Kap 2 (forvaltning og politikk) Flashcards
Organisering av forvaltningen
Departementer er kjernen i forvaltningen. Består også av direktorater og fagstyrer som er tilknyttet departementene på ulik måte.
Dimensjoner relevante til organiseringen
- Horisontal spesialisering: omhandler særlig grunner for inndeling i departementer
- Vertikale spesialisering; fokuserer på forholdet mellom departementer og direktorater og hvordan de skal forholde seg til hverandre.
- Den ytre fristillingen: reorganisering av forvaltningsbedrifter og oppretelse av flere
statsaksjeselskaper, særlovsselskaper og statsforetak.
Departement
Departement er en del av regjeringsapparatet. Hvert departement har ansvar for et fagfelt, for eksempel Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Finansdepartementet. Den øverste lederen for et departement kalles en statsråd eller en minister.
Direktorat
Underlagt et departement. Oppgaven: å avlaste departementene når det gjelder faglig arbeid og gjennomføring av tiltak. Direktorater omfatter etater og har sentrale forvaltningsoppgaver og er tillagt virksomheten i lov, instruks eller fullmakt i henhold til lov. Direktorater står ofte i samme stilling som en departementsavdeling, og kan bare ta avgjørelser på statsrådens vegne, mens andre treffer sine avgjørelser selvstendig og på eget ansvar.
§12 i Grunnloven
Gir regjeringen enerett til å fastsette hvilke departementer man skal ha og hvordan oppgavene skal fordeles mellom disse.
År 1814
Gjennombruddet for en hierarkisk sentraladministrasjon. Det ble oprettet departementer. Sentraladministrasjonen i departementene var preget av fokus på indre orden og ytre sikkerhet
1814-1884
Juristene, med tanke på sin hierarkiske plassering og kompetanse, forsøkte å
styre og dominere forvaltningsutviklingen. Dette ble møtt av framvoksende faggrupper, og det
utviklet seg en drakamp som faggruppene kom seirende ut av. Regjeringen ville også svekke kongens
makt gjennom å opprette flere selvstendige direktorater. Hele perioden er preget av forsøk på pendling mellom hierarkisk styring og gjennom organisasjonsløsninger som instrument, og forsøk på å undergrave disse. Altså myndighet vs. kyndighet
1884-1940
Masse endring i departementene. Tidsepoke perget av opprettelsen av nye departementer og direktoratløsninger.
Hovedmodeller for organisering
3 typer hovedmodeller for organisering av forholdet mellom departement og direktorat. Den svenske (frittstående) og dominerende. Den danske (integrerte). Den norske (mellomløsning)