Kreft Flashcards
Hva er brystkreft?
Kreft i brystkjertelen melkeganger eller melkekjertler.
Forekomst: vanligste kreftformen hos kvinner.
Årsak: sammensatte. Genetiske forhold, forhold i fosterlivet og livsstil.
Forhold i fosterlivet: høy fødselsvekt kan være uheldig med tanke på fremtidig brystkreft.
Livsstil: den økte forekomsten av brystkreft siste årene kan forklares i endringer i kvinners livsstil. Spesielt med tanke på kvinners reproduktive forhold (få barn, sent/ingen graviditet), bruk av alkohol og vektøkning. Tidlig menarke og sen overgangsalder disponerer for brystkreft. Overvekt disponerer trolig økte nivå med østrogen i fettvevet og høye insulinivåer.
Genetiske forhold: det antas at mellom 5-10 % av tilfellene skyldes medfødt genetisk mutasjon. Vi kjenner til to brystkreftgener BRCA1 og 2. Begge gir også økt risiko for eggstokkreft.
Forhold som er av betydning for utvikling av brystkreft:
- kjønn (kvinne)
- Arv
- Kroppshøyde (over gjennomsnittet)
- Tidlig menarke (før 12 år)
- Alder for første fødsel er etter 30, eller ingen graviditet
- Høy fødselsvekt
- Østrogenbehandling i overgangsalderen
- Sen overgangsalder (etter 54)
- Overvekt postmenopausalt
- Alkoholforbruk (gir langsommere metabolisme av østrogen i kroppen)
Symptomer:
Brystkreft sprer seg først til lymfeknutene i armhulen. Fjernmetastaser til hjerne, lunger, lever og skjelett via blodbanen.
Brystkreft og forstadier til brystkreft gir sjeldent symptomer før en kul i brystet har blitt kjennbar eller kreften har spredd seg til andre organer.
-Brystkreft gir en hard og ruglete kul
- asymmetri
-Ensidig inndratt brystknopp
-Hudforandringer: eksem, rødhet, appelsinhud eller hudinndragninger kan forekomme
-Blodig sekresjon fra brystknoppen kan forekomme
-Metastatisk sykdom kan gi smerter pga skjelettmetastaser, hjernemetastaser kan gi nevrologiske utfall. Redusert allmenntilstand, tegn på avansert sykdom
Diagnostikk: Egenundersøkelse av brystene og mammografiscreening er viktigste tiltak for å oppdage brystkreft på et tidligst mulig stadium.
-Selvundersøkelse eller mammografi (bruken av mammografi inndeles i mammografiscreening og klinisk mammpgrafi)
-Mammografiscreening: radiologisk masseundersøkelse av kvinner mellom 50 og 69 år. Undersøkelsen heter klinisk mammografi om den utføres på bakgrunn av symptomer fra brystene.
— TRIPPELDIAGNOSTIKK —
Innebærer klinisk undersøkelse (inspeksjon og palpasjon), bildediagnostikk (mammografi eller UL) og nålebiopsi (FNAC – finnåls-aspirasjons-cytologi). Alle kvinner med mistenkt eller nyoppdaget forandring i bryst skal utredes med trippeldiagnostikk.
Behandling: Primært kirurgisk. Brystbevarende operasjon (55% av tilfellene) kontraindisert ved tumorer større enn 4 cm. + postoperativ strålebehandling
Ved større svulster fjernes hele brystet, mastektomi (skjer i 45% av tilfellene).
Ved påvist malignitet må kartlegge sykdomsutbredelse: blodprøver og billedundersøkelser. UL, røntgen thorax, MR- eller CT-caput, skjelettscintigrafi
Per operativ undersøkelse av vaktpostlymfeknute: Første drenerende lymfeknute, fjernes ved start på inngrepet, sendes i frysesnitt til umiddelbar undersøkelse hos patologen. Hvis ikke kreft der trenger ikke aksilletoalett hvor alle lymfeknuter med fettvev fjernes. Er det påvist spredning til lymfeknutene anbefales også strålebehandling.
Cytostatika gis uavhengig av operasjonsmetode til alle pasienter under 55 år.
Hormonpreparater aktuelt hvis svulsten er hormonsensitiv, behandling med dette kan ha en antitumoral virkning.
Beskriv termene: neoplasi, karsinomer, sarkomer, differensieringen betydning for kreftceller, tumor vs. Svulst,
Neoplasi: Neoplasi, vekstforstyrrelse; ny vekst av celler som vokser autonomt, utenom kroppens naturlige vekstreguleringsmekanismer
Karsinomer: type kreft som oppstår i epitelceller.
Sarkom: en gruppe kreftsvulster som utvikles i kroppens mesenkym, for eksempel i bindevev, benvev, bruskvev, muskulatur og fettvev.
Differensieringsgraden til en tumor angir i hvilken grad tumorcellene likner på cellene i opprinnelsesvevet. Høy differensiert= tumorcellene har produkter og vekstmåte som likner de normale cellene i opprinnelsesvevet. Lavt differensiert= tumoren er det motsatte. Tumorcellene likner lite på normale celler. Benigne tumorer høyt differensierte. Maligne han være høyt middels og lavt differensierte, lavt differensierte maligne tumorer vokser som regel raskere og sprer seg tidligere enn høyt differensierte maligne tumorer.
Tumor er ikke synonymt med kreft, men er det samme som en svulst. Den kan være godartet eller ondartet.
Hva er kjennetegnene på en malign tumor? Hva kjennetegner en benign tumor?
Sykdomsutvikling, diagnostikk er som regel lik for de to.
Malign tumor: Samling av celler som kan
- dele seg uten organismens kontroll (ukontrollert vekst)
- vokse inn i omkringliggende vev (invasiv vekst) NB de er i behov for O2
- spre seg gjennom blodstrøm, lymfebaner og kroppshulrom til fjernere organer (metastasering)
Benign tumor:
Ansamlinger av celler som vokser ukontrollert, men uten å invadere omliggende vev og uten å spre seg til andre organer
Symptomene ved oppstått benign tumor skyldes av en eller flere nedenfor:
-trykker på tilgrensende vev og organer
-stopper passasje gjennom et rørorgan
-produserer hormon
Behandling er som regel kun kirurgisk.
Hva er årsak til dannelse av (maligne) tumorer?
Et viktig fellestrekk er at kreft starter i én enkelt celle med genskader, mutasjoner. Mutasjoner er det samme som endringer i genets struktur. Kreftutvikling skyldes hovedsakelig skader i gener som hører til de følgende 3 hovedgruppene:
-gener som styrer celledeling
-gener som styrer programmert celledød
-gener som styrer genreparasjon
Det som gjør maligne tumorceller dødelige er grunnet deres to egenskaper, evne til lokal invasjon til det nærtliggende vevet, og evnen til metastasedannelse som er evnen til å danne fjerntliggende dattersvulster.
Eksterne faktorer og/eller arvelige forhold kan utløse genskaden som setter igang kraftutviklingen. Arvelig kreftsårbarhet (oftest flere gener skadet-gir lett økt risiko) eller kreftsyndromer (eks skade i BRCA1-genet ved brystkreft- gir strekt økt risiko)
Karsinogener: faktorer som alene eller i kombinasjon som har vist seg å kunne føre til mutasjoner og kan gi kreftutvikling. Kjemiske faktorer, fysiske faktorer (stråling) og virus.
Symptomer og funn- malign tumor?
Kan oppstå i alle kroppens organer, og varierer utfra hvilket organ som rammes.
-Typiske symptomer er ofte beskjedne til å begynne med, de forsvinner vanligvis ikke og tiltar langsomt i styrke over noen måneder.
Som regel er det ofte flere differensialdiagnoser som finnes og en diagnose vil være vanskelig å sette kun basert på symptomer og funn.
• Avklemming -> feks blodpropp, residiverende pneumonier etc, Obstruksjon, Blødning og Hormonproduksjon
B-symptomer: Vekttap, Nattesvette og Sykdomsfølelse
Malign tumor- diagnose?
Tumordiagnostikk omfatter:
- Undersøkelser for å fastslå om pasienten har en tumor
- Undersøkelser som er nødvendige for å velge primærbehandling
- Undersøkelser som er nødvendige for å velge eventuell tilleggsbehandling
- Undersøkelser som er nødvendige for å angi prognose
Klinisk undersøkelse (utgangspunkt i sykehistorien med hovedprinsippene inspeksjon, palpasjon og auskultasjon),
i tillegg til bildediagnostiske (røntgen, ultralyd, CT, MR),
endoskopiske undersøkelser,
vevs- og celleundersøkelser= Gullstandard! (biopsi- liten vevsprøve av området man ønsker undersøkt. Cytologiske prøver tas ved at celler skrapes av slimhinnen eller suges ut av vevet med en tynn hulnål)
og blodprøver for å se etter inflammasjonsmarkører og tumormarkører (=tumorcelleprodukt som kan anvendes til diagnostikk).
Kreftscreeningprogrammer.
Kreftbehandling?
Kirurgi:
Som oftest hensikt om å helbrede, men kan også noen ganger brukes lindrende). Sammen med tumoren fjernes og undersøkes også omkringliggende vev og eventuelle lymfeknuter.
Strålebehandling: Adjuvant behandling:
Enten kan man kurere, tumoren forsvinner med strålingen, eller man kan lindre ved å stråle tumoren slik at tumoren skrumper og aktiviteten dempes.
50% av alle krefttilfeller vil ha nytte av strålebehandling. Kan bruke enten ekstern eller intern energikilde til å ødelegge kreftcellene DNA. Strålebehandlingen har størst effekt på celler som deler seg raskt.
Indikasjoner for strålebehandling er enten om krefttumoren er stor eller ligger nære andre organer kan denne bestråles slik at den krymper og blir letter å fjerne kirurgisk, eller stråling kan benyttes etter et kirurgisk inngrep ved fare for residiv kreft, for å sikre at kreftceller i området rundt tumoren dør.
Cytostatika:
Virker på celler som deler seg raskt (i likhet med strålebehandlingen). Ofte kombinasjoner av flere forskjellige medisiner som er skreddersydd for aktuell kreft, som hemmer flere deler av cellesyklusen. Bivirkningene rammer spesielt celler som deler seg raskt, jmf. Hårceller, Blodceller, Kjønnsceller og tarmceller.
Endokrin behandling:
Kreft som er knyttet til kjønn.
Prostatakreft: Antiandrogener (mao østrogener)
Brystkreft: Vekst stimuleres ofte av østrogen -> antiøstrogener
For en sykepleier er det også viktig å:
Omsorg, Ernæring, Lindre bivirkninger og Tilrettelegging for ADL-funksjon
