Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

NSU - SOMMELIER > Vitikultur > Flashcards

Vitikultur Flashcards

1
Q

Drueplantens bestanddeler (7)

A

Drueplanten består av:
- Rotstokken
- Permanent treverk
- Et år gammelt treverk (fjorårets skudd)
- Grønne skudd
- Blader
- Blomster som blir til;
- Frukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Forklar begrepet «Klonalt utvalg/ Clonal Selection».

A

Skjer på Lab:

Kloner av samme sort er genetisk like, men allikevel ha de noen særegenheter/ mutasjoner. Klonalt utvalg er når man selekterer ut de beste særegenheter/mutasjoner av drueklonen og lager nye
stiklinger på denne. (Eks. Om man ønsker en Pinot Noir-klone som tåler kulde bedre).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er massal Selection?

A

Skjer i vinmarken ved hjelp av å pode ulike stiklinger over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Gi eksempel på familie, slekt, stamme, art og sort

A

Familie: Vitacées
Slekt: Vitis
Stamme: Euro-Asiatique (evt. Américain hvis podet)
Art: Vitis Vinifera
Sort: Cabernet Sauvignon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Klone

A

Planter av samme sort som er genetisk like, men som har særegenheter eller mutasjoner.

Samme drue, annen versjon av den. (Altså ikke nøyaktig samme drue)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Krysning

A

To ulike sorter krysser til en ny sort.

For eksempel Sylvaner + Riesling = Rieslaner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hybrid

A

Krysning mellom to arter, Vitis Vinifera og Vitis Lambrusca for eksempel.

To arter til en ny - ofte amerikansk forelder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar kort hvordan fotosyntesen fungerer.

A

Fotosyntese får planten til å vokse og foregår inni den grønne delen av planten. Sol og lys sammen med Co2 og vann trenger man for å produsere o2 og druesukker (Glukose). Ikke Fruktose som man finner i søte frukter. Foregår i kloroplaster.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar fasen “fra blomst til frukt”

A

Vinplanten har små lysegrønne blomster, hver av disse åpner seg ved at blomsterhatten (Calypta) faller av. Dette frigjør pollen som pollinerer planten slik at den kan bære frukt. Blomsten utvikler seg til å bli frukt - upollinerte blomster faller av. Er været dårlig, ruskete, vått og kaldt i denne perioden kan plantens befruktningsevne påvirkes og avlingen bli dårlig.

Merk pollinerer seg selv. Hermaphrodite.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Vinplanten befrukter seg selv, hva kaller vi slike organismer?

A

Hermaphrodite

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Når ankom Phylloxera Frankrike?

A

1863

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Når ankom Phylloxera Australia?

A

1877

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Når ankom Phylloxera Bordeaux?

A

1869

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva gjør Phylloxera med vinplanten?

A

Angriper rotsystemet – lever under bakken og på bladene, spiser hull på blader og røtter slik at ikke planten klarer å ta opp næring og dør. Har utviklet vinger og spres ved alt; vann, luft, utstyr planter og krypninger..

Løsningen er poding av amerikansk rotstokk. Amerikanske vinstokker trives dårlig i kalkholdig jordsmonn. Løsningen på dette er en krysning.

Selection Oppenheim Nr. 4 er en rotstokk som var viktig for å få bukt med Phylloxera-problemet. Cross of Vitis berlandieri and Vitis riparia

Noen druer tålte heller ikke podingen av ny rotstokk, slik som Folle Blanch.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn de tre podingsteknikker

A
  1. Omegapoding (Maskinell)
  2. Kopulasjon (Skråsnitt på grunnstamme og stikling)
  3. Flispoding
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Vekstsyklus

Hva skjer i Januar - Mars?

A
  • Vinplanten er i dvale. Denne perioden er helt nødvendig og hjelper planten til å overleve kaldere temperaturer.
  • Sevjen er i røttene, ikke i plantearmene. Beskjæring er viktig i dvaleperioden, da blør planten heller ikke sevje.

August - september

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er hensikten med hybrider?

A

Hybrider lages ofte av to forskjellige arter. Har som oftest en Amerikansk forelder.

Ofte laget for å takle mer ekstreme klimaforhold. Brukes mest til å lage gode rotstokker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Vekstsyklus

Hva skjer i Mars - Mai?

A
  • Vinplanten våkner fra vinterdvale når temperaturen kommer over ca. 10 grader. Vekstperioden er i gang.
  • Knoppene sveller, og sevjen som planten har oppbevart i røttene stiger ut i grenene. Første bladene kommer!

September - November

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Vekstsyklus

Hva skjer i Mai - Juni?

A
  • Skuddene er godt i gang, bladene er utviklet nok til at fotosyntesen settes i gang.
  • Vinbonden velger ut hvilke grener som skal benyttes for årets produksjon. De øvrige skjæres bort.
  • Starten på blomstringsperioden. Blomstring skjer mellom 6-23 uker etter knoppene åpnet seg.

