Beskriv og evaluer ulike tilnærminger til å forstå objekt persepsjon. Flashcards
De fire ulike tilnærmingene: kort
Helmholtz tilnærming: teori om ubevisste slutninger
Gestalt tilnærming
Regelmessigheter i miljøet
Bayesiansk slutning
Hermann von Helmholtz tilnærming om ubevisste slutninger:
En tidlig ide om hvordan mennesker bruker informasjon ble foreslått av psykologen og fysikeren Hermann von Helmholtz, og kalt for teorien om ubevisste slutninger.
Et av Helmholtz’ bidrag til å forstå persepsjon var basert på hans oppdagelse av at bildet på netthinnen er tvetydig. Vi har sett at tvetydighet betyr at et bestemt stimuleringsmønster på netthinnen kan være forårsaket av et stort antall objekter i miljøet - ikke bare noen få bestemte.
Han forsøkte å finne svar på hvordan det perseptuelle systemet bestemte at akkurat dette mønsteret på netthinnen var skapt av akkurat disse objektene.
Helmholtz tilnærming: sannsynlighetsprinsippet + problemløsning
Han forsøkte å finne svar på hvordan det perseptuelle systemet bestemte at akkurat dette mønsteret på netthinnen var skapt av akkurat disse objektene. Svaret hans ble sannsynlighetsprinsippet, som sier at vi oppfatter objektet som er mest sannsynlig å ha skapt mønsteret av stimuli.
Vurderingen av denne sannsynligheten skjer ved en prosess som kalles ubevisst slutning, der våre oppfatninger er et resultat av ubevisste antakelser, eller slutninger, som vi gjør om miljøet. Her kan også tidligere erfaringer spille inn og kunnskap om omgivelsene.
Helmholtz beskrivelse av persepsjonsprosessen likner prosessen involvert i å løse et problem. For persepsjon er problemet å bestemme hvilke objekt som har skapt et spesifikk mønster av stimulering, og dette problemet løses av en prosess der perseptuelle systemer bruker observatørens kunnskap om omgivelsene for å tolke hva objektet kan være.
Viktig trekk med Helmholtz tilnærming: ubevisst
Et viktig trekk ved Helmholtz’ forslag er at denne prosessen med å oppfatte hva som mest sannsynlig har forårsaket mønsteret på netthinnen skjer raskt og ubevisst.
Disse ubevisste antakelsene, som er basert på sannsynlighetsprinsippet, resulterer i oppfatninger som virker “automatiske”, selv om de er resultatet av en rask prosess.
Gestalt tilnærmingen
Gestalt tilnærmingen til persepsjon oppsto delvis som en reaksjon til Wundts strukturalisme.
Gestaltpsykologene foreslo at helheten er mer enn bare summen av dens deler.
Deretter la de frem flere prinsipper av perseptuell organisering, som er «innebygde», for å forklare måter individuelle elementer er gruppert sammen for å skape større objekter.
Gestalt tilnærmingen: prinsipper for perseptuell organisering
**Figur-grunn **prinsippet sier at objekter grupperes i bakgrunn og fokus.
Prinsippet om** god fortsettelse** sier at når vi ser en punkter eller linjer som danner et mønster, har vi en tendens til å oppfatte disse elementene som en jevn og kontinuerlig linje eller kurve snarere enn som separate, uavhengige deler.
Prinsippet om enkelhet sier at når vi blir presentert for et komplekst sett av visuelle elementer, vil vi oppfatte dem på en måte som er så enkel som mulig.
Prinsippet av likhet sier at objekter som likner grupperes sammen.
Gestalt tilnærmingen: hovedpoenget + rollen av erfaring
Hovedpoenget er at gestalt psykologene innså at visuell persepsjon er basert på mer enn bare mønstre av lys og mørke på retina.
De mener her at persepsjon er bestemt av spesifikke organiserings prinsipper.
I denne tilnærmingen menes det at erfaring bare spiller en liten rolle i persepsjon, noe som er forskjellig fra Helmholtz sannsynlighets prinsipp som mener at det spiller en stor rolle.
Regelmessigheter i miljøet
Mer moderne kognitive psykologer har introdusert ideen om at persepsjon påvirkes av vår kunnskap om regelmessigheter i miljøet
Regelmessigheter er kjennetegn ved miljøet som forekommer ofte og derfor sterkt påvirker det vi forventer å se.
