Forstå rollen av visuelle bilder i kunnskap representasjon, hukommelse og problemløsning. Flashcards
(intro) Mentale bilder: funksjonelle -> viser rollen i de tre andre
Visuelle mentale bilder oppstår når en person ser noe i deres sinn som ikke er fysisk til stede. Det er altså å se et objekt eller en scene i fravær av en visuell stimulus.
Dette kan for eksempel være når du på en mørk novemberkveld forestiller deg hvordan det er å ligge på en solseng i Syden. Her får du opp et mentalt bilde som ikke har noe opphav i en pågående visuell stimulus.
Mentale bilder er ikke bare et lab-fenomen, men det er også et hverdagsfenomen. Et eksempel som viser dette, er når du går hjemmefra og spør deg selv om du husket å trekke ut slettetangen. Du tenker mens du går og “ser” for deg slettetangen som er trekket ut og lagt på golvet. Samtidig får det deg til å tenke på slettetangen din og det du vet om den ellers. Tankene flyter, og du kommer på at akkurat din type slettetang skrues av automatisk etter en halv time.
På denne måten kan disse mentale bildene være funksjonelle i form av at de hjelper deg med problemløsning, kunnskaps representasjon og hukommelse.
Mentale bilder i problemløsning: hoderegning, gestalt tilnærming - innsikt
Mentale bilder spiller altså en rolle i problemløsning. Når du kan forestille deg ting som ikke fysisk er til stede, er det for eksempel lett drive med hoderegning eller andre oppgaver i hverdagen, slik som å ommøblere i stua eller å pakke kofferter i bagasjerommet i bilen.
Mentale bilder spiller en rolle i den gestalte tilnærmingen til problemløsning, som innebærer representasjon og restrukturering av et problem i sinnet. En av de mest sentrale ideene av gestalt tilnærmingen er at suksess i problemløsning er påvirket av hvordan det er representert i personens sinn.
Det er også ofte mentale bilder som er opphavet til den plutselige innsikten en kan få under problemløsning. De bidrar også til at en kan finne kreative løsninger ettersom det lar en «tenke utenfor boksen».
Mentale bilder i kunnskaps representasjon: den semantiske nettverks tilnærmingen
Kunnskap er også representert i ens sinn, og her spiller mentale bilder en stor rolle. Ifølge den semantiske nettverkstilnærmingen er konsepter mentalt organisert i hierarkiske nettverk.
Konsepter har blitt definert på flere måter, men boka sier at det er en mental representasjon av en klasse eller individer, og at det også er meningen av objekter, hendelser og abstrakte ideer.
I disse nettverkene er hvert konsept representert med en node, og flere egenskaper er også indikert. Disse konseptene er organisert slik at de relaterte konseptene er forbundet. Gjennom spredningsaktiveringen som skjer når du aktiverer en node mentalt kan du **mentalt forflytte deg i nettverket **for å finne den kunnskapen du trenger, for eksempel for å kunne kategorisere et nytt objekt.
Mentale bilder i kunnskap representasjon
Mentale bilder spiller også en rolle i å kategorisere et objekt. Når du skal bestemme kategorien til et nytt objekt må du “se for deg” et eksemplar eller en prototype og bestemme likheten mellom disse to. Det er her de mentale bildene kommer inn.
mentale bilder i hukommelse: eksamen, aktiv / uten innsats, PTSD, gjenhenting
Rollen av mentale bilder i hukommelse ses klart når vi forsøker å huske ting fra fortiden.
Slettetang-eksempelet er et tydelig eksempel på dette, men et annet er også når du sitter på eksamen og forsøker å gjenkalle tidligere innlært informasjon ved å **se for deg et tankekart **du har laget.
Disse eksemplene involverer en aktiv prosess med bevisst skapelse av mentale bilder. Men i noen tilfeller kan mentale bilder oppstå plutselig og uten innsats. Disse uventede bildene kan være fordelaktig ettersom de, som tidligere nevnt, kan bidra til kreative invensjoner og plutselig innsikt. Men de kan også være negative og uønskede dersom de for eksempel er relatert til en følelsesmessig opprørende hendelse fra fortiden. Dette gjelder særlig for mennesker som har post-traumatisk-stress-lidelse (PTSD), som kan oppleve at slike mentale bilder kommer ufrivillig og spontant i form av flashbacks eller en drøm. På denne måten kan de mentale bildene føre til at en ikke klarer å glemme en traumatisk hendelse ettersom de gjenopplever de på nytt og på nytt gjennom de mentale bildene.
Mentale bilder spiller en rolle i gjenhentings prosessen. En av hovedfaktorene som bestemmer hvorvidt du klarer å gjenkalle informasjon fra langtidshukommelsen er måten informasjonen ble kodet på når du lærte det. Et eksempel på en kodings prosedyre som påvirker gjenhentingen positivt er å forme visuelle bilder. Et eksperiment, som gikk ut på å forsøke å huske ord par, viste at de som skapte visuelle bilder i hodet husket mer enn dobbelt så mange ord som deltakerne som bare leste ord parrene. Mer generelt er bilder altså lettere å huske enn ord. Visuelle bilder kan også hjelpe deg å huske den riktige rekkefølgen til gjenstander, for eksempel ved å bruke loci-metoden.
