Hvordan kan du binde sammen problemløsning, følelser, hukommelse og oppmerksomhet med bedømming/beslutningstaking kapitlene? Flashcards
Intro til sammenhengen mellom alle
Vi tar mange ulike beslutninger hver dag.
Disse kan vi knytte sammen med både problemløsning, følelser, hukommelse og oppmerksomhet.
Problemløsning og beslutningstaking: reise til Oslo, induktiv resonnering
Sammenhengen mellom problemløsning og beslutningstaking er at du må ta beslutninger og vurderinger når du løser et problem.
La oss si at problemet er å komme seg til Oslo. Under denne problemløsningen må du ta beslutninger, slik som **om du skal kjøre bil eller fly **og her kommer kanskje tids-vurderingen inn i bilde.
La oss si at du har et annet problem; Noen spør deg om alle svaner er hvite, og du må svare. Her kan du for eksempel bruke induktiv resonnering, som er resonnering basert på observasjoner eller å trekke konklusjoner fra bevis. Induktiv resonnering refereres ofte til som “nedenfra-opp” resonnering fordi det går fra spesifikke observasjoner til bredere generaliseringer og teorier. I denne problemløsnings-situasjonen ville du kunne resonnert slik;
Observasjon: Alle svanene jeg har sett i Norge har vært hvite og en gang så jeg to hvite svaner i Finland også.
Konklusjon: Jeg tror det er et godt gjett at alle svaner er hvite. Nå har du fått svaret ditt og «problemet» er løst.
Induktiv resonnering er grunnlaget for vitenskapelige undersøkelser der det gjøres observasjoner, samles inn data og konklusjoner trekkes. På denne måten kan vi knytte resonnering (beslutningstaking) til prosessen av vitenskapelig forskning der man driver med problemløsning.
Problemløsning og beslutningstaking: heuristikker og måten et problem legges fram
En annen måte å vise sammenhengen på er at man ofte bruker heuristikker i problemløsning.
Tilgjengelighetsheuristikken sier at hendelser som vi lettere husker, vurderes som mer sannsynlige enn hendelser som er mindre lett å huske.
Representativitetsheuristikken er basert på ideen om at folk ofte gjør vurderinger basert på hvor mye en hendelse ligner en annen hendelse.
Til slutt kan måten et valg eller et problem legges fram påvirke vår beslutning eller evne til å løse problemet.
Følelser og beslutningstaking
Sammenhengen mellom følelser og beslutningstaking er at følelsene og humøret vårt påvirker en beslutning.
Derfor er det for eksempel ikke lurt å handle når du er sulten eller ta store avgjørelser når du er stresset eller svært glad eller svært trist.
For eksempel kan det være lurt å vente til den umiddelbare sorgen etter tapet av et nært familiemedlem har lagt deg før du bestemmer deg for om du skal søke universitet eller ikke. Kanskje er du så lei deg at du ikke ser for deg at du klarer å gå på universitet, men kanskje når ting har roet seg klarer du å se at dette kan være en fin mulighet for deg.
Beslutningstaking og oppmerksomhet
Sammenhengen mellom beslutningstaking og oppmerksomhet er at det å rette oppmerksomheten mot noe kan være en beslutning.
For eksempel er selektiv oppmerksomhet, evnen til å fokusere oppmerksomhet på et spesifikt objekt eller en hendelse og ignorere alt annet, en beslutning du gjør. Et eksempel på dette er når du sitter på biblioteket med andre rundt deg som snakker og du likevel klarer å være konsentrert på din lesing. Her velger du å selektere ut all irrelevant støy slik at du kan fokusere på ditt arbeid. Dermed vil selektiv oppmerksomhet føre til at prosesseringen av sensorisk stimuli som er i fokus blir bedre, mens prosesseringen av resten blir dårligere eller ikke-eksiterende.
beslutningstaking og hukommelse + hukommelse/kunnskap
Sammenhengen mellom beslutningstaking og hukommelse er for det første at det å huske noe kan være en beslutning i seg selv. Før jeg skal på butikken gjør jeg en beslutning på hva jeg skal huske å handle.
I tillegg guider kunnskap og hukommelse induktiv resonnering og legger til rette for resonnering. Dette ser vi i Watsons fire-kort problem.
Det er også sett at kunnskap og hukommelse kan hemme logisk deduktiv resonnering.
