Plastikkirurgi Flashcards
1
Q
Hvilke tre faser inngår i sårtilhelingsprosessen og hva skjer i disse tre fasene?
A
- Inflammasjon
- Dannelse av granulasjonsvev
- Deponering og remodellering av ECM
- Rubor, dolor, calor, functio laesa (noen dager) + innvekst av epitelceller.
- Deponering av fibroblaster og angiogenese (nydannelse av blodårer). Toppes rundt dag 5.
- Økende proliferasjon av fibroblaster og nedlegging av kollagen. Avtangende leukocyttinfiltrasjon, ødem og neovaskularisering. Prosess som varer opptil 1-2 år.
2
Q
Beskriv den rekonstruktive stigen.
A
- Gro fra bunnen
- Direkte suturer
- Hudgraft
- Lokal vevslapp
- Regional vevslapp
- Fri vevslapp
3
Q
Når det gjelder sår kan vi snakke om primær, sekundær og tertiær sårlukning. Hva er forskjellen mellom disse?
A
- Primær: kirurgisk lukning etter adekvat debridement. Minimal tendens til infeksjon og arrdannelse.
- Sekundær: Ikke mulighet for primær sutur grunnet infeksjon ol. Fører til langvarig inflammasjon, forsinket tilheling og kraftigere arrdannelse.
- Tertiær: Lukking av sår som ikke ble lukket primært. Etter sanert infeksjon feks. Dekking av sår med graft/lapp.
4
Q
Hvilke faktorer kan påvirke adekvat sårtilheling?
A
Alder Ernæring Røyking Infeksjon Diabetes Mellitus Fremmedlegeme Mekaniske forholde (strekk, press) Sirkulasjonssvikt Hematomer, nekrotisk vev Glukokortikoider
5
Q
Hvorfor fører røyking til forsinket sårtilheling?
A
Fører til systemisk arterosklerose (dårlig perfusjon)
Nikotin fører til konstriksjon av kar i huden (dårlig oksygenering)
Negativ effekt på hudelastisitet (vasokonstriksjon, frie radikaler)
6
Q
Utover vurdering av såret, hvilke andre undersøkelser er viktig å gjøre?
A
Status distalt for såret:
- Sirkulasjon (puls, KFT)
- Nervefunksjon (motorikk, sensibilitet)
- Skade på strukturer (muskler, sener, bein, ledd)
7
Q
Med hvilke karakteristikka skal man beskrive et sår i en medisinsk journal?
A
Lokalisasjon Utseende Størrelse, dybde Fremmedlegemer Evt. skademekanisme
8
Q
Hvilke prinsipper er viktig å gjennomføre når et sår blør?
A
Stoppe, redusere blødning: elevasjon, manuell kompresjon. Ved større sår med blødning kan såret gaspakkes og deretter komprimeres (manuelt, bandasje). Ligering av større kar som blør.
9
Q
Beskriv hvordan en distal ledningsanestesi utføres.
A
- Vask og desinfeksjon.
- Et stikk på hver side av finger/tå (like distalt for MCP-leddet). Helt inn til beinet.
- Deponere et dypt og et superfisielt depot med lokalanestesi.
10
Q
Hvilken form for bedøvelse benyttes før reponering av frakturer (spesielt i håndleddet)?
A
Hematomanestesi.
11
Q
Nevn symptomer og funn som kan oppstå ved lidokain-overdose eller ved injeksjon direkte i et kar.
A
Periorale parestesier
Tiltagende sløvhet, kramper, bevissthetstap
Hjertestans (i verste fall)
12
Q
Ikke alle sår kan lukkes med primær sutur. Nevn noen situasjoner der primær lukning ikke er aktuelt.
A
Infiserte sår Bittskader Svært forurensede sår Dyp skade, liten utvendig åpning Sår med stort vevstap eller mye avitalisert vev
13
Q
Hva er “VAC-behandling” og hvordan fungerer det?
A
- Vacuum-Assisted-Closure
- VAC skaper et vakum/undertrykk noe som reduserer ødem, fjerner puss, reduserer risikoen for sårinfeksjoner, bedrer blodflow og holder såret fuktig.
14
Q
Hva er indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av VAC?
A
- Diabetiske leggsår, leggsår, trykksår osv.
2. Fistler til andre organer, mistanke om osteomyelitt/cancer.
15
Q
Hva er fordelen med primær lukning (sutur)?
A
Forkortet tilhelingstid (adapterte sårkanter)
Redusert risiko for infeksjon, blødning
Bedre kosmetisk resultat
16
Q
Suturtråden kommer i ulike tykkelser. Hvilke tykkelser (nr.) vil man bruke for suturering ved a) vanlig hudsutur, b) i ansikt, c) på steder med stort strekk/bevegelse, d) muskelsutur, e) senesutur og f) mikrosutur?
