Kommunal organisering kap 3 Flashcards
Hva slags kommuner er de norske kommunene?
Generalistkommuner. Innebærer at alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene til oppgavene deres.
Hvilke tre begrunnelser gir teorien om økonomi for eksistensen av offentlig sektor?
Prioriteringshensyn, fordelingshensyn og stabiliseringshensyn. Drøftingen av prioriteringshensynet vil få mest plass fordi den er mest relevant for det kommunale styringsnivået
Hva er de fire oppgavene/rollene til kommunen?
1) tjenesteyting
2) samfunnsutvikling
3) myndighetsutøvelse
4) demokratisk arena
Tjenesteyting
Kommunen har ansvaret for sentrale velferdstjenester (barnehage, grunnskole, helse- og omsorg), ansvar for bibliotek, kulturtiltak, brannvesen, kommunale veier osv. Det er også oppgaver som ikke er kommunen lovpålagt å gjøre, men der tilskuddsordninger tilrettelegger for at kommunen tar seg av, f.eks. barne- og ungdomstiltak i bysamfunn.
Myndighetsutøvelse
Kommunene utøver myndighet innenfor saksfelter i medhold av lov. De kan fatte vedtak om tildeling av tjenester, innkreving av skatt og avgift, gi tillatelser og bevilgninger. Myndighetsutøvelsen kan rettes mot individer, bedrifter eller organisasjoner.
Samfunnsutvikling
Handler om ansvar for langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, sted- og sentrumsutvikling, næringsutvikling og miljø- og folkehelse. Oppgaven er basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet samt gode levekår for innbyggerne. I planleggingen skal det legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal vurderes.
Demokratisk arena
Kommunene i Norge er sterkt knyttet til demokratiske verdier og en demokratisk tradisjon. Innbyggerne har i over 170 år fått anledning til å velge sine folkevalgte representanter inn i kommunestyrene. Kommunens demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom de har ansvaret for flere av velferdstjenestene.
Hvorfor bør kommunen levere offentlige tjenester?
Markedet kan ikke tilby alle goder et moderne velferdssamfunn bør ha, og derfor kreves det en offentlig sektor som kan tilby akkurat disse godene. Avveiningene som bør gjøres når omfanget og sammensetningen av godene skal bestemmes, bør også skje i kommunene
Kollektive goder
Kollektive goder har to kjennetegn: ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende. Forbruket av kollektive goder er ikke-rivaliserende, som betyr at de kan brukes av mange uten å ødelegge en annen persons forbruksmuligheter, som f.eks. luft og Forsvaret. Men forbruket av private goder er rivaliserende. Hvis du spiser en pølse eller burger, så vil ikke disse godene være tilgjengelige lenger.
Kollektive goder som er ikke-ekskluderende betyr at de som skaffer til veie kollektive goder, ikke kan hindre andre i å benytte dem. Når vi gjennom forskjellige tiltak reduserer luftforurensende utslipp, vil ren luft bli tilgjengelig for alle. På denne måten blir det vanskelig for private produsenter å kreve betaling for dette godet.
Hva er et gratispassasjerproblem?
En privatperson som vil tilby forsvar for landet eller utbygging av fyrlykter vil få problemer med finansieringen. Som enkeltpersoner vil vi at andre skal betale, slik at vi selv slipper.
Hva er en “Fangens-dilemma” situasjon?
Dersom vi tenker som gratispassasjerer, vil ikke verken et forsvar eller fyrlykter realiseres. Det som er best for oss som enkeltpersoner (å slippe å betale), vil skape det dårligste utfallet for fellesskapet (ikke forsvar, ingen fyrlykter), og blir derfor et argument for at staten skal gripe inn.
Hvilke andre former for markedssvikt finnes?
Imperfekt konkurranse: det offentlige bør regulere markedet eller selv stå for selve produksjonen. Dette kalles et lokalt naturlig monopol, som f.eks. vannforsyning og avløpshåndtering
Eksternaliteter: når handlingene til en enkeltaktør påvirker andre uten at dette ivaretas i et marked. For eksempel en forurensende bedrift som ødelegger vannet for andre. Denne formen for markedssvikt kan håndteres ved at myndighetene regulerer eller avgiftsbelegger utslipp eller produksjonen.
Informasjonsproblemer: offentlige aktiviteter. Det offentlige griper inn for å sikre forbrukere nødvendig informasjon.
Hvilke argumenter brukes for å forklare hvorfor offentlig sektor anskaffer private goder?
Fordelingshensynet: tjenester som grunnskole og helsetjenester bør ikke avhenge av inntekt
Imperfekte markeder: et privat marked for helseforsikring kan bryte sammen fordi private aktører vil ha begrenset informasjon om risiko og vil samtidig bare tilby forsikring til de friske. Derfor vil offentlige forsikringsordninger foretrekkes
Paternalisme: det offentlige kan gripe inn hvis innbyggerne ikke kan opptre i sin beste interesse, særlig barn og unge
Hvor står hovedprinsippene for hvordan oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene i Norge bør være?
Oppgavefordelingsutvalgets innstilling. Oppgavefordelingsutvalget laget retningslinjer for hvilket nivå oppgavene burde ligge på (lokalt, statlig og regionalt) og om oppgavene burde ligge hos de folkevalgte eller hos statlige organer.
