Karkirurgi Flashcards
Hvordan klassifiseres perifer arteriell sykdom?
Fontaine-klassifikasjon: I: Asymptomatisk II: Claudicatio intermittens (a: gangdistanse > 200 m, b: gangdistanse < 200 m) III: Hvilesmerter/smerter på nattestid IV: Iskemiske sår/gangren
Hva er etiologien til claudicatio intermittens?
Aterosklerose i ikke-kardielle kar. Risikofaktorer inkludere røyking, diabetes mellitus, hypertensjon, hyperkolesteromi.
Hva er “Buergers test”?
Elevasjonstest som brukes ved mistanke om perifer arteriell sykdom: pasienten ligger, foten eleveres til 45 grader i 1 min. Hos pasienter med perifer karsykdom vil foten avblekes. Deretter bes pas. om å sette seg opp og la foten henge utenfor undersøkelsesbenken. Om foten blir blålig og deretter hyperemisk er testen positiv. Ledsagende smerter.
Hvordan utredes pasienter med mistenkt claudicatio intermittens?
- Ankel-arm-indeks vha. doppler
- Tåtrykksmåling
- Tredemølletest (gangdistanse, symptomer, trykk)
- Angiografi (MR/CT, kateterbasert)
Hvordan fungerer måling og beregning av AAI?
- Man kan måle trykket i ADP/ATP (høyeste). Man skal måle trykket i begge armene og det høyeste brukes til beregning av AAI for begge føtter.
- Systolisk ankeltrykk/Systolisk armtrykk.
Hva er referanseområdet for AAI og hvilken verdi er diagnostisk for perifer arteriell sykdom?
- 0,9 - 1,2
2. < 0,9
Claudicatio intermittens: Hvilke symptomer og funn hos pasienten bør initiere rask henvisning/innleggelse?
Hvilesmerter, truende gangren
AAI < 0,5
Beskriv behandlingsprinsippene ved perifer arteriell sykdom.
- Konservativ:
a) Livstilsråd: røykeslutt, gangtrening.
b) Medikamenter: Albyl-E (75 mg x 1), Atorvastatin (40 mg x 1), antihypertensiva. - Kirurgi:
a) Endovaskulær behandling (perkutan transluminal angioplastikk, stent)
b) Åpen kirurgi (bypass, TEA)
Hva er grunnen til at man anbefaler gangtrening til pasienter med claudicatio intermittens?
Stimulere til kollateraldannelse, adaptasjon til hypoksemi.
Perifer arteriell sykdom: Hva definerer kritisk iskemi?
- Fontaine-klasse III, IV
2. Ankeltrykk < 50 (<70 - 80 ved DM), tåtrykk < 30 (< 45 ved DM) mmHg
Hvordan defineres et abdominalt-aorta-anurysme?
En utvidelse på bukaorta som er dobbelt så bred som nærmeste normale aorta-del, altså > 3 cm.
Hvilken type torakale aortaaneurysmer sees hyppigst?
Aneurysmer i ascenderende aorta.
Hvilke risikofaktorer disponerer for aorta-aneurysmer?
Røyking (viktigste)
Alder
Annen arteriosklerotisk sykdom
Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom
Beskriv klinikken ved aortaaneurysmer.
Symptomer: Asymptomatisk, evt. symptomer grunnet trykk på nærliggende strukturer (rygg-/magesmerter, heshet pga. n. laryngeus reccurense-affeksjon, brystsmerter).
Funn: Pulserende oppfylning i abdomen.
Aortaaneurysmer: Beskriv diagnostikk og behandling.
- Diagnostikk: UL, CT, rtg (ofte tilfeldig funn).
- Behandling:
- Operasjonsindikasjon: diameter > 5,5 cm (menn)/ > 5,0 cm (kvinner) eller vekst > 1,0 cm/år. > 80 år: > 6,0 cm i dm.
- Vent-og-se: >4,0 cm (kontroll med UL hver 3. - 12. mnd avhengig av størrelse/lokalisasjon).
- Reduksjon av hjerte-kar-dødelighet: røykeslutt, ASA, statiner, antihypertensiva.
Aortaaneurysmer: Hvilke operative alternativer finnes?
Åpen kirurgi: vaskulær graft (ende-til-ende-anastomose)
Endovaskulær: stentgraft
AAA: Hvordan er risikoen for ruptur relatert til størrelsen på aneurysmet?
5-5,9 cm: 25 % risiko for ruptur ila. 5 år
6-6,9 cm: 35 % risiko for ruptur ila. 5 år
> 7 cm: 75 % risiko for ruptur ila. 5 år
Beskriv klinikk og mortalitet ved ruptur av et aortaaneurysme.
- Akutt debuterende magesmerter, sjokk, pulserende oppfylning i abdomen.
- 65 - 85 % (noe redusert for de som opereres)
Hva er predileksjonssted for plakkdannelse i a. carotis communis?
Bifurkaturen.
Nevn risikofaktorer for utvikling av carotisstenose.
Røyking
Diabetes mellitus
Hypertensjon
Hyperkolesteromi
Hvordan diagnostiseres carotisstenose?
UL Halskar/CT Angio
Lipidstatus
Hvilken komplikasjon til carotisstenose er man redd for?
Embolisering av rupturert plakk til hjernen (TIA, apopleksi).
Karotisstenose: Hvilke behandlingsalternativer finnes?
- Sekundærprofylakse: ASA, antihypertensiva, statiner, røykeslutt.
- Kirurgi:
- Åpen: Carotisendarterektomi (CEA)
- Endovaskulær behandling (stent, angioplastikk)
Hva er operasjonsindikasjon for karotisstenose?
- Signifikant stenose (> 50 - 99 %) i korresponderende a. carotis communis etter TIA/apopleksi (innen 14 dager)
- Asymptomatisk stenose på 60 - 99 % + risiko for hjerneslag: individuell vurdering.