A
a) 4.0
b) 5.0 - 6.0
c) 3.0
d) 2.0
e) 1.0 - 2.0
f) 10.0
17
Q
Hvor lenge bør man bruke strip/mikroporøs tape over arret etter fjerning av suturen?
A
3 mnd (hindrer utvikling av arret etter sutufjerning).
18
Q
Nå skal suturer fjernes ved sutur i henholdsvis a) ansikt, b) hodebunn, c) på ekstremiteter/abdomen, d) på rygg/strekkersider?
A
a) etter 5 dager
b) etter 7 dager
c) etter 7 - 10 dager
d) etter 10 - 14 dager
19
Q
Hvilke alternativer til suturering kan brukes for primær lukning av sår?
A
- Steri-strips (alene eller som supplement til sutur)
- Agraffer
- Vevslim (hos barn, små sår i hodebun/ansikt, ikke ved sår i slimhinner/over ledd)
20
Q
Når er det indisert med antibiotikaprofylakse ved sår?
A
Sår eldre enn 8 timer
Forurensing/ikke tilfredsstillende rengjøring
Bittsår
Sår hos alkoholikere, splenektomerte, immunsupprimerte, eldre
Dype stikksår
21
Q
Hva er førstevalg for antibiotikaprofylakse ved sår, og hvilken kombinasjonsbehandling bruker man ved bittsår?
A
- Fenoksymetylpenicillin evt. Ciprofloksacin (ved penicillinallergi) i 5 dager
- Fenoksymetylpenicillin + Kloksacallin/Dikloksacillin i 5 dager
22
Q
Hva er typiske tegn og symptomer på en sårinfeksjon?
A
Rødme Hevelse Smerter Pussdannelse Vond lukt
23
Q
Hva bør man gjøre ved tegn på akutt sårinfeksjon?
A
Sårrevisjon med vask (saltvann)
Mikrobiologisk prøvetaking med pensel fra sårkant/puss
Lokale aseptika (sølv-/jodforbindelser), systemiske antibiotika ved manglende effekt av lokalbehandling
Evt. sårbiopsi (reviderte sår/mistanke om dypere infeksjon)
24
Q
Hva er forskjellen på hypertrofiske og keloide arr?
A
Hypertrofiske arr:
- begrenser seg til sårets opprinnelige utbredelsesområde
- ikke eksessiv produksjon av kollagen/fibronektin
- responderer godt på behandling/går i regress alene
Keloide arr:
- abnorm vekst av arrvev utover opprinnelige sårgrenser
- høyt nivå av kollagen, fibronektin
- responderer dårlig på behandling, residiverer
25
Hva er forskjellen på en lapp og et transplantat (graft)?
Et transplantat (graft) har ikke egen blodforsyning, avhengig av en godt vaskularisert karseng. En lapp har egen blodforsyning.
26
Hva er forskjellen på et delhuds- og et fullhudstransplantat (graft)?
Delhuds: epidermis + deler av dermis, kan høstes fra hele kroppen, inneholder ingen funksjonelle enheter, gror raskt.
Fullhuds: alle lag i huden, må ligne mottakerstedet mtp. elastisitet/hår osv., inneholder behåring og andre kjertler, gror sakte.
27
Vi kan klassifiseres lapper etter a) blodforsyning, b) vev som blir overført og c) lokalisasjon til donorsted. Nevn ulike lapper innenfor de ulike klassene.
1) Random flap, aksial flap
2) Fasciokutan, myokutan, osseokutan osv.
3) Lokal lapp, distant flap
28
Hva er forskjellen på en random flap og en aksial flap?
Random flap: blodforsyning består av mange små arterier.
Aksial flap: blodforsyning av en bestemt arterie/en gruppe arterier. Kan videre deles inn etter antall stilker/pedinkler det har.
29
Hva er forskjellen på en lokal lapp og en distant flap?
1. Lokal: donostedet ligger like i nærheten av mottakerstedet. Kan videre deles inn i rotasjonslapper og transposisjonslapper.
2. Distant: donorstedet ligger ikke i tilgrensning til mottakerstedet. Kan videre deles inn i stilkete og frie lapper (anastomose av blodkar skjer på donorstedet).
30
Hva er DIEP-lappen et eksempel på?
En distant, fri lapp.
31
Gi indikasjoner for lappekirurgi.
Arr-rekonstruksjon (estetisk, funksjonell indikasjon)
| Dekke defekter etter feks. traumer, fjerning av benigne/maligne svulster (vital, funksjonell indikasjon)
32
Hva fordelen med bruk av lapper?
