Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Med12 > Samfunnsmedisin > Flashcards

Samfunnsmedisin Flashcards

1
Q

Hvilke 6 elementer inngår i WHO sin beskrivelse av et helsevesen.

A
  1. Infrastruktur
  2. Helsepersonell
  3. Medisiner, vaksiner, teknologi
  4. Helseinformasjon
  5. Finansieringssystem
  6. Lederskap/forvaltningsenhet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke 3 nivåer er det norske helsevesenet organisert på?

A
  1. Nasjonalt/statlig
  2. De 4 helseforetakene
  3. Kommunalt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke oppgaver utøver det nasjonale/statlige nivået innen organisering av det norske helsevesenet?

A

Fastsetter nasjonal helsepolitikk
Finansiering styres
Helselovgivning forvaltes og utformes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

I Norge er alle dekket av offentlig helseforsikring uavhengig av individuell helserisiko. Hvor stor andel (i %) av befolkningen er i tillegg dekket av en privat helseforsikring?

A

10 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor stor andel (i %) av BNP går til helsesektoren?

A

ca. 10 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvor mange leger per 1000 innbyggere har vi Norge og hva er gjenomsnittet for EU?

A

Norge: 4,3
EU: 3,5

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan fungerer finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten (somatikken vs. psykiatrien)?

A

1) Somatikken: Rammetilskudd (50 %) + Innsatsstyrt finansiering (Diagnoserelaterte grupper = DRG) (50 %)
2) Psykiatrien: Rammetilskudd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan fungerer finansieringssystemet for primærhelsetjenesten?

A

Basistilskudd (< 30 %) + egenandeler + refusjoner fra NAV.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva menes med “fritt sykehusvalg”?

A

Gjelder for pasienter som er henvist til planlagt undersøkelse/utredning/behandling. Pasienten kan selv bestemme velge hvilket sykehus h*n ønsker å benytte seg av, men pasienten kan ikke velge nivå av helsehjelp. Denne ordningen gjelder alle institusjoner som har avtaler med regionale helseforetak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken rolle har statens helsetilsyn?

A
  • Overordnet faglig helsetilsyn med helse- og omsorgstjenestene i landet.
  • Kan gi administrative reaksjoner ovenfor helsepersonell/virksomheter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvem utøver tilsyn av helse- og omsorgstjenester i fylkene og hvilke oppgaver inngår i dette tilsynet?

A
  1. Fylkesmannen

2. Hendelsbasert (klager mot helsepersonell og virksomheter som yter helsetjenester) og planlagt tilsyn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilket departement er etaten “Norsk pasientskadeerstatning” underlagt?

A

Helse- og omsorgsdepartementet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan er spesialisthelsetjenesten i Norge organisert?

A

Sykehus er underlagt helseforetakene
Det er 4 helseforetak i Norge
Helseforetakene eies av staten (via Helse- og Omsorgsdepartementet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

De regionale helseforetakene er lovpålagt å sørge for at alle innen helseregionen tilbys nødvendig spesialisthelsetjeneste. Hvilke momenter hører ellers med under ansvaret til RHFene?

A

Pasientbehandling.
Forskning.
Undervisning av helsepersonell.
Opplæring av pasienter og pårørende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan styrer staten helseforetakene?

A

Gjennom:

  • myndighetsvedtak
  • foretaksmøte mellom HOD og RHF
  • oppdragsdokumentet (styringer for hva RHF skal fokusere på - dokumentet kommer fra HOD)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Helse- og omsorgsdepartementet har overdordnet ansvar for planlegging av helsepersonellbehovene. Hvilke etater er delaktig i i denne prosessen?

A

Helsedirektoratet og SSB (ser på demografiske trender, arbeidstider, andelen som fullfører studiet osv.).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Innenfor helseforetakene ser man på aktivitetsstyrt inntekt. Hvilke faktorer inngår i denne aktivitetsstyrte inntekten?

A
  1. Innsatsstyrt finansiering: bygger på DRG (diagnosrelaterte grupper)
  2. Poliklinisk/laboratorie inntekt
  3. Annen aktivitetsavhengig inntekt (gjelder innad på avdeling/seksjon/post)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Påstand: Det brukes like mye penger i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten.

A

KORREKT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Nevn grunner til at andelen av kommunebudsjettene som brukes på helse, pleie- og omsorgstjenester de siste årene har vært økende.

A
  • Kortere sykehusinnleggelser (større press på kommunene om å ta i mot pasientene og tilby adekvat oppfølging)
  • Nedbygging av særomsorg for funksjonshemmede
  • Nedbygging av sengeplasser i psykiatriske institusjoner
  • Ny teknologi gjør at pasienter kan helsetjenester utenfor sykehus (dialyse hjemme feks.)
  • Eldrebølgen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilken lov regulerer kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester?

A

Helse- og omsorgstjenesteloven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke områder innenfor helse- og omsorgstjenesten har kommunen ansvar for å tilby?

A 
Skolehelsetjeneste, helstestasjon. 
Svangerskapsomsorg.
Heldøgns medisinsk akuttberedskap.
Fastlegeordning.
Habilitering og rehabilitering.
Hjemmesykepleie, sykehjem.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Nevn fordeler og ulemper ved at kommunen skal kunne tilby døgnopphold til pasienter som har behov for ØH.

A

Fordeler:

  • medisinsk tilbud nærme der pasienten bor
  • forhindrer unødige sykehusinnleggelser
  • gir mulighet til å skrive ut pasienter fra sykehus tidligere

Ulemper:

  • mange kommuner er for små til å kunne tilby et faglig godt nok og kostnadseffektivt tilbud
  • lang avstand til andre faglige miljø
  • pasienten kan ha mindre tillit til behandling og innleggelse på ØH-seng i kommunen versus i spesialisthelsetjenesten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke oppgaver har kommuneoverlegen?

A

Medisinsk faglig rådgiver
Smittervernslege
Tvungen legeundersøkelse etter psykisk helsevernlov (vedtak)
Motta og oversende dødsmeldinger til SSB

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Når ble “Samhandlingsreformen” iverksatt?

A

Gradvis fra 2012.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva var bakgrunnen for at samhandlingsreformen ble iverksatt?

A
  • Pasientens behov for koordinerte tjenester var ikke godt nok ivaretatt.
  • Tjenesten la inn for lite innsats i å forhindre og begrense sykdom.
  • Demografiske endringer, endring i sykdomsbilder og risikofaktorer vil kunne true tjenestens bærekraftighet.
  • Man kunne fått et like godt tilbud i primærhelsetjenesten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er formålet med samhandlingsreformen?

