Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Med12 > Onkologi > Flashcards

Onkologi Flashcards

1
Q

Hva er forskjellen på karsinom og plateepitelkarsinom?

A

Karsinom utgår fra epitel.

Plateepitelkarsinom utgår fra epitel som danner keratin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke kreftformer inngår i topp tre listen for henholdsvis kvinner og menn?

A

Kvinner: Mammae, lunge, colon
Menn: Prostata, lunge, colon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er forskjellen på adjuvant og neoadjuvant behandling?

A

Adjuvant: behandling som gis i tillegg til primærbehandlingen. Eks: kjemoterapi som gis i tillegg til primær kirurgi.
Neoadjuvant: tilleggsbehandling gitt før primærbehandling. Eks: preoperativ strålebehandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ved behandling av kreft bruker man i klinikken responskriteriene CR, PR, PD, SD. Hva står disse for og hva innebærer de?

A

CR: komplett respons (all svulstvev er vekke)
PR: partiell respons (minst 30 % reduksjon av største tumordiameter)
PD: progressiv vekst (minst 20 % økning i diameter)
SD: stabil sykdom (noe dårligere enn PR, men bedre enn PD)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva menes med “paraneoplastisk syndrom”?

A

Symptomer og kliniske funn som sees ved underliggende kreft og som skyldes a) at tumorcellene skiller ut hormoner, cytokiner eller b) en humoral vertrespons på tumorcellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Gi eksempler på paraneoplastiske syndromer.

A

SIADH
Dermatomyositt
Lambert-Eaton-myasteni syndrom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er “mesorektum”?

A

En fettpute som ligger rundt rektum. Colon har ikke dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Rektumtumorer skiller seg fra coloncancere mtp. ulike faktorer, deriblant lokalisasjon. Hvor er rektumcancere lokalisert?

A

Rektumcancerer = svulster i rektum: tarmavsnittet mellom linea pectinata (dentata) og 15 cm proksimalt for ytre analåpning målt med stivt rektoskop.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er risikofaktorer for kolorektalcancer og hvor mange av tilfellene skyldes familiær disposisjon?

A
  1. Rødt kjøtt, alkohol, overvekt, diabetes, lav sosioøkonomisk status.
  2. 30 %.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke autodominant arvelige lidelser knyttes særlig til utvikling av kolorektalcancer?

A
  1. HNPCC (Hereditær Non-Polypøs Kolorektalcancer) = Lynch syndrom
  2. FAP (Familiær Adneomatøs Polypose)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kolorektalkreft utgår ofte fra godartete polypper. Hvor mange % av polyppene utvikler seg til kreftsvulster på sikt?

A

10 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Til hvilke organer metastaserer kolorektalcancer oftest?

A

Regionale lymfeknuter
Lever (lymfedrenasje via portvenesystemet)
Lunge
Bein

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kjennetegner klinikken ved kolorektalcancer?

A 
Ofte asymptomatisk (spesielt proksimale svulster)
Endret avføringsmønster
Blod i avføringen
Magesmerter
Anemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke undersøkelser hører med i utredningen av en mistenkt kolorektalcancer?

A 
Hemofec
Hb
Digital rektal eksplorasjon
Sigmoidskopi, koloskopi m/biopsi
MR Rektum (indikasjon for preoperativ stråling)
CT Thorax/Abdomen (metastaser)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Vi klassifiserer kolorektalcancere utifra TNM-klassifiseringen. Hva inngår i henholdsvis T1 - T4 og N1 - 2?

A
  1. T1: Innvekst i submucosa
    T2: Innvekst i muscularis propria
    T3: Innvekst i perikolisk/rektalt fettvev
    T4: Innvekst i naboorgan
  2. N1: 1-3 lymfeknutemetastaser
    N2: > 4 lymfeknutemetastaser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kolorektalcancer: Hva skiller stadium III fra stadium IV?

A

Stadium IV har fjernmetastaser, det har ikke stadium III.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kolorektalcancer: Hva skiller stadium II fra stadium III?

A

Stadium III har lymfeknutemetastaser, det har ikke stadium II.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kolorektalcancer: Hva skiller stadium I fra stadium II?

A

Stadium I: Tis, T1, T2.

Stadium II: T3/T4.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er behandlingsprinsippene for de ulike stadiene ved kolorektalcancer?

