Beskriv de grunnleggende hukommelses prosessene (koding, gjenhenting og konsolidering) og situasjoner de viser eller modifiserer hukommelsesprestasjon)

Question 1

Hukommelsen: definisjon + prosessene

Answer 1

Hukommelsen er prosessen involvert i å lagre, gjenkalle og bruke informasjon om stimuli, bilder, hendelser og ideer etter at den originale informasjonen ikke lenger er til stede.

De grunnleggende hukommelses prosessene koding, gjenhenting og konsolidering påvirker hukommelsen på ulike måter.

Question 2

Koding

Answer 2

Koding er prosessen med å innhente informasjon og å overføre dette til langtidshukommelsen. Det er altså prosessen med å få informasjon inn til langtidshukommelsen.

Når du studerer, er en av målene dine å få informasjonen du tilegner deg lagret i langtidshukommelsen.

For å få til dette kan man bruke ulike kodingsmetoder, der noen er mer effektive enn andre. Et eksempel på kodingsmetoder er å øve på informasjonen.

Question 3

Koding: kodingsmetoder - elaborativ og maintenance øving

Answer 3

Maintenance øving involverer repetisjon uten å ta hensyn til mening eller til å skape forbindelser til annen informasjon. Dette fører typisk til dårlig hukommelse og du vil nok ikke huske informasjonen. Dette er for eksempel når du skal huske en engangs kode til bank-id. Her repeterer du tallene på nytt og på nytt for å holde det i arbeidsminnet. Dette skjer uten at du gir noen mening til tallet og dersom du blir spurt senere denne dagen om dette tallet vil du nok ikke huske det.

Elaborative øving involverer derimot fokus på meningen til en gjenstand som skal huskes eller knytting av forbindelser mellom gjenstanden og forkunnskaper. Dette fører typisk til bedre hukommelse enn maintenance øving. Dersom vi bruker samme eksempel med bank-id koden så vil denne formen for øving involvere at du finner en måte å relatere koden med tall til noe meningsfullt. Slik som at de fire første tallene er fødselsdatoen din og de to siste er alderen din.

Altså er elaborativ øving mer effektiv når det kommer til å lagre langtidsminner. Kontrasten mellom disse to er et eksempel på hvordan ulike kodingsmetoder kan påvirke evnen til å gjenhente minner på ulike måter.

Question 4

Gjenhenting:

Answer 4

Gjenhenting er prosessen med å overføre informasjon fra LTH til arbeidsminnet. Det er altså prosessen av å huske informasjon som har blitt kodet og lagret i langtidshukommelsen.

Denne prosessen er også svært viktig ettersom det har lite å si om du klarer å lagre informasjon i langtidshukommelsen dersom du ikke klarer å gjenkalle denne informasjonen.

Question 5

Gjenhenting: kodingsprosedyrer som hjelper gjenhentingen

Answer 5

En av hovedfaktorene som bestemmer hvorvidt du klarer å gjenkalle informasjon fra langtidshukommelsen er måten informasjonen ble kodet på når du lærte det.

Et eksempel på en kodings prosedyre som påvirker gjenhentingen positivt er å forme visuelle bilder. Et eksperiment, som gikk ut på å forsøke å huske ord par, viste at de som skapte visuelle bilder i hodet husket mer enn dobbelt så mange ord som deltakerne som bare leste ord parrene. Mer generelt er bilder altså lettere å huske enn ord. Visuelle bilder kan også hjelpe deg å huske den riktige rekkefølgen til gjenstander, for eksempel ved å bruke loci-metoden.

Et annet eksempel er å relatere ord til deg selv (selv-referanse effekten). Et eksperiment viste at deltakerne var mest sannsynlig til å huske ord i en ordliste som de hadde vurdert som å beskrive dem selv. En mulig forklaring på dette er at ordene blir relatert og koblet til noe som deltakerne kjenner godt - dem selv.

Å generere materiale selv (genererings effekten), i stedet for å passivt motta det, forbedrer også læring og lagring. Dette er for eksempel at det er bedre å skrive egne notater enn å få andres. Det samme gjelder for å **organisere **et materiale, for eksempel ved å lage et tankekart.

Å øve på gjenhentingen av informasjon til en eksamen ved å lage spørsmål og svar, slik som en prøve inneholder, er en god metode for å huske informasjonen. Dette kalles for testings effekten som viser til en forbedret prestasjon på en hukommelses test forårsaket av at en har blitt testet i materialet som skal huskes.

Question 6

Gjenhenting: forbedres av cues og matching av betingelsene

Answer 6

Gjenhentingen forbedres også ved å bruke gjenhentings cues og ved å matche betingelsene ved koding og gjenhenting.

Gjenhentings cues er ord eller annen stimuli som hjelper oss å huske informasjon lagret i minnet vårt. Disse cuene er typisk ord, bilder eller fraser.

For eksempel gjorde Tulving og Pearlstone et eksperiment på gjenhentings cues der de presenterte deltakere med en liste av ord de skulle huske. Disse ordene kom typisk fra spesifikke kategorier; yrker (advokat, elektriker), men disse kategoriene ble ikke spesifikt angitt i denne første presenteringen av ord.

Under hukommelses-testen ble deltakerne i “free recall” gruppen bedt om å skrive ned så mange ord de husket. Deltakerne i “cued recall” gruppen ble også bedt om dette, men de ble også nå gitt navnene til kategoriene, slik som yrker.

Resultatene viste at gjenhentings cues hjelper hukommelsen ettersom deltakerne i “cued recall” gruppen husket flere ord enn de andre (75% vs. 40%).

Question 7

3 eksempler på matching av betingelser ved koding og gjenhenting

Answer 7

Det er tre situasjoner der matchingen av betingelsene ved koding og gjenhenting kan skje. Alle disse kan føre til forbedret hukommelse for informasjonen,

For det første kan vi matche konteksten for koding og gjenhenting. Dette kalles for kodings spesifisitet, som sier at vi lærer informasjon sammen med dens kontekst. Et klassisk eksperiment som demonstrerer dette er Godden og Baddeley sitt dykke eksperiment. Resultatene viste at den beste gjenhentingen oppsto når koding og gjenhenting skjedde i den samme lokasjonen. Resultatene fra dykkestudien, og mange andre studier, tyder på at en god strategi for å ta tester vil være å studere i et miljø som ligner på miljøet du skal testes i.

For det andre kan vi matche den interne tilstanden som er til stede under koding og gjenhenting. Dette kalles for tilstands-avhengig læring. Tilstands-avhengig læring er prinsippet om at hukommelse er best når en person er i den samme tilstanden, slik som humør, under koding og gjenkalling.

For det tredje kan vi matche type oppgave eller type prosessering involvert i koding og gjenhenting. Dette kalles for overførings-passende prosessering, som skjer når den type oppgave som oppstår under koding matcher den type oppgave som oppstår under gjenhenting.

Question 8

Konsolidering

Answer 8

Konsolidering er prosessen som transformerer nye minner fra en skjør tilstand der de lett kan forstyrres, inn i en mer permanent tilstand der de er mer motstandsdyktig for forstyrrelse.

Hoved mekanismen av konsolidering er reaktivering, som er prosessen der hippocampus repeterer den nevrale aktiviteten assosiert med et minne. Denne prosessen skjer utenfor ens bevissthet og lenge etter hendelsen eller objektet har forsvunnet. Det er derfor helt forskjellig fra bevisst øving/repetisjon.

Question 9

Konsolidering: reaktiveringsprosessen og søvn

Answer 9

Nyere forskning viser at denne reaktiveringsprosessen kan starte så tidlig som et minne formes og at prosessen er særlig sterk under søvn. Derfor er det en del sannhet i utsagnet om at du må “sove på det” for å lære noe nytt.

Et eksperiment som testet ideen om at søvn forbedrer konsolidering ble gjort på tyske studenter.

• Søvn-gruppen studerte ord og så gikk de for å sove innen 3 timer etterpå.
• Våken-gruppen studerte ord og forble våken i 10 timer før de til slutt fikk sove.

Begge gruppene ble testet mellom 24-36 timer etter de studerte ordene. Resultatene viste at studentene i søvn gruppen glemte mye mindre av informasjonen enn studentene i våken gruppen.

Altså kan vi si at konsolidering forenkles og forbedres av søvn.

• En grunn til dette er at søvn eliminerer miljømessig stimuli som kan påvirke konsolideringen negativt.
• En annen grunn er den økte aktiviteten til hippocampus, som spiller en viktig rolle i å forme nye minner, under søvn.
• I tillegg viser nye forskning at søvn fører til en selektiv konsolidering, der det særlig styrker de minnene som er relevante for oss.

Question 10

Konsolidering: synaptisk og system konsolidering

Answer 10

På det fysiologiske nivået skilles det mellom to typer konsolidering, basert på mekanismer som involverer både synapser og nevrale kretsløp. Synapser er de små mellomrommene mellom enden av en nevron og cellekroppen eller dendritten til en annen nevron, og når signaler når slutten av en nevron, forårsaker de at nevrotransmittere frigjøres til neste nevron. Nevrale kretsløp er sammenkoblede grupper av nevroner.

Synaptisk konsolidering, som foregår over minutter eller timer, innebærer strukturelle endringer ved synapser. Gjentatt aktivitet styrker synapsen ved å forårsake strukturelle endringer, større senderutløsning og økt skyting. Nye minner dannes ikke ved dannelse av nye celler, men ved å styrke forbindelser mellom allerede eksisterende nevroner. Et av resultatene av strukturelle endringer ved synapsen er en styrking av synaptisk overføring, et fenomen som kalles langtids potensiering (LTP). LTP går ut på en forbedret avfyring av nevroner etter gjentatt stimulering. Første gang nevron A blir stimulert, avfyrer nevron B sakte. Etter gjentatt stimulering avfyrer nevron B imidlertid mye raskere til samme stimulus. Resultater som disse indikerer hvordan opplevelser kan forårsake endringer ved synapsen. Minner for en opplevelse forårsaker endringer i mange tusen synapser, og en spesifikk opplevelse er sannsynligvis representert ved skytingsmønsteret over denne gruppen av nevroner.

Systemkonsolidering, som foregår over måneder eller til og med år, innebærer gradvis omorganisering av nevrale kretsløp i hjernen. Når noe skjer, utløses en prosess som forårsaker endringer ved synapsen. I mellomtiden starter en langsiktig prosess som involverer omorganisering av nevrale kretsløp. Dermed er synaptisk konsolidering og systemkonsolidering to prosesser som skjer samtidig - en som fungerer raskt, på synapsenivå, og en annen som fungerer saktere, på nivå med nevrale kretsløp.

Question 11

Oppsummering på prosessene

Answer 11

Koding, som er prosessen med å overføre informasjon til langtidshukommelsen, skjer gjennom ulike kodingsmetoder, der noen er mer effektive enn andre.

Gjenhentingen av minner fra langtidshukommelsen til arbeidsminnet avhenger av måten informasjonen ble kodet på når du lærte det.

Konsolidering skaper mer motstandsdyktige minner, og gjennom søvn forenkles og forbedres denne prosessen.