A
  1. Bedre samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
  2. Mer fokus på forebyggende helsearbeid
  3. Mer penger og arbeidsoppgaver delegert til kommunene
  4. Rett behandling på rett sted til rett tid
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvilke to lover inngår i samhandlingsreformen?

A

Ny folkehelselov

Ny lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Medfinansieringsordningen var en del av samhandlingsreformen som ble avviklet etter 3 år. Hva innebar denne ordningen?

A

Kommunene skulle betale 1000 kr/døgn innbyggerne fikk somatisk behandling på sykehus. Dette skulle stimulere til fokus på forebygging og begrensing av sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke diagnoser og pasientgrupper kan legges på en øyeblikkelig hjelp døgnenhet (ØHD) og hvilke skal ikke legges der?

A

Kan innlegges på ØHD: stabile frakturer, gastroenteritt, obstipasjon, nedre og øvre UVI, BPPV, lettere rus og psykiatriske problemstillinger.
Kan ikke innlegges på ØHD: Barn, gravide og ellers tilstander som skal behandles på sykehus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva menes med forventet levealder?

A

Gjennomsnittlig levealder til alle i et geografisk område eller en folkegruppe. Er et mål på hvor lenge en person kan forvente å leve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Påstand: det er forskjell i forventet levealder blant nordmenn med og uten høyere utdanning.

A

KORREKT. 5 år hos menn, 3 år hos kvinner. Noe av forklaringen på dette er at flere med lavere utdanning dør av bl.a. kreft og hjerte-kar-sykdommer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvilke sykdommer har man IKKE funnet en sosial gradient på, altså det at mennesker i lavere samfunnslag er mer utsatt for sykdommen?

A

MS
RA
DM 1 (hos barn)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Nevn årsakshypoteser for at mennesker fra lavere sosioøkonisme sjikt har lavere forventet levealder og høyere risiko for hjerte-kar-sykdom, nyresykdom, slag osv.

A
  1. Materielle forhold (påvirker ernæring, levekår, boligforhold osv.)
  2. Psykososiale forhold (kronisk stress, mindre kontroll over arbeidssituasjonen, lavere lønn osv)
  3. Adferdsforskjeller (kosthold, røyk, fysisk aktivitet ol.)
  4. Økologiske effekter (støy, forurensing, kriminalitet, sosiale problemer, inntektsforskjeller)
  5. Grunnleggende årsaker (makt, prestisje, penger)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er grensen for absolutt fattigdom?

A

1,25 (3) dollar/dag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

I Norge snakker vi hovedsakelig om relativ fattigdom. Hvordan defineres relativ fattigdom?

A

Mangel på ressurser som kreves for å opprettholde en levestandard passende til samfunnet en lever i. Dette kan føre til hel eller delvis eksklusjon fra samfunnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Påstand: Blant sosiale ulikheter i helsevaner sees blant annet et høyere alkoholforbruk blant høyt utdannede.

A

KORREKT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva mener vi med oppstrøms- og midtstrømsfaktorer når det kommer til sosiale ulikheter innenfor helse?

A

Oppstrømsfaktorer: Oppvekst, arbeid, bolig, inntekt osv.

Midtstrømsfaktorer: Miljø, atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er konsekvensene av oppstrøms- og midtstrømsfaktorer når det gjelder sosiale ulikheter innenfor helse?

A

Nedstrøms: Helse (på individ-nivå).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Påstand: De med lavest sosiodemografisk bruker både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten mest.

A

FEIL. De med lavest sosiodemografisk status bruker primærhelsetjenesten mest, mens de med høyere utdanning bruker spesialisthelsetjenesten mest (selv om de er friskere sammenlignet med de med kortest utdanning).

Her er Norge på lik linje med de andre OECD-landene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvilke tiltak kan helsetjenesten ta i bruk for å redusere sosiale ulikheter?

A
  • Redusere økonomisk byrde (egenandeler, frikort)
  • Sørge for god dekning av allmennleger i områder med lav sosioøkonomisk status.
  • Styrke primærhelsetjenestens ressurser for å kunne fokusere på forebygging av god oppfølging av kronikere.
  • Behandlingsnettverk for sosialt vanskeligstilte kronisk syke.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter kan deles inn i 3 grupper. Hvilke?

A

Oppstrømstiltak: Utjevner sosiale forskjeller (tiltak som går på arbeid, trygder, bolig osv.)

Midtstrømstiltak: Risikoreduksjon (tiltak rettet mot miljøfaktorer, psykososialt)

Nedstrømstiltak: Effektreduksjon (tiltak som handler om helsetjenesten)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Oppstrøms-, midtstrøms- og nedstrømstiltak kan henholdsvis karakteriseres som primær- sekundær eller tertiærforebyggende. Hvilke tiltak karakteriseres som hva?

A

Oppstrøms- og midstrømstiltak: primærforebyggende.

Nedstrømstiltak: kan være primær-, sekundær- og tertiærforebyggende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

NAV er et partnerskap mellom kommunene og staten, og består av sosialtjenester. Hva er formålet med sosialtjenesten?

A
  • Bedre levekår for vanskeligstilte.
  • Fremme overgang til arbeid.
  • Økonomisk og sosial trygghet.
  • Fremme sosial inkludering av flyktninger, rusmisbrukere.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

NAV har ulike deltjenester. Hvilke 5 deltjenester er det pålagt at alle kommuner skal ha?

A
  1. Råd og veiledning (økonomi, gjeld osv.)
  2. Økonomisk sosialhjelp
  3. Midlertidig botilbud
  4. Kvalifiseringsprogram
  5. Individuell plan

NAV har dessuten også førstelinjetjenester for rusmisbrukere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva er “trygd”?

A

Direkte overføring av penger fra det offentlige til den enkelte ved sykdom, alderdom, arbeidsledighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva menes med at ytelser blir gitt med og uten behovsprøving?

A

Behovsprøving: Ytelser gis med utgangspunkt i en individuell vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon.

Uten behovsprøving: Ytelser gis uavhengig av behov (eksempel: barnetrygden).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Beskriv legens to oppgaver når det gjelder trygdeytelser fra NAV.

A
  1. Attestere at medisinske vilkår for å få trygdeytelser er oppfylt (blå resept, sykemelding osv.)
  2. Være sakkyndig overfor NAV.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Påstand: Når det gjelder legeerklæring eller sakkyndig erklæring til NAV så er det slik at informasjonsplikt går foran taushetsplikt.

