Kapittel 4 (fra valg til velferd) Flashcards
"Fra Valg til Velferd" Av Stigen og co Caroline
Valgkrets
Hver kommune og hvert fylke utgjør én
Forholdstallsvalg
I denne valgordningen henger mandatfordelingen innenfor hver valgkrets sammen med hvor stor andel av stemmene partiet får. Vanlig at dette gir færre og større valgkretser. Brukes i de aller fleste land i Europa som hovedprinsipp, bortsett fra Storbrittania og Frankrike.
Flertallsvalg
I en valgordning basert på dette vinner det partiet som får flest stemmer. Kan utpekes ved enten simpelt flertall eller kvalifisert flertall. Vanlig at det kun velges én kandidat fra hver valgkrets.
Distriktsmandat
150 stortingsmandater fordelt på de 19 fylkene. De folkerike fylkene har flest mandater, men færre velgere bak hvert mandat. F.eks. 17 stk i Oslo
Deletallsmetode
Fordelingen av stortingsmandater foregår gjennom en matematisk deling i antall stemmer partiene har fått. Finnes ulike metoder som alle gir fordeler og ulemper. Et eksempel er den som brukes i Norge: Modifisert St.Laguë, eller d´Hondts metode, eller såkalte modifiserte oddetallsmetoder.
Hvilken metode som brukes har mye å si for:
- Hvor stor grad de store politiske partiene blir tilgodesett
- Hvor stor sjanse små partier har for å bli representert
- Hvor nøyaktig samsvar det blir mellom den prosentandel av stemmene et parti får i valget og prosentandelen av stortingsmandater partiet får tildelt
Sperregrense
Er en minimumsgrense for hvor høy oppslutning et politisk parti må ha for å få tildelt seter i parlamentet. I Norge gjelder grensen bare utjevningsmandater. Ligger på 4% i Norge. Er ment å hindre små partier i å få stor innflytelse
Bør 16-åringer ha stemmerett?
Hovedargumentene for:
- modne nok til å foreta et selvstendig politisk valg
- rettferdig at de får være med på å påvirke politiske avgjørelser som de selv blir påvirket av.
Hovedargumenter mot:
- har vært forsøkt i kommunevalg både i 2011 og 2015, men førte ikke til økt valgdeltakelse på sikt.
- stemmerettsalder burde følge myndighetsalder?
Hvorfor balanseres ulike hensyn i et valgsystem?
Det demokratiske prinsippet «en velger, en stemme, en verdi». Enhver velger bør behandles med den samme respekten og gis lik verdi enten velgeren bor i et lite fylke eller i et stort fylke. Og enten hun eller han stemmer på et lite eller et stort parti. Skaper allikevel skjevhet? Favorisering av store partiet og utkantstrøk?…
Hvilke fordeler og ulemper har forholdstallsvalg og flertallsvalg?
Forholdstallsvalg fordeler:
- lettere for småpartiet å bli representert
Forholdstallsvalg ulemper:
- hensynet til styringseffektivitet ivaretas imidlertid ikke like godt.
- vanskelig å etablere stabile regjeringsalternativer.
________________________________________________________
Flertallsvalg fordeler:
- fungerer best i topartisystemer og skaper topartisystemer
Flertallsvalg ulemper:
- favoriserer store partier I enmannskretser, mens småpartiet blir taperne.
Hvilke fordeler og ulemper har ordningen med utjevningsmandater og sperregrense?
Fordeler
- ordningen med utjevningsmandater fanger opp “reststemmene”
- lettere for små partier å bli representert på stortinget med utjevningsmandater
- samtidig sørger sperregrenser for at alt for mange små partier ikke får plass.
Ulemper?
Hvilke fordeler og ulemper har ulike utregningsmetoder for å fordele mandater til partiene?
I Norge er dessuten antallet mandater fra hvert fylke fastsatt i grunnloven, noe som gjør at det nye bosettingsmønsteret har gjort det vanskelig å få til en fleksibel endring av mandatfordelingen.
Skjevfordeling, men noe redusert pga. regler om areal og folketall
Hvordan skiller valgordningen for stortingsvalg seg fra valgordningen for kommune- og fylkestingvalg?
Likhet: avholdes hvert fjerde år. Dermed har vi mulighet å gå til valgurnene annethvert år.
Ulikheter:
- mindre deltakelse i lokalvalg enn stortingsvalg
- ingen valgkretser i kommunene og fylkene
- ulike stemmerettsregler (f.eks. utlendinger)
- større mulighet for å påvirke personvalg i lokalvalgene
Direkte valg
Her stemmer velgerne direkte på kandidater til den representative forsamlingen
Indirekte valg
Her stemmer velgerne på valgmenn, som igjen stemmer på kandidater. F.eks. brukt i USA
Valgordning
Sikrer at alle stemmeberettigede får gitt uttrykk for sine preferanser, og at stemmene som blir omdannet til mandater - for partier og personer - slik at folkeviljen blir avspeilet på en god og rettferdig måte.