Bedre funksjonelt resultat
Kosmetisk: ingen søkk, fargeendring på mottakersted
Bedre bevart sensibilitet
33
Nevn komplikasjoner som kan oppstå ved transplanta-/graftkirurgi og hvilke tiltak som er aktuelle for de ulike.
1) Blødning, hematomdannelse (revider, fjerne hematom, daglig sårstell)
2) Infeksjon (revider, fjerne avitalt vev, AB, daglig sårstell)
3) Nekrose ("tørr" behandling, avvente, ukentlig kontroll)
34
Angi mulige tidlige og sene komplikasjoner ved lappekirurgi.
Tidlige: anestesikomplikasjoner, DVT/LE, blødning/hematom, sirkulasjonsforstyrrelser, venøs insuffisiens (ødem), arteriell insuffisiens.
Sene: Infeksjon, nekrose, donorsekveler (brokk, arr).
35
Operative behandlingsmetoder for brystkreft består av mastektomi (ablatio) og brystbevarande kirurgi (reseksjon). Hva er indikasjoner for disse to ulike metodene?
Brystbevarende:
- Tumor < 3-4 cm
- Ikke multifokal tumor
- Tåler postop. strålebehandling
- > 35 år
- Ikke kjent arvelig disposisjon (BRCA1/2)
- En større del av brystvevet må ikke bestå av DCIS
Mastektomi:
Når kriteriene for brystbevarende ikke oppfylles eller pasienten ønsker dette selv.
36
Alle brystkreftpasienter har rett på rekonstruktiv kirurgi. Denne kan gjøres primært (under kreftoperasjonen, sjeldent) eller sekundært. Nevn metoder som brukes for sekundær rekonstruksjon.
1. Proteserekonstruksjon
2. Rekonstruksjon med autologt vev
- Stilket TRAM (Transverse Rectus Abdominis Myokutanlapp)/Fri TRAM (a./v. mammaria)
- DIEP (Deep Inferior Epigastric Perforator-lapp)
3. Rekonstruksjon av brystvorte/aerola
- Graft/lapp/mikropigmentering (tatovering)
37
Hva går en proteserekonstruksjon ut på?
En ekspander installeres under huden: en ballongprotese som fylles gradvis med saltvann til ønsket volum er oppnådd. Erstattes så av en permanent protese +/- latissimus dorsi myokutanlapp.
38
Hva kjennetegner en DIEP-lapp som ofte benyttes ved brystrekonstruksjoner?
```
Fri lapp
Angiosomet til a./v. epigastrica inferior profundus (under umbilicus)
Kun hudens tre lag (ikke muskel)
Tap av fett på magen (gunstig)
Gullstandard
```
39
Hvor mange barn fødes med LKG (leppe-kjeve-ganespalte) hvert år (i Norge)?
100 - 120 barn.
40
Påstand: I første del av graviditeten har alle foster LKG.
KORREKT. Spalten lukkes rundt 2. - 3. svangerskapsmåned. Forstyrrelser i denne prosessen gir varierende grad av spalter etter fødselen.
41
Angi de ulike formene for LKG-spalter.
1) Leppe- og leppe-kjevespalter
2) Isolert ganespalte
3) Totalspalte (LKG) (50 %)
Spalten kan dessuten være en- eller tosidig.
42
LKG har multifaktoriell etiologi. Nevn noen viktige faktorer som disponerer for tilstanden.
Arv
| Mangelfult vitamininntak under svangerskap (folsyre)
43
Barn med LKG kan ha utfordringer på ulike områder. Hvilke?
1. Amming (gjelder ganespalter og totalspalter): manglende evne til å danne nok vakumtrykk rundt brystvorten.
2. Språk-/taleutvikling: nasal tale hos noen, ellers normal språkutvikling etterhvert.
3. Øreproblemer: flere AOM og sekretorisk otitt hos disse barna (mangelfull tube-funksjon). Redusert hørsel kan gå utover språkutvikling (midlertidig)
4. Kirurgi: flere inngrep, potensielle komplikasjoner.
5. Odontologi: underbitt, kryssbitt.
44
Hvilke korrektive tiltak utføres hos barn spalter når barnet er henholdsvis 3 mnd, 12 mnd og 7-10 år?
3 mnd: korreksjon av leppespalte + oppretting av nese
12 mnd: lukking av ganespalte
7-10 år: korreksjon av evt. kjevespalte (avhenger av tannfrembrudd)
45
Hvilke tre etiologier sees hyppigst ved brannskader?
1. Termisk skade (varme)
2. Elektrisk skade (høyvolt)
3. Kjemisk skade (syre, lut)
46
Brannskader fører til strukturelle endringer (i affisert hud) og systemiske endringer. Hvilke systemiske endringer er det snakk om?