A

KORREKT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva står “NAV” for og når ble det etablert?

A
  1. NAV = Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

2. 2006

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Påstand: NAV forvalter 1/3 av Norges BNP.

A

KORREKT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hvor mange sykepengedager dekker arbeidsgiveren for ved sykdom?

A

De første 16 dagene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Nevn vilkår som må være oppfylt for at pasienten skal ha rett på sykepenger.

A
  1. Vær arbeidsufør (min. 20 %) pga. egen funksjonsnedsettelse som skyldes skade eller sykdom.
  2. Vært i arbeid min. 4 uker før aktuell sykdom/skade.
  3. Ha minst 1/2 G årsinntekt.
    - Selvstendig næringsdrivende får sykepenger fra dag 16
    - Arbeidsledige må også ha sykemelding (for ikke å miste retten til arbeidsledighetstrygd)
  4. Tap av arbeidsinntekt pga. EGEN sykdom (ikke familiemedlemmer, sorg ol.)
  5. Gyldig opphold i Norge.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva er grensen for varigheten på sykemelding før man mister retten til sykepenger?

A

Man kan være sykemeldt inntil 52 uker ila. en 3-års-periode. Etter 6 måneder i fult arbeid nullstilles sykemeldingene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Påstand: Ved behandlingsdag 1 x i uken som gjør at man ikke kan jobbe bør pasienten få en gradert sykemelding.

A

FEIL. Man sykemelder 100 % på behandlingsdagene. Dette gjelder for maksimalt 1 dag per uke. Ved flere behandlingsdager per uke må pasienten få en gradert sykemelding.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Kan sykemeldinger tilbakedateres?

A

Nei, med mindre lege/pasient ble forhindret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Påstand: Telefonkonsultasjon, e-post, internettkontakt o.l. godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon for arbeidsuførhet.

A

FEIL. Sykemelding bygger på en personlig undersøkelse av pasienten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Ny arbeidsgiverperiode (ansvar for de 16 første dagene) begynner ved hvert sykefravær. Hva kan arbeidsgiver/arbeidstaker gjøre for å avlaste arbeidsgiver dersom arbeidstaker har en kronisk sykdom som innebærer hyppig sykefravær?

A

Søke NAV om fritak for arbeidsgiveransvar slik at NAV betaler sykepenger fra dag 1. Dette krever dokumentasjon fra lege.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Nevn andre situasjoner utenom sykdom hvor sykepenger ytes ved fravær fra arbeid.

A 
Svangerskapsavbrudd.
Behandling ifm. ufrivillig barnløshet, sterilisering.
Smittefare.
Donor eller under vurdering for donor. 
Familiebehandling. 
Behandling på enkeltdager.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hvilke plikter har henholdsvis arbeidstaker og arbeidsgiver i sykemeldingsperioden?

A

Arbeidstaker:

  • innen 8 uker må h*n prøvd seg på arbeidsrelatert aktivitet (gradert sykemelding feks.).
  • lage en oppfølgingsplan sammen med arbeidsgiver innen 4 uker.
  • dialogmøte 1 (8 uker) og 2 (26 uker) med arbeidsgiver, sykmelder, saksbehandler.

Arbeidsgiver:

  • plikt til å tilrettelegge arbeidet for arbeidsgivere med funksjonsnedsettelse.
  • lage en oppfølgingsplan med arbeidstaker innen 4 uker.
  • dialogmøte 1 (8 uker) og 2 (26 uker) med arbeidsgiver, sykmelder, saksbehandler.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Påstand: Legen som har sykemeldt arbeistaker er pliktig til å møte på dialogmøte 1.

A

KORREKT. Dersom h*n er ønsket på møtet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hvilke vilkår må være oppfylt for at arbeidstaker skal slippe unna aktivitetskravet (arbeidsrelatert aktivitet innen 8 ukers sykemeldingsperiode)?

A
  1. Medisinske grunner er et klart hinder.

2. Arbeidsgiver kan dokumentere at dette ikke lar seg gjennomføre på arbeidsplassen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge for funksjonsnedsettelsen til arbeidstaker er nedfelt i hvilken lov?

A

Arbeidsmiljøloven (paragraf 4 - 6).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hvilke alternativer finnes for full sykemelding?

A 
Gradert sykemelding
Avventende sykemelding
"Raskere tilbake"
Tilskudd til arbeidsreiser
Friskmelding til arbeidsformidling
Egenmelding
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Hva menes med “gradert sykemelding”?

A

Ytes når en arbeidstaker er delvis arbeidsufør: 20 - 90 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hva menes med “avventende sykemelding”?

A

Aktuelt de første 16 dagene av sykdomsperioden. Er en beskjed fra legen til arbeidsgiver med ønske om tilrettelegging.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva er formålet med “Raskere tilbake”?

A

Hindre unødig langvarig sykefravær. Eksempel: yrkesaktive personer behandles/opereres raskere enn andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hva inngår i tiltaket “tilskudd til arbeidsreiser”?

A

Istedenfor sykepenger gis det tilskudd til arbeidsreisen for de som ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidssted pga. sykdom/skade. Ytes fom. 17. dag etter uførheten oppstod.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hva mener man med at en arbeidstaker friskmeldes til arbeidsformidling?

A

Gjelder for de som er sykemeldt og som ikke er i stand til å utføre arbeidet de hadde ved sykemeldingstidspunktet, men som kan gjøre annet arbeidet. Pasienten registreres i NAV som reell arbeidssøker og kan tilbys kvalifiseringsprogram for å komme over i annet arbeid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hvor ofte kan en arbeidstaker benytte seg av egenmelding?

A

Egenmelding kan brukes opptil 3 kalenderdager 4 x ila. 12 mnd. For å ha rett på egenmeldingsdager må man ha vært i arbeid i 2 mnd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Hvor mange egenmeldingsdager har arbeidstakere i IA-virksomheter (inkluderende arbeidsliv virksomheter) rett på?

A

24 kalenderdager ila. 12 mnd: inntil 8 dager sammenhengende, 3 x i året.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Norge er et land med høyt sykefravær sammenlignet med andre land. Hva kan dette skyldes?

A
  1. Lav arbeidsledighet
  2. Inkluderende arbeidsliv av eldre, de med funksjonsnedsettelse, kvinner
  3. 100 % lønn ved sykdom kan også være et insentiv til å være vekke i tvilstilfeller.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Kvinner er oftere sykmeldt enn menn. Angi årsaker til dette.

