Kommunal organisering kap 10 Flashcards
Hvilke fire dimensjoner kan stat-kommune-forholdet og graden av (de)sentralisering beskrives med?
A) Statlig regulering av organisering og oppgaveløsning
B) Oppgavefordeling
C) Kommunal frihet til å fastsette egne inntekter
D) Kommunestørrelse
Hva er statlig regulering av organisering og oppgaveløsning
I hvilken grad kommunene har frihet til å:
- prioritere mellom ulike oppgaver
- å bestemme hvilke oppgaver som skal løses
- hvordan dette skal gjøres
Kommunen har et lovfestet ansvar for å løse bestemte oppgaver som fastsetter minstestandarder for det kommunale tilbudet, kvalitetsnormer for prosessen og resultatet, individuelle rettigheter til kommunale goder eller krav til den administrative organiseringen av tilbudene
Noen oppgaver er lovregulerte, noen er underlagt kontrollordninger og noen har statlige tilskuddsordninger.
Oppgavefordeling
I hvilken grad kommunen deltar i løsningen av offentlige oppgaver
Kommunal frihet til å fastsette egne inntekter
I hvilken grad kommunen har frihet til å fastsette sitt skattenivå og hvor avhengige kommunen er av statlige overføringer. Det viktigste er muligheten til å selv å påvirke inntektene ved å kreve skatter og gebyrer. Jo færre bindinger staten legger på bruken av tilskuddene, desto større er graden av inntektsmessig desentralisering.
Kommunestørrelse
Hvilket folketall det er i kommunene og hvilke kommunale styringsnivåer som er etablert. Større desentralisering når beslutninger treffes i små politiske enheter. Innbyggeren har også større mulighet til å påvirke de politiske beslutningene.
1837-1860: statlig ikke-innblanding
Gjennom formannskapsloven organiserte statsmakten et lokalt selvstyre, uskreven konstitusjon. Legalitetsprinsippet gjaldt for statens forhold til kommunen: staten kunne bare gripe inn i kommunens virksomhet hvis det var lovhjemmel.
1890-1920: lokaldemokratiets gjennombrudd
- endringer i valgloven som førte til alminnelig stemmerett for kvinner og menn
- økt aktivitet innenfor infrastrukturutbygging og velferdsoppgaver
- viss økning i oppgaver og et forsiktig statlig engasjement parallelt med lokaldemokratiets gjennombrudd
1920-1939: velferdskommunen etableres
-mellomkrigstiden var preget av mer kommunal initiativ og aktivitetsvekst
Statlig intervensjon som reaksjon på kommunens manglende kapasitet til å håndtere egen økonomi og samtidig løse alvorlige sosiale problemer i lokalsamfunnene.
1945-1963: statlig intervensjon
Staten så på kommunen som en viktig brikke i offentlig tjenesteyting. “Kommunene er nødvendige for å realisere ønsket om så vidt mulig å gjøre levevilkårene like bra for alle, uansett hvor de bor i landet”, jfr. St.prp. Nr. 22 fra 1955.
Sterk statlig intervensjon innebar detaljerte lovreguleringer: kommunene ble pålagt oppgaver gjennom loven med detaljerte beskrivelser av hva som skulle gjøres, minimalt med lokalt spillerom. Statlige pålegg ble sett på som et angrep på det lokale selvstyret.
Etablering av den moderne velferdskommunen samt bakgrunnen for kommunen som virkemiddel i utformingen av nasjonal politikk.
1963-1978: konsolidering og utbygging
Utbygging av kommunen som samfunnsbygger og tjenesteprodusent. Drives frem av målrettede statlige inititativer
1978-1990: rammestyring
Forholdet mellom stat og kommune beskrives som rammestyrt, med mindre detaljert lovgivning: større legal frihet for kommunene til å utforme tjenestetilbud. Staten kontrollerte lite av styringen mot de administrative og mer mot resultater gjennom etablering av standarder og kvalitet på tjenestene og produksjonen.
Viktigste endringen: innføring av et nytt overføringssystem.
“Finansielt ansvarsprinsipp”: det forvaltningsnivå som har ansvaret for å utføre en tjeneste skal ha hovedansvaret for å tilpasse utgiftene til en gitt inntektsramme. Inntektssystemet fikk betydning for prioriteringen mellom oppgaver og liten effekt på kommunenes handlefrihet. Til tross for innstramming ved styring, økte kommunenes aktivitetsnivå og inntekter
Strukturelle reformer hvor målet er å etablere større enheter som bærere av velferdsreformen.
1990- idag: rettighetslovgivning
Økt rettighetslovgivning og rettighetsorientering, særlig i helse og omsorgssektoren. Innført lovfestet rett til videregående opplæring og rett til barnehageplass. Kraftig vekst i tjenestetilbudet gjennom ulike handlingsplaner og øremerkede tilskuddsordninger. Ansvaret for sykehusene ble overført til staten og petroleumsinntektene økte. Kommunestrukturen kom under debatt dels pga. fylkeskommunenes svekket posisjon -> utredning om regionkommuner