Definer forholdet mellom kunnskap, konsepter og kategorisering. Flashcards
Kort innledning
Som vi skal se henger kunnskap, konsepter og kategorisering tett sammen.
Kort sagt handler dette om at kunnskap representeres i sinnet gjennom konsepter og kategorier. Men dette skal vi gå nærmere inn på.
Konseptuell kunnskap
Konseptuell kunnskap er kunnskap som gjør oss i stand til å gjenkjenne objekter og hendelser og til å trekke slutninger om deres egenskaper.
Denne kunnskapen eksisterer i form av konsepter.
Konsepter
Konsepter har blitt definert på flere måter, men boka sier at det er en mental representasjon av en klasse eller individer, og at det også er meningen av objekter, hendelser og abstrakte ideer.
For illustrere dette så kan du si at konseptet «katt» er svaret til spørsmålet «Hva er en katt?». Dersom du svarer at en katt er et dyr med pels som mjauer, beveger seg og spiser mus, så har du beskrevet ditt konsept av en katt.
Et eksempel på et konsept er altså måten en person mentalt representerer en katt eller et hus.
Konsepter og kategorier
En kategori er en gruppe av objekter som hører sammen. Kategorien «møbler» inkluderer for eksempel stoler, bord og sofaer.
**En måte å organisere våre konsepter på er gjennom slike kategorier. ** En kategori inkluderer nemlig alle mulige eksempler av et spesifikt konsept.
Vi kan si at konsepter gir reglene for hvordan en kan skape kategorier ettersom den bestemmer hvordan vi sorterer objekter i kategorier. For eksempel så vil din mentale representasjon for katter (konsept) påvirke hvilke dyr du vil og ikke-vil plassere i kategorien katter.
Kategorisering: pekere til kunnskap, vansker i hverdagen og forskning
Kategorisering er prosessen der ting er plassert i kategorier, og det er noe vi gjør hver gang vi plasserer et objekt i en kategori.
Når vi har kategorisert et nytt objekt så vet vi plutselig mye om gjenstanden. Dermed går vi utover det som direkte kan oppleves. Kategorier har derfor blitt kalt for “pekere til kunnskap”. Å vite at noe er i en kategori gir oss altså mye informasjon og kunnskap om det.
Dersom vi ikke hadde disse kategoriene så ville vi hatt vanskeligheter med å håndtere verden i hverdagen. Se for deg at hver gang du møtte på et objekt så vet du ikke noe mer om det enn det du kan finne ut ved å undersøke det individuelt. Det er tydelig at livet hadde blitt komplisert om vi ikke kunne støtte oss på kunnskap vi får fra kategorier.
Det har blitt gjort mye forskning på hvordan denne kategoriseringen skjer, og det er dukket opp flere ulike tilnærminger til kategorisering.
Tilnærminger til kategorisering: den definisjonelle
Boka nevner noen av tilnærmingene og en av disse er den definisjonelle tilnærmingen, som sier at vi kan bestemme om noe er medlem av en kategori ved å bestemme om et spesifikt objekt møter definisjonen av den kategorien.
Denne tilnærmingen er problematisk blant annet fordi ikke alle medlemmer av en kategori har de samme egenskapene.
Eks; Kategori “Stol” defineres som noe man kan sitte på og som har fire bein. Her ser man at også andre ting som ikke er noe vi ville kalt for en stol kan bli plassert her, men vi ser også at ting vi ville kalt for en stol ikke ville blitt plassert her.
Tilnærminger til kategorisering: den prototypiske
Den prototypiske tilnærmingen går derimot ut på at medlemskap i en kategori er bestemt av å sammenlikne objektet med en prototype som representerer kategorien.
En prototype er et typisk medlem av kategorien, og en standard brukt i kategorisering som er formet ved å ta gjennomsnittet av medlemmene i en kategori som personen har møtt/blitt eksponert for tidligere.
Prototypen er derfor ikke et faktisk medlem, men det er en gjennomsnitts representasjon av de mest vanlige medlemmene av en kategori.
Tilnærminger til kategorisering: den eksemplariske
Den eksemplariske tilnærmingen til kategorisering innebærer å bestemme om et objekt ligner på et eksemplar.
Et eksemplar er et faktisk medlem av en kategori som en person har møtt tidligere.
Den skiller seg fra den prototypiske tilnærmingen ved at standarden her er **flere eksemplarer **og ikke bare en gjennomsnittlig representasjon.
Forskere har konkludert med at** folk bruker den eksemplariske og prototypiske tilnærmingen** til kategorisering.
Oppsummering om forholdet mellom dem
Føst kan vi si at kunnskapen du har om “katt” er med på å bestemme ditt konsept av en katt, og ditt konsept av en katt vil så gi reglene for hvordan du skaper kategorier “katt” - altså hvilke objekter du vil og ikke-vil plassere i kategorien.
Men vi får også kunnskap gjennom disse kategoriene. For eksempel når vi får vite at et nytt objekt er en del av en kategori så sier det oss noe om dens egenskaper.