A
  1. Svangerskaprelaterte årsaker (utgjør 50 % av forskjellen)
  2. Høyere prevalens av muskel-skjelett-plager
  3. Kjønnsdelt arbeidsmarked (tyngre oppgaver for mindre penger)
  4. Kvinner tar seg i større grad av belastende omsorgsoppgaver
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hvilke omstendigheter gir gravide kvinner rett på sykepenger?

A
  1. Komplikasjoner utover normale svangerskapsplager.

2. Ved graviditet med mer enn 1 barn etter 20. uke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

I hvilke situasjoner er det aktuelt at en gravid kvinne får svangerskapspenger istedenfor sykepenger?

A

Dersom kvinnen er frisk, men har et arbeid som gjør at lege/jordmor mener det er risiko for skade på fosteret og det ikke er mulig med omplassering/tilrettelegging på arbeidsplassen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Påstand: Svangerskapspenger forbruker ikke sykepengedager.

A

KORREKT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Hvem kan man som lege IKKE sykemelde?

A

Seg selv
Ektefelle/samboer
Egne barn/stebarn

Unntak: kort sykemelding ved spesielle forhold (vedkommende bor langt fra lege feks.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

A

En ordning for arbeidstakere som ikke lenger har rett på sykepenger (brukt opp rettigheten på 52 uker), men som fremdeles er arbeidsufør.

78
Q

Hvilke forutsetninger må være oppfylt for at arbeidstakeren skal ha rett på AAP?

A

Arbeidstakeren:

  • får aktiv behandling/utredning
  • deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med mål om å beholde/skaffe seg arbeid
79
Q

Hva er forskjellen på AAP og sykepenger når det gjelder grad av arbeidsevne?

A

Sykemelding: minst 20 % redusert arbeidsevne.
AAP: minst 50 % redusert arbeidsevne.

80
Q

Hvor lenge kan en arbeidstaker få AAP og hvor mye av regulær lønn dekker AAP?

A
  1. I inntil 3 år (ved søknad om dispensasjon kan må få forlengelse med 2 år om gangen).
  2. 66 % av inntektsgrunnlaget (påvirkes av flere faktorer: antall barn osv.).
81
Q

Hva er uførepensjon?

A

En ordning som skal sikre arbeidstakere mellom 18 - 67 år som har en varig nedsatt arbeidsevne økonomisk.

Varig: forventet varighet minst 7 år.

82
Q

Hvilke vilkår må være oppfylt for at man skal få innvilget en søknaden om uførepensjon?

A
  1. Medlem i folketrygden siste 3 år før sykdom/skade.
  2. Medisinsk lidelse er hovedårsak til varig arbeidsuførhet.
  3. Sykdommen må være ferdig utredet/behandlet og arbeidsrettede tiltak må være forsøkt.
  4. Nedsatt arbeidsevne (minst 50 %).
83
Q

Påstand: Man kan ikke jobbe når man mottar uføretrygd.

A

FEIL. Man kan jobbe så mye man har mulighet til.

84
Q

Hvor stor andel (i %) av den yrkesaktive befolkningen mottar uførepensjon?

A

ca. 10 %

85
Q

Hvilket tillegg til uførepensjon gis til unge som har arbeidet lite/ingenting når de blir uføre?

A

“Ung-ufør-tillegg”: øker uførepensjonsbeløpet de får.

86
Q

Hvem kan få dagpenger?

A
  • De som er arbeidsledige eller har fått sin arbeidstid redusert med 50 %.
  • De som har hatt minst 1,5 G i lønn tidligere.
  • De som er registrert som arbeidssøkere hos NAV.
  • De som bor/oppholder seg i Norge.
87
Q

Arbeidsstakere som har vært utsatt for yrkeskader kan få ekstra ytelse fra folketrygden. Hvilke?

A
  • Gratis helsehjelp (slipper å betale egenandel) og medisiner ved legehjelp.
  • Rett fra sykepenger fra første dag i nytt arbeidsforhold.
  • Gunstigere beregning av uførepensjon.
  • Yrkesskadeerstatning ved varige men.
88
Q

Man kan få dekket utgifter ved sykdom og skade. Hvilke ytelser kan man få?

A
  1. Dekning av utgifter til helsetjeneste (frikort, blå resept)
  2. Grunnstønad
  3. Hjelpestønad
  4. Dekning av tekniske hjelpemiddel, arbeidsrettede tiltak osv.
89
Q

Hvilke pasientgrupper skal ikke betale egenandel hos legen ved konsultasjon?

A
  • Gravide (svangerskap/fødsel)
  • Yrkesskade/-sykdom
  • Militærpersonell
  • Allmennfarlige, smittsomme sykdommer
  • Barn under 16 år
  • Fengselsinnsatte
  • Når pasientens tilstand er til hinder for betaling
90
Q

Hvordan fungerer frikort-ordningen?

A

Gjelder egenandel ved utgifter hos lege, psykolog, lab, rtg osv. Dersom summen overstiger over 2200 kr ila. et år dekker HELFO resten av utgiftene (resten av året).

91
Q

Hva er blå resept?

A

En stønad til dekning av viktige legemidler ( og medisinsk forbrukmateriale/utstyr) til bruk ved langvarig og kostbar behandling. Man betaler egenandel på 39 % av reseptbeløpet. Ved legemidler mott allmenfarlig sykdom må pasienten ikke betale noe som helst.

92
Q

Hva er grunnstønad?

A

Bevilges ved sykdom/skade med varighet over 2-3 år og innebærer dekning av langvarige, løpende ekstrautgifter (førerhund, transport osv.).

93
Q

Hva er hjelpestønad?

A

En ytelse som skal kompensere for familiemedlemmers merarbeid ved tilsyn og pleie av person med varig (over 2-3 år) sykdom/skade.

94
Q

Hvilken etat skal kontaktes ved behov for tekniske hjelpemidler?

A

Hjelpemiddelsentralen.

95
Q

Det er mulig å få stønad og ytelser dersom barn eller pårørende blir syke. Hvilke ulike typer stønader skiller vi mellom?

A 
Svangerskapspenger
Pleiepenger
Omsorgspenger
Overgangsstønad
Opplæringspenger
96
Q

Hvem kan få omsorgspenger?

A

Arbeidstaker som har fravær fra arbeid grunnet barnets sykdom (< 12 år) eller dersom kan har et kronisk sykt/funksjonshemmet barn (< 18 år).

