Kap 1 (Kommunal organisering) Flashcards
Med en kommune menes det en offentlig myndighet med tre kjennetegn. Kan du disse tre kjennetegnene?
- Kommunen har ansvar for et geografisk avgrenset område innenfor et lands grenser
- Kommunen har ansvar for løsningen å en eller flere offentlige oppgaver
- Kommunen styres av lokalbefolkningen gjennom et direkte demokrati eller ved lokale valg av representanter til en forsamling
Hvilke tre sentrale mål har vi for utforming av det offentlige styringssystemet?
Effektivitet, demokrati og nasjonale hensyn. Disse er viktige motiver for bruk av organisering som virkemiddel, og hensyn som kan både tale for og imot kommuner.
Hva går effektivitet ur på?
Utgangspunktet for økonomisk velferdsteori er at produksjon of forbruk bør være best mulig tilpasset innbyggernes preferanser. Hvis utformingen et godt tilpasset befolkningens preferanser= høy prioriteringseffektivitet. Fortsett side 17
Hvilke to forutsetinger bygger Oates` desentraliseringsteorem på?
- fravær av stordriftsfordeler: ved skalafordeler kan et statlig ansvar tilby tjenester med lavere kostnader slik at dette veier opp for at tjenesten ikke fullt ut er tilpasset lokale variasjoner i preferanser. Stordirftsfordeler trekker i retning av sentralisert ansvar for offentlig tjenesteproduksjon.
- fravær av eksterne virkninger. Enten klassiske spill-over effekter hvor fordeler og ulemper ved en bestemt tjeneste påvirker innbyggere utenfor kommunen. For det andre kan skattenivået i en kommune påvirke andre regioners budsjett dersom offentlig tjenestetilbud finansieres av en skatt på et mobilt skattegrunnlag.
Kommunal organisering gjør det mulig for hver enkelt kommune å prioritere i tråd med befolkningens ønsker. Hvorfor kan ikke dette oppnås gjennom statlig organisering?
- Staten tildeler alle midler og fordeler dem på oppgavene, og den lokale statsforvaltningen får ansvar for å drive dette tjenestetilbudet. Staten kan utforme fordelingsnøkler som gjør at ressursfordelingen avspeiler forskjeller i bosettingsmønster, sykelighet osv. Men lokalbefolkningens preferanser kan være forskjellig i kommuner som har likt bosettingmønster og fordelingsnøklene fanger ikke opp disse preferansene, dermed gir denne formen for statlig styring effektivitetstap
- Det er tenkelig at sentrale myndigheter skaffer seg info om befolkningens ønsker gjennom spørreundersøkelser for eksempel, men dette er veldig komplisert. Fordi mange personer i hver kommune på da intervjues regelmessig. Dermed både kostbar og urealistisk
- Politisk styrte kommuner har flere fortrinn fremfor sentral statlig styring. Lokale representanter har sterkere motiv enn nasjonale politikere til å skaffe seg info om lokalbefolkningens ønsker.
- Et viktig grunnlag for legitimitet er folkesuverenitet. Borgerne vil føle seg avmektige overfor beslutninger som er tatt av nasjonale myndigheter. Kommunalt selvstyre girl større muligheter for borgerne til å påvirke.
Hvorfor har kommunenes demokratiske rolle blitt viktigere?
Fordi kommunen har fått ansvar for store deler av de offentlige finansierte velferdstjenestene. Kommunal organisering er en byggestein i demokratiet ved at lokal-demokratiet gir større muligheter til og økt interesse for politisk deltakelse. Desentralisering kan stimulere til politisk debatt og deltakelse ved at innbyggerne får en arena hvor de kan definere, debattere og løse problemer som de møter på i nærmiljøet.
Med et kommunalt ansvar er beslutningsmyndighet lagt på lokalt nivå. Betyr dette at staten bør eller må godta beslutninger som ikke er i nasjonens interesse?
Dersom staten ikke er villig i å akseptere kommunale løsninger som bryter med statlige vurderinger, vil en sentralisering- enten ved overtakelse eller i form av sterk nasjonal kontroll, lett bli resultatet.
Hvorfor er geografisk likhet et av de viktigste nasjonale hensyn? skal borgerne bli tilbudt ulikt omfang og kvalitet på offentlige tjenester avhengig av hvor de bor?
Vi må skille mellom likhet i valgmuligheter og absolutt likhet.
- Likhet i valgmuligheter: staten aksepterer forskjeller i tjenestetilbud mellom kommunen som følge av lokale prioriteringer. Men kommunen har i utgangspunktet forskjellige skattefundament For å få et likt inntektsnivå må den fattige kommunen skattelegge sine innbyggere hardere.
Absolutt likhet: alle innbyggere skal ha tilgang på samme standard tjenester uansett hvor de bor.
Hvordan brukes prinsippet om absolutt likhet som argument for et nasjonalt ansvar for fordeling av inntekt?
At det ikke bør spille noen rolle hvor i landet man bor når inntekt skal fordeles fra velstående til fattige innbyggere. På den andre siden kan man hevde at omfordeling av inntekter er en naturlig kommunal oppgave siden man kan tilpasse lokal politikk til lokale preferanser
Hva er det viktigste argumentet for statlig hovedansvar for omfordeling av inntekt?
Lokalt selvstyre innebærer at kommunene fører en aktiv omfordelingspolitikk der befolkningen ønsker det, emn aksepterer større inntektsforskjeller i kommuner der innbyggerne ikke ønsker omfordeling. Hvis innbyggerne er mobile mellom kommunene, kan kommunenes evne til å drive en effektiv fordelingspolitikk være begrenset. Fordi det vil være en tendens at rike flytter ut av kommuner med absolutt likhet fordelingspolitikk, mens fattige vil flytte inn. Dette kan føre til at resultatet blir at færre kommuner ønsker slik fordelingspolitikk enn hvis tilfelle hadde vært nasjonal løsning.
Hva er rettssikkerhet?
Den enkelte skal være beskyttet mot overgrep fra myndighetene, at den enkelte skal vite sin rettsstilling på forhånd, og ha mulighet til å forsvare sine rettslige interesser. Dette er viktig fordi kommuner utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter som kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser og fordele tilskudd
Urbanisering krever omstilling og endring, både når det gjelder prioriteringer og kommunal organisering.
- Prioritering av gamle vs unge: sentrale kommuner skal betjene en ung og voksende befolkning= utbygging av skoler, barnehager og transport. Utkantkommuner må derimot betjene en økende eldre befolkning samtidig som antallet yrkesaktive synker.
- Kommunal fordelingspolitikk: urbane strøk kjennetegnes av folkerike kommuner med store inntektsforskjeller, som fører til at byene oftere har sosiale problemer. Kommunene bør derfor drive fordelingspolitikk. Disse kommunene må jevne ut levekår, jobbe med integrering og håndtere folk med ulike sosiale problemer. Kommunene bør derfor drive fordelingspolitikk.
- Lokal demokratisk kontroll: Kommuner med lavt folketall har oftest en høyere valgdeltakelse enn kommuner med høyt folketall. Samtidig har små kommuner ofte svak partikonkurranse, og får lite kritisk oppmerksomhet fra mediene.
