Kap 6 (fra valg til velferd) Flashcards
Caroline
Byråkrati
Blir av enkelte oppfattet negativt som langsomme prosesser og firkantet regelforståelse - men vokste fram for å sikre uforutsigbarhet og for å møte behovet for grundighet og rettferdighet i offentlige prosesser. Selve begrepet stammer fra 1700-tallet og blir direkte oversatt “skrivebord/kontor/ + styre”
Politisk lojalitet
Handler om å arbeide for den politiske ledelsen som til enhver tid sitter ved makten.
Faglig uavhengighet
Handler om de profesjonelle normene som følger av å ha en viss utdanning og ekspertise innenfor et felt.
Ministeransvar
Står sterkt i Norge. Enhver sak kan i prinsippet politiseres, slik at en statsråd blir “satt til veggs” politisk. Ansvaret innebærer både et konstitusjonelt, politisk og parlamentarisk ansvar. (se s. 103 i Stigen)
Ministeren er ansvarlig for alt som skjer i underliggende etater. Med dette ansvaret følger også retter for minister og departement til å instruere direktoratet og overprøve vedtak som treffes der.
Direktorat
Er et frittstående forvaltningsorgan, men det er allikevel underlag ett eller flere departementer, det samme gjelder tilsyn. Hvis man sammenlikner med dpm. har direktoratene mer faglige og tekniske myndighetsoppgaver. De har egen ledelse og treffer avgjørelser i eget navn. De utvikler mer faglig kunnskap og noen av dem har også forvaltningsoppgaver.
Indre og ytre fristilling
Indre: følge av at offentlig sektor var for stor og mektig -> skapte en bølge av direktoratsopprettelser ved hjelp av omorganisering, fristilling og forenklet saksbehandling.
Ytre: sentrale forvaltningsorganer ble omgjort til statlige bedrifter og selskaper.
Hva menes med forvaltning?
Er den virksomhet som utøves av organer for stat, fylker og kommuner og som ikke er lovgivning eller rettspleie. Kalles også administrasjon og byråkrati. Vanlig å skille mellom sivil, militær og geistlig forvaltning. I tillegg til departementene omfatter statsforvaltningen også direktoratene og andre lignende organer. (Se SNL)
Hva kjennetegner Webers idealbyråkrati (det ansvarlige byråkrati)?
Denne modellen beskriver hvilke trekk som kjennetegner et velfungerende byråkrati. (s.112) Her er noen kjennetegn:
- En fast lønnet administrativ stab (for å unngå korrupsjon, personlig vinning, egeninteresse)
- Ansettelse og opprykk etter faglige kvalifikasjoner og ansiennitet (for å sikre at formell kompetanse, og ikke slektskap og vennskap avgjør)
- Hierarkisk autoritetsstruktur (for å sikre kontroll og tilsyn i organisasjonen)
- Beslutningsmyndighet knyttet til stilling (for å sikre formell posisjon, og ikke uformelle posisjoner og personlige egenskaper, avgjør)
- Spesialiserte arbeidsoppgaver (for å sikre effektiv og faglig god saksbehandling)
- Regelstyring (for å sikre likebehandling av borgere)
- Skriftlig saksgang og arkivering (for å sikre kontroll og etterprøvbarhet)
Hva menes med et representativt byråkrati?
Byråkratiet bør i stor grad speile befolkningen; dvs. at byråkratene skal være representative med hensyn til alder, kjønn, samt sosial, etnisk og geografisk bakgrunn.
Sikrer legitimitet og rettferdige avgjørelser. Dette perspektivet skiller også mellom passiv og aktiv representasjon (s.114)
Hva er viktige verdier og prinsipper i den norske sentraladministrasjonen?
Prinsippene demokrati, rettssikkerhet, faglighet og effektivitet har blitt definert som likestilte grunnverdier for den norske forvaltningen.
Til byråkratiets fornemste dyder hører orden, pålitelighet, presisjon, inneksersert punktlighet, egenskaper som i det hele sikrer forutsigbar atferd. Byråkratiets faktiske uavsettelighet bidrar til å tilfredsstille behovet for orden og kontinuitet, mens blant annet de politiske maktskifter virker til å dekke behovet for forandring og fornyelse.
Drøft hvordan endringer i organisering og rekruttering til sentralforvaltningen kan styrke eller svekke ivaretakelsen av disse verdiene/hensynene.
Når det gjelder arbeidet i norske departementer, sier man at fristillingsprosessene har bidratt til en sterkere fokusering på politikkformidling og ikke bare politikkutvikling.
Hvilke mekanismer kan forhindre at byråkraters egeninteresse påvirker offentlige beslutninger?
Vanskelig pga. byråkratene skal balansere mellom lojalitet til politisk ledelse og nøytralitet overfor partipolitiske vurderinger (s.116 i Stigen)
F.eks. Statskonsult sin rapport om “ryggmargsreflekser”
- råd skal gis ut fra en faglig plattform som også kunne vært brukt ovenfor en statsråd av en annen politisk farge, eller ikke delta i valgkamp.
Diskuter noen utfordringer i departementenes rolle som sekretariater for den politiske ledelsen.
Utfordringene vil imidlertid utspille seg i større eller mindre grad i de ulike fasene av en beslutningsprosess og etter hvilken type offentlig virksomhet byråkraten er tilknyttet.
Se rapport “ja vel, statsråd?)
Gråsonen mellom politikk og forvaltning blir større, både fordi flere befinner seg i gråsonen og fordi relasjonene mellom politikere og embetsverk er flere og tettere slik at det oftere kan oppstå tvil om rolleavgrensningen for den enkelte.
Hva er begrunnelsen for at en oppgave skilles ut fra et departement og legges til et direktorat?
Indre fristillingsprosesser. Begrunnes i omorganisering, fristilling og forenklet saksbehandling - motvirke for stor og mektig offentlig sektor.
Støtte opp til verdien faglig uavhengighet også
Hvorfor er det etablert flere tilsynsorganer?
Antallet tilsynsorganer har vokst de siste tiårene, og tilsynsvirksomheten er i økende grad blitt organisert som frittstående organer. Denne utviklingen har flere årsaker.
- Det er økt behov for kontroll med mange virksomheter (pga økt konkurranse og globalisering)
- Dessuten er myndighetene blitt mer bevisst på at man må unngå at “bukken passer havresekken”. Tidligere var tilsynsvirksomheten gjerne organisert som en del av den virksomheten som skulle kontrolleres (uheldig med tanke på innbyggernes rettssikkerhet)
