GI Tractus Flashcards
Hva er akutt peritonitt?
Inflammasjon i bukhulen. Infeksjonen kan være lokalisert til et område i abdominalhulen eller være generalisert. Den kan være infeksiøs eller steril.
Årsak: traume, infeksjon, blødning eller kjemisk, perforerte hulorganer/organer
Symptomer: V/lokal peritonitt f.eks. Ved perforert appendix vil pas ha smerter ved palpasjon og idet trykket slippes opp. Det typiske er også at abdomen i dette området er stram.
Generalisert peritonitt; abdomen er generelt øm, stram og utspilt. Pas har gjerne feber, hypotensjon, takykardi, og er generelt medtatt.
Blodprøver: forhøyet hvite og CRP og pH er lav (metabolsk acidose). CT av abdomen-kan vise abcess, lekkasje av luft eller patologisk årsak i det organet som forårsaker peritonitten. Acitesvæske om dette er utviklet, kan hentes ut og biokjemisk analyseres.
- Kraftige magesmerter
- Ligger så stille som mulig
- Feber, kvalme, oppkast
- Slippøm, perkusjonsøm
- ”Bretthard buk”
Behandling: iv væskebehandling, korreksjon av elektrolyttforstyrrelser, antibiotikatilførsel. Kirurgisk korreksjon av den underliggende årsaken er som regel nødvendig.
Hvilke symptomer finner vi ved sykdom i øsofagus?
- Vanskeligheter med å svelge/spise – dysfagi
- Brystsmerter (kan likne på angina)
- Refluks/sure oppstøt
Hva er gastroøsofagial reflukssykdom?
Refluks av ventrikkelinnhold til øsofagus, kalles gastroøsofagial refluks når mengden refluks gir symptomer, eller det kan påvises komplikasjoner til tilstanden.
Forekomst: En vanlig sykdom (omtrent 20 % har det)
Årsak:
Dysfunksjon i sfinktermuskelen: som gjøre at lukkemuskelen relakserer for mye og for lenge- slik at den blir mindre tett og tillater refluks (dette kan forårsakes av en rekke faktorer som hormoner, røyking, fet og sterkt krydret mat og alkohol).
Annen årsak kan være mellomgulvsbrokk: vanligvis understøttes lukkemuskelen i øsofagus av muskelaturen omkring åpningen i diafragma, men om åpningen er for vid glir ventrikkelen opp i torax.
Sist kan pas ha en dysfunksjon i evnen som skal håndtere surt ventrikkelinnhold som kommer opp fra magesekken.
Graviditet kan også gi forbigående gastroøsofagial refluks.
Symptomer: halsbrann, brystbrann (likner på koronare brystsmerter) og sure oppstøt. Noen pas har også milde svelgevansker. -Mest uttalte etter store, fete måltider
Diagnostikk: stilles ved typiske symptomer og god effekt av medisinsk behandling med syrehemmende legemidler. Gastroskopi er ikke påkrevd med anbefales om pas ikke responderer på legemidlene eller hos pas med alarmsymptomer som svelgevansker eller vekttap. Ved behov for sikker objektiv diagnose er 24-timers pH-registrering i øsofagus nødvendig.
Ved gastroskopi kan man påvise øsofagitt og grad av denne, om pas har mellomgulvsbrokk, og man kan utelukke Barretts øsofagus, ulcus og cancer i øsofagus og ventrikkelen.
Behandling: røykestopp, reduksjon i alkoholforbruket, unngåelse av fete eller sterkt krydrede måltider om kvelden og heving av hodeenden er ikke-medikamentelle tiltak som bør utprøves først.
Medikamentelle tiltak: Antacida eller H2 antagonister (histamin H2-blokkere)- syrehemmende legemiddel for de med midlere plager, men PROTONPUMPEHEMMERE er de mest effektive legemidlene til en pas med øsofagitt eller uttalte plager. Dette fordi dette binder seg til parietalcellene og hinder deres evne til å produsere saltsyre i magen. Kirurgi kan være aktuelt for noen, intolerante mot legemidlene f.eks.
Hva er Barretts øsofagus?
Som en følge av langvarig reflukssykdom kan slimhinnen i øsofagus omdannes til mer ventrikkelliknende slimhinne (plateepitel-> sylinderepitel). Tilstanden kalles Barretts øsofagus. Tilstanden har ingen plager i seg selv men øker risikoen for utvikling av cancerutvikling i øsofagus.
Hva er øsofagitt?
Betennelse i spiserøret.
Årsaker: årsakene kan være inflammatoriske eller infeksiøse. Eosinofil øsofagitt er en kronisk inflammatorisk tilstand med økt mengde eosinofien granulocytter i øsofagusslimhinnen. En annen sykdom som gir øsofagitt er candidaøsofagitt som er en soppinfeksjon i øsofagus. Normalt friske mennesker får ikke denne sykdommene men pas som går på immunsupprimerende, har HIV, eller utbredt kreftsykdom eller annen årsak til svekket immunsystem har økt risiko.
Diagnose: dysfagi(vanskeligheter med å svelge), biopsi fra øsofagusslimhinnen, endoskopi med klassiske beleggsfunn ved Candida.
Behandling: ved eosinofile: lokalvirkende glukokortikoider, ved candida: stoppe immunsupprimerende behandling eller gi antimykotika.
Hva er øsofagusvaricer?
Øsofagusvaricer er utvidede vener langsmed øsofagus.
Årsaker: øsofagusvaricer dannes når trykket i vena portae øker. Vanligste årsak er levercirrose, der levervevet blir stivt og gir økt motstand mot blodstrømmen fra vena portae. Portal hypertensjon kan også oppstå pga andre årsaker som blodpropp.
Komplikasjon: ved ruptur av en øsofagusvarice kan blødningene bli så omfattende at pasienten kan dø.
Diagnostikk: varicene påvises ved gastroskopi. Blødning gir Melena (svart, glinsende, avføring som tegn på fordøyet blod fra øvre del av gastrointestinalkanalen) og hematemese (blodig oppkast), økt puls, senket BT og fall i Hb-verdier i blodet.
Behandling: profylaktisk legemidler som senker trykket i vena portae- uselektive betablokkere. Endoskopisk behandling med strikkligaturer (sammenbinding av blodkar). Akutt blødning stanses ved strikkligering eller injeksjonsbehandling med et sklerotiserende middel som tetter igjen varicene. Eller en sengstaken- blakemore- sonde kan begrense blødningene om man er langt unna sykehus.
Hva er øsofaguscancer?
Malign tumor i spiserøret.
Årsaker: utgår fra plateepitel og ses hyppig hos røykere og ved høyt alkoholforbruk: kombinasjon av disse øker risikoen ytterligere. Cancer i nedre del av øsofagus utgår fra sylinderepitel er assosiert med Barretts øsofagus og reflukssykdom.
Diagnose: tiltakende dysfagi er vanligste symptom. Smerter ved svelging er mindre vanlig. Mange pas har gått ned i vekt. Av og til får pas akutt stopp i svelgefunksjonen fordi maten ikke klarer å passere tumoren.
Andre symptomer: generell slapphet, heshet kan forekomme, og hoste.
Gastroskopisk undersøkelse. Enkel diagnose å stille endoskopisk men må bekreftes av en biopsi.
Behandling: 25% tilbys kurativ behandling med kirurgi og/eller strålebehandling med cytostatika.
Hva er ulcus ventriculi og ulcus duodeni?
Sår på slimhinnen i ventrikkelen og sår i duodenum.
Årsaker: nesten alle sår i ventrikkelen og duodenum er forårsaket av bakterien helicobacter pylori. Også bruken av NSAIDs preparater øker sjansene for å utvikle ulcus. Disse medikamentene virker “etsende” på slimhinnen.
Symptomer og funn: svie øverst i abdomen, kvalme, oppkast og vekttap. Kan finne tegn på anemi, av og til ømhet øverst i abdomen v palpasjon. Påvises ofte tilfeldig ved gastroskopi av andre årsaker.
Diagnostikk: gastroskopi er viktigste undersøkelse, denne undersøkelsen er også viktig for å få tatt biopsi av såret. Påvisning av helicobacter pylori gjøres ved å ta en hurtigtest av biopsien hvor testen gir et fargeomslag da den kommer i kontakt med urease som er et stoff denne bakterien produserer. Ellers kan man ta en serologi og sjekke etter antistoffer mot bakterien. Dette er vanlig i allmennpraksis. Urea pusteprøve regnes som blant de beste testene; da pas drikker en løsning med C13 merket urea. Bakterien spalter urea til CO2 og ammonium, dette absorberes i blodet og C13 merket CO2 kan måles i utåndinglufta.
Behandling: er 3delt: hemming av syreproduksjonen med protonpumpehemmere (PPI), seponering av eventuelle sårdannende midler og behandling av infeksjonen. Hvis H.pylori positiv: Trippelkur: 2 x antibiotika + PPI. PPI brukes for å forhindre dannelse av nye sår.
Hva er eventuelle fryktede komplikasjoner ved magesår?
Blødning:
Symptomer: Melena, hematemese, lav Hb, takykardi, hypotensjon andre anemisymptomer.
Behandling: blødningen forsøkes stanses ved 1.valg endoskopi- angiografisk intervensjonsbehandling, eller 2.valg radiologisk behandling 3.valg kirurgisk behandling med fjerning av deler av ventrikkelen.
Penetrasjon:
Oppstår når såret penetrerer hele veggen til ventrikkelen eller duodenum og inn i et nærliggende organ som for eksempel pancreas.
Perforasjon:
Dersom såret penetrerer gjennom veggen til duodenum eller ventrikkelen og inn i peritonealhulen, oppstår en lokalisert eller generalisert peritonitt.
Fortell om malingnitet i ventrikkelen.
Den dominerende cancerformen i ventrikkelen utgår fra slimhinnen (adenokarsinom).
Årsaker: atrofisk gastritt, røyking og tidligere fjerning av deler av ventrikkelen disponerer for cancer. Også et kosthold med mye salt og sterk krydret mat og høyt inntak av animalske produkter.
Symptomer: kan ikke skilles fra f.eks ulcussykdom. Ubehag i epigastriet, dårlig matlyst, tidlig metthetsfølelse, kvalme oppkast og vekttap er vanlig. Blødning fra tumoren kan forekomme og gi symptomer som melena, hematemese og anemisymptomer.
Diagnostikk: Gastroskopi. Undersøkelse viser lokalisasjon av tumor og det tas vevsbiopsier til histologisk undersøkelse for å avgjøre denignitet.
CT-undersøkelse tas av abdomen og torax for å konstantere spredning.
Behandling: kirurgi er eneste kurative behandlingen. 70 % blir operert. Cytostatika før og etter inngrepet har vist effekt. Evt strålebehandling.
Hva er en funksjonell sykdom?
Tilstand eller besvær uten påviselig anatomisk forandring eller patologisk årsak.
Disse mangler helt objektive funn.
Funksjonelle plager relatert til øvre del av mage-tarmkanalen benevnes funksjonell dyspepsi. Ubehag i øvre del av abdomen ved måltid-svie i epigastriet, smerte, luftplager, rumling og raping.
Irritabel tarm plager relatert til nedre del av mage-tarm-kanalen. Diare, flatulens, borborygmi.
Nevn 3 immunologiske tarmsykdommer.
Ulcerøs kolitt
Crohns sykdom
Cøliaki
Hva er ulcerøs kolitt?
Kronisk, intermitterende (periodevis) inflammatorisk sykdom i colon av ukjent årsak.
Forekomst: tre ganger vanligere enn Crohns sykdom. Debuterer ofte i ung voksen alder.
Årsak: ingen enkeltstående årsak. Sykdommen rammer genetisk disponerte personer. men ofte asossiert med andre autoimmune tilstander
Sigarettrøyking later til å gi en viss beskyttelse mot sykdommen.
Typer: i motsetning til Crohns Sykdom er ulcerøs colitt begrenset til kun tykktarm. Det er hensiktsmessig å dele inn sykdommen etter hvilke deler av kolon som er affisert mtp behandlingen. Man deler inn i proktitt (endetarmsbetennelse), proktosigmoiditt, venstresidig kolitt, totalkolitt.
Symptomer: Kun i kolon og kun slimhinnen. Avhengig av utbredelse og hvor alvorlig inflammasjonen er. Typisk: langvarig, blodig og slimete diare hos en yngre person samt anemi. Alvorlig tilstand= abdominalsmerter, feber og generell sykdomsfølelse. Eksaserbasjoner er ganske vanlig
Diagnostikk: en ung pas med langvarig blodig diaré gir sterke indikasjoner på UC.
For å stille en diagnose er det helt nødvendig å gjøre en coloskopi og ta prøver fra tarmslimhinnen.
En FeCal test kan utføres dog denne er svært sensitiv og derfor ikke så spesifikk. Dette er en avføringsprøve som måler konsentrasjonen av proteinet kalprotektin i de hvite blodcellene i tarmslimhinnen.
