Beskriv de grunnleggende hukommelses (sub)systemene og forstå rollen av case studier i gjenkjenningen av disse Flashcards
Def på hukommelsen og den modale modellen
Hukommelsen er prosessen involvert i å lagre, gjenkalle og bruke informasjon om stimuli, bilder, hendelser og ideer etter at den originale informasjonen ikke lenger er til stede.
Atkinson og Shiffrin lanserte i 1968 en tidlig og innflytelsesrik modell av hukommelsen, kalt for den modale modellen. Denne modellen la frem tre typer hukommelser; sensorisk minne, kort-tids hukommelse og lang-tids hukommelse.
Sensorisk minne + stjerneskudd eksempel
Sensorisk minne er det første stadiet i hukommelsesprosessen og en mekanisme som kan oppbevare all innkommende informasjon i brøkdeler av et sekund.
Det er altså oppbevaring av effektene av sensorisk stimulering.
Dette er for eksempel når du veiver med et stjerneskudd og skaper et spor av lys. Selv om det virker som at sporet er skapt av lyset fra stjerneskuddet, så er det egentlig ingen lys i dette sporet. Lys sporet er en kreasjon av ditt sinn gjennom det sensoriske minnet, som beholder en oppfatning av stjerneskuddets lys i en brøkdel av et sekund.
KTH
Korttidshukommelsen er en hukommelses mekanisme som kan holde på en begrenset mengde informasjon for korte perioder med mindre du gjentar disse for å holde informasjonen i kort-tids hukommelsen.
Korttidshukommelsen har en kapasitet på 15-20 sekunder og 4-9 elementer.
Alt vi tenker på eller vet på et bestemt tidspunkt involverer korttidshukommelsen fordi korttidshukommelsen er vårt vindu på nåtiden og stadiet av informasjonsbehandling som vi kommuniserer gjennom.
LTH
Langtidshukommelsen er systemet som er ansvarlig for å lagre større mengder informasjon i lengre perioder.
En måte å beskrive langtidshukommelsen på er som et arkiv av informasjon om tidligere hendelser i våre liv og kunnskap vi har lært. Det kan altså være minner fra tiår tilbake i tid, men også mer nylige minner.
Langtidshukommelsen kan deles inn i eksplisitt og implisitt hukommelse.
Eksplisitt hukommelse + case
Eksplisitt hukommelse er hukommelse for minner som bevisst kan gjenkalles. Dette er minner som vi er klar over og som vi kan snakke om. Implisitt hukommelse involverer derimot minner vi ikke er klar over.
Eksplisitt hukommelse kan deles inn i episodisk og semantisk hukommelse.
- Episodisk hukommelse refererer til minner for spesifikke opplevelser i fortiden
- semantisk hukommelse refererer til hukommelse for fakta.
Det finnes også nevropsykologiske bevis for et skille mellom episodisk og semantisk hukommelse.
Det er flere pasienter, slik som K.C., som har fått en hjerneskade som har ført til tap av den episodiske hukommelsen samtidig som den semantisk hukommelsen er intakt - og motsatt. Disse tilfellene sammen viser til en dobbel dissosiasjon mellom episodisk og semantisk hukommelse - som igjen støtter ideen om at hukommelse for disse to ulike informasjonene sannsynligvis involverer ulike mekanismer.
Huskeregel: Eksen Karl Christian husker ikke meg men husker min bursdagsdato
Implisitt hukommelse: prosedural hukommelse + case
Implisitt hukommelse oppstår når en opplevelse påvirker en persons atferd, selv om personen ikke er klar over at han eller henne hadde den opplevelsen.
For eksempel gjør vi mange ting uten å kunne forklare hvordan vi gjør det, slik som å sykle. Slike evner kommer under prosedural hukommelse, som sammen med priming og klassisk betinging, er deler av den implisitte hukommelsen.
Prosedural hukommelse er hukommelse for hvordan en kan utføre høyt innøvde ferdigheter. Det er en del av det implisitte hukommelsessystemet fordi selv om mennesker kan utføre en dyktig atferd, slik som sykling, kan de ofte ikke forklare nøyaktig hvordan de er i stand til å gjøre det.
