Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Med12 > Karkirurgi > Flashcards

Karkirurgi Flashcards

1
Q

Hvordan klassifiseres perifer arteriell sykdom?

A 
Fontaine-klassifikasjon: 
I: Asymptomatisk
II: Claudicatio intermittens (a: gangdistanse > 200 m, b: gangdistanse < 200 m)
III: Hvilesmerter/smerter på nattestid
IV: Iskemiske sår/gangren
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er etiologien til claudicatio intermittens?

A

Aterosklerose i ikke-kardielle kar. Risikofaktorer inkludere røyking, diabetes mellitus, hypertensjon, hyperkolesteromi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er “Buergers test”?

A

Elevasjonstest som brukes ved mistanke om perifer arteriell sykdom: pasienten ligger, foten eleveres til 45 grader i 1 min. Hos pasienter med perifer karsykdom vil foten avblekes. Deretter bes pas. om å sette seg opp og la foten henge utenfor undersøkelsesbenken. Om foten blir blålig og deretter hyperemisk er testen positiv. Ledsagende smerter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan utredes pasienter med mistenkt claudicatio intermittens?

A
  1. Ankel-arm-indeks vha. doppler
  2. Tåtrykksmåling
  3. Tredemølletest (gangdistanse, symptomer, trykk)
  4. Angiografi (MR/CT, kateterbasert)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan fungerer måling og beregning av AAI?

A
  1. Man kan måle trykket i ADP/ATP (høyeste). Man skal måle trykket i begge armene og det høyeste brukes til beregning av AAI for begge føtter.
  2. Systolisk ankeltrykk/Systolisk armtrykk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er referanseområdet for AAI og hvilken verdi er diagnostisk for perifer arteriell sykdom?

A
  1. 0,9 - 1,2

2. < 0,9

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Claudicatio intermittens: Hvilke symptomer og funn hos pasienten bør initiere rask henvisning/innleggelse?

A

Hvilesmerter, truende gangren

AAI < 0,5

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Beskriv behandlingsprinsippene ved perifer arteriell sykdom.

A
  1. Konservativ:
    a) Livstilsråd: røykeslutt, gangtrening.
    b) Medikamenter: Albyl-E (75 mg x 1), Atorvastatin (40 mg x 1), antihypertensiva.
  2. Kirurgi:
    a) Endovaskulær behandling (perkutan transluminal angioplastikk, stent)
    b) Åpen kirurgi (bypass, TEA)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er grunnen til at man anbefaler gangtrening til pasienter med claudicatio intermittens?

A

Stimulere til kollateraldannelse, adaptasjon til hypoksemi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Perifer arteriell sykdom: Hva definerer kritisk iskemi?

A
  1. Fontaine-klasse III, IV

2. Ankeltrykk < 50 (<70 - 80 ved DM), tåtrykk < 30 (< 45 ved DM) mmHg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan defineres et abdominalt-aorta-anurysme?

A

En utvidelse på bukaorta som er dobbelt så bred som nærmeste normale aorta-del, altså > 3 cm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken type torakale aortaaneurysmer sees hyppigst?

A

Aneurysmer i ascenderende aorta.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke risikofaktorer disponerer for aorta-aneurysmer?

A

Røyking (viktigste)
Alder
Annen arteriosklerotisk sykdom
Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Beskriv klinikken ved aortaaneurysmer.

A

Symptomer: Asymptomatisk, evt. symptomer grunnet trykk på nærliggende strukturer (rygg-/magesmerter, heshet pga. n. laryngeus reccurense-affeksjon, brystsmerter).

Funn: Pulserende oppfylning i abdomen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Aortaaneurysmer: Beskriv diagnostikk og behandling.