A

Stadium I: Vid kir. reseksjon, anastomose.
Stadium II: Vid kir. reseksjon, anastomose.
Stadium III: Vid kir. reseksjon, anastomose + adjuvant cellegift (kolon), preoperativ stråling (rektum)
Stadium IV: Vid kir. reseksjon, anastomose/bypass + reseksjon av metastaser + palliativ stråling/kjemoterapi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Koloncancer: Ved stadium III og opp får pasienten adjuvant kjemoterapi for å hindre tilbakefall. Hva heter behandlingsregimene som gis til pasienter som er henholdsvis < 70 år og > 70 år?

A

< 70 år: FLOX

> 70 år: FLv (monoterapi, individuell vurdering hos pasienter > 75 år)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvorfor gir man aldri strålebehandling til pasienter med koloncancer?

A

Det fører til skade på tynntarmen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er indikasjon for preoperativ kjemoradioterapi før operasjon av rektumcancer?

A
  1. Stadium IV

2. Lokalavansert cancer der man på MR ser at avstand til mesorektal fascie er under/lik 3 mm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke organ kan rektumcancer spre seg til?

A
  1. Innvekst i vagina, uterus, blære, prostata, bekkenvegg.
  2. Lymfeknutespredning til mesorektale lymfeknuter, lymfeknuter på bekkenveggen.
  3. Fjernspredning til lever, lunge, skjelett.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er prognosen ved kolorektalcancer?

A 
Lokalisert sykdom (I - II): 90 % 5-års overlevelse.
Lymfeknutespredning (III): 75 % 5-års overlevelse.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Påstand: De fleste residiv av kolorektalcancer kommer etter 5 - 8 år.

A

FEIL. Det fleste tilbakefall opptrer innen de første 2-3 årene, residiv etter 5 år er svært sjeldent og sees gjerne hos pasienter som har fått preoperativ strålebehandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilke undersøkelser inngår i oppfølging av en kolorektalcancer?

A
  1. CEA, klinisk undersøkelse av perineum/rektum (rektumcancer) - hver 6 mnd.
  2. UL/CT Lever - hver 6. måned
  3. CT Thorax - hvert år
  4. Koloskopi/CT kolografi - etter 3 år
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er “peritoneal carcinomatose” og ved hvilke cancertyper kan dette sees?

A
  1. Spredning av celler til bukhinnen (peritoneum)

2. Kolorektalcancer, ovarialkreft, mesoteliom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilke virus er assosiert med analcancer?

A

HPV

HIV

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er den største histologiske forskjellen mellom kolorektalcancer og cancer i anus?

A

Kolorektalcancer: adenocarcinom
Analcancer: plateepitelcarcinom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er hovedsymptomer/-funn ved cancer i anus?

A

Uøm, hard knute som kan blø, klø eller gi smerter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvordan utredes cancer i anus?

A

Anoskopi/rektoskopi m/biopsi
MR Bekken
PET

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er behandlingsregimet for kreft i analkanalen?

A

Stråling + kjemoterapi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er prognosen for cancer i analkanalen?

A

Alle stadier under eitt: 60 - 65 % 5-års overlevelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Nevn viktige risikofaktorer for utvikling av lungecancer.

A 
Røyk
Asbest
Radon
Luftforurensing
Stråling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Lungekreft klassifiseres i ulike undergrupper. Hvilke?

A
  1. Karsinomer (95 %)
    a. Ikke-småcellet: adeno-/plateepitel-/storcellet
    b. Småcellet
  2. Karsinoider
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvilken gruppe lungekreft er hyppigst?

A

Ikke-småcellet lungekarsinom (85 %).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvilke symptomer kan sees ved lungecancer?

A 
Hoste (spesielt endret hostemønster)
Hemoptyse
Dyspne
Residiverende pneumonier
Allmennsymptomer (feber, vekttap, nattesvette)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Lokalisasjon av svulster i lungen har noe å si for symptomatikken da perifere svulster gir færre symptomer enn sentrale. Hvilke svulstyper sitter hovedsakelig i periferien?

A

Adenokarsinom, storcellet karsinom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Lungekreft: Paraneoplastiske syndromer kan spesielt sees ved en av undergruppene. Hvilken? Hvilke paraneoplastiske syndrom kan denne gi opphav til?

A
  1. Småcellet lungekreft.

2. SIADH, ACTH-overproduksjon, Lambert-Eaton Myasteni Syndrom osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Metastaserende lungekreft: Hvilke organ er oftest affisert?