Denne implisitte naturen til prosedural hukommelse har blitt demonstrert hos pasienter med amnesi som kan lære nye ferdigheter selv om de ikke husker noe av øvingen som førte til mestringen av denne ferdigheten.
Et case-eksempel er H.M som hadde amnesi forårsaket av en fjerning av hippocampus. H.M deltok i en speil-tegnings-øvelse, som innebærer å kopiere et bilde du ser i et speil. Etter flere øvelser ble hun veldig god på dette. Men på grunn av hennes amnesi trodde hun hver gang at det var den første. H.M sin stadig forbedrende evne til å kopiere en stjerne sett i et speil, til tross for at hun ikke husket å ha gjort det tidligere, illustrerer den implisitte naturen av prosedural hukommelse.
Huskeregel: H.M sine prosedyrer er god men ikke huskbare
Implisitt hukommelse: priming og klassisk betinging
Priming skjer når presentasjonen av en stimuli endrer måten en person responderer til andre stimuli. Det er en del av den implisitte hukommelsen fordi priming effekten kan oppstå selv når deltakerne ikke bevisst husker den originale representasjonen av priming stimulien.
Klassisk betinging oppstår når følgende to stimulier pares:
1) en nøytral stimuli som opprinnelig ikke resulterer i en respons, og
2) en betinget stimuli som resulterer i en respons
Denne paringen fører så til at den nøytrale stimulien resulterer i respons som opprinnelig kun ble fremkalt av den betingede stimulien. Dette er implisitt hukommelse fordi det kan oppstå selv om personen har glemt av den originale paringen av de to stimuliene.
LTH vs. KTH: intro til caser
Langtidshukommelsen har altså lengre varighet og større, kanskje til og med ubegrenset, kapasitet enn korttidshukommelsen.
Men det er også flere måter vi kan skille de på, og dette har blant annet kommet frem gjennom ulike case studier. To av disse casene finner vi i nevropsykologiske studier som omhandler H.M og K.F.
De sterkeste bevisene for en separasjon mellom KTH og LTH finner vi i nevropsykologiske studier - altså at de er representert i ulike deler i hjernen.
H.M og K.F: caser på LTH og KTH
H.M var en pasient som undergikk en eksperimentell prosedyre som var designet for å eliminere hans alvorlige epilepsi anfall ved å fjerne en stor del av hans mediale temporallapp (ink. hippocampus). Prosedyren var suksessfull i å minske hans anfall. Men hans evne til å danne nye langtidsminner var borte. Hans KTH var derimot intakt, slik at han husket hva som akkurat hadde skjedd men hadde problemer med å flytte denne informasjonen til LTH. H.M. sin case ledet til en forståelse av rollen til Hippocampus i å forme nye langtidsminner. Men det faktum at hans KTH var intakt, mens LTH var svekket, foreslo også at KTH og LTH tjenes av separate hjerneområder.
KF. var en pasient med en skade i området rett over auditorisk cortex. Hans dårlige KTH viste seg gjennom en sterkt redusert sifferspenn (2). I tillegg var hans nylighetseffekt, som også knyttes til KTH, redusert. Selv om hans KTH var sterkt redusert var hans LTH i stor grad intakt ettersom han klarte å forme og holde på nye minner av hendelser i hans liv.
Disse to casene viser to motsatte problemer og etablerer en dobbel dissosiasjon mellom KTH og LTH. Dette støtter opp ideen om at de to systemene styres av ulike mekanismer, som kan jobbe uavhengig.
Huskeregel: **Karianne Fransen og Henrik Mathisen skulle skilles. Henrik husket ikke deres fortid og Karianne glemte hva Henrik nettopp hadde sagt. **
Avslutning: hukommelsen har mange systemer + caser
Som vi ser, involverer hukommelsen mange systemer og undersystemer. Kort sagt kan vi si at hukommelsen kan deles inn i den sensoriske hukommelsen, korttidshukommelsen og langtidshukommelsen.
Langtidshukommelsen kan så deles inn i flere undersystemer.
Case studier har gitt bevis for både skillet mellom:
- korttids- og langtidshukommelsen (H.M og K.F)
- episodisk og semantisk hukommelse
- men også for den implisitte naturen for prosedural hukommelse.