A
  1. Diagnostikk: UL, CT, rtg (ofte tilfeldig funn).
  2. Behandling:
    - Operasjonsindikasjon: diameter > 5,5 cm (menn)/ > 5,0 cm (kvinner) eller vekst > 1,0 cm/år. > 80 år: > 6,0 cm i dm.
    - Vent-og-se: >4,0 cm (kontroll med UL hver 3. - 12. mnd avhengig av størrelse/lokalisasjon).
    - Reduksjon av hjerte-kar-dødelighet: røykeslutt, ASA, statiner, antihypertensiva.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Aortaaneurysmer: Hvilke operative alternativer finnes?

A

Åpen kirurgi: vaskulær graft (ende-til-ende-anastomose)

Endovaskulær: stentgraft

17
Q

AAA: Hvordan er risikoen for ruptur relatert til størrelsen på aneurysmet?

A

5-5,9 cm: 25 % risiko for ruptur ila. 5 år
6-6,9 cm: 35 % risiko for ruptur ila. 5 år
> 7 cm: 75 % risiko for ruptur ila. 5 år

18
Q

Beskriv klinikk og mortalitet ved ruptur av et aortaaneurysme.

A
  1. Akutt debuterende magesmerter, sjokk, pulserende oppfylning i abdomen.
  2. 65 - 85 % (noe redusert for de som opereres)
19
Q

Hva er predileksjonssted for plakkdannelse i a. carotis communis?

A

Bifurkaturen.

20
Q

Nevn risikofaktorer for utvikling av carotisstenose.

A

Røyking
Diabetes mellitus
Hypertensjon
Hyperkolesteromi

21
Q

Hvordan diagnostiseres carotisstenose?

A

UL Halskar/CT Angio

Lipidstatus

22
Q

Hvilken komplikasjon til carotisstenose er man redd for?

A

Embolisering av rupturert plakk til hjernen (TIA, apopleksi).

23
Q

Karotisstenose: Hvilke behandlingsalternativer finnes?

A
  1. Sekundærprofylakse: ASA, antihypertensiva, statiner, røykeslutt.
  2. Kirurgi:
    - Åpen: Carotisendarterektomi (CEA)
    - Endovaskulær behandling (stent, angioplastikk)
24
Q

Hva er operasjonsindikasjon for karotisstenose?

A
  1. Signifikant stenose (> 50 - 99 %) i korresponderende a. carotis communis etter TIA/apopleksi (innen 14 dager)
  2. Asymptomatisk stenose på 60 - 99 % + risiko for hjerneslag: individuell vurdering.
25
Q

Hva er “cerebral hyperperfusjonssyndrom”?

A

Komplikasjons til revaskularisering av karotis som sees hos 2-3 % postoperativt (åpen/angioplastikk). Skyldes trulig redusert autoregulering og endoteldysfunksjon.

Klinikk: HT, hodepine, nevrologiske utfall/krampeanfall. Vanskelig å behandle.

26
Q

Hva er “kronisk intestinal iskemi”?

A

Eldre pasienter.
En tilstand som skyldes aterosklerotisk sykdom.
Magekramper, epigastriesmerter etter måltid.
Kan resultere i akutt mesenteriell iskemi.

27
Q

Hvordan diagnostiseres og behandles kronisk intestinal iskemi?

A

Diagnostikk: MR/CT angiografi, laktat, D-dimer
Behandling: Kirurgi, endovaskulær revaskularisering.

28
Q

Hva er “akutt mesenteriell iskemi”?

A

Akutte, intense magesmerter rundt navlen ledsaget av kvalme/oppkast og diare.
Skyldes arteriell emboli (kardiell), arteriell/venøs trombe.

29
Q

Hvordan diagnostiseres og behandles akutt mesenteriell iskemi?

A

Diagnostikk: CT/MR angio.
Behandling:
-Væskerescucitering, behandle acidosen
-Kirurgi (innen 12 timer): embolektomi feks.

30
Q

Hva er kronisk venøs insuffisiens?

A

En tilstand som skyldes deformerte veneklaffer i perforanter og dype vener, spesielt i underekstremitetene.

Med12 (22 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions