Kap 12 (forvaltning og politikk) Flashcards
Hvilke dimensjoner ved organiseringen av forvaltningen fins?
Oppgavefordeling, organisasjonsstrukturen og verdier er slike dimensjoner. Oppgavefordelingen handler om oppgavene blir ivaretatt av offentlige organisasjoner, hvordan arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene er og hvordan arbeidsdelingen mellom staten og det lokale nivået er.
Organisasjonsstrukturen handler om hvilke prinsipper for horisontal og vertikal spesialisering som ligger til grunn. Verdier som er sentrale i organisering av forvaltning er flertallsstyre, hvilke typer ekspertise som er relevante og hvordan fagstyre blir ivaretatt gjennom medvirkning av disse. Til slutt er det reformer som illustrerer spenningsfeltet mellom de to hoveddoktrinene i det norske styringsverket: prinsippet om ministerstyre og prinsippet om lokalt selvstyre.
Hva er de fire politikkområdene i organiseringen av forvaltningsapparatet?
Politiet, næringsmiddelkontrollen, sykehus og arbeids- og velferdsforvaltningen.
Hvorfor oppstår det spenninger og behov for reformer i forvaltningssystemet?
Det oppstår behov for reformer i forvaltningssystemet når samfunnsproblemene ikke følger sektorgrensene eller grensene mellom forvaltningsnivået (fattigdomsbekjempelse, arbeidsledighet, kriminalitet osv.)
Dette er typisk for offentlig forvaltning, da de har store oppgaver og utfordringer.
Hva er “whole-of-government”-initiativer?
Målet er å redusere fragmenteringen i forvaltningsapparatet, og man skal prøve å komme frem til en løsning eller enighet i en sak
Hva kan de fire politikkområdene fortelle om sammenhengen mellom disse dimensjonene ved organiseringen av forvaltningen?
En oppsummerende sammenligning viser at disse områdene hovedsakelig blir tatt vare på av offentlige organisasjoner. For samfunnssikkerhet, politiet og næringsmiddelkontrollen har utformingen av politikken blitt utført på nasjonalt nivå, mens de operative oppgavene har skjedd på regionalt og lokalt nivå. Sykehusene har blitt styrket på det nasjonale nivået, selv om de tjenesteproduserende enhetene er på lokalt og regionalt nivå. Velferdsetaten har blitt styrket gjennom oppbygningen av et integrert arbeids- og forvaltningsdirektorat.
Hvordan har utviklingen av politikammeret skjedd gjennom årene?
Alltid vært et spørsmål om den sentrale politiledelsen skal være innenfor et departement eller i et frittstående direktorat frem.
På nasjonalt nivå har politiet vært en del av justissektoren, men over tid blitt knyttet til spesialiserte organisasjoner . I 1945 ble det opprettet en egen politiavdeling i Justisdepartementet, som senere ble omorganisert. Den sentrale politiledelsen frem til 1960-tallet var fortsatt knyttet til den hierarkiske strukturen i Justisdepartementet. Det ble også diskutert ordninger med politiinspektør, rikspolitisjef og forslag om politidirektør.
Den lokale etaten ønsket å gjøre sentralledelsen mer selvstendig ifh. til departementet, og få større politifaglig innsikt i sentralledelsen. Fra tidlig 1960-tallet ville også politiet ha en ordning med et frittstående direktorat, men den politiske ledelsen i Justisdep. gikk mot forslaget fordi de mente dette ville svekke den politiske styringen samt kontrollen av politiet.
En styringsgruppe oppnevnt av justisministeren i 1991 gikk inn for opprettelsen av et frittstående direktorat etter en gjennomført evaluering av sammenslåingen. De folkevalgte i Stortinget var skeptiske til etableringen av en ny sentral enhet. Et bredt sammensatt utvalg fra regjeringen la fram forslaget om organisatoriske endringer, og gikk inn for å opprette et direktorat underlagt justisdep. Forslaget fikk støtte i både departementet og regjeringen, og politidirektoratet ble dermed etablert i 2001.
Politietaten har fått et klarere preg av å være en spesialisert og hierarkisk ordnet statlig organisasjon. Det foreligger ikke et direkte krav fra overnasjonalt nivå til oppgavefordeling og organisasjonsstruktur innenfor det norske politiet. Derfor er ansvaret for og den operative ledelsen av politiet knyttet til den spesialiserte og hierarkiske strukturen i den norske statsforvaltningen.
Hvilke parter og prinsipper er viktige innenfor politiet?
Prinsippet om flertallsstyre har vært ivaretatt hele veien gjennom den hierarkiske strukturen i statsforvaltningen, men etter ønsket om folkevalgt styring og faglig uavhengighet førte det til at sentralledelsen i politiet ble lagt utenfor departementene.
Berørte parter som utgjør for politiet er befolkningen, private og offentlige organisasjoner og de som kommer i direkte kontakt med politiet. Men i alle tilfeller er det ikke noe innslag av partsstyre på nasjonalt nivå, som f.eks. gjennom kollegiale ordninger.
Hvilke tre hovedprinsipper er organiseringen av samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet basert på?
