Legemidler Ved Smerte Flashcards
Hva sier nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen om smerte?
Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse
Smerte er alltid subjektiv
Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold
Hvordan definerer International Association for the Study of Pain smerte?
en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller truende vevsskade, eller beskrevet som dette
Fortell kort om de ulike smertetypene.
Nociseptiv smerte:
-De vanlige smertene man kan oppleve om man stikker seg på noe skarpt eller brenner seg, opereres osv
-Alle former for akutt skade kan stimulere nocireseptorer som finnes overalt i kroppen, unntatt hjernen.
-Nociseptive smerter reduseres ved bruk av vanlig analgetika.
o aktivering av smertefibre og det ledes et smertesignal til ryggmargen og opp til hjernen
o skyldes vevsskade eller truende vevsskade
Nevropatisk smerte:
-Ved oppstått feil i funksjon eller skade i nervesystemet som kan forårsake smerte. Smerter som skyldes slik affeksjon av det sentrale eller perifere nervesystemet gir slike smerter
-Ofte oppleves brennende eller stikkende
-Større sannsynlighet som å utvikle seg til å bli kroniske smerter.
-Ofte kommer smertene som en følge av andre sykdommer som dia, MS eller forskjellige kirurgiske inngrep
o skyldes skade eller feilfunksjon i nervesystemet eller hjernen
o kommer smertesignaler fra nevroner, men uten at det er en sykdomsprosess utenfor nervesystemet
Psykosene smerter:
- Noen psykiske lidelser gir symptomer som pas beskriver og opplever som smerter. Når disse smertene verken skyldes Nociseptiv smerte eller nevropatiske mekanismer kalles smertene for psykogene.
- Forekommer sjeldent
- Psykogene smerter skal ikke behandles med analgetika.
Idiopatisk smerte:
-smerte hvor årsaken er ukjent.
-Analgetikabehandling ved slike smerter har ingen dokumentert effekt
o ikke aktivering av smertefibre eller skade/feilfunksjon i nervesystemet
o ikke innbilt smerte eller “psykologisk smerte”
Kroniske smerter: varer i mer enn 6 mnd eller vedvarer etter at den utløsende årsaken er borte.
Hvordan er smertebehandlingen sett utifra de ulike smertetypene?
Akutte smerter: Behandling = smertestillende legemidler
Langvarige ikke-kreftrelaterte smerter: Behandling = fokus på å mestre smerten. Smertestillende legemidler spiller en langt mindre rolle enn ved akutt og kreftrelatert smerte
Kreftrelaterte smerter (lindrende behandling i livets sluttfase): Behandling = smertestillende legemidler i kombinasjon med mestring
Hvordan defineres begrepene smerteterskel og smertetoleranse?
Begrepet smerteterskel defineres som «den laveste intensiteten av en viss stimulus som pasienten oppfatter som smertefull»
Smertetoleranse defineres som hvor mye av en viss smertefull stimulus som man «tolererer»
Hvilken smertetype finner man som regel ved akutte smerter?
Nociseptive smerter.
Hvilke tre grupper deles analgetika inn i?
- ikke opioide analgetika (paracetamol, NSAIDs-preparater), Perifert virkende analgetika. Ikke opioide analgetika virker ved å hemme dannelsen av stoffer som gir inflammasjon, og påvirker perifere nociseptorer rundt om i kroppen.
- Opioider (morfin og liknende), Sentralt virkende analgetika- virker på ulike steder i CNS. Påvirker hvordan smerteimpulsen transporteres via ryggmargen til hjernen, og hvordan hjernen oppfatter og reagerer på smertestimuli. Altså en effekt som finner sted i sentralnervesystemet.
-Andre legemidler som:
Psykotrope midler antiepileptika, antidepressiva, antipsykotika, angstdempende midler
Lokalbedøvelse (anestetika) blokkerer nerveimpulser lokalt og sentralt
Hvordan behandles Nociseptive smerter?
I henhold til smertetrappen, som er basert på smertenes intensitet.
Først med paracetamol eller et NSAID-preparat (ikke-steroid antiinflammatorisk middel).
Ved utilfredsstillende effekt eller økende smerter kan en gå til neste trinn på smertetrappen.
Trappetrinn 2: består av en kombinasjon av paracetamol eller et NSAIDs og et svakt opioid (vanligvis kodein eller tramadol)
Trinn 3: erstatter svake opioider med et sterkt opioid som morfin eller morfinliknende preparater.
Hva er paracetamol?
Virkning: kjenner ikke den eksakte virkningsmekanismen. Den har smertestillende og febernedsettende effekter, men er ikke særlig effektiv mot revmatiske sykdommer eller og andre lidelser der inflammasjonskomponenten er fremtredende.
Dosering: for å oppnå god effekt er man avhengig av at dosen av paracetamol er tilstrekkelig.
15 mg/kg kroppsvekt 4 ganger i døgnet.
“Tak” for smertestillende effekt - mer er ikke bedre!
Maksimal døgndose: 4 g inntil 2 uker, deretter 3 g
Standarddose for voksne: 1 g x 4
Standarddose for barn: 15mg /kg x 4
Bivirkning: leverskade hvis en person veier 70 kg og spiser en hel reseptfri pakke med tabletter. Alvorlighetsgraden øker med økende dose.
Hva er acetylsalisylsyre?
Første COX-hemmer. Forgjengeren av NASIDs.
Virkningen er tosidig:
Acetyl-del: Acetylsalisylsyre gir en irreversibel hemming av COX-enzymer i trombocytter ved at acetyldelen binder til seg og blokkerer funksjonen til dette enzymet. -> nedsatt prod av tromboksan i trombocyttene, noe som resulterer i redusert evne til å kleber seg sammen og danne tromber. Denne effekten kommer allerede ved lavere doser. Slike doser brukes profylaktisk og i akuttbehandling av kardiovaksulær sykdom. Ses ved 75 mg per dag
Salisylsyre-del: I høye doser er acetylsalisylsyre et typisk prodrug (=er et legemiddel som ikke er aktivt i sin opprinnelige form, men som virker ved at det omdannes kjemisk- metaboliseres). Etter opptak dannes det raskt til salisylsyre, som er hovedansvarlig for de analgetiske og antiinflammatoriske effektene. Salisylsyre hemmer COX-enzymer, med en nedsatt produksjon av prostaglandiner som resultat. Analgetisk effekt ses ved 1-2 g daglig.
Bivirkninger: økt blødningstendens i mageslimhinnen, økt blødningstendens generelt i kroppen
Hva er NSAIDs?
Ikke-steroide- antiinflammatoriske-legemidler.
Virkning: NSAIDs - preparater hemmer COX-enzymer, noe som fører til nedsatt prod av prostaglandiner og en analgetisk og antiinflammatorisk effekt.
-smertestillende, febernedsettende, betennelsesdempende, antireumatisk
Har en større antinflammatorisk effekt og brukes dermed fremfor paracetamol ved behandling av revmatisk sykdom og artrose.
Behandlingen er utelukkende symptomatisk og har derfor ingen gunstig betydning på sykdomsforløpet.
Har like god febernedsettende effekt som ASA og Paracetamol
Bivirkninger: vanligste er plager i mage-tarm-kanalen. Lokalirriterende effekt på mageslimhinnen. Dette kan gi symptomer som: kvalme, halsbrann og diffust ubehag i epigastriet. Kommer og går. Blant alvorlige magebivirkninger: magesår, evt m/ komplikasjon som blødning, perforasjon av ventrikkel eller obstruksjon.
NSAIDs hemmer normal dilatering av nyrekar ved stimuli av prostaglandiner. Dette kan føre til redusert nyrefunksjon og i verste fall nyresvikt med elektrolyttretensjon, væskeretensjon og hypertensjonsutvikling.
Ellers: forverret astma / astmaanfall og ovulasjonshemming.
Eksempler:
Ibuprofen – eks. Ibux, Nurofen, Brufen Retard
Diclofenac – eks. Voltaren, Cataflam, Arthrotec
Naproksen – eks. Naproxen, Proxan, Vimovo
Acetylsalicylsyre – eks. Aspirin
Interaksjon:
- blodfortynnende legemidler
- diuretika og midler mot høyt blodtrykk, spesielt ACE-hemmere og AT-II-blokkere
Brukes kun med forsiktighet hos eldre pasienter pga nedsatt nyrefunksjon
Bør ikke brukes ved graviditet, amming eller ved ønske om å bli gravid
Hva er opioide analgetika?
en fellesbetegnelse på smertestillende stoffer med morfinlignende virkning, som enten er naturlige opiater, det vil si dannet fra opium (som morfin og kodein), eller er syntetisk (kjemisk) fremstilt.
Hva er virkningen til opioider?
Sentralstimulerende.
Virker ved å binde seg til og stimulere opioidreseptorer. I dag kjenner man til tre ulike opioidreseptorer. som opioidene bindes med ulik affenitet. Stimulering av de ulike reseptorene gir forskjellige effekter
De smertestillende effektene skyldes en kombinasjon av direkte hemming av oppadstigende Nociseptive stimuli i ryggmargen og aktivering av nedadgående hemmende nervebaner i thalamus.
-Hemmer overføringen av smertestimuli i ryggmargen
-Hemmer opplevelse av smerte i thalamus- opioider påvirker hvordan smertesignalene oppfattes i cortex. Ofte utløser smerter angst og autonome reaksjoner som økt BT og puls som forsterker tilstanden. Disse responsevne hemmes og gir en unik «det er ikke mine smerter»-effekt.
-Øker aktiviteten i de nedadgående hemmende nervebanene.
= nettoresultat blir økt smerteterskel og redusert smerte.
Hva er bivirkningene til opioider?
Har hemmende og fremmende effekter på CNS:
- hemmer respirasjonen, som v/overdose kan gi pustestans (kan forebygges ved å gi pas små doser hyppigere - Følg med ved oppstart og doseøkning!
- hemmer hosterefleks (som kan gi sekretopphopning og pneumoni)
- hemmet søvn
- fremmer oppkast/kvalme- Følg med ved oppstart og doseøkning!
- fremmer mitose (små pupiller)
- glatt muskelatur påvirkes og gir obstipasjon
- Sedasjon (trøtthet) og svimmelhet
- Tørre slimhinner – særlig munntørrhet
- Urinretensjon
- Kløe
- stemningsleiet kan endres og eldre pas kan bli forvirret og urolige
- Avhengighet
Hvordan behandles treg mage?
Først bruke:
- Øke kostholdets innhold av væske og fiber, økte mengden fysisk aktivitet og avføringsvaner.
- Romoppfyllende - øker tarminnhold og stimulerer derved tarmbevegelse : absorberes ikke fra tarmkanalen og fungerer romfyllende. Stimulerer peristaltikken.
- Vannbindende - trekker væske til tarmen og gjør avføringen bløtere: laktulose er et disakkarid som ikke blir tatt opp i tarmen men spaltes til organiske syrer i tykktarmen og binder væske i tarmen.
Deretter eventuelt supplere med:
Laksantia - virker på cellenivå og i hele kroppen, stimulerer tarmveggen og stimulerer tarmceller til å skille ut væske i tarmen
Klyster - virker lokalt i endetarmen ved å tilføre væske og stoffer som gir økt væskeutskillelse nederst i tarmen