Behandling:
Mål: sykdomsfrihet og tilheling av tarmslimhinnen.
Medisinsk: Aminosalisylsyremidler (5-ASA) er grunnpilar i behandlingen og gir effekt hos de fleste. Kan tas peroralt eller som suppositorier eller klyster.
Ved ekserbasjoner anvendes glukokortikoider.
Dersom bruken av disse to legemidlene ikke gir god nok effekt kan pas få immunsupprimerende behandling eller midler som hemmer tumornekrosefaktor alfa (TNF- £-hemmere) som er biologiske medikamenter.
Kirurgi: de som ikke får effekt av den medisinske behandlingen. Kolektomi eller ileoanalt reservoar. Etter 10 år er 10-20% med UC operert.
Komplikasjoner: toksisk megakolon. Spesielt alvorlig form for kolitt der inflammasjonen rammer dypere helt til den autonome glatte muskellaget i colon. Det dannes nitrogengass i tarmen som lammer tarmmuskelaturen -> utvidelse av tykktarmen og lekkasje av bakterier og toksiner inn til blodbanen -> sepsis.
Prognose: leveutsiktene er som hos befolkningen ellers.
Hva er Crohns sykdom?
Kronisk inflammasjonstilstand som kan ramme deler av eller hele mage-tarmkanalen.
Forekomst: debuterer ofte i ung voksen alder.
Årsak: sammensatte årsaksforhold. Sykdommen rammer genetisk disponerte personer. Vet at det dreier seg om en overaktivisering av immunforsvaret, som ved UC, hvor immunforsvaret reagerer trolig vis på bakterieprodukter. Inflammasjonen rammer alle lagene av tarmveggen. Derfor kan det ved Crohns sykdom dannes fistler(En fistel er en rørformet kanal fra et hulrom til et annet, f.eks. mellom tarm og urinblære, eller fra et hulorgan og ut til huden) og strikturer (sterk innsnevring av en kanal pga arrkrumpning- etter skade eller sykdom).
Røyking gir økt risiko for utvikling av sykdommen.
Diagnose: kan ramme alle deler av mage-tarm-kanalen. Symptomene avhenger av sykdomsutbredelse og graden av betennelse. Grovt sett har en tredel kun sykdom i tykktarmen, en tredel bare i tynntarmen og en tredel i både tynn- og tykktarm. Treminale ileum er ofte rammet.
Koloskopi med biopsier fra tarmslimhinnen er den viktigste enkeltundersøkelsen som gjøres for å stille diagnosen.
Røntgen og MR-undersøkelse hører ofte med i utredningen.
Blodprøver er ofte normale.
Avføringsprøven FeCal-test er ofte forhøyet.
Symtomer: magesmerter er vanlig. Pas kan ha både diaré og obstipasjon. Blødning er sjelden men pas har ofte lett grad av anemi. Vekttap og slapphet. Pas som har Crohns Sykdom i rektum har ofte fistelsykdom. En ikke ubetydelig andel av pas har også symptomer fra andre organer.
Behandling:
Mål: symptomkontroll og unngå komplikasjoner.
Medisinsk: dårligere effekt av 5-ASA, acetylsalisylsyremidler enn ved UC.
Glukokortikoider har ofte god effekt, men er ikke anbefalt som vedlikeholdsbehandling, kun ved eksaserbasjoner.
Immunsupprimerende behandling har en god dokumentert vedlikeholdseffekt. Og behandling med med midler som hemmer tumornekrosefaktor-alfa har også god effekt som vedlikeholdsbehandling og akuttbehandling.
Kirurgi: en stor andel av pas vil etterhvert se seg nødt til å gjennomgå kirurgisk inngrep, som oftest med fjerning av en eller flere tarmsegmenter. Etter 10 år vil omtrent 50% være operert. Anleggelse av ileusreservoar som ved UC vil gi dårlige resultater. Noen pas med CS ender opp med stomi.
Komplikasjoner: strikturer (kan føre til begynnende ileus) og fisteldannelser.
Leveutsiktene: normale.
Notat fra timen:
Forskjell på CS fra ulcerøs kolitt:
Rammer tvers igjennom tarmveggen. Kan ofte få fistler. Kanal fra rektum til huden ved siden av anus, men kanalene kan også føre til andre steder, urinrøret, bukhinnen, diverse
Brostensmønster.
Kan ramme hele tarmsystemet.