A 
Hjerne
Skjelett (osteolytiske lesjoner)
Lever
Binyrer
Lymfeknuter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvilke undersøkelser inngår i utredning av en mistenkt lungekreft?

A 
Klinisk undersøkelse m/spirometri
Bildediagnostikk:
   -Rtg thorax
   -CT Thorax
   -PET-CT (stadieinndeling)
Biopsi:
   -Bronkoskopi
   -EBUS (Endobronkial UL)
   -Transtorakal biopsi/FNAC
   -VATS (torakoskopi)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Lungekreft: Hvor stor diameter kan tumor ha for å klassifiseres som henholdsvis stadium I og stadium II?

A

Stadium I: under/lik 3 cm

Stadium II: 3 til under/lik 7 cm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Nevn grovt behandlingsprinsippet for de ulike stadiene av henholdsvis småcellet og ikke-småcellet lungekreft.

A

Småcellet: I (kirurgi), II (kjemoradioterapi), III (kjemoradioterapi), IV (kjemoterapi).

Ikke-småcellet: I (kirurgi), II (kirurgi + kjemoterapi), III (kjemoradioterapi), IV (kjemoterapi/stråling).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva kjennetegner de småcellede lungecancerene mtp. spredning og behandlingsrespons?

A
  1. Rask vekst og metastasering.

2. God respons på kjemoterapi initialt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Lungekreft: Hvilke operative alternativer skiller vi mellom?

A

Lobektomi (fjerne en lungelapp)
Bilobektomi (fjerne to lungelapper)
Pneumektomi (fjerne en hel lunge)
Kilereseksjon/segmentreseksjon (mindre invasiv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Lungekreft: Hva er samlet 5-års overlevelse (alle stadier)?

A

20 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvor stor andel (i %) av maligne melanom er arvelige?

A

5-10 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Ved sterk mistanke om malignet melanom merkes preparatet med “CITO”. Hva menes med dette?

A

CITO = “Haster”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Ved påvist malignt melanom henvises pasienten som regel videre til videre behandling. Hva består denne behandlingen av?

A
  1. Utvidet eksisjon ned til underliggende fascie. Hvor stor eksisjonen blir avhenger av Breslows tykkelse.
  2. Vakpostlymfeknuteundersøkelse dersom Breslow 1-4 mm/ulcerasjoner.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hvilken behandling tilbys ved metastasert malignt melanom?

A
  1. Lymfeknutemetastaser: lymfeglandeltoilette.

2. Metastatisk sykdom: Kirurgi ved ett fokus, immunbehandling (PD1-hemmer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hva er prognosen for lokalisert og metastasert malignt melanom?

A

Lokalisert: 90 % 5-års overlevelse.
Lymfeknutemetastaser: 20 - 50 % 10-års overlevelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva er sarkom?

A

En gruppe maligne svulster som utgår fra ben-, brusk-, muskel-, fett- og bindevev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Vi kan dele sarkomer inn i bløt- og benvevssarkomer. Hvilke organer affiseres hyppigst av bløtvevssarkomer?

A

Viscerale organer: uterus, tarm.

Ekstraviscerale organer: Hofte-/lårregion.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hvilke subtyper av bløtvevssarkom er hyppigst?

A

Leiomyosarkom
Liposarkom
Myxofibrosarkom
Synovialt sarkom

55
Q

Hvilken benign tilstand er en viktig differensialdiagnose til bløtvevssarkom?

A

Lipom (sitter typisk på truncus, armene).

56
Q

Hvilke karakteristikka har svulster hvor man må ha sterk mistanke om bløtvevssarkom?

A 
Harde
Knudret, ujevn overflate
Dyp lokalisasjon
Fiksert til underlaget/muskulatur
Størrelse over 5 cm
57
Q

Påstand: Som allmennlege skal man aldri fjerne eller biopsere mistenkte sarkomer.

A

KORREKT. Dette gjør kirurgen. Henvis heller pasienten til sarkomsenter ved mistanke.

58
Q

Hva er primær behandling ved bløtvevssarkomer?

A
  1. Kirurgi er 1. valg ved kurativ intesjon (vid eksisjon, amputasjon)
  2. Strålebehandling alene eller som tillegg til kirurgisk behandling ved: inoperabel tumor, snevre marginer ved kirurgi.
  3. Cellegift i palliativ intesjon (oftest)
59
Q

Hva er “GIST”?

