Beskriv hva som er selektert av selektiv visuell oppmerksomhet Flashcards
Selektiv oppmerksomhet: involverer selektering av..
Selektiv oppmerksomhet er å fokusere oppmerksomhet på et spesifikt objekt eller en hendelse. Det er evnen til å fokusere på noe og ignorere alt annet.
Et utfall av dette er at det som rettes oppmerksomhet mot prosesseres bedre, mens andre ting ikke prosesseres like godt - kanskje oppfattes det ikke i det hele tatt.
Et eksempel på en slik situasjon er når du sitter på biblioteket med andre rundt deg som snakker og du likevel klarer å være konsentrert på din lesing. Her selekterer du ut alt støy rundt slik at du kan fokusere på ditt arbeid. Dermed vil selektiv oppmerksomhet føre til at prosesseringen av sensorisk stimuli som er i fokus blir bedre, mens prosesseringen av resten blir dårligere eller ikke-eksiterende.
Som vi skal se involverer selektiv visuell oppmerksomhet en selektering av lokasjoner i det visuelle feltet, stimuli-egenskaper og objekter.
Broadbents filter modell: testbare prediksjoner om selektiv oppmerksomhet
Broadbent lanserte en modell for selektiv oppmerksomhet, basert på resultatene fra de dikotiske lyttereksperimentene, kalt tidlig seleleksjons modell.
Denne modellen mener at det finnes et tidlig filter som identifiserer den «beskjeden» som du ønsker å fokusere på, gjennom dens fysiske karakteristikker (talerens tonefall, hastighet og aksent). Filteret lar bare denne meldingen passere forbi, mens alle andre «beskjeder» filtreres ut.
Broadbents modell har blitt kalt for en flaskehals modell fordi filteret reduserer informasjonsflyt på samme måte som en flaske reduserer væskeflyt. Men forskjellen på disse to er at filteret her ikke bare reduserer flyten, men filteret hindrer også en stor del informasjon å slippe ut.
Broadbents modell er kalt for en tidlig filter modell fordi filteret eliminerer den ikke-overvåkede informasjonen helt i begynnelsen av informasjons flyten og derfor før den er fullt ut analysert.
Denne modellen ga testbare prediksjoner om selektiv oppmerksomhet og dermed også videre forskning.
Treismans dempingsmodell: demper, språk og mening, kun så langt det er nødvendig, terskel
Etter at det ble oppdaget at Broadbents tidlig filter modell ikke kunne forklare hvordan noe informasjon fra den ikke-overvåkede beskjeden likevel ble oppfattet ble det foretatt flere eksperimenter som også viste det samme. Dette ble så antatt å skje fordi deltakerne tok i betraktning betydningen av ordene.
På grunn av disse resultatene foreslo Treisman en modifisert versjon av Broadbents modell, kalt dempningsmodellen.
Treisman foreslo at seleksjon oppstår i to steg, og hun erstattet filteret med en demper, som analyserer den innkommende beskjeden i form av dens fysiske egenskaper, dens språk og dens mening.
På samme måte som B. foreslo også T at relevant informasjon blir selektert gjennom oppmerksomhet, men at det i tillegg til fysiske karakteristikker også kan brukes språk og mening for å skille beskjedene.
Mer spesifikt mente hun at analysen av beskjeder kun foregår så langt det er nødvendig. I noen tilfeller er det nok å bruke fysiske kjennetegn, mens det i andre også må brukes språk og mening.
En annen forskjell er at demperen ikke har et alt eller ingenting prinsipp. Når begge beskjedene er identifisert vil begge passere gjennom demperen, men den ikke-overvåkede vil dempes - altså er den fremdeles tilstede men svakere enn den andre.
I det andre steget bestemmes det endelige utputtet. Her blir beskjeden analysert av en ordbokenhet som inneholder ord eller konsepter lagret i minnet, der hver har en terskel for å bli aktivert. En terskel viser til den minste signal styrken som kan oppdages. Derfor vil et ord med en lav terskel kunne oppdages selv når det presenteres svakt. Ifølge Treisman vil ord som er viktige for oss ofte ha en lav terskel.
Treisman mener altså at den overvåkede meldingen kommer fram, pluss noen deler av den ikke-overvåkede meldingen. Treismans modell foreslår at i stedet for å filtrere ut irrelevant informasjon helt, dempes irrelevant informasjon slik at den fortsatt kan prosesseres på et lavere nivå. På denne måten forklarte hun det som Broadbents modell ikke kunne.
De er begge tidlig-filter modeller.
Sen seleksjons modell
På grunn av ulike eksperiment resultater ble det utviklet en sen seleksjons modell av oppmerksomhet, som foreslår at det meste av innkommende informasjon prosesseres til menings nivå før beskjeden er selektert for yttligere analyser og inkludering i avgjørelses prosessen.
Hovedideen til en sen-seleksjons modell er at informasjon filtreres sent i prosesseringen, etter at meningsfull behandling har funnet sted.
fremtredende stimuli: egenskaper
Oppmerksomhet kan bli påvirket av fremtredende stimuli – altså de fysiske egenskapene til stimulien, slik som farge, kontrast og bevegelse. Å fange oppmerksomheten ved en fremtredende stimuli er en nedenfra-opp prosess fordi det avhenger av mønstret av lys og mørke, farge og kontraster i en stimuli.
Når en fremtredende stimuli forårsaker et ufrivillig bytte av oppmerksomhet, kalles det for et oppmerksomhets fang. Dette oppmerksomhetsfanget kan være viktig dersom det fungerer som en advarsel på noe farlig. På denne måten vil denne stimulien selekteres ut blant alle andre på grunn av dens fremtredende egenskaper.
Når vi scanner et rom analyserer vi egenskapene til stimulier, slik som farge, på hver lokasjon i en scene for å så kombinere disse verdiene for å skape et «saliency map» av scenen. Forskning har vist at de første fikseringene i en scene ofte er på svært fremtredende objekter.
Et eksempel er at et fyrtårn i Berlevåg en mørk kveld vil bli selektert ut på grunn av at den står i sterk kontrast til de mørke omgivelsene, og det blir derfor svært fremtredende. Her ser vi også at selekteringen av egenskaper og objekter henger tett sammen da egenskapene som fanger oppmerksomheten vår kan være opphav til at objektet med disse egenskapene blir selektert.
Objekt-basert oppmerksomhet: fMRI studie
Objekt-basert oppmerksomhet refererer til hvordan vår oppmerksomhet er rettet mot objekter som helheter snarere enn mot individuelle egenskaper eller deler av disse objektene. Dette betyr at når vi fokuserer vår oppmerksomhet, er det ofte på et komplett objekt, og ikke bare på en del av det eller en isolert egenskap.
En fMRI studie undersøkte effekten av oppmerksomhet til ansikter og hus på aktivering i hjerneregionene som antas å spesialisere i prosesseringen av det ene eller det andre objektet.
I studien deres ble forsøkspersonene presentert med overlappende bilder av hus og ansikter, der det ene beveget seg mens det andre forble stillestående.
Resultatene viste:
- høyere aktivering i «fusiform face area» når ansiktet bevegde seg enn når huset bevegde seg
- høyere aktivering i «parahippocampal place area» når huset bevegde seg enn når ansiktet bevegde seg.
Dermed ga dette støtte for objekt-basert oppmerksomhet.
Lokasjoner av interesse og mål: Peanøttsmørsandwich-eksperimentet
En ovenfra-ned faktor som påvirker hvor vi retter oppmerksomheten er relatert til hva vi vil og hva vi er bedt om å gjøre, og dermed til vår nåværende mål.
Peanøttsmørsandwich-eksperimentet målte øyebevegelse mønsteret til en person mens du lagde en sandwich. Hovedfunnene til disse målingene er at personens øyebevegelser er bestemt primært av oppgaven. Personen fikserte på få objekter og lokasjoner som var irrelevant for oppgaven og øyebevegelsene og fikseringene var nært knyttet til handlingen personen skulle utføre. Mer overraskende var det at øyebevegelsene typisk gikk forut for en motorisk handling med en brøkdel av et sekund, som når en person først fikserte på peanøttsmøret for å så rekke hånden mot den.
Her var det altså oppgavekravet som påvirket hvor oppmerksomheten ble rettet, og lokasjoner og objekter som var relevante for oppgaven ble selektert ut.
Dette er overt oppmerksomhet og målrettet oppmerksomhet der vi flytter øynene og derfor oppmerksomheten til lokasjoner av interesse.
Posner: oppmerksomhet mot lokasjoner og cues
Posner undersøkte om det å ha oppmerksomhet rettet mot en lokasjon forbedrer ens evne til å respondere til stimuli som presenteres der. For å gjøre dette utviklet han to type cues-prosedyrer; endogene og eksogene cues.
Endogene cues oppstår i midten på data skjermen og indikerer hvor deltakeren kan forvente stimulien. Dette er en manipulering av ovenfra-ned eller endogen oppmerksomhet.
Eksogene cues oppstår på en av lokasjonene der stimulien kan komme, enten til høyre eller venstre fra fikseringen i midten. Dette er manipulasjon av nedenfra-opp og refleksiv oppmerksomhet.
Det generelle prinsippet bak et cueing eksperiement er å bestemme om det å presentere et cue som indikerer hvor en test stimuli vil oppstå forbedrer prosesseringen av mål-stimulien.
Typiske resultater fra disse cue-eksperimentene indikerer at deltakerne reagerer raskere til mål-objektet når deres oppmerksomhet var fokusert på lokasjonen der den skulle komme frem. Posner tolket resultatene som at **informasjonsprosessering er mer effektivt på stedene der oppmerksomheten er rettet. **
Dette ga opphav til ideen om at oppmerksomhet er som et søkelys som forbedrer prosessering når den er rettet mot en spesifikk lokasjon. Hvor søkelyset retter seg bestemmes av både eksterne og interne faktorer.
Måldreven og stimulidreven seleksjon
Hva og hvor vi retter oppmerksomheten anses som et resultat av et samspill mellom vår kunnskap og mål, og omgivelsene.
Vi vil frivillig rette vår oppmerksomhet mot det vi tror er relevant for oss i en gitt situasjon (mål-dreven seleksjon) og vår oppmerksomhet kan automatisk fanges av en fremtredende objekt i våre omgivelser (stimuli-dreven seleksjon).
