, som involverer en mer metodisk trinn-for-trinn prosess, være mer sannsynlig å vite når de nærmer seg løsningen.
For å teste denne hypotesen, ble deltakerne bedt om å gjøre “varme” vurderinger hvert 15. sekund mens de jobbet med problemene. Vurderinger nærmere «varmt» (7 på en **7-punkts skala) indikerte at de trodde de nærmet seg en løsning; vurderinger nærmere «kald» (1** på skalaen) indikerte at de følte at de var langt fra en løsning. For ikke-innsikt problemer ble det brukt algebra problemer.
Resultatene viste plutselige hopp på varmevurderingene fra 3 til 7 når de fant løsningen mot slutten for innsikts-problemene. I motsetning var varmevurderingene for ikke-innsikt problemene mer gradvis økende frem til løsningen ble funnet. Med dette eksperimentet demonstrerte de at løsninger for innsiktsproblemer faktisk oppstår plutselig.
Selv om denne studien hadde sine svakheter, så har moderne studier i senere tid gitt støtte til gestaltpsykologenes tro på at restrukturering spiller en nøkkelrolle i å løse innsiktsproblemer.
Informasjons-prosesserings tilnærmingen: means-end analyse
Informasjons-prosessering tilnærming til problemløsning ser problemløsning som en søkeprosess.
I denne tilnærmingen finner vi means-end analyse, som er en problemløsnings mekanisme som søker å redusere forskjellen mellom den opprinnelige tilstanden og mål tilstanden. Dette oppnås ved å skape del-mål, som hjelper å skape mellomtilstander nærmere målet.
Alle mulige tilstandene som kan oppstå under løsningen av problemet kalles for problem rommet. Ifølge denne tilnærmingen må personen søke problemrommet for å finne en løsning, og means-end analyse er en måte å styre dette søket på.
Means-end analyse: tower of Hanoi
Tower of Hanoi problemet har blitt brukt for å illustrere prosessen som er involvert i means end-analyse. Problemet innebærer å flytte tre plater i ulike størrelser på en bestemt måte ved å følge bestemte regler på tre knagger, en til høyre, en til midten og en til venstre.
Den opprinnelige tilstanden, betingelsene ved begynnelsen av problemet, er her tre plater på den venstre knaggen.
Mål tilstanden, betingelsene som oppstår ved løsningen til problemet, er her de samme tre platene på den høyre knaggen.
Means-end analyse: hverdags eksempel + hovedbidrag fra tilnærmingen
Men means-end analyse kan også brukes på hverdagsproblemer. La oss si at du skal reise hjem til jul fra studiestedet.
- Den opprinnelige tilstanden er Tromsø by, og mål tilstanden er Tana kommune.
- En av mellomtilstandene er flyplassen i Vadsø, som ligger en time unna Tana.
- For å komme med til denne mellomtilstanden danner jeg meg et del-mål som er å fly fra Tromsø til Vadsø.
Hovedbidrag fra informasjons-prosesserings tilnærmingen til problemløsning
Et av hoved bidragene til denne tilnærmingen til problemløsning er at den ga en måte å spesifisere mulige veier fra den opprinnelige tilstanden til mål-tilstanden.
Egenskapene (stort vs. lite) til problemrommet er da en objektiv måte å spesifisere problemvansker på.
Det vil si at jo mer informasjon som må søkes i, jo vanskeligere ble problemet antatt å være.
Analogisk problemløsning og analogisk overføring forenkles når..
En annen tilnærming er å bruke analogier i problemløsning. Analogisk problemløsning innebærer først å gjøre en sammenlikning for å kunne se en likhet mellom to problemer - ett som en har møtt på tidligere og ett nytt.
Dette innebærer å **spørre seg selv om du kan **bruke de samme metodene for å løse dette problemet, som jeg gjorde med dette tidligere problemet. Deretter må en bruke løsningen til det liknende problemet for å finne løsningen til det nye.
Denne overføringen av erfaring kalles for analogisk overføring. Det faktumet at dette ikke alltid er suksessfullt viser at det ikke skjer automatisk. To nøkkelord som knyttes til analogisk overføring er mål-problem, som er problemet en ønsker å løse, og kilde-problem, som er et liknende problem fra tidligere som viser en måte en kan løse mål-problemet.
Analogisk problemløsning forenkles når:
- det gis hint om kilde-problemets relevans
- kilde- og målproblemene har lignende overflatetrekk
- strukturelle trekk gjøres tydeligere.
3 steg i analogisk problemløsning
Analogisk problemløsning involverer tre steg:
1) Å legge merke til at det er et analogisk forhold mellom kilde-problemet og mål-problemet. Dette anses å være det **vanskeligste steget **og mange trenger et hint før de ser forbindelsen.
2) Kartlegging av samsvaret mellom kilde- og mål-problemet.
3) Bruke denne kartleggingen for å finne en parallell løsning på mål-problemet.
Hverdagseksempel på analogisk problemløsning
Et hverdagseksempel som viser analogisk problemløsning, er når du skal bestå en eksamen.
Du har begynt på et nytt semester med nye emner. Du lurer igjen på hvordan du skal klare å komme gjennom pensum og bestå eksamen. Men du har jo løst dette problemet tidligere ettersom du har bestått tidligere eksamener. Du husker tilbake at du gjorde dette ved å dele opp pensum for hver uke frem mot eksamen og lage «sjekk lister». Her har du gjort en suksessfull analogisk overføring og du må nå bruke informasjonen på det nye problemet.
