Beskriv autobiografisk hukommelse og den konstruktive naturen av å huske med hverdags eksempler.

Question 1

Autobiografisk hukommelse: episodisk og semantiske komponenter

Answer 1

Autobiografisk hukommelse er hukommelse for spesifikke opplevelser fra vårt liv, som kan inkludere både episodiske og semantiske komponenter.

Et hverdagseksempel på et autobiografisk minne er fra en bursdag i ditt liv som inneholder:

• bilder av kaken, menneskene og musikken (episodisk)
• kunnskap om når og hvor festen ble holdt (semantisk).

Question 2

Autobiografisk hukommelse: to karakteristikker

Answer 2

I tillegg til dette er det to karakteristikker av autobiografisk minne; det er flerdimensjonalt, og det er selektivt.

Autobiografiske minner er flerdimensjonale fordi de består av romlige, emosjonelle og sensoriske komponenter. Typisk har disse minnene også elementer av selv-refleksjon og visuelle bilder, og de er ofte mer detaljert og mer levende.

Autobiografiske minner er selektive ettersom vi husker noen hendelser i livet bedre enn andre, slik som:

• Personlige milepæler, slik som å uteksamineres fra universitet eller å få førerkort
• Svært følelsesmessige hendelser.
• Overgangspunkter i menneskers liv

Studier har vist en tendens hos personer over 40 år der de har bedre hukommelse for hendelser de opplevde fra ungdomsårene til tidlig voksen alder (ca. 10-30 år), sammenliknet med andre perioder i deres liv. Dette kalles for “reminiscence bump”.

Question 3

Flashbulb minner

Answer 3

Flashbulb minner er autobiografiske minner for omstendighetene rundt hvordan en hørte om en sjokkerende, svært emosjonelt ladet hendelse. Dette er ikke minner for hendelsen i seg selv. Flashbulb minner gjelder i hovedsak negative hendelser.

Det har blitt hevdet at slike minner er særlig levende og nøyaktige, men forskning har vist at dette ikke stemmer:

Det som gjør disse minnene forskjellig fra andre hverdags-minner er at menneskers tro på at deres minner er nøyaktige og korrekte er høyere. Det samme gjelder bedømmingen av livlighet og hvor godt de kunne gjenopplevde disse hendelsene.

Men i virkeligheten er det lite eller ingen forskjell mellom flashbulb minner og hverdagsminner når det kommer til mengden og korrektheten i det som huskes.

Altså glemmer vi ting fra disse minnene på samme måte som andre minner, men våres selvtillit til disse minnene svekkes likevel ikke.

Question 4

Konstruktive naturen av minnet

Answer 4

Som vi har sett så kan det man husker kanskje ikke stemme overens med det som faktisk skjedde. Når folk rapporterer minner fra tidligere hendelser, kan de:

• utelate ting
• forvrenge
• endre ting som har skjedd
• rapportere om ting som aldri har skjedd

Disse karakteristikkene av minner reflekterer den konstruktive naturen av minnet.

Den konstruktive naturen av minnet er ideen om at hva mennesker rapporterer som minner er konstruert basert på hva som faktisk skjedde pluss tilleggsfaktorer, slik som forventninger, annen kunnskap og andre livserfaringer. Denne tilnærmingen til minnet kalles for konstruktiv fordi minnet konstruerer minner basert på flere kilder av informasjon.

Question 5

“war of the ghosts” eksperimentet: minnet er konstruktivt

Answer 5

En av de første studiene som foreslo at minnet var konstruktivt var «war of the ghosts» eksperimentet gjort av Bartlett.

I denne klassiske studien fikk han deltakerne til å lese en historie fra Kanadisk urfolksfolklore. Etter at de hadde lest den så ba han dem om å gjenkalle det så nøyaktig som mulig.

Det mest interessante aspektet med eksperimentet var naturen av feilene som deltakerne gjorde. Lenge etter at de hadde lest historien var de fleste deltakernes reproduksjoner av historien kortere enn den opprinnelig var og inneholdt mange utelatelser og unøyaktigheter. I tillegg tenderte reproduksjonene til å reflektere deres egen kultur. Den originale historien, som kom fra kanadisk folklore, ble endret av mange av Bartletts deltakere for å gjøre den mer konsistent med kulturen i England som de tilhørte. For eksempel ble “kanoene” til “båter”.

En måte å tenke på hva som skjedde i Bartletts eksperiment er at deltakerne skapte minnene sine fra to kilder.

• Den ene kilden var den opprinnelige historien
• Den andre var det de visste om lignende historier i deres egen kultur.

Etter hvert som tiden gikk, brukte deltakerne informasjon fra begge kildene blandet.

Question 6

Hverdagseksempel på konstruktive naturen av minnet

Answer 6

Et hverdagseksempel som viser den konstruktive naturen av minnet, er når to personer har helt ulike oppfatninger av hvordan en date har gått.

• Den ene personen hadde høye forhåpninger og hadde derfor lett for å bli skuffet, husket daten som dårlig.
• Den andre personen hadde lave forhåpninger og husket daten som bra.

Her blir minnet om den virkelige hendelsen blandet inn med de forskjellige forhåpningene (tilleggs faktorer) og derfor forskjellig hos de to personene.

Question 7

Kildeovervåking

Answer 7

Ideen om at minner består av detaljer fra forskjellige kilder involverer et fenomen som kalles kildeovervåking, som er kjernen i den konstruktive tilnærmingen til minne.

Kildeovervåking er prosessen med å bestemme opphavet av våre minner, kunnskap og tro. Å huske noe du har hørt om noe fra en spesifikk person er et eksempel på kilde overvåking.

En kilde overvåkings feil er å feil-identifisere kilden til et minne. Disse oppstår ofte og vi er ofte ikke klar over dem. Slike feil er viktige fordi mekanismene ansvarlig for dem er også involvert i å skape minner generelt.

• Kryptoamnesi (ubevisst plagiat) er et eksempel på en kildeovervåkingsfeil
• Et annet hverdags eksempel er når du husker at en person har fortalt deg noe, men senere innser du at du har hørt det fra noen andre.