97
Q

Hvem har rett på å få pleiepenger?

A

Pleiepenger kan ytes til foreldre til syke barn son har behov for kontinuerlig tilsyn og som fører til at foreldrene er fraværende fra arbeid (ubegrenset).

Pleiepenger kan også ytes til de som pleier en nær pårørende i livets siste sluttfase hjemme og som fører til fravær fra arbeid (60 dager per pasient).

98
Q

Hva er forskjellen på pleiepenger og hjelpestønad?

A

Pleiepenger kompenserer for tapt arbeidsinntekt grunnet alvorlig sykdom hos barnet.

Hjelpestønad ytes som kompensasjon for familiemedlemers merarbeid ved tilsyn/pleie av person med varig sykdom (autisme, blindhet).

99
Q

Hvem kan få overgangsstønad?

A

Enslig foreldre som ikke kan være i lønnet arbeid pga. omsorg for barnet (gis frem til barnet er 3 år).

100
Q

Hvor lang stønadsperioden ved foreldrepenger og hvilket alternativ kan de som ikke har opparbeidet seg retten til foreldrepenger få?

A
  1. 49 uker (100 %) eller 59 uker (80 %)

2. Engangsstønad

101
Q

Vi skiller mellom tre typer velferdsstater. Hvilke? Gi også eksempler på land, som praktiserer denne type velferdsstat, innenfor hver type?

A

Den liberale velferdsstaten (USA, Storbritannia)
Den konservative velferdsstaten (Tyskland, Italia)
Den sosialdemokratiske velferdsstaten (Skandinavia)

102
Q

Hvordan kan vi definere “sykdomsbyrde”?

A

Sykdomsbyrde = hvor mange som som rammes av en sykdom + hvor alvorlig sykdommen er for den enkelte.

103
Q

Hvordan måles sykdomsbyrde og hvilket samlemål kan brukes for å sammenligne ulike sykdommer?

A
  1. Sykdomsbyrde måles i a) tapte leveår (YLL = years of life lost) og b) tapt livskvalitet (YLD = years lived with disability).
  2. Helsetapsjusterte leveår = DALY (YLL + YLD) (disability adjusted life years)
104
Q

Det internasjonalet sykdomsbyrdeprosjektet (GBD = global burden of disease) bruker 4 mål på sykdomsbyrde. Hvilke?

A
  • Antall dødsfall.
  • YLL.
  • YLD (prevalens x DW)
  • Disability weights (DW): alvorlighetsvekting for helsetap (mild vs alvorlig depresjon feks.). Måles i 0 (helt frisk) til 1 (død).
  • DALY (YLL + YLD): Disability adjusted life years
105
Q

Resultater fra GBD 2013: Hvilken plass kom Norge på ift. forventet levealder?

A
  1. plass.
106
Q

Resultater fra GBD 2013: Hvilke sykdomsgrupper står for flest dødsfall i Norge?

A

Hjerte-kar-sykdommer og kreft.

107
Q

Resultater fra GBD 2013: Hvilke sykdomsgrupper står for størst helsetap (livskvalitet) i Norge?

A 
Muskel-skjelett-sykdommer
Psykiske lidelser
Hudsykdommer
Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn)
Ruslidelser
108
Q

Resultater fra GBD 2013: Hvilke er de viktigste risikofaktorene for død i Norge?

A

Hypertensjon
Usunt kosthold
Røyking

109
Q

Hva er NCD?

A

Non-Communicable-Diseases (ikke-smittsomme sykdommer).

110
Q

Hvor mange dødsfall globalt skyldes NCD?

A

ca. 60 %.

111
Q

Hvilke 4 store sykdomsgrupper inngår i NCD?

A

Hjerte-kar-sykdommer
Kreft
Kroniske lungesykdommer
Diabetes

112
Q

Når det gjelder NCD: hva er de 4 viktigste risikofaktorene?

A

Tobakk
Usunt kosthold
Fysisk inaktivitet
Skadelig bruk av alkohol

113
Q

Hvordan definerer WHO “folkehelse”?

A

Alle organiserte tiltak som forebygger sykdom, fremmer helse og forlenger liv i befolkningen generelt.

114
Q

Hvordan definerer loven om folkehelsearbeid (folkehelseloven) “folkehelse”?

A

Befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen.

115
Q

Nevn noen av målene med folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven.

A
  1. Flere leveår (topp 3 høyest forventet levealder i verden)
  2. Bedre leveår (flere år med god helse)
  3. Jevnere kår (fremme helse og redusere sosial ulikhet)
116
Q

Norge har høy forventet levealder og befolkningen har bedre helse i dag enn tidligere. Ulikhetene mellom høyt og lavt utdannede er likevel større (relativ ulikhetsindeks). Hva kan dette skyldes?

A

60 % av denne forskjellen kan forklares av hjerte-kar-sykdom, lungekreft og KOLS. Dette skyldes trolig sosiale forskjeller i røyking.

117
Q

Når ble Folkehelseloven iverksatt?

A

2012.

118
Q

I henhold til Folkehelseloven er kommunene pålagt å lage kommunehelseprofiler som beskriver status i befolkningen. Hvilke faktorer skal være med i disse oversiktsrapportene?

A
  1. Befolkningssammensetning (alder, kjønn, etnisitet osv.)
  2. Oppvekst og levevilkår (inntektsfordeling, boligstandard, antall arbeidsledige, barnehage- og skoledekning osv).
  3. Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt)
  4. Skader og ulykker
  5. Helseatferd (antall røykere, antall sjenkeplasser, deltagelse i fysisk aktivitet)
  6. Helsetilstand (antall med forebyggbare sykdommer osv.)
119
Q

Det er to typer medisinske registre som er underlagt Helse- og Omsorgsdepartementet. Hvilke og hva er forskjellen mellom disse?

A
  1. Sentrale helseregistre
  2. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Kvalitetsregistre krever samtykke fra pasienter, mens sentrale helseregistre ikke krever samtykke fra den registrerte. Dessuten har kvalitetsregistre mål om å kvalitetssikre behandling. Sentrale helseregistre registrerer kvantitative forhold.

120
Q

Hvilke tre sentrale etater inngår i Helse- og Omsorgsdepartementet?

A
  1. Folkehelseinstituttet (kunnskapsleverandør)
  2. Helsedirektoratet (fagmyndighet)
  3. Helsetilsynet (tilsynsmyndighet)
121
Q

Hvilke oppgaver har Folkehelseinstituttet?