November - Desember

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Vekstsyklus

Hva skjer i Juli -September?

A
  • Véraison er modningsfasen til planten
  • Druene er til å begynne med grønne, harde og har høy syre. Utover i modningsfasen begynner druene sakte men sikkert å skifte farge, mens de samtidig blir mykere
  • Druens volum øker, syrenivået sankes og sukkernivået øker.

Januar – Mars

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Vekstsyklus

Hva skjer i September - oktober?

A
  • Innhøstning – timing er veldig viktig
  • Målet er å treffe når druens syre/sukker er i optimal balanse. Været spiller en viktig rolle under denne fasen, kan være helt avgjørende for resultatet.
  • Det er ofte mye frukt som skal behandles samtidig under innhøstning, og vinbondens fasiliteter kan nødvendigvis ikke ta unna alt samtidig – her er det mange faktorer som spiller inn på resultatet; kjølerom, lastebiler, logistikk, erfaring og kunnskap.

September – Oktober

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Vekstsyklus

Hva skjer i Oktober - Desember?

A

Sevjen trekker seg ned i røttene og planten går i vinterdvale. God natt.

Juni - August

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvorfor er en lang modningsperiode viktig?

A

For å utvikle aroma i druen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvorfor er det viktig med nok løvverk på planten?

A

Lite løvverk gjør at planten ikke får nok energi og vekstperioden bremses.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er spesielt med Semitropiske regioner?

Innhøsting

A

Semitropiske regioner kan ha to innhøstninger i løpet av et år, der ofte en blir spisedruer og en blir vindruer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er optimalt antall soltimer for en drueplante?

A

1500 timer i året.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvordan kan vinbonden justere ønsket lys/soleksponering mot druene?

A

I varme områder må man skygge druene, i kjørlige må man exponere druene.

25
Q

Hvilke tre “størrelser” kan vi dele klima inn i?

A

Makroklima
Mesoklima
Mikroklima

26
Q

Makroklima

A

Overordnede klimaet, som meteorologene kan regne seg frem til. For eksempel Piemonte.

27
Q

Mesoklima

A

Er det lokale klima som påvirkes av soleksponering, kystnærhet, drenering, le, elv osv.

28
Q

Mikroklima

A

Klima rundt druestokkene, vinranken, for eksempel mengde løvverk eller valgt beskjæring, en parsell i en vinmark. For eksempel nedre hjørnet av Cannubi.

29
Q

Hva oppdaget Romerne ifm. med modning av druer?

Geografisk

A

Romerne oppdaget at grensen for sikker modning gikk omtrent ved byen Lyon, Frankrike. Nord for byen ble vitikultur viktigere, der spilte teknikk og kunnskap en viktigere rolle.

30
Q

Hvor mye nedbør er optimalt for vinplanten og hvor mye er minimum?

A

Optimalt er 700mm i året.

Minimum 500mm

31
Q

Hvorfor trenger planten vann, sett bort ifra fotosyntese og vekst ellers.

A

Regn trengs når vinplanten er i vinterdvale, da fyller planten opp reservene, noe som gir godt grunnlag for vekst.

32
Q

Når er vann viktigst for planten og hva skjer om man får for mye av dette?

A

For mye vann kan skape problemer for fuktige jordtyper slik som leire, kan medføre sykdommer.

Det er i vekstperioden vann er aller viktigst, det er mindre viktig under modningen, da liker/trenger planten faktisk å heller slite litt for å få god modning.

33
Q

Hvilke utfordringer finner i forbindelse med nedbør?

A

Hagl i vekst- og modningsfasen, kan være svært ødeleggende.

Regn under innhøstning er heller ikke bra, det utsetter druematerialet. Druematerialet kan også suge til seg vann, noe som vanner ut og ødelegger for balanse og konsentrasjon spesielt.

Under innhøstning ønsker man at det er så tørt som mulig, men ikke nødvendigvis så varmt.

34
Q

Hvor lang vekst og modningsperiode er ideelt?

A

6mnd

35
Q

Hva skjer med vinplanten ved -20 grader (c)?

A

Risikoen for skader øker betraktelig og vinplanten kan dø.

Tiltak: varmeovn og vindmaskin e.l

36
Q

Hvor kaldt må det være for at veksten stoppes?

A

under 8-10 grader (c) stopper veksten

36
Q

Hva skjer med temperaturen når vi beveger oss oppover?

A

Temperaturen synker når høyden øker.

0,6 til 1 grad kjøligere per 100 høydemeter

36
Q

Hva skjer ved for høye temperaturer?

A

Varmestress - kan stoppe modningen

36
Q

Hva er optimal beliggenhet ifm. eksponering på den Nordlige halvkule?

