Hva er relasjonen mellom kreativitet og psykiske lidelser? Flashcards
Intro: kreativitet + sammenheng med psykiske lidelser
Kreativitet har mange foreslåtte definisjoner, men mange av disse fokuserer på divergent tenkning. Divergent tenkning er åpen tenking og involverer flere mulige løsninger.
Boka legger til grunn Smith sin definisjon av kreativitet som “alt laget av mennesker som på en eller annen måte er nytt og har potensiell verdi eller nytte”.
Mange har foreslått en sammenheng mellom psykiske lidelser og kreativitet, men som vi skal se er dette forholdet komplisert.
Høyt kreative mennesker og psykiske lidelser
For det første er det foreslått at høyt kreative mennesker er mer utsatt for psykiske lidelser.
Det finnes noe bevis som støtter dette, særlig når det kommer til bipolare og psykotiske lidelser slik som schizofreni.
Men en påfølgende studie som brukte helse- og yrkesdata fra mer enn en million svenske statsborgere konkluderte imidlertid med at individer i kreative yrker, som forskere og kunstnere, ikke var mer sannsynlig enn den generelle befolkningen til å lide av psykiatriske lidelser.
Her var det riktig nok ett unntak med profesjonelle forfattere, som hadde en høyere risiko for å ha schizofreni og bipolar lidelse.
En genetisk betinget egenskap assosiert med psykiske lidelser og kreativitet
I samme studie på svenske statsborgere der de ikke fant sammenheng mellom kreative yrker og psykiske lidelser, fant de derimot at nære slektninger (foreldre og søsken) til personer med schizofreni og bipolar lidelse, som ikke selv ble diagnostisert med en lidelse, hadde større sjanse enn gjennomsnittet for å være i et kreativt yrke.
Annen forskning har også vist at:
- kreativitet og schizofreni-lignende symptomer forekommer i familier
- nære slektninger til personer med bipolar lidelse, som ikke selv ble diagnostisert med lidelsen, skåret høyere på kreativitetstester.
Dette tyder på en genetisk betinget egenskap som er assosiert både med psykiske lidelser og med kreativitet.
Latent hemming - relatert til både psykiske lidelser og kreativitet
En egenskap som ser ut til å være relatert til både psykiske lidelser og kreativitet er latent hemming. Latent hemming er evnen til å sile ut stimuli som anses som irrelevante. Alle har denne egenskapen; det er en av mekanismene som hindrer oss i å bli overveldet av det enorme antallet stimuli som bombarderer oss hver dag.
Evnen til å filtrere bort irrelevante stimuli er imidlertid svekket hos noen mennesker med psykiske lidelser. Et av kjennetegnene ved schizofreni er faktisk at de føler seg overveldet av en strøm av innkommende informasjon.
Redusert latent hemming er assosiert med å være mer åpen for stimuli som vanligvis vil bli ignorert og er ofte assosiert med høyere nivåer av personlighetstrekket “åpenhet for opplevelse.” Denne evnen til å «åpne sinnet» kan potensielt øke kreativiteten.
Sammenhengen er altså at mennesker med psykiske lidelser ofte har redusert latent hemming - noe som kan føre til økt kreativitet.
Snyder og savant-syndromet
Sammenhengen mellom åpenhet for stimuli og psykiske lidelser fikk Snyder til å vurdere hva en annen type lidelse kan fortelle oss om kreativitet.
Snyder vurderte savant-syndromet, der mennesker med autisme eller andre psykiske lidelser er i stand til å oppnå ekstraordinære bragder, for eksempel å kunne fortelle ukedagen for en hvilken som helst tilfeldig valgt dato, eller vise stort kunstnerisk talent eller matematisk evne. Snyder foreslår at disse kunnskapsrike ferdighetene ligger i alle, men at de normalt ikke er tilgjengelige for bevisst bevissthet.
Basert på det faktum at savant-syndromet ofte er assosiert med skade på den fremre temporallappen foreslo Snyder at deaktivering av denne kunne åpne opp for ulike måter å oppfatte stimuli på for friske individer.
Snyder og savant-syndromet: nipunkts problemet
For å teste denne ideen om at deaktiveirng av den fremre tinningslappen kunne åpne opp måter å oppfatte stimuli på, presenterte Snyder normalt fungerende deltakere med ni-punktsproblemet.
Oppgaven i denne oppgaven er å tegne fire rette linjer som går gjennom alle ni prikkene, uten å løfte pennen fra papiret eller trekke tilbake en linje. De fleste oppfatter de ni prikkene som en firkant og vurderer ikke muligheten for å forlenge linjene utenfor firkanten. Ingen av deltakere klarte å løse problemet.
Men da deres fremre tinningslapp ble deaktivert ved transkraniell magnetisk stimulering klarte 40 prosent av deltakerne å løse problemet. Dette samsvarer med de 40 prosentene som kan løse oppgaven hvis de får beskjed om at løsningen går ut på å trekke linjer utenfor plassen. Snyder mente at vi finner problemet vanskelig fordi hjernen vår er kablet til å tolke verden på bestemte måter, basert på tidligere erfaringer.
I ni-punktsproblemet fører gestaltgrupperingsprinsipper til at vi oppfatter de ni prikkene som en firkant. For å tenke “utenfor boksen” må vi bryte oss løs fra vår normale måte å oppfatte på.
Denne ideen stemmer overens med forskningen på latent hemming, som også viser et forhold mellom mekanismer som åpner sinnet og kreativitet.
Oppsummering:
Forholdet mellom psykiske lidelser og kreativitet er altså **komplisert **- noen studier har vist et forhold og andre har ikke.
Men et spesielt interessant funn er at nære pårørende til mennesker med psykiske lidelser har en tendens til å være mer kreative enn gjennomsnittet.
Dette har ført til ideen om at det kan være en genetisk betinget egenskap som er forbundet med både kreativitet og psykiske lidelser. En forslag er på en slik egenskap er reduksjon i latent hemming som er assosiert både med psykiske lidelser og med kreativitet.
I tillegg er det vist at deaktivering av den fremre temporallappen, som er skadet hos personer med savant-syndromet, kan øke evnen til å løse vanskelige problemer.