Selv om mennesker bruker regelmessigheter i miljøet for å hjelpe dem å persipere, er de ofte ikke klar over den spesifikke informasjonen de bruker.
Vi kan skille mellom** to typer regulariteter**: fysiske regulariteter og semantiske regulariteter.
Regelmessigheter i miljøet: fysiske regelmessigheter + oblicue effect
Fysiske regelmessigheter er ofte forekommende fysiske egenskaper ved miljøet.
For eksempel er det flere vertikale og horisontale orienteringer i miljøet enn skrå (vinklede) orienteringer. Dette skjer i menneskeskapte miljøer, for eksempel inneholder bygninger mange horisontale og vertikaler, og også i naturlige miljøer er det mer sannsynlig at trær og planter er vertikale eller horisontale enn skråstilte. Derfor kan mennesker oppfatte horisontale og vertikale linjer lettere enn andre orienteringer, en effekt kalt “oblicue effect”.
Regelmessigheter i miljøet: semantiske regelmessigheter
Semantiske regulariteter er ofte forekommende egenskaper knyttet til funksjonene som utføres i forskjellige typer scener.
Vår visualisering inneholder derfor informasjon basert på vår kunnskap om ulike typer scener. Denne kunnskapen om hva en scene typisk inneholder kalles for et scene skjema.
For eksempel forekommer matlaging på et kjøkken. Når du visualiserer et kjøkken vil du typisk se egenskaper som knyttes til funksjonen (matlaging) som utføres på kjøkkenet, slik som kaseroller, stekepanner og bestikk.
Bayesiansk slutning: basert på to tidligere tilnærmingene
Bayesiansk slutning er basert på disse to tilnærmingene jeg har snakket om:
1) Helmholtz ide om at vi løser tvetydigheten av bildet på retina ved å trekke slutning om hva som er mest sannsynlig i den gitte situasjonen, og
2) ideen om at regelmessigheter i miljøet gir informasjon vi kan bruke for å løse tvetydigheter.
Bayesiansk slutning: sannsynligheten til et utfall bestemmes av to faktorer
Bayesiansk slutning foreslår at vårt estimat av sannsynligheten til et utfall er bestemt av to faktorer;
1) den tidlige sannsynligheten, altså vår første antakelse og,
2) i hvilken grad tilgjengelig bevis er i samsvar med utfallet (sannsynligheten)
Bayesiansk slutning: matematisk prosedyre
Bayesiansk inferens innebærer en matematisk prosedyre
Med andre ord;
- folk starter med en forhåndssannsynlighet
- bruker deretter ytterligere bevis for å oppdatere denne første troen på sannsynligheten for et bestemt utfall
- deretter kommer de frem til en konklusjon.
Eksempel på Bayesiansk slutning: bøker, + viktig poeng med prosessen
En av de tidligere sannsynlighetene du har er at bøker er rektangulære fordi de vanligvis er det. Derfor, når du ser på en bok på skrivebordet ditt, er din første tro at boken er rektangulær. Sannsynligheten for at boken faktisk er rektangulær er gitt av ytterligere bevis som bokens netthinnebilde, kombinert med din oppfatning av bokens avstand og vinkelen du ser boken i. Hvis dette tilleggsbeviset stemmer overens med din tidligere sannsynlighet for at boken er rektangulær, er sannsynligheten høy og oppfatningen “rektangulær” styrkes.
Merk at du ikke nødvendigvis er bevisst denne testprosessen – den skjer automatisk og raskt. Det viktige poenget med denne prosessen er at mens netthinnebildet fortsatt er utgangspunktet for å oppfatte bokens form, så vil det å legge til personens tidlige sannsynlighet redusere de mulige formene som kan forårsake bildet
Bayesiansk slutning omformulerer Helmholtz ide
Det den Bayesianske slutningen i utgangspunktet gjør er å omformulere Helmholtz’ idé – at vi oppfatter det som mest sannsynlig har skapt stimuleringen vi har mottatt – når det gjelder sannsynligheter.
Det er ikke alltid lett å spesifisere disse sannsynlighetene, spesielt når man vurderer komplekse oppfatninger.
Men Bayesiansk tolkning gir en spesifikk prosedyre for å bestemme hva som kan være der ute