A

Sørvendte marker - gjerne i skråninger.

36
Q

Hva gir de bratteste skråningene planten?

A
  • Mest sol
  • Best drenering
  • Best luft
37
Q

Hvilken klimatisk funksjon har vind?

A

Vind fjerner fuktighet og kjøler ned

Mistralvinden i Rhône

38
Q

Hvilken type jordsmon ønsker man å ha for og lage kvalitetsvin?

Ikke Jordsmonnstyper

A

Skrinnt jordsmonn.

Røttene må jobbe mer for å komme seg til næringen, da lager den god frukt. Hvis man har for næringsrikt jordsmonn vil det bare dannes røtter ved overflaten, da vil plantene konkurrere om næringen i større grad.

39
Q

Hva slags gjødsel er best?

A

Naturlig gjødsel er det beste. Kudrit.

40
Q

Hvilken funksjon har det å pløye jorden?

A

Pløying gir en luftig sturktur, bedre drenering og tvinger røttene lenger ned/grave dypere.

41
Q

Nevn 4 ulike typer jordsmonn

A
  • Granitt
  • Skifer
  • Grov grus
  • Kalk
  • Grus
  • Leire
  • Sand
  • Rullestein
  • Vulkans jord
  • Jernrik jord
41
Q

Granitt

Utdyp

A

Veldig hardt, gir fattig jord. Eks. Beaujolais

42
Q

Skifer

Utdyp

A

Mørk, spaltbar stein som gir mye varme til jorden. Eks. Mosel

43
Q

Grus

Utdyp

A

Stein som kommer fra elver og som inneholder mye mineraler. Eks. Bordeaux

44
Q

Kalk

Utdyp

A

Fossil bergart, ofte best med hvitvinsdruer

45
Q

Plantetetthet

Hvor mange planter per ha. finner man normalt sett?

A

1000pl./ha til 10 000pl./ha

46
Q

Hva gir lav plantetetthet?

A

Bedre tilgang på vann

Er det lite vann så vokser røttene dypere.

47
Q

Hva kan høy plantetetthet gi?

A

konkurranse om vannet, kan hindre at planten vokser for mye

Kan og gjøre at plantene må slåss om samme vann og næring.

48
Q

Hvilken effekt har en kort stamme?

A

Kort stamme gjør planten mindre utsatt for tørke, sevjen kommer bedre til, men planten er mer utsatt for kulde og sykdommer.

49
Q

Hvilken effekt har høy stamme?

A

Gjør planten mindre utsatt for kulde (varmen stiger) og sykdom (mer vind og luft), men lang vei fra rot til blad.

50
Q

Hvorfor beskjerer man planten?

A

For å fjerne uønsket løv/bladverk, skudd og permanent treverk.

Ettårig-skudd-beskjæring: små deler av fjordårets skudd beholdes, nye skudd vokser ut fra disse. (Spur-pruning)

Guyot-beskjæring: en eller to nye grener av fjordårets skudd benyttes som armer for nye skudd. (Replacement Cane-pruning)

51
Q

Hvorfor driver man med oppbinding?

A

Oppbinding og Canopy management er for å styre veksten av nye skudd og bladverk.

52
Q

Tre oppbindingsteknikker:

Ikke systemer, typ horisontale variere.

A
  1. Horisontale vaiere
  2. Mosel arch
  3. Pergola
53
Q

Nevn 5 driftsystemer

A
  1. Singel Guyot
  2. Dobbel Guyot
  3. Singel/dobbel Cordon
  4. Goblet
  5. Basket/Kouloura
  6. Pergola
  7. Lyre
  8. Scott henry
  9. Geneva double Curtain
  10. Lenz Moser
53
Q

Hva er grønn innhøstning?

A

Fjerning av vekst, grønne druer dersom planten produserer for mye. For å balansere mengde blader/druer for å få god modning.

54
Q

Overgang fra vitikultur til vinifikasjon

Hva er viktig å tenke på under innhøstning?

A

I Europa og kjørlige steder er det klimatiske ofte det viktigste, altså regn, fuktighet o.l.

I den sørlige hemisfæren er varmen ofte en utfordring. For at druene ikke skal okisdere må man ofte høste om natten. I tillegg er ofte avstanden fra vinmark til gård lang, og man trenger lastebil med kjøling.

I innhøstningsperioden må ønologen sjekke hver vinmark for å finne ut hvor man skal høste først. Vinmarkene med best eksponering modner gjerne først.

55
Q

Utbyttekrav i Chablis?

Village kvalitet

A

60hl/ha som er 6000l/ha

tilsvarer 8000 flasker på en hektar.

56
Q

En hektar

A

100m x 100m

57
Q

En hektoliter

Et fat med 25hl

A

100 Liter

Et fat med 2500 Liter

NSU - SOMMELIER (32 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions