Kap 6 (Forvaltning og politikk)

Question 1

Hva er sentralforvaltningens oppgave: Departementene?

Answer 1

• Når det gjelder departementene, kan man skille mellom konstitusjonelle og politiske oppgaver på den enes siden og forvaltningsmessige og administrative oppgaver på den andre siden. De konstitusjonelle oppgavene går ut på å følge opp politiske vedtak i regjering og stortinget. Med departementenes politiske rolle mener vi først og fremst departementene som politikkutvikler. Denne rollen går ut på å forbedre, foreslå og planlegge tiltak. Departementet er i denne funksjonen et redskap for utviklingen av statsrådens og regjeringens politikk.
• Departementenes forvaltningsmessige og administrative oppgaver er knyttet til politikkutførende oppgaver, iverksettende og myndighetsutøvende funksjoner og til det å være styringsorgan overfor underliggende myndigheter. Departementet er et utførende redskap for regjeringens politikk, men det skal også styre og yte service overfor egen sektor.

Question 2

Hva er sentralforvaltningens oppgave: direktoratene?

Answer 2

• Direktoratene skiller seg fra departementene ved at de gjennomgående har oppgaver knyttet til myndighetsutøvelse og politikkutførende funksjoner, og i mindre grad oppgaver knyttet til politikkformulering. Disse oppgavene er i praksis ikke klart atskilte, de er delvis overlappende og kan medføre en viss rolleuklarhet der embetsmennene er utsatt for krysspress mellom delvis motstridende hensyn i oppgavene de skal gjennomføre.

Question 3

Hva er New public Management?

Answer 3

• New public management eller NPM er en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring I offentlig virksomhet. NPM bygger på en antakelse om at en offentlig virksomhet som likner mer på markedet vil kunne bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen.

Question 4

Hva menes med den moderne forvaltningen?

Answer 4

• I den moderne forvaltningen, er det et sterkere press i retning av at hensynene i rollen skal rangeres, med oppgradert fokus på effektivitetshensynene og resultat, samt at forholdet mellom rolleelementene skal avklares i sterkere grad.

Question 5

Hva er hovedsynene i forvaltningsrollen?

Answer 5

• Politisk lojalitet: Det forventes at embets- og tjenestemennene i departementene opptrer som lojale og konstruktive medspillere for statsråden.
• Partipolitisk: Embetsverket skal både være et redskap for å fremme den sittende regjerings politikk og et redskap for en hvilken som helst regjering. Idealet er at man er «tilstrekkelig» lojal overfor en sittende regjering, men ikke så lojal at man ikke kan tjene flere regjeringer og dermed representere stabilitet og kontinuitet.
• Faglig uavhengighet: Beslutninger skal fattes på faglige premisser.
• Rettsstatsverdier: Gjelder rett og kravene om likebehandling i enkeltsaker, forutsigbarhet, upartiskhet og likhet for loven.

Question 6

Hva består departementenes politiske ledelse av?

Answer 6

• Departementenes politiske ledelse består av statsråden, en eller flere statssekretærer og en eller flere politiske rådgivere. Disse er ikke fast ansatt, men må gå når regjeringen går.

Question 7

Hva går negativ parlamentarisme ut på?

Answer 7

• Negativ parlamentarisme innebærer at en regjering sitter inntil den blir felt i stortinget eller går av frivillig. Norge er et av de få landene som praktiserer denne typen parlamentarisme.

Question 8

Hva er statsrådet?

Answer 8

• Regjeringens medlemmer, under ledelse av Kongen, samles normalt til møte på fredager. Dette organet kalles Kongen i statsråd eller bare statsråd. De vedtakene som fattes i statsråd, kalles for kongelig resolusjoner. Det kun de viktigste sakene som avgjøres her, men regjeringen har stor grad av frihet til selv å avgjøre hvilke saker som skal behandles i statsrådet.

Question 9

Hva går “maktintergrering” ut på?

Answer 9

• Er et prinsipp som er vanskelig å avgrense, samt varierer veldig ut ifra parlamentarisk situasjoner. Når man har et så lite og tett system som det norske vil selvsagt ikke all kontakt mellom embetsverket og Stortinget være strengt formell, selv om det er en norm. Det vil også finnes uformell kontakt mellom partene og det er dette uformelle nettverket som blir kalt for «maktintegrering».

Question 10

10. Hva er noen av problemene en kan møte på med prinsippet om ministerstyre?

Answer 10

• Tidligere var det nokså lett for statsråd å ha oversikt over det som foregikk i det administrative apparatet i eget departement. Nå er det langt vanskeligere for en statsråd med kapasitetsproblemer å ha oversikt over et større og mer komplisert apparat, der mye av politikken og forvaltningen har blitt mer teknisk, og en del av virksomheten foregår langt vekk fra den politiske ledelsens kontroll.

Question 11

Hvordan er stortinget kontrollvirksomhet overfor regjeringen og forvaltningen?

Answer 11

• Det har vært en klar samforståelse og tillit mellom de to maktene, noe som betyr at Stortinget i stor grad har stolt på regjeringen og forvaltingen og dens kontroll. Dette er et trekk som har stort sett forandret seg de siste 15-20 årene, der Stortinget har klart skjerpet sin kontroll overfor den utøvende makten. Dette kommer frem gjennom etableringen av Kontroll- og Konstitusjonskomiteen med sterkere fullmakter og initiativrett. Det har også blitt etablert flere andre ordninger som blir tatt i bruk av Stortinget for å holde styr og for å finne ut om Stortingets mål og intensjoner i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. Eksempelvis slik som riksrevisjonen.

Question 12

Hva er riksrevisjoner?

Answer 12

• Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Question 13

Hvordan har den økte kontrollvirksomheten forandret embetsverkets rolle overfor dets egen politiske ledelse og overfor Stortinget?

Answer 13

• Økt kontrollvirksomhet fra Stortinget medført at embetsverket må bruke mer ressurser på å støtte statsråden i forhold til Stortinget.
• For det andre synes embetsverket å bli mer forsiktig, omstendelig og formelt i sin opptreden i noen saker fordi de er redd for å få problemer senere.
• En annen utviklingstendens er at embetsverket er mer eksponert overfor omverden enn før.