Ansvarsprinsippet: hver etat og organisasjon i staten er ansvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor sitt ansvarsområde.
Nærhetsprinsippet: kriser skal håndteres på lavest mulig nivå
Likhetsprinsippet: innebærer at de organisasjonsformer man har under kriser skal være mest mulig like de man operer med til daglig.
Et fjerde hovedprinsipp ble introdusert etter 22. juli om samvirke: enhver virksomhet har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Har også et ansvar å samordne sitt beredskapsarbeid med andre.
Spenning mellom ansvars- og samsvirkeprinsippet. På den ene siden skal ansvaret plasseres i ett område, men samtidig er arbeid på tvers av sektorene sentralt.
Justis- og beredskapsdepartementet er tiltenkt en administrativ “dirigentrolle”, og fagansvaret ligger hos fagdepartementene.
Hvilke utfordringer finner vi på samfunnssikkerhetsområdet?
Det er vanskelig å etablere sterke samordningsorganer for å håndtere komplekse saksområder på tvers av fagdepartementene. Forvaltningspolitikken har i hovedsak handlet om styring og kontroll innenfor de enkelte departementsområdene, og hatt mindre å tilby når det kommer til presserende problemer knyttet til samordning på tvers. Justisdep. har svake virkemidler og manglende instruksjonsmyndighet til disposisjon, noe som gjør det utfordrende å hevde seg over de mektigere fagdepartementene.
Hvordan er organiseringen av næringsmiddelkontrollen?
Mattilsynet, som ble opprettet i 2004, er et resultat av sammenslåingen av Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratets sjømattilsyn og de 89 kommunale næringsmiddeltilsynene. Mattilsynet er underlagt de tre departementene; Landbruks- og matdep., Helse- og omsorgsdep. og Fiskeri- og kystdepartementet i faglige spørsmål, men har det administrative ansvaret selv.
Hva var kjernen i sykehusreformen?
Eierskap for alle offentlige sykehus m.m. ble overført fra fylkeskommunene til staten. På den ene siden skjedde en sentralisering ved at eierskapet av sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten. En egen eierskapsavdeling ble opprettet i Helsedep. som fikk ansvaret for sykehusene.
På den andre siden skjedde det en desentralisering ved at sykehusene endret organisasjonsform, de gikk altså fra å være offentlige forvaltningsorganer til helseforetak. Med andre ord skjedde det en fristilling av sykehusene.
Hva er de regionale helseforetakenes to hovedoppgaver?
De skal opptre på vegne av brukernes interesser, sørge for at pasientenes rettigheter blir oppfylt, og at alle oppgaver fastsatt i lovverket gjennomføres, som f.eks. å bestille tjenester fra private aktører dersom det offentlige ikke strekker til. For det andre skal de være foretaksledere og opptre som eiere av helseforetakene.
De skal være økonomisk ansvarlige, hindre budsjettoverskridelser og sikre kostnadskontroll. De skal være ansvarlige for omorganisering av tjenestetilbudet, samt stimulere både til konkurranse og samarbeid mellom foretakene.
Helseforetakene reguleres gjennom helseforetaksloven, og er åpen for mer styring fra departementet enn for andre statlige foretak. Departementets viktigste styringsverktøy er styringsdokumentet og foretaksmøtene.
Hvilke resultater har vi fått gjennom sykehusreformen?
Hensikten med reformen var å effektivisere driften for å kunne behandle flere pasienter, og gi en bedre oversikt over ansvarsforholdene i helsesektoren. Målet om likt sykehustilbud og mer tilgjengelige sykehustjenester over hele landet er fortsatt ikke oppfylt, men ventelistene har blitt redusert noe som bedrer tilgjengeligheten. Når det kommer til tjenestenes kvalitet, faglig innhold, likeverdighet og geografisk utjevning av sykehustilbudet, er det usikkert hva reformen har bidratt med. Politiske prioriteringer har også en tendens til å bli overstyrt av den medisinske spesialiseringen og motstand fra profesjonenes side.
De tydeligste resultatene er de mer interne effektene knyttet til administrative funksjoner, produktivitetsøkning, endring i ledelsesfunksjoner og bedre lønnsvilkår for helseforetakenes ledere. Det har vært en ustabil balanse mellom politisk styring og kontroll på den ene siden og foretaksauktonomi på den andre. Dette har ført til uklare ansvarsrelasjoner mellom helseforetak og departement. I tillegg skaper statens mange roller uklarheter og samordningsproblemer. Helseforetaket vil gjerne møte én stat, men blir stilt overfor sprikende styring og til dels motstridende krav fra ulike overordnete statlige myndigheter.
Hvorfor ble NAV etablert?
Et intitiativ fra Stortinget for å få regjeringen til å utrede en felles etat for arbeids- og velferdsadministrasjonen, da det var få samarbeidstiltak som favnet brukerne slik at de måtte forholde seg til flere av etatene. Stortinget ønsket en mindre fragmentert og mer samlet forvaltning.
Hvilke tre hovedmål sa regjeringen at forvaltningen skulle bygge på?
En mer effektiv forvaltning, en brukervennlig forvaltning og en forvaltning som skulle få flere i arbeid.