A

GIST = Gastrointestinal stromal tumor (sarkom)
Har en spesiell overflatereseptortype (cKIT)
Behandles med et stoff (Imatinib) på cKIT (neodjuvant, adjuvant) + kirurgi

60
Q

Hvilken type sarkom sees hyppig hos pasienter med alvorlig HIV?

A

Kaposisarkom.

61
Q

I hvilken aldersgruppe sees hyppigst bensarkomer?

A

10-30 år.

62
Q

Hva kjennetegner tilstanden “osteosarkom” mtp. lokalisasjon og symptomer?

A
  1. Lokalisasjon: proksimale humerus, distale femur, proksimale tibia.
  2. Symptom: Hevelse og smerter.
63
Q

Hvilke bensarkomer forekommer hyppigst?

A

Osteosarkom
Ewingsarkom
Kondrosarkom

64
Q

Hva er beste behandling av et osteosarkom?

A

Kirurgi + intens kjemoterapi (pre- og postoperativt)

Ikke stråling da osteosarkom er lite strålefølsomme

65
Q

Beskriv typisk klinikk ved Ewing sarkom.

A

Lokaliserte smerter, hevelse
Patologiske frakturer
Infeksjonslignende sykdom (feber, høy SR, leukocytose)

66
Q

Hvordan behandles Ewing sarkoma?

A

Preoperativ kjemoterapi + kirurgi

Stråling ved knappe marginer/inoperable lesjoner

67
Q

Hvordan behandles kondrosarkom?

A

Kirurgisk eksisjon

Lite sensitiv for stråling eller kjemterapi

68
Q

Hva er kjempecellesvulster?

A

En type bensvulst som oftest er lokalisert til/rundt kneleddet. Vanligvis godartede, men kan bli maligne og metastasere.

69
Q

Hvilket organ metastaserer osteosarkom ofte hyppig til?

A

Lunge.

70
Q

Hvilken kreftform er hyppigst hos unge menn og hvilke risikofaktorer disponerer for denne tilstanden?

A
  1. Cancer Testis
  2. Kryptorkisme (ikke-descendert testikkel)
    Infertilitet
    Atrofiske testis
    Tidligere kreft i kontralateral testikkel
    Familiær risiko
71
Q

Beskriv klinikken ved testiscancer.

A 
Uøm knute, hevelse i testis
Smerter, tyngdefølelse i skrotum
Gynekomasti
Ryggsmerter (para-aortale lymfeknutemetastaser)
Tungpust, hoste (lungemestastaser)
72
Q

Hvilke undersøkelser hører med i utredning av en mistenkt testiscancer?

A
  1. Klinisk undersøkelse (testis, abdomen, lymfeknutestasjoner)
  2. Bildediagnostikk: UL testis, CT/MR Thorax + abdomen + bekken (metastaser)
  3. Blodprøver: tumormarkører, hormonprøver, virus-/syfilisserologi (mtp. kryopreservasjon av sædceller)
  4. Vanligvis ikke behov for biopsi dersom man gjør orkiektomi.
73
Q

Hvilke tumormarkører er ofte positive ved testiscancer?

A

AFP (alfa-føto-protein): non-seminom
HCG: non-seminom/seminom
LDH: uspesifikk markør

74
Q

Hvilke to hovedgrupper testiscancer skiller vi mellom?

A
  1. Seminom
  2. Non-seminom (ofte en blanding av to eller flere celletyper): embryonalt karsinom, teratom, choriocarcinom, yolk-sack-tumors.
75
Q

Testiscancer: Hva skiller stadium 4 fra de andre stadiene?

A

Stadium 4 har ekstralymfatiske metastaser (lunge, lever, hjerne).

76
Q

Hvordan behandles testiscancer?

A
  1. Orkiektomi (alle)
  2. BEP-kur (non-seminom: adjuvant, ved metastaser av
    begge typer)
    Karboplatin (seminom: adjuvant)
  3. Stråling: i utvalgte tilfeller.
77
Q

Hva inngår i BEP-kuren som gis ved non-seminom tesiscancer og ved metastaser?

A

B: Bleomycin
E: Etoposid
P: Cisplatin

78
Q

Testiscancer: Hva er prognosen for overlevelse og fertilitet?

A
  1. Overlevelse: 97 % (5-års)

2. Fertilitet: 80 % har bevart fertilitet

79
Q

Nyrekreft: Nevn aktuelle risikofaktorer.

A

Røyking
Overvekt
Arv (VHL osv.)

80
Q

Nyrekreft: Aktuelle svulsttyper.

A 
Nyrecellekarsinomer
   -Klarcellet
   -Papillært
   -Kromofobt
Wilms tumor
Sarkomer
81
Q

Hvilke symptomer inngår i “den klassiske triaden” ved nyrekreft, og hvor mange av pasientene presenterer med denne triaden?

A
  1. Flankesmerter, palpabel oppfylning i flanken, hematuri

2. 10 - 15 %

82
Q

Hva inngår i diagnostikk av en mistenkt nyrecancer?

A

Blodprøver. SR (ofte høy), CRP, Hb, s-kalsium, ALP
Urinstix: Hematuri
Ultralyd
CT nyre + thorax

83
Q

Nyrekreft: Hva inngår de ulike TNM-stadiene?

A

T1: diameter < 7 cm
T2: diameter > 7 cm
T3: vekst gjennom nyrekapselen, innvekst i store vener
T4: vekst gjennom Gerotas fascie

N1: 1 positiv lymfeknute
N2: > 1 positiv lymfeknute

84
Q

Hvordan behandles nyrekreft?

A
  1. Kirurgi: reseksjon av tumor (partiell nefrektomi) tilstrebes, nefrektomi ved indikasjon.
  2. Kjemoterapi: ved metastaser (tyrosin-kinase-hemmere, VEGF-hemmere, mTOR-hemmere)
85
Q

Hva er prognosen ved nyrekreft?

A

Uten metastaser: 75 %

Med metastaser: 10 %

86
Q

Påstand: 10 % av pasientene med nyrekreft får sykdomsresidiv mer enn 10 år etter fullført behandling.

A

KORREKT.

87
Q

Hvilke to histologiske typer deler vi oesofaguscancer inn i og hva er etiologien for disse to?

A
  1. Adenokarsinom (80 %) og plateepitelkarsinom (20 %)
  2. Adenokarsinom: Barrets metaplasi (refluks)
    Plateepitelkarsinom: røyk, alkohol, HPV
88
Q

I hvilken del av oesofagus finner man plateepitelkarsinomene?

A

I proksimale oesofagus.

89
Q

Hva kjennetegner klinikken ved oesofaguscancer?

A 
Dysfagi
Smerter
Vekttap
Oppkast av ufordøyd mat
Anemi
Heshet (recurrensparese)
90
Q

Oesofaguscancer: Hvilke kriterier skal være oppfylt for at pasientene skal kunne henvises med pakkeforløp?

A

Ett eller flere av:

  • Svelgbesvær/smerter > 2 uker
  • Vedvarende brekninger uten andre forklaringer
  • Nyoppstått dyspepsi/reflukssymptomer > 45 år
  • GI-bløding
  • Nyoppstått oppfylning i abdomen
91
Q

Hvilke undersøkelser inngår i utredning av oesofaguscancer?

A
  1. Endoskopi med biopsi
  2. CT hals, thorax og øvre abdomen (staging)
  3. Endoskopisk UL (staging)
  4. MR, PET (metastaser)
92
Q

Hvilke behandlingsalternativer er aktuelle ved oesofaguscancer?

A
  1. Primær kirurgi

2. Kjemoradioterapi ved avanserter, evt. før kirurgi (T2 eller over)

93
Q

Oesofaguscancer: Hva er 5-års overlevelse?

A

ca. 20 %.

94
Q

Ventrikkelcancer: Hvilken histologisk subtype er hyppigst og hvor er de fleste svulstene lokalisert?

A
  1. Adenocarcinom (via adenom): 95 %

2. Antrum (+ økende forekomst i cardia pga. Barrets)

95
Q

Nevn risikofaktorer knyttet til utvikling av ventrikkelcancer.

A

HP-infeksjon
Kosthold (salt, røkt mat)
Genetisk predisposisjon

96
Q

Hva kjennetegner klinikken ved ventrikkelcancer?

A

Uspesifikke symptomer tidlig i forløpet, evt. dyspepsi, smerter i epigastriet. Andre:

  • Vekttap
  • Anemi
  • Tidlig metthetsfølelse/redusert appetitt
  • Oppkast
97
Q

Hva inngår i diagnostikken av ventrikkelcancer?

A
  1. Klinisk undersøkelse, blodprøver
  2. Gastroskopi m/biopsi
  3. CT Thorax og abdomen (staging)
98
Q

Hvordan behandles ventrikkelcancer?

A
  1. Kirurgi med kurativ intesjon (gjelder kun 35 % av pasientene): gastrektomi eller Billroth-varianter.
  2. Neoadjuvant kjemoterapi (ECX/EOX), gis evt. også ved inoperabel sykdom.
99
Q

Hva er prognosen for ventrikkelcancer?

A

5-års overlevelse: 10 - 30 % (alle stadium sammen).

100
Q

Beskriv etiologien til HCC.

A

Alle tilstander som fører til levercirrhose medfører økt risiko for HCC (HBV, HCV, alkohol, NASH).

101
Q

Hva kjennetegner klinikken ved HCC?

A 
Debuterer ofte med ukarakteristisk symptomatologi:
Vekttap
Diffuse smerter i området
Dårlig appetitt
Økt mageomfang
Redusert AT
102
Q

Hvilke undersøkelser gjøres for å diagnostisere et mistenkt HCC?

A

Ultralydundersøkelse med kontrast
MR/CT evt. med kontrast
Blodprøver (AFP = tumormarkør)
Biopsi (sjeldent nødvendig)

103
Q

Hvordan behandles HCC?

A
  1. Kirurgi: leverreseksjon (små tumores), levertransplantasjon
  2. Kjemoterapi: monoterapi, i tillegg til kirurgi.
  3. Kjemoembolisering: inoperable pasienter.
104
Q

Nevn risikofaktorer som disponerer for utvikling av pancreascancer.

A 
Røyking
Høy alder
Kronisk pankreatitt
Alkoholmisbruk
Overvekt
DM 2
105
Q

Pancreascancer: Hvilken histologisk type og lokalisasjon er hyppigst?

A
  1. Adenocarcinom ( > 90 %), utgående fra ductus.

2. Caput.

106
Q

Beskriv klinikken ved pancreascancer.

A

Smertefri og gradvis utvikling av ikterus og vekttap er typisk, men smerter i epigastriet med utstråling til ryggen og ernæringsproblemer kan også forekomme.

107
Q

Hvilke undersøkelser inngår i diagnostikken av en mistenkt pancreascancer?

A
  1. Klinisk undersøkelse

2. CT Abdomen + Thorax, UL abdomen, evt. MRCP, PET-CT mtp. evt. metastaser. Biopsi ikke nødvendig ved operative tiltak.

108
Q

Pancreaskreft: Hvor mange pasienter har resektabel sykdom på diagnosetidspunkt, og hvilken behandling tilbys de som er inoperable?

A
  1. 15 - 20 %
  2. Smertelindring (nerveblokkader, operativ behandling av nervesmerter, strålebehandling), avlasting v/obstruksjon (stent, sonder ol.), ikterusbehandling.
109
Q

Lymfom er en kreftsykdom som oppstår i kroppen lymfeceller. Hvilke to grupper kan vi dele lymfomer inn i?

A
  1. Hodgkins (5 undergrupper)

2. Non-Hodgkins (> 20 undergrupper)

110
Q

Hodgkins lymfom har en bimodal aldersfordeling. Hva menes med dette?

A

Sykdommen har økt insidens i to aldersgrupper: 20-40 år og > 50 år.

111
Q

Hodgkins lymfom: Nevn aktuelle risikofaktorer.

A

HIV
Immunsuppresjon
Løsemidler

112
Q

Hva er vanligste presentasjonsform ved Hodgkins lymfom?

A

En forstørret, smertefri lymfeknute i hals-/aksilleregion uten andre ledsagende symptomer.

113
Q

Rundt 40 % av pasientene med Hodgkins lymfom har såkalte “B-symptomer”. Hva menes med B-symptom?

A
  1. Feber > 38,0 grader som ikke kan forklares (> 1 uke)
  2. Nattesvette: må bytte sengetøy flere ganger.
  3. Vekttap: > 10 % av egen kroppsvekt over 6 mnd.
114
Q

Hvordan utredes pasienter ved mistanke om Hodgkins lymfom?

A
  1. Klinisk undersøkelse (glandelsvulst, hepato/splenomegali)
  2. Blodprøver (diverse + blodutstryk)
  3. FNAC, biopsi av lymfeknute (gullstandard):
    • Histologisk us
    • Immunhistokjemi
    • Flowcytometri
    • Cytogenetikk
    • Molekylærgenetisk us
  4. Bildediagnostikk:
    • CT Abdomen + Bekken
    • Rtg Thorax (alle)
    • Bildediagnostikk av aktuelt område
  5. Benmargsbiopsi/-aspirasjon (utstryk)
115
Q

Hvilke celler er typiske for Hodgkins lymfom og hvilke to undergrupper kan Hodgkins deles inn i?

A
  1. Reed-Sternberg-celler

2. Klassisk HL og Nodulært lymfocyttrikt HL

116
Q

Hva er prognosen for Hodgkins lymfom?

A

Samlet 5-års overlevelse: 90 %.

117
Q

Hvordan behandles Hodgkins lymfom?

A

Ulike kombinasjoner av stråling + kjemoterapi.

118
Q

I hvilke pasientgrupper er Non-Hodgkins lymfom vanligst?

A

Hyppigst hos de eldste.

Høyere forekomst hos menn.

119
Q

Non-Hodgkins deles inn i to hovedgrupper. Hvilke?

A

B-celle lymfom

T/NK-celle lymfom

120
Q

Nevn mulige risikofaktorer for utvikling av Non-Hodgkins lymfom.

A 
Virus: EBV (Burkitt), HHV-8, HIV, HCV, HTLV-1
RA
Sjøgrens
Immunsuppresjon
Løsemidler
121
Q

Hva heter stadieinndelingssystemet for NHL/HL og hva skiller stadium II fra stadium III?

A
  1. Ann-Arbor-systemet.
  2. Stadium II: Sykdom i 2 eller flere
    lymfeknuteregioner på SAMME side av diafragma.
    Stadium III: Sykdom i lymfeknuteregioner på BEGGE
    sider av diafragma.
122
Q

Hva er behandlingsprinsippene for NHL?

A

Ulike kombinasjonsregimer bestående av kjemoterapi, strålebehandling, monoklonale antistoff (Rituksimab) og autolog stamcellestøtte.

123
Q

Hvilke organ angripes hyppigst ved metastaserende cancer?

A

Lunge
Lever
Skjelett

124
Q

Hvilke symptomer har pasienter med skjelettmetastaser?

A

Bensmerter
Bløtdelshevelse
Patologiske frakturer

125
Q

Hvilke deler av skjelettet affiseres hyppigst av skjelettmetastaser?

A

Columna (hyppigst)
Pelvis
Costae
Proksimale humerus, femur

126
Q

Hvilke to former kan vi dele skjelettmetastaser inn i? Gi eksempler på tilstander som kan presentere med de ulike typene.

A
  1. Lytiske og sklerotiske lesjoner.
  2. Lytiske: Myelomatose, nyrekreft, lungekreft
    Sklerotiske: Prostatakreft, mammaekreft, lungekreft
127
Q

Ved hvilke cancersykdommer ser man hyppigst truende tverrsnittslesjon?

A

Lungecancer
Mammaecancer
Prostatacancer
Myelomatose

128
Q

Hva er typiske symptomer på en truende tverrsnittslesjon?

A

Ryggsmerter
Ataktisk gange
Nevrologiske utfall

129
Q

Hvordan håndteres en truende tverrsnittslesjon?

A

ØH MR Columna totalis
Deksametason + Somac
Kirurgi, strålebehandling (innen 24 timer)

130
Q

Hyperkalsemi er et paraneoplastisk fenomen som kan sees ved flere kreftsykdommer. Nevn symptomer på hyperkalsemi.

A 
Fatigue, forvirring
Obstipasjon
Kvalme
Hyporefleksi
Polydipsi, dehydrering
Nyrestein
131
Q

Hvordan behandles paraneoplastisk hyperkalsemi?

A

Væskebehandling
Furosemid
Calcitonin (Miecalci) = rask effekt
Bisfosfonater = langsom effekt

132
Q

Hva er “vena cava superior syndrom” og hvilke kreftformer kan gi dette fenomenet?

A
  1. Tilstand med dyspne, halsvenestuvning, ansiktshevelse, brystsmerter og svimmelthet som skyldes tumorvekst i mediastinum med kompresjon av vena cava superior.
  2. Småcellet lungekreft, non-Hodgkins lymfom.
133
Q

Hvordan behandles vena cava superior syndrom?

A

Deksametason + somac

Evt. kirurgi (stentinnleggelse)

Med12 (22 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions