Hjerte- Og Karsykdommer Nytt Pensum Flashcards

1
Q

Hva er en aneurisme?

A

Er en lokal utposning av arterieveggen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor forekommer aneurismer oftest?

A

Aneurismer kan forekomme i alle arterier men forekommer som oftest i bukaorta (a. Abdominalis), knehalsarterien (a. Poplitea) og hovedpulsåren i brystkassa (a. Thoracalis) samt i cerebrale arterier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er årsaken til at det oppstår aneurismer?

A

Oppstår for eksempel når arterieveggen svekkes f.eks. Pga hypertensjon, aterosklerose, inflammatoriske tilstander etter skader eller operativ behandling. Aterosklerose er årsak til 98 % av aneurismetilfeller fordi denne inflammatoriske prosessen i arteriene svekker åreveggens compliance og elatisitet.
Inflammasjon og aterosklerose gir svak vegg.
Disponerer for aneurisme i store arterier som utsettes for høyt blodtrykk over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke symptomer gir aneurismer?

A

De fleste gir ingen symptomer, og oppdages ofte tilfeldig. Selve aneurismet gir ingen smerter, men det kan oppstå symptomer fra store aneurismer som klemmer på omliggende strukturer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan diagnostiseres aneurismer?

A

Diagnosen bekreftes ved UL-, CT, eller MR-undersøkelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan behandles aneurismer?

A

Valget av behandlingsform er basert på avveiing mellom risikoen for at aneurismet skal sprekke og risikoen for komplikasjoner ved en operasjon. Ved høy operasjonsrisiko eller lav risiko for ruptur, får pasienten blodtrykkssenkende behandling med legemidler. Betablokker er det viktigste legemiddelet da denne har effekten å senke hjertets kontraksjonskraft og dermed minimere belastningen på aneurismet.
I begynnelsen vil man ofte forebygge komplikasjon. Senke blodtrykk, betablokker. Hindre videre ateroskleroseutvikling. Minimere risikofaktorer. Statinbehandling (kolesterolsenkende).
Ved høy rupturfare og lavere operasjonsrisiko vil pasienten bli operert. Ved operativ behandling er metoden enten endovaskulær hvor man går inn med en protese via et kateter i lyskearterien eller den kan være kirurgisk hvor det settes inn proteser avhengig av plasseringen til aneurismet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er den viktigste og mest alvorlige komplikasjonen til aneurismer? Hva annet er det aneurismer disponerer for?

A

Ruptur (på arterieveggen) med påfølgende livstruende blødning.
Disseksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor forekommer disseksjoner hyppigst?

A

I aorta ancendens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er patologien til disseksjon?

A

Ved en disseksjon revner det innerste laget av arterieveggen, intima, slik at arterielt blod presses inn i arterieveggen og danner en kanal (falsk lumen), mellom intima og externa. Det falske lumenet kan hindre blodsirkulasjon i arterier som avgår fra disseksjonsstedet og medfører iskemi i vevet som forsynes av greinene fra arterien som er avstengt.
Årsaken til disseksjon er oftest aterosklerose i arterieveggen men en aneurisme vil disponere for disseksjonsutvikling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Årsak til disseksjon og aneurismer?

A

svakhet i arterieveggen kan gi disseksjon og aneurismer. Aneurisme kan igjen gi ruptur. Blant annet aterosklerose og hypertensjon viktige risikofaktorer. Andre tilstander som skaper svak arterievegg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Når betegnes en hjertesykdomtilstand som inflammatorisk?

A

Dersom det er en inflammasjonsprosess, uten at det påvises samtidig infeksjon. Det kan oppstå inflammatoriske reaksjoner i hjertet ved tilstander som gir inflammasjon i kroppen, f.eks. Kreft, infeksjoner og skade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er perikarditt? Hvilke to hovedårsaker gir grunn for dette?

A

Perikard er hjerteposen. I denne kan det oppstå en inflammatorisk tilstand av ulike årsaker (i dette tilfellet ikke på grunn av mirkobiell infeksjon). Skade, kreft f.eks.
På en annen side kan perikarditt også oppstår på grunn av patogene mikrober som skaper infeksjon i perikardet (bakteriell eller viral årsak.).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er symptomene ved inflammatorisk perikarditt og infektiøs perikarditt?

A

Stikkende, respirasjonsavhening brystsmerter. Forverres av å ligge, bedre sitte oppreist bøyd fremover.
Perikarditt oppstår ofte på grunn av inflammasjonsprosessen sekundært til en infeksjon eller et hjerteinfarkt.
Symptomene (og funn) ved infektiøs perikarditt er like som ved inflammatorisk. I tillegg økt leukocytter (hvite blodlegemer) og CRP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke funn kan man gjøre ved perikarditt?

A

Kan høre gnidiningslyd over hjertet. Typiske EKG forandringer: (Globale ST-elevasjoner).
I tillegg vil det være økt leuko og CRP samt påvisning av perikardvæske ved UL av hjertet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan perikarditt behandles?

A

Tilstanden behandles med antiinflammatoriske legemidler, oftest NSAIDs-preparater. Av og til prednisolon (glukokortikoid).
Kan utvikle seg perikardvæske ved perikarditt og potensielt hjertetaponade fordi det kan bli så mye væske i perikardhulen at hjertemuskelen får for liten plass slik at hjertet ikke kan pumpe ut blod på normal måte. I så fall må perikardvæsken dreneres.
Ved bakteriell perikarditt, kan perikardhulen fylles med bakterieholdig puss, som kan gi skade på hjerteposen slik at den skrumper og forårsaker redusert hjertefunksjon. Puss må dreneres og perikard må i noen tilfeller spaltes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er myokarditt?

A

Betennelse i myokard.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke symptomer og funn finner man ved myokarditt?

A

Symptomene likner på symptomene ved iskemisk hjertesykdom. Disse pasientene blir ofte lagt inn med brystsmerter som minner om hjerteinfarkt.
Forskjellen er at en pasient med myokarditt ofte har feber og blodprøvesvar forenelige med med en kraftig inflammasjon. (Økt leuk, CRP og senkning).
Det er ved myokarditt ofte perikarditt samtidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan stilles diagnosen myokarditt?

A

På grunnlag av klinikk, blodprøver (økt CRP, troponiner) og EKG. MR-undersøkelse av hjertet gir en sikker diagnose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan behandles myokarditt?

A

Det er idag ingen spesifikk behandling av myokarditt; behandlingen retter seg mot årsaken (som f.eks. Infeksjonen) og mot komplikasjonene (f.eks hjertesvikt og arytmie).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er hovedforskjellen mellom infeksiøs myokarditt og inflammatorisk myokarditt?

A

Symptomene, behandling og prognose er de samme, men ved påvist et infesiøst agens, vil man som regel gi antimikrobielt middel mot infeksjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilken årsak forbinder vi ofte endokarditt med?

A

Infeksiøs årsak (infeksiøs endokarditt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hos hvilke pasienter er risikoen for å få bakteriell endokarditt høyest?

A

Hos eldre, hos pasienter med kunstige hjerteklaffer, hos stoffmisbrukere som bruker forurensede sprøyter og hos pasienter med medfødt feil i hjerteklaffene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke mikrober utløser som oftest bakteriell endokarditt?

A

Infeksiøs endokarditt forårsakes nesten utelukkende kun av bakterier da særlig streptokokker og gule stafylokokker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke 3 forhold er avgjørende for at endokarditt skal kunne oppstå?

A
  • Det må være defekt vev i hjertets endotel for at bakterier skal kunne feste seg. De fester seg da til tromber som dekker over endotekdefekten.
  • Blodgjennomstrømmningen i hjertet må være langsom slik at bakteriene rekker å feste seg.
  • Det må være nok bakterier i blodet til at til at det kommer i kontakt med det skadde endotelet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er endokarditt?

A

Det er inflammasjon i den innerste hjertehinnen. Ved (bakteriell) endokarditt dannes det bakteriekolonier på hjerteklaffene. Hjerteklaffene, som er dekket av årehinnen, angripes. Bakteriekoloniene utvikler seg til klumper av bakterier som kalles vegetasjoner. Disse vegetasjonene kan vokse seg så store at de hindrer funksjonen til hjerteklaffene og gir stenose eller klaffesvikt. Bakteriene kan også vokse inn i klaffen og ødelegge den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvordan diagnostiseres endokarditt?

A

-Generelle infeksjonssymptomer og tegn
-Symptomene vil utspille seg i tråd med klaffesvikten: stenose og klaffesvikt forårsaker bilyder fra hjertet. Ved økende stenose eller klaffefeil vil også pasienten få økende tegn på hjertesvikt.
Diagnosen stilles med påvisning av bakterier i blodkultur, påvisning av vegetasjoner med UL-undersøkelse av hjertet, fysiske eller biokjemiske tegn på infeksjon (leuk, CRP og senkning), eller sptiske embolier i huden, lungene, nyrene eller tarmen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan behandles endokarditt?

A

Infeksiøs endokarditt må ALLTID behandles med antibiotika. De bakterielle vegetasjonene er kompakte og lite tilgjengelige ved endokarditt. Derfor er det nødvendig med langvarig (4-6 ukers) intravenøs behandling med flere forskjellige typer antibiotika samtidig.

28
Q

Hva er en arytmi?

A

En hjerterytme som avviker fra det normale.

29
Q

Hvor går skillet mellom supraventrikulære arytmier og ventrikulære arytmier?

A

Konsekvensene av arytmien er i stor grad avhengig av med hvilken frekvens ventriklene trekker seg sammen.
AV-knuten kan regulere hvor mye av impulsene fra atriene som skal slippe inn i ventrikkelen. Dermed kan AV-knuten gi beskyttelse mot konsekvensene av supraventrikulære arytmier. Ved arytmier som kommer fra ventriklene (ventrikulære arytmier) er det ingen slik beskyttelse.
En pasient kan ha atrieflimmer med frekvens i atriet på 350-500 per minutt, men AV-knuten kan blokke mesteparten av disse signalene og slik kan ventrikkelfrekvensen likevel ligge på normalen 60-100 slag per minutt. Blokkeringen ved flimmer vil likevel være ujevn og HF vil derfor variere med 10-15 slag er minutt.

30
Q

Hva er de aller mest vanlige årsakene til langsomme arytmier?

A

Skyldes nesten alltid et problem med redusert impulsdannelse i sinusknuten eller langsom eller opphørt ledning av impulser i AV-knuten.

31
Q

Hva er ulike årsaker til skader på sinus- og AV-knuten?

A

Man må skille mellom permanente skader og forbigående skader som årsaker til bradykardi. Permanente skader skyldes ofte normale aldersforandringer i disse strukturene i hjertet som medfører tap av sinusrytme og utvikling av AV-blokk.
Forbigående eller reversible skader på rytmen kan ofte skyldes en rekke tilstander og bruk av legemidler; redusert blodtilførsel gjennom høyre koronararterie (som forsyner sinus og AV-knuten) vil man kunne observere bradykardi ved iskemisk hjertesykdom på grunn av trøbbel i blodforsyningen.
Økt vagusstimulering (med redusert sympatikusstimulering) vil man kunne se bradykardi.
Betablokkere, digitalispreparater, forstyrrelser i ioner og mangel på hormoner.
Hos yngre er infeksjoner (som myokarditt) eller skade i forbindelse hjerteoperasjoner den vanligste årsaken.

32
Q

Hvilke symptomer vil en pasient med langsom hjerterytme ha?

A

dårlig fysisk yteevne, pga redusert hjertefrekvens gir lavere minuttvolum. MV= SV x HF.
Ved svært redusert hjertefrekvens kan blodtilstrømmingen til hjernen påvirkes, og pasienten kan bli sløv og svimmel og oppleve synkope=kortvarig bevissthetstap pga hypoperfusjon.

33
Q

Hvordan diagnostiserer man bradykardi?

A

Klinikk (redusert arbeidskapasitet, svimmelhet eller besvimelse)
Registrering av hjerterytmen på EKG er helt avgjørende for å stille diagnosen.

34
Q

Hvordan behandles bradykardi?

A

Ved bradykardi som gir langsom hjerterytme, med besvimelsestendeser uten at det er noen reversibel årsak, vil man få implantert en pacemaker.
Om årsaken er reversibel vil pasientens tilstand kunne reverseres. Enten ved legemidler som hemmer parasympaticusstimuli (atropin) til hjertet eller legemidler som øker det sympatiske nervesystemet (adrenalin eller isoprenalin).

35
Q

Hvilke tre typer raske supraventrikkulære arytmier er vanligst?

A

Atrieflimmer er desidert vanligst av de tre (v/350-500 slag per min)
Så kommer atrieflutter (250-350) og til sist atrietakykardi (100-250).

36
Q

Hva er de vanligste komplikasjonene ved supraventrikulære arytmier?

A

Viktigste komplikasjon: trombedannelse og emboli som kan gi hjerteinfarkt og TIA/hjerneslag, særlig ved atrieflimmer.

Også utsatt for å utvikle hjertesvikt ved vedvarende rask ventrikulær rytme

37
Q

Av hvilke 2 grunner kan raske impulser i ledningssystemet oppstå?

A
  1. Et område av hjertet kan spontant begynne å lage impulser som er raskere enn sinusknuten eller fordi
  2. normal elektrisk impuls fanges i et område av hjertet og begynner å gå i sirkel i dette området.
38
Q

Hva er hovedstrategiene for antiarytmisk behandling?

A

Forsøk å beholde sinusrytmen: det finnes antiarytmika som kan brukes i forsøk på å forhindre tilbakefall av atrieflimmer, dog det likevel er stor sannsynlighet for tilbakefall. Ved et slikt tilbakefall kan arytmien konverteres tilbake til sinusrytme enten ved legemidler eller med elektrokonvertering. Eventuell ablasjonsbehandling hvor cellene som forårsaker arytmien ødelegges enten ved å fryses eller brennes ved hjelp av et kateter.
Frekvenskontrollerende behandling: Formål: redusere antall impulser som passerer gjennom AV-knuten, slik at hjertefrekvensen blir normal. Gjøres ved bruk av legemidler.
Antitrombotisk behandling: pga økt fare for tromboemboli ved supraventrikulære arytmier må alle pasienter vurderes for antitrombotisk behandling. (Med Warfarin ved høy risiko for tromboemboliske hendelser).

39
Q

Hva gjør raske ventrikulære arytmier farligere enn andre arytmier?

A

I motsetning til CNS supraventrikulære arytmier har hjertet ingen mulighet til å bremse den raske rytmen.

40
Q

Hva er ventrikkeltakykardi ofte et forvarsel på?

A

Ventrikkelflimmer. Derfor er det alvorlig selv om mange pasienter med ventrikkeltakykardi ikke har symptomer

41
Q

Hva er vanlige årsaker til ventrikulære arytmier?

A

Iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, elektrolyttforstyrrelser og medfødte arytmier. Samme patogene mekanismer som ved supraventrikulære arytmier.

42
Q

Hvordan behandles raske ventrikulære arytmier?

A

VT (ventrikkeltakykardi)
• Det forsøkes å bryte arytmien med legemidler.
Hvis ikke man kommer i mål er det være aktuelt å defibrillere pasienten
VF (ventrikkelflimmer)
• Vil gi hjertestans. Konstater stans og start HLR
• HLR med elektokonvertering (defibrillering) så snart som mulig
Hos pasienter med vellykket behandlet HLR, samt pasienter med høy risiko for ventrikkelflimmer blir det implantert er ICD (implantable cardioverter deffibrillator) fordi antiarytmiske legemidler kun har en begrenset evne til å hindre tilbakefall av arytmien. ICD vil konvertere arytmier tilbake til sunn sinusrytme.

43
Q

Hvilke fire klaffer finner man i hjertet?

A

Første klaffen blodet passerer på vei inn til hjertet er tricusspidalklaffen (HA/HV), like etter blodet presses ut i lungekretsløpet for å oksygeneres gjennom pulmonalklaffen (HV/lungene), det kommer tilbake til hjertet gjennom mitralklaffen (VA/VV) og ut i kroppen gjennom aortaklaffen.

44
Q

Hva er klaffeinsuffisiens?

A

Når en klaff lekker.

45
Q

Hva er klaffestenose?

A

Når klaffen er trang

46
Q

Hva er vanlige årsaker til klaffefeil?

A

misdannelser, slitasje og hjertesvikt.

47
Q

Hvordan diagnostiserer man klaffefeil?

A

Kan høres bilyd med stetoskop, og et trent øre skille de ulike typene klaffefeil.
Ultralyd er den viktigste undersøkelsen for diagnosen og kartlegger alvorlighetsgraden mer objektivt. Viktig informasjon om klaffenes og hjertets funksjon.

48
Q

Når blir behandling relevant i tilfelle med klaffefeil og hvilken behandling brukes?

A

Når pasienten begynner å kjenne symptomer som likner de man ser ved hjertesvikt eller har angina pectoris eller har besvimelsestendenser skal feilen behandles kirurgisk. Enten med reparasjon av klaffen eller innsetting av kunstig klaff.
Det er to ulike typer hjerteklaffer man da kan sette inn:
Biologisk klaff – trenger ikke blodfortynnende men varer kortere
Mekanisk klaff – varer lengere, men man må stå på livslang blodfortynnende
Økt trombosedannelsesfare ved mekanisk klaff behandling

49
Q

Årsaker til dannelse av DVT?

A

Langsom blodgjennomstrømning er en viktig faktor for dannelse av venøse tromber. Og på samme måte som i det arterielle åresystemet er endotelskade et kraftig stimuli for koagulasjonssystemet og fibrindannelsen. Fibrinnettet vaskes ikke vekk i like stor grad fordi venesystemet er et lavtrykkssystem. Til slutt kan det nevnes at 50% av pasienter som får DVT har trombofili, en medfødt mangel på proteiner som er nødvendige for å danne koagulasjonsfaktorer, det kan også ha oppstått en mutasjon som gir økt koagulasjonstendens.

50
Q

Hvilke risikofaktorer disponerer for DVT dannelse?

A

Langvarig sengeleie, Kirurgi, Større traumer. Fedme. Tidligere DVT. Kreft. Østrogenbruk (enkelte p-piller). Graviditet/fødsel. Medfødt mangel på antitrombotiske faktorer, medfødt økning i faktorer som øker tromboserisiko

51
Q

Hvilke symptomer kan dukke opp ved dannelse av DVT?

A

Størrelsesforskjell på ekstremitetene. Rødblå gjeldende ekstremitet. Struttende vener. Pittingødem. Hvis du trykker på fingeren på et hovent område og det etterlater en dimple som ikke går bort etter noen sekunder, har du det som kalles et pitting ødem. Hevelse.
Pressende smerter i gjeldende ekstremitet. Varm ekstremitet.

52
Q

Hvordan diagnostiseres DVT?

A

Wells score: Klinisk scoringssystem som sannsynliggjør DVT
D-dimer - blodprøve: God til å utelukke DVT. Ved forhøyet verdi eller ved sterk mistanke om DVT kan pasienten henvises videre til venografi, CT, eller ——ultralydundersøkelse —— som viser trombens plassering og størrelse.
Ultralyd av aktuell ekstremitet: Stiller diagnosen

53
Q

Hvordan behandles DVT?

A

Antitrombotisk behandling
Fragmin/heparin (virker umiddelbart).
Deretter Marevan/Warfarin eller nye moderne antikoagulantia

• Trombolyse aktuelt ved alvorlig livstruende LE

54
Q

Hva er Claudiocatio Intermittens?

A

Røykebein. Dårlig sirkulasjon til ekstremitetene som skaper iskemi i beina.

Iskemi- O2 mangel i vev pga for lav blodtilførsel

55
Q

Risikofaktorer som disponerer for utvikling av Claudiocatio Intermittens?

A
Samme som ved arteriosklerose.
Generelt kan man si at forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. 
kjønn, menn er mer utsatt enn kvinner,
kvinner etter overgangsalderen,
røyking,
å ha diabetes
å ha høyt blodtrykk.
fysisk inaktivitet, 
psykisk stress 
røyk
56
Q

Hvilke symptomer får man ved Claudicatio intermittens?

A

Smerter i beina og redusert muskelstyrke i beina ved harde anstrengelser

Symptomer går tilbake i hvile. Etter hvert skal det mindre anstrengelse til for symptomdebut

Forverring av å sitte høyt med bena, bedring av fot hengende ut av senga

57
Q

Hva er behandling eventuell sekvele av røykebein?

A

Noen ganger aktuelt med kirurgi

Noen ganger ender det med amputasjon

58
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Beskriv tilstanden hjerteklaffefeil.

A

Hjerteklaffefeil er en tilstand der en hjerteklaff ikke fungerer som den skal.
Når en klaff lekker kalles det klaffeinsuffisiens og når en klaff er for trang kalles det klaffestenose.

59
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn når tilstanden hjerteklaffefeil skal behandles kirurgisk.

A

ved symptomer (som angina pectoris, besvimelse- eller hjertesviktsymptomer).

60
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn hva aneurisme er.

A

lokal utvidelse av arterieveggen.

61
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn to komplikasjoner til aneurisme.

A
  • Disseksjon

* Ruptur

62
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn hva en arytmi er.

A

hjerterytme som avviker fra det normale.

63
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn en årsak til langsomme arytmier.

A
  • Et problem med redusert impulsdannelse i sinusknuten

* Langsom eller opphørt (dårlig) ledning av impulser i AV knuten

64
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn tre årsaker til aneurisme.

A
  • svakhet i karveggen
  • aterosklerose
  • høyt blodtrykk over tid øker risiko for å utvikle et aneurisme
  • inflammatoriske tilstander
  • skader eller operativ behandling
  • medfødte tilstander
65
Q

EKSAMENSOPPGAVE: Nevn fire vanlige symptomer på DVT.

A
  • Hevelse
  • Rubor /rødblå farge
  • Pitting ødem
  • Smerte
  • Struttende vener
  • Varm
  • Tyngdefølelse
  • Subfebrilitet
  • Symptomene vil øke dersom den rammede delen holdes ned/lavt, og reduseres ved å holde den rammede delen høyt.