A

Produsere, oppsummere og formidle fagkunnskap (feks. råd til vaksinasjonsprogrammet).

122
Q

Hva er en confounder?

A

En tredje faktor som kan forklare korrelasjonen mellom to andre faktorer. Eksempel: lav sosioøkonomisk status er korrelert med lungekreft. Røyking er en konfounder.

123
Q

Hva kjennetegner en case-kontroll-studie?

A 
Sammenligner syke individer med friske kontroller.
Tilbakeskuende studie (ser på mulige årsaker/risikofaktorer hos individer som allerede er syke).
124
Q

Hva ser man på i en tverrsnittsstudie?

A

Samlet informasjon om populasjon på et gitt tidspunkt: kan utforske sammenhenger (årsaksfaktorer), men ikke kausalitet (årsakssammenhenger).

125
Q

Hva er en kohort-studie og hvilke fordeler/ulemper har slik studier?

A
  1. Kohortstudier følger en gruppe individer frem i tid og ser på hvem som utvikler sykdom/forblir frisk.
  2. Ulemper: ofte lav deltagelsesprosent, seleksjonsbias, kan ikke brukes til å si noe om prevalens/insidens på befolkningsnivå.
  3. Fordeler: kan se på kausalitet (årsakssammenhenger).
126
Q

Hvilke to filosofier bygger forebyggende helsearbeid på?

A
  1. Sykdomsforebyggende arbeid (fokus på risikofaktorer: legen som ekspert)
  2. Helsefremmende arbeid (fokus på ressurser for helse: legen som motivator)
127
Q

Sykdomsforebygging: Beskriv hva som inngår i primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak.

A

Primærforebyggende: Rettet mot friske individer. FØR sykdom oppstår.

Sekundærforebyggende: Identifisere individer tidlig i sykdomsforløpet (latent fase, asymptomatisk). Tidlig behandling, størst mulig skadebegrensning.

Tertiærforebyggende: habilitere/rehabilitere etter at skade/sykdom er oppstått. Begrense senvirkninger, øke livskvalitet.

128
Q

Det finnes to personrettede strategier å forebygge sykdom på. Hvilke?

A
  1. Høy-risiko strategi.

2. Befolkningsstrategi.

129
Q

Påstand: Befolkningsstrategier er mer effektive enn høy-risiko strategier.

A

KORREKT. De er rettet mot hele befolkningen: alle hjelpes litt.

130
Q

Hvilke strategier har vi innenfor befolkningsstrategier?

A

Opplysningskampanjer
Strukturelle tiltak
Vaksinasjon
Beriking av mat/drikke

131
Q

Hva skal til for at opplysningskampanjer skal ha effekt?

A

De må være:

  • omfattende og intensive
  • ha en definert målgruppe
  • tiltak/informasjon må være tilpasset målgruppens interesser/behov
  • de må foregå over lengre tid
  • ha støtte fra andre samfunnsbaserte tiltak
132
Q

Gi eksempler på strukturelle tiltak som del av forebyggende strategier.

A

Røykeloven
Skjenketider
Avgift på tobakk/alkohol/usunn mat
Trafikkregler

133
Q

Når det gjelder forebyggende strategier: hva menes med høyrisikostrategier? Gi eksempler på disse.

A
  1. Identifisere og hjelpe individer med høy risiko for sykdom gjennom feks. organisert screening.
  2. Frisklivssentraler, kurs i regi av helsestasjoner, måle/veie skolebarn,
134
Q

Hvilke to former for tortur finnes og hva går de ut på?

A
  1. Fysisk: slag mot fotsålene (falanga), seksualisert tortur, forbrenning osv.
  2. Psykisk: isolasjon, vitne at andre tortureres, skinnhenrettelser, seksuell ydmykelse, deprivasjon.
135
Q

Når kom smittevernloven?

A

1995.

136
Q

Påstand: Smittevernloven inneholder tvangsparagrafer.

A

KORREKT. Disse omhandler tvangsisolering og informering av familie dersom pasienten motsetter seg å informere disse ved alvorlig allmennfarlig sykdom.

137
Q

Hvilke andre lover utenom smittevernloven omhandler smittevern i Norge?

A

Folkehelselosen
Helse- og omsorgstjenesteloven
Spesialisthelsetjenesteloven

138
Q

Hvem har ansvar for smittevern på kommunenivå og hvem har det overordnede ansvaret på nasjonalt nivå?

A

Kommuner: Kommunelegen.
Nasjonalt: Helse- og omsorgsdepartementet.

139
Q

Hvilke oppgaver har den kommunale smittevernlegen?

A
  • Utarbeide forslag til planer for håndtering av smittsome sykdommer (beredskapsplaner osv.)
  • Ha oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold innad i kommunen.
  • Bistå kommunens arbeid med smittevern.
  • Informere, opplyse og gi råd til befolkningen.
  • Følge smittevernloven ellers.
140
Q

Hva reguleres av MSIS-forskriften og smittevernloven?

A

Meldeplikt av bestemte smittsomme sykdommer.

141
Q

MSIS samler informasjon om smittsomme sykdommer i Norge. Disse er delt i 3 kategorier. Hvilke?

A

Gruppe A, B og C.

142
Q

Hva kjennetegner gruppe A sykdommer og hvilke sykdommer inkluderes i denne gruppen?

A
  1. De skal overvåkes med detaljerte opplysninger om hvert enkelt smittetilfelle. Meldes med personidentifiserende melding til MSIS, FHI og kommunelegen.
  2. HAV, HBV, HCV, malaria, rabies, tuberkulose, kolera, kikhoste, meningokokksepsis.
143
Q

Hva kjennetegner gruppe B sykdommer og hvilke sykdommer inkluderes i denne gruppen?

A
  1. Meldes med avidentifiserte opplysninger til MSIS, FHI og kommunelegen.
  2. HIV, gonore, syfilis.
144
Q

Hva kjennetegner gruppe C sykdommer og hvilke sykdommer inkluderes i denne gruppen?

A
  1. Det sendes en avidentifisert aggregert melding fra laben. Det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men ikke nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger.
  2. C.difficile, Klamydia, influensalignende sykdom.
145
Q

Ved enkelte sykdommer i gruppe A har man varslingsplikt (umiddelbar formidling). Hvilke tiltak skal igangsettes ved disse tilstandene?

A

Lete etter andre tilfeller av sykdommen.
Informere om tilstanden.
Utrydde bærerskap.
Vurdere tiltak som feks. antibiotikaprofylakse til de i samme husstand som smittede.

146
Q

Hva kjennetegner en “allmenfarlig smittsom sykdom”?

A

Sykdommer som er særlig smittsome, har høy dødelighet, kan gi varige/alvorlige skader.

Det ytes full trygdeytelse til undersøkelse, behandling og kontroll av disse tilstandene.

147
Q

Hvilke plikter har man som lege ved allmennfarlig smittsome sykdommer?

A

Smitteoppsporing
Informasjon og smittervernveiledning
Melding til MSIS
Informasjon av potensielt affisert personell

148
Q

Hvordan er vaksinasjonsprogrammet organisert?

A
  • Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter barnevaksinasjonsprogrammet.
  • FHI gir råd til HOD om vaksiner.
  • Kommunene tilbyr vaksinasjon (helsestasjon/skolehelsetjenesten).
  • Vaksinasjon registreres i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK).
149
Q

Påstand: Ved en alvorlig allmennfarlig smittsom sykdom kan HOD fastsette vaksineplikt.

A

KORREKT. Dette er lovfestet i smittevernloven.

150
Q

Hva er nedfelt i loven om nasjonalt vaksinasjonsprogram?

A

Kommunene skal tilby barnevaksinasjoner og influensavaksinasjoner.

151
Q

Hvilke vurderinger må gjøres ved innføring av nye vaksiner?

A 
Hyppighet av sykdommen
Alvorlighet av sykdommen
Effektiviteten til vaksinen
Bivirkninger av vaksinen
Økonomiske hensyn
152
Q

Hva er ekte og falske kontraindikasjoner for å motta vaksiner?

A

Ekte: allergi overfor stoffer i vaksinen/tidligere reaksjon, immunsvekkende.

Falske: prematuritet, febersykdom (det er likevel vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber > 38 grader), hudsykdommer, under behandling med AB, kroniske sykdommer, allergi overfor andre stoffer enn det som er i vaksinen.

153
Q

Hvordan ser helsestasjonsprogrammet ut?

A
  1. leveår:
    - hjemmebesøk ved Jordmor (+ helsesøster) 7-10 dager e- fødsel
    - lege: 6 uker, 6 måneder, 12 måneder.
  2. leveår:
    - helsesøster: 15 mnd
    - lege: 2 år
  3. leverår:
    - helsesøster: synsundersøkelse og språk
      1. leveår:
        • lege/helsesøster/audiometri: skolestartsundersøkelse
154
Q

Hva er forskjell på KMI og iso-KMI?

A

KMI i seg selv er ikke sensitivt nok. Iso-KMI tar høyde for alder og kjønn.

155
Q

Hva er NAS og hva skyldes det?

A
  1. Neonatalt Abstinens Syndrom

2. Skyldes misbruk av alkohol, narkotiske stoffer eller legemidler under svangerskapet.

156
Q

Offentlige myndigheter, profesjoner har meldeplikt dersom du har grunn til å tro at barn utsettes for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt. Hvilke lover regulerer meldeplikten?

A

Lov om barneverntjenester og Helsepersonelloven.

157
Q

Påstand: Man trenger bevis for å kunne melde fra om omsorgssvikt til barnevernet.

A

FEIL. Det er barnevernet sin oppgave å utrede og undersøke. Mistanke er nok til å melde.

158
Q

Nevn unntak til taushetsplikten.

A
  • samtykke
  • anonymisering
  • opplysningsplikt til nødetater, barnevern, fylkesmann
  • avvergeplikt: plikt til å politianmelde/avverge en alvorlig forbrytelse (vold, incest, ulovlig seksuell omgang) som sikkert/mest sannsynlig vil bli begått (gjelder ikke handlinger som har skjedd)
159
Q

Hvor stor andel av kvinner (i %) har opplevd vold i hjemmet?

A

ca. 20 - 25 %.

160
Q

Påstand: Vold mot gravide kvinner predikerer alvorlig vold mot og drap av mor.

A

KORREKT.

161
Q

Hva bør man som lege gjøre når en pasient forteller at hun utsettes for grov vold fra partner og man som lege er redd for at livet hennes står i fare?

A

Melde saken til politiet.

162
Q

Hvilke spørsmål inngår i det forenklede farevurderingsskjemaet?

A
  • Har den fysiske volden økt i alvorlighetsgrad eller hyppighet det siste året?
  • Har han noen gang brukt et våpen mot deg eller truet deg med dødelig våpen?
  • Tror du han er i stand til å drepe deg?
  • Har han prøvd å kvele deg?
  • Er han voldelig og konstant sjalu?
163
Q

Hva handler arbeidsmedisin, som fagområdet, om?

A

Sammenhengen mellom arbeid og helse. Kartlegger årsakene til, forebygger, diagnostiserer og behandler arbeidsrelaterte helseskader og sykdom.

164
Q

I hvilke bedrifter er det krav om bedriftshelsetjeneste og hvilken lov regulerer dette kravet?

A
  1. I bedrifter hvor det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåkning av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakerne.
  2. Arbeidsmiljøloven, bransjeforeskriften.
165
Q

Hvordan defineres en yrkesskade?

A

En legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke (skjer i arbeidstiden, på arbeidsstedet).

166
Q

Påstand: Alle sykdommer som antas å være arbeidsrelaterte skal meldes til Arbeidstilsynet.

A

KORREKT. Dette er nedfelt i Arbeidsmiljøloven.

167
Q

Hvem skal melde fra om yrkesskade og hvor skal denne meldes?

A
  1. Arbeidsgiver (til arbeidstilsynet), evt. arbeidstaker.

2. Arbeidstilsynet, NAV.

168
Q

Gi en oversikt over godkjente yrkessykdommer.

A
  1. Sykdommer pga. forgiftning/annen toksisk påvirkning.
  2. Allergiske/idiosynkratiske hud-/lungesykdommer.
  3. Sykdommer pga. strålingsenergi.
  4. Redusert hørsel grunnet støy på arbeidsplassen.
  5. Lungesykdommer pga. finfordelte stoffer.
  6. Sykdommer i armer/hender (vasospastisk sykdom, nevropati, vibrasjonsrelaterte skader)
  7. Sykdommer pga. endringer i barometertrykket (flygere, dykkere)
  8. Sykdommer pga. smitte/vaksinasjoner.
  9. Klimasykdommer, epidemiske sykdommer.
169
Q

Hva er yrkesskadeerstatning?

A

En erstatning som arbeidstaker har rett på som følge av godkjent yrkesskade/-sykdom ved medisinsk invaliditet > 15 %.

170
Q

Hvilket alternativ finnes for kirurger som plages med håndeksem grunnet høy vaske- og spritbyrde på arbeid?

A

Ozon-vask (fjerner mikrober like effektivt som sprit og håndvask).

171
Q

Hvilke helsekonsekvenser kan mangel på søvn/nattarbeid ha for arbeidstakeren?

A

Redusert kognitiv yteevne
Økt ulykkesrisiko
Økt risiko for utvikling av DM, hjerte-kar-sykdom, kreft
Søvnforstyrrelser
Psykiske plager
Endret hormonbalanse
Økt risiko for svangerskapsavbrudd, lav fødselsvekt

172
Q

Dersom det ikke er lege ombord: hvem har medisinsk ansvar?

A

Nautikerne (styremenn, kapteiner) som har opplæring i medisinsk førstehjelp og medisinsk behandling.

173
Q

Påstand: Det er kun sjømannslegen som kan fatte vedtak om arbeids-dyktighet for sjøfolk.

A

KORREKT.

174
Q

Hvordan regnes sannsynlighet innenfor seleksjonsmedisin?

A
  • Svært lav < 2 %
  • Lav 2-5 %
  • Moderat 5-10 %
  • Høy > 10 %
175
Q

Nevn stoffer/materialer som kan gi arbeidsbetingede nevrologiske plager hos arbeidstakere.

A 
Løsemidler
Nervegasser
Plantervenmidler
H2S
Vibrerende verktøy
Bly
Kobber
Amalgan
Kvikksølv
176
Q

Hva er “HAVS” og hvordan oppstår dette?

A
  1. Hånd-arm-aibrasjonssyndrom.

2. Håndtering av vibrerende verktøy gir vevsskade/dysfunksjon i kar, nerver, muskel og skjelett

177
Q

Hvilke symptomer kan pasienter med “HAVS” ha?

A 
Hvite fingre
Nummenhet
Verk
Redusert vibrasjons- og berøringssans, kraft og motorikk 
(i hende/overks)
178
Q

Hva er formålet med Folkehelseloven?

A

Bidrag til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, blant annet ved å utjevne sosiale helseforskjeller.

179
Q

Påstand: Fylkeslegen tar seg av klagesaker kun for primærhelsetjenesten.

A

FEIL. Fylkeslegen tar seg av klage- og tilsynssaker for både primær- og spesialisthelsetjenesten.

180
Q

Hva er en kvalitetsindikator og hvilke tre ulike indikatorer kan vi dele inn i?

A
  1. Et indirekte mål på kvaliteten på det området som måles.
  2. Strukturindikator (rammer og ressurser), prosessindikator (aktivitet i forløpet: diagnostikk og behandling), resultatindikator (overlevelse, tilfredshet).
181
Q

Hvilke tre kriterier ligger til grunn for prioritering innen helse- og omsorgssektoren?

A
  1. Nytte (redusert risiko for død, flere gode leveår)
  2. Ressursbruk (hvor mye)
  3. Alvorlighetsgrad (til gitt tilstand)
182
Q

Hva er NPM?

A

New PUblic Management = en ny offentlig styring med bakgrunn i styrings- og ledelsesidealer fra nyliberalister i USA og Storbritannia.

183
Q

Hva går NPM ut på?

A

Introduksjon av driftsmodeller og virkemidler fra privat nøringsliv inn i det offentlige med mål om mer effektivitet og sparing av penger. Pasient er erstattet med kunde/bruker, sykehus med foretak/leverandør, omsorg og behandling med produksjon.

184
Q

Beskriv virkemidler ved NPM innenfor helsesektoren.

A
  • Budsjettstyring på lavest mulig nivå.
  • Insentiver må til for å få gjennomført oppgaver.
  • Bruk av eksterne konsulenter for gjennomføring av evaluering.
  • Out-sourcing av virksomheter (lab, radiologi)
  • Lojalitet oppover (mindre autonomi til den enkelte)
  • Delegering av dilemmaer nedover (mindre ansvar ligger hos politikerne)
185
Q

Hvilke konsekvenser har NPM for helsesektoren?

A
  1. Dårligere kliniske tjenester (tiden brukes på møtevirksomhet, rapportering og dokumentering)
  2. Økonomisk ineffektivitet (Sykehussammenslåinger fører til flere kostnader, byråkratisk kontroll koster)
  3. Demokratisk underskudd (makt flyttes fra de folkevalgte politikerne til de ikke-folkevalgte byråkratene)
  4. Kompetanseflukt (langtidsvirkning av NPM-styring: demotiverte helsearbeidere som flykter fra faget)
  5. Moralsk forfall (Helsefaglig verdigrunnlag erstattes av teknisk-økonomisk språk)
  6. Innsatsstyrt finansiering (ISF) (lønnsomme pasienter prioriteres over ulønnsomme noe som gjør kliniske tjenester dårligere
186
Q

Når det gjelder finansiering av helsetjenester. Hvilke finansieringsmodeller finnes?

A
  1. Direktebetaling
    - Kontantbetaling
  2. Tredjepartsbetaling
    - Skattebasert
    - Helseforsikring
    - Arbeidsgiver
187
Q

Hvordan defineres pasientsikkerhet?

A

Tiltak med formål om å verne pasienten mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.

188
Q

Hvilke avvik meldes henholdsvis til Helsedirektoratet og Helsetilsynet?

A

Helsedirektoratet: Betydelig skade på pasient og hendelser som kunne ført til betydelig personskade.
Helsetilsynet: Alvorlige hendelser som har ført til dødsfall eller betydelig pasientskade.

189
Q

Hvilke tre forsinkelser (delays) kan sees ved pasientbehandling?

A
  1. Tid fra problemet oppdages til pasienten bestemmer seg for å søke hjelp.
  2. Tid fra pasienten bestemmer seg for å søke hjelp til pasienten ankommer hjelpestedet.
  3. Tid fra pasienten ankommer hjelpestedet til pasienten får hjelp.
190
Q

Hva er de vanligste dødsårsaken ved diare?

A
  1. Dehydrering
  2. Redusert immunforsvar, dør pga. andre infeksjoner (kronisk diare)
  3. Dysenteri (blodig diare)
191
Q

Hva er den viktigste dødsårsak hos barn i verden?

A

Pneumoni.

192
Q

Hva er NAIDS?

A

Nutritionally Acquired Immune Deficiency Syndrome.

Skyldes underernæring hos barn.

Med12 (22 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions