Beskriv fødselen og videreutviklingen av arbeidsminne-modellen og argumenter for arbeidsminnets rolle i høyere-ordens kognisjon Flashcards
Intro: def på hukommelse, modale modell - kort tids hukommelsen
Hukommelsen er prosessen involvert i å lagre, gjenkalle og bruke informasjon om stimuli, bilder, hendelser og ideer etter at den originale informasjonen ikke lenger er til stede.
Atkinson og Shiffrin lanserte i 1968 den modale modellen av hukommelsen. Denne modellen la frem tre typer hukommelser; sensorisk minne, kort-tids hukommelse og lang-tids hukommelse. Her ble kort-tids hukommelsen definert som en hukommelses mekanisme som kan holde på en begrenset mengde informasjon for korte perioder, rundt 30 sekunder, med mindre du gjentar disse for å holde informasjonen i kort-tids hukommelsen.
Alt vi tenker på eller vet på et bestemt tidspunkt involverer KTH fordi korttidshukommelsen er vårt vindu på nåtiden og stadiet av informasjonsbehandling som vi kommuniserer gjennom.
Mer forskning på korttidshukommelsen, den er også involvert i.. -> nytenkning
Senere ble det gjort mer forskning på korttidshukommelsen, og her ble det tydelig at konseptet av korttidshukommelsen som Atkinson og Shiffrin la fram var for snever til å forklare disse nye forskningsfunnene.
Problemet var at korttidshukommelsen i hovedsak ble beskrevet som en korttids lagringsmekanisme.
Ideen om at korttidshukommelsen også er involvert i dynamiske prosesser som overføring og henting av informasjon fra langtidshukommelsen førte til en nytenkning av korttidshukommelsens natur og til forslaget om at den også kan kalles for arbeidsminne.
Arbeidsminnet: Baddeley, forskjell fra KTH
Arbeidsminnet ble introdusert av Baddeley, som reviderte korttidsminnekomponenten i den modale modellen. I denne nye modellen erstatter arbeidsminnet korttidshukommelsen.
Her ble arbeidsminnet blant annet definert som et system med begrenset kapasitet som midlertidig lagrer og manipulerer informasjon for komplekse oppgaver slik som læring og resonnering.
Denne delen av definisjonen er det som skiller den fra den gamle oppfatningen av korttidshukommelsen i den modale modellen. Forskjellen mellom dem er at KTH i hovedsak er ansvarlig for å lagre informasjon over en kort periode, mens arbeidsminnet er ansvarlig for **manipulasjonen av informasjon som oppstår under kompleks kognisjon. **
Men nåværende forskere bruker begge begreper når de refererer til den kortvarige hukommelses prosessen. Men uansett hva du kaller den så er det klart at den går utover mer enn bare lagring.
Baddeleys trekomponent modell av arbeidsminnet
I Baddeleys arbeidsminnemodell består den av tre komponenter som kan fungere separat:
- den fonologiske loopen, som inneholder auditiv eller verbal informasjon
- den visuospatiale skisseblokken, som inneholder visuell og romlig informasjon
- den sentrale lederen, som koordinerer handlingen til den fonologiske sløyfen og den visuospatiale skisseblokken.
Arbeidsminnemodellen er senere oppdatert til å inkludere en ekstra komponent kalt den episodiske bufferen, som hjelper til med å koble arbeidsminnet til LTM. Den episodiske bufferen har større kapasitet og kan holde informasjon lenger enn den fonologiske sløyfen eller den visuospatiale skisseblokken.
Trekomponent modellen vs. modale modell
Trekomponent-modellen sammenliknet med A&Ss modell viser to viktige endringer;
(1) Forestillingen om ett enkelt system ble erstattet med et som omfatter minst tre separate men interagerende del-systemer.
(2) Antakelsen om en rekke påfølgende stadier av informasjonsbehandling erstattes av en modell som er i stand til parallell behandling på tvers av de forskjellige undersystemene.
Cowans modell av arbeidsminnet
En alternativ modell for arbeidsminne er foreslått av Cowan. Denne modellen antyder at arbeidsminnet består av to innebygde nivåer.
Det første nivået består av en midlertidig aktivert bit av informasjon som er lagret i LTH. Det er ingen fast grense for hvor stor denne “delen” kan være, men den aktiverte tilstanden til disse gjenstandene forfaller raskt, med mindre de får oppmerksomhet eller øves. Dette nivået kan best forstås som det man tidligere ville kalt korttidshukommelse eller “lagringskomponenten” i arbeidsminnet.
Det andre nivået består av en undergruppe av disse aktiverte representasjonene, nemlig de som faller innenfor fokuset av oppmerksomhet. Dette fokuserte oppmerksomhetsnivået har en kapasitetsgrense på fire elementer eller biter.
Kort kan vi si at det første nivået er tidsbegrenset mens det andre nivået er kapasitetsbegrenset.
Cowans modell vs. Baddeley sin modell
Selv om Cowans modell ser veldig annerledes ut enn Baddeley, er de enige om de viktigste egenskapene til arbeidsminne, nemlig en streng kapasitetsgrense og behovet for fokusert oppmerksomhet eller repetisjon for å forhindre forfall av informasjon.
Mens nevropsykologiske og atferdsstudier har gitt støtte for både Baddeleys og Cowans modeller, har bevis fra hjerneavbildningsforskning en tendens til å vippe balansen mot Cowans ideer.
Arbeidsminnets rolle i høyere-ordens kognisjon
Arbeidsminne er som sagt et system med begrenset kapasitet for lagring og manipulering av informasjon i komplekse oppgaver.
På denne måten forstår vi allerede at arbeidsminnet har en rolle i høyere-ordens kognisjon, slik som problemløsning. For å løse et problem er det ofte relevant å finne frem kunnskap du har fra før og sette dette sammen med informasjonen du har om problemet.
Gjennom den episodiske bufferen er det mulig å gjenkalle tidligere lært informasjon fra langtidshukommelsen til arbeidsminnet.
Gjennom den fonologiske-loopen kan en holde på auditiv informasjon som gis om en oppgave for eksempel.
På denne måten kan en ved hjelp av arbeidsminnet organisere og manipulere informasjonen man har for å komme frem til en løsning på oppgaven. Dette knyttes særlig til den gestalte tilnærmingen til problemløsning, som legger vekt på representasjon og restrukturering.
