Den norske velferdsstaten kap 4 Flashcards
Barnetrygd
Staten gir barnetrygd i barndommen frem til barnet fyller 18 år. I barndommen er det familieforsørgelsen som dominerer, styrt av sterke sosiale normer støttet av loven, jfr. foreldrenes forsørgelsesplikt.
Trygder og pensjoner
I alderdommen er trygder og pensjoner den dominerende inntektskilden. Alderspensjoner er den viktigste kilden til livsopphold og pensjonene fra folketrygden utgjør en stor del av inntektene for befolkningen over 66 år. Velferdsstaten står for forsørgelsen. Garanterer alle innbyggere mot alvorlig fattigdom gjennom minstepensjonen og sikrer mot sterk nedgang.
Trygdenes tre hovedfunksjoner
Skape økonomisk trygghet, omfordele inntekt og påvirke folks atferd
Økonomisk trygghet
Redusere frykt og usikkerhet for framtiden. Trygdene skal bidra til at menneskene ikke skal være ubeskyttede ofre for økonomiske konsekvenser av sykdom, svingende konjunkturer og andre risikoer.
Flexicurity
Egenskap ved trygdesystemet. En politikk der fleksibilitet på arbeidsmarkedet og sosial trygghet kombineres. F.eks. skal det være lett å si opp arbeidstakere når det er vanskelig å gi dem lønnsomme oppgaver, de skal ha gode ytelser når de er arbeidsledige og staten skal føre aktiv arbeidsmarkedspolitikk der nye jobber skapes og arbeidsledige fyller disse
Vertikal omfordeling av inntekter
Penger må fordeles mellom folk med mye og lite penger. De godt stilte betaler mer skatt og avgift enn det de mottar i trygder og andre velferdsgoder, og de med lite eller ingen inntekt mottar mer enn de betaler
Horisontal omfordeling av inntekter
Penger blir omfordelt over den enkeltes livsløp. I perioder hvor folk får god inntekt, betaler de inn, og når den svikter, får de utbetalt ytelser. Utbetalingene kan skje over lengre tid, som ved pensjonering eller sykmelding.
Påvirkning av folks atferd
De sosiale overføringene kan påvirke våre handlemåter på mange arenaer. Trygdene påvirker hvordan vi former våre liv:
- foreldrepenger -> når vi får barn
- sykepenger -> om vi går på arbeid når vi er forkjøla
- pensjon -> når vi trekker oss fra arbeidslivet
I nyere norsk velferdspolitikk vektlegges atferdshensyn fremfor omfordelingen av inntekter. Særlig utformingen av økonomiske insentiver til å delta i arbeidslivet. Et hovedsynspunkt er at trygdene bør være lavere enn arbeidsinntektene, slik at man velger jobb fremfor trygd. Insentivene kan også være et positivt virkemiddel: får høyere pensjoner hvis vi jobber mer
Den norske velferdsmodellen
- medlemskapet er universelt, men noen ytelser differensieres etter arbeidsinntekt/botid i landet
- både fattige og rike er i de samme sosiale ordningene
- alle medlemmer er sikret minsteytelser som sikrer dem mot fattigdom ved uførhet, tap av ektefelle og alderdom
- minstesikring for alle og sikring av tilvant inntekt for yrkesaktive er kombinert i det samme pensjonssystemet
- mange risikoer dekkes innenfor det rettighetspregede trygdesystemet
Strukturarbeidsløshet
De arbeidsledige har ikke kvalifikasjoner som kreves i de ledige jobbene. Et alvorlig problem i det moderne og spesialiserte samfunnet.
Arbeidslinjen
Strategi for å utforme nye trygdeordninger. Bare de som ikke er forventet at kan forsørge seg selv, har et legitimt krav på sosiale overføringer. Alle i yrkesaktiv alder som kan jobbe, skal jobbe. Men uenighet om hvor sterke virkemidler velferdsstaten skal bruke for å nå dette målet. Rettferdighetsprinsippet setter grenser for virkemidlene som kan brukes
Rettferdighetsprinsippet
Setter grenser for virkemidlene som kan brukes: folk skal ikke pålegges større plikter enn det som tilsvarer det godet de oppnår
Dagpenger
Trygd som skal dekke tapt inntekt pga. arbeidsløshet. Dekker 2/3 av bortfalt inntekt
Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
Trygd som skal dekke tapt inntekt pga. helsesvikt
Alderspensjon
Trygd som skal dekke tapt inntekt pga. alder
