Kommunal organisering kap. 9 Flashcards
Hvordan kan kommuner forbedre innbyggernes velferd?
Ved å prioritere bedre og produsere med lavere kostnader. En kommune kan da øke velferden ved to typer omstillinger:
Økt kostnadseffektivitet: det vil si ved omfordeling av produksjonsressursene med sikte på å dekke et gitt tjenestebehov på en billigere måte
Økt prioriteringseffektivitet: det vil si ved omfordeling av tjenestetilbudet mellom ulike typer oppgaver for å øke befolkningens samlede velferd.
Kostnadseffektivisering
Innebærer at kommunen øker produktiviteten i tjenesteproduksjonen. Det betyr at et gitt tilbud leveres med lave kostnader, eller at tilbudet forbedres uten av kostnadene økes.
Prioriteringseffektivisering
Betyr at en overfører ressurser fra oppgaver som befolkningen prioriterer lavt til oppgaver som folk prioriterer høyt
Sammenheng ressursinnsats resultatoppnåelse
Hva kan kritikken mot offentlig forvaltning gå i?
En klassisk kritikk av offentlig forvaltning er at styringen er innrettet mot innsatsfaktorene (f.eks. Bygninger, utstyr og bemanning) i tilbudet, og ikke mot resultater i form av kompetanseheving i skolen, forbedret helse eller færre sosiale problemer.
Hva kjennetegner produksjonen/tjenesteytingen i privat og offentlig sektor?
Offentlig sektor: preges av tjenesteyting hvor mennesker vanskelig kan erstattes av teknologi eller maskiner uten at dette svekker tilbudets kvalitet.
Privat sektor: kan produksjonen i større grad utnytte teknologiske innovasjoner og kapital for å øke produktiviteten
STAR-eksperimentet
Handler om sammenhenger mellom ressursinnsats og resultater. Foregikk i USA på 80-tallet.
Små klasser -> positive langsiktige effekter
//Men Norge bruker ekstremt mye ressurser i grunnutdanningen, men skårer middelmådig…
Kan kommunesammenslåing øke befolkningens tilfredshet med tjenestetilbudet?
Vil ikke påvirke befolkningens tilfredshet med tjenestetilbudet.
Finnes indikasjoner på at produktivitetsutviklingen i offentlig tjenesteyting har vært negativ.
Store forskjeller mellom offentlige virksomheter (barnevern, universiteter osv.)
Store forskjeller i produktivitet mellom kommunene på områder som grunnskole, barnehager og pleie- og omsorgstjenester.
“imageproblem” hos kommuner og tjenesteområder.
Økende krav og forventinger til offentlige tjenester. + jo høyere folketall, desto lavere tilfredshet
Lettere å tilfredsstille de eldre enn unge, og de med lav utdanning fremfor de med høy. + mindre fornøyde i sentrale strøk
FIRE TYPER AV OFFENTLIG STYRING AV OFFENTLIG TJENESTEYTING:
1) Klassisk forvaltning: tjenester produsert av offentlige etater som har enerett til å produsere den aktuelle tjenesten.
2) Anbudskonkurranse: offentlige kontrakter tildelt på grunnlag av konkurranse mellom offentlige og/eller private tjenesteprodusenter.
3) Målestokk-konkurranse: offentlige etater inntektsrammer bestemmes av de mest effektive tjenesteprodusentene
4) Fritt forbrukervalg: offentlige og/eller private tjenesteprodusenter konkurrerer om å trekke til seg konsulenter/brukerne som fritt kan velge mellom ulike tjenesteprodusenter.
Klassisk offentlig forvaltning
Tjenesteproduksjonen skjer integrert i den offentlige sektor, det vil si som en del av staten, fylkeskommunen eller kommunen.
Gir ikke rom for konkurranse, etaten eller forvaltningsorganet har enerett til tjenestelever.
Politiske myndigheter har ansvar for hele virksomheten.
Anbudskonkurranse
produksjonen av en offentlig tjeneste eksponeres for konkurranse. Nb! Ikke privatisering
F.eks. I sykehussektoren i 2001. dagkirurgiske operasjoner utsatt for dette.
Målestokk-konkurranse
viktig ord: Benchmarking: myndighetene måler virksomheters effektivitet og foretar sammenligninger mellom dem.
-> bygger på samme type informasjon, men: innebærer også at relativ effektivitet bestemmer størrelsen på kommunens bevilgninger.
Her blir kontrakter knyttet til de eksisterende produsentenes relative prestasjoner
Fritt brukervalg
Gir anledning til en kontinuerlig og direkte innflytelse. Er også innført i flere kommuner.
2004: 9% av kommunene hadde innført det.
2008: 17% av kommunene hadde innført det.
2012: 51% av kommunene hadde innført det.
- > har sterk betydning for tjenesteprodusentenes motivasjon
- > etableres økonomisk insentiv for virksomhetene til å trekke til seg forskj. Brukere
- > kan øke produsentenes vektlegging av kvalitet og effektivitet
To hovedalternativer for fritt brukervalg:
1) Brukeren kan velge fritt mellom offentlige tjenesteprodusenter som leverer sine tjenester gratis eller nesten gratis. F.eks. Velge hvilken høyskole du skal gå på
Myndighetene tildeler brukere som trenger det en voucher som kan benyttes som betaling for en bestemt tjeneste. (Brukes lite i Norge.)
Hvilke motiver kan stå bak selskapsetablering i kommunene og fylkeskommunene?
► Utnyttelse av stordriftsfordeler. Kommer av kommunestrukturen. Mange kommuner er for små som oppretter heller felleseide selskaper
► Etablerer selskaper for å fremme kostnadseffektiv og/eller lønnsom drift. Fristilling for å sikre en profesjonell ledelse, avklaring av rolleproblemer og ønske om avkastning i liberaliserte markeder ► Selskapsetablering vil avlaste kommunens sentrale beslutningsapparat. Knapphet på tid og kompetanse tilsier delegering til spesialister.
Viktige poenger fra kapittelet
- Kommunen kan benytte økonomiske belønninger som kan anspore den enkelte til innsats, men også undergrave de ansattes “public service motivation”.
- Kommunen kan anvende rammefinansiering eller stykkprisfinansiering overfor de offentlige etatene, og disse har ulike styrker og svakheter
- Kommunen kan organisere virksomheten som et klassisk hierarki, men også benytte anbudskonkurranser, målestokk-konkurranser og fritt brukervalg.
- Kommunen kan legge ansvaret for tjenesteproduksjon til kommunale forvaltningsorganer, eller den kan opprette selskaper som gis ansvar for tjenestene.