Stress-respons:
- økt katabolisme
- økt glukosebehov + insulinresistens (økt blodsukker)
- økt forbruk av O2, økt produksjon av CO2
- økt kroppstemperatur
47
Hvilke to faktorer bidrar til klassifisering av brannskader?
1. Dybde i hud/underliggende vev
| 2. Hvor stor del av kroppsoverflatens om er affisert (%)
48
Hvilke grader deler vi brannskader inn i (ift. dybde)?
1) 1. grads, 2. grads (overflatisk/dyp), 3. grads.
49
Hva innebærer en 1. grads brannskade?
```
Affiserer epidermis
Rød/varm
Smertefullt (spesielt ved berøring)
Normal sirkulasjon
Normalisering etter noen dager, ingen sekveler
```
50
Hva innebærer en 2. grads brannskade?
1) 2. grads (overflatisk): epidermis + dermis (øvre), lyserødt med blemmer (fuktig), svært smertefullt, god KFT/lettblødende, tilheling etter noen uker uten sekveler.
2) 2. grads (dyp): epidermis + nedre dermis, rødt og tørt, mindre smertefullt, treg KFT, tilheling innen noen måneder med arrdannelse.
51
Hva innebærer en 3. grads brannskade?
```
Affiserer alle lag i huden
Læraktig, rødt/hvitlig, sotet
Ingen smerter, dårlig sensibilitet
Avaskulær, blør ikke
Tilheler kun ved innvekst av epitel (krever oftest et transplantat)
```
52
Påstand: Skadedybden ved en brannskade endrer seg lite etter de første 2-3 timene.
FEIL. Skadedybden endrer seg ofte ila. de første 24-36 timer og bør revurderes flere ganger.
53
Hvilken regel brukes for å gradere brannskader hos voksne?
9 % regelen.
54
Når skal pasienter med brannskader legges inn på en brannskadeavdeling?
```
Barn: > 5 % skade grad 2 (dyp)/3
Voksne: > 15 % skade grad 2(dyp)/3
Dype og/eller sirkulære skader (ansikt, genitalia ol.)
Kjemiske, elektriske brannskader
Store hudsår av annen årsak
```
55
Hva bør man unngå når man kjøler ned brannskader i akuttfasen med feks. kaldt vann?
Hypotermi
| Frostskade på vitalt vev
56
Hvilken smertebehandling er indisert å gi ved brannskader?
Overflatiske/basisbehandling: Paracetamol, NSAIDs
| Større skader: Opioider (smertepumpe feks.)
57
Hva er grunnen til at pasienter med brannskader taper mye væske og hva er konsekvensen av dette væsketapet?
1. Økt kapillær permeabilitet
Undertrykk i vev
Fordamping fra sårflaten
2. Hypovolemi, sirkulasjonssvikt
58
Brannskader: Hvilken formel brukes for å beregne væskebehovet det første døgnet (24 timer) etter skaden?
Parkland-formelen: 4 ml/kg/% skadet hudoverflate
Halvparten av væskemengden skal gis de første 8 timer. Gjelder for barn og voksne (hos barn må man legge til basalbehovet).
59
En mann på 80 kg har en brannskade på begge beina. Hvor stort er væskebehovet hans?
4 ml/kg x 80 kg x (18 + 18 %) = 11520 ml (11,52 L)
60
Hva er konsekvensen av sirkulære fullhudsskader på ekstremiteter og over thorax? Hvordan behandles disse komplikasjonene?
1) Thorax: komprimert ventilasjon (lave tidevolum, respirasjonssvikt). Ekstremiteter: avklemming av kar/nerver (iskemi, kompromittert sensibilitet/motorikk)
2) Eskarotomi (langsgående snitt gjennom brannskadet hud ned i subkutant vev) evt. fasciotomi (dypere enn eskarotomi: spalter muskelfascien).
61
Brannskader: Når bør man gjøre en fasciotomi og ikke en eskarotomi?
Ved elektriske skader feks.
62
Hva kjennetegner klinikken ved høyvoltsskader?
1. Begrensede ytre skader (3. gradsforbrenning der strømmen har gått inn og ut, små områder)
2. Muskelskader (strøm ledes godt gjennom muskelvev):
- Kompartmentsyndrom
- Rabdomyolyse med akutt nyresvikt (myoglobin)
3. Hjerteskader (rytmeforstyrrelse)
63
Når skal man mistenke inhalasjonsskader?
Brann i lukkede rom
Sot i ansikt, munn, svelg
Sotet oppspytt
Redusert bevissthet (CO- forgiftning)
64
Hvilket tiltak er viktig å gjennomføre ved inhalasjonsskader og/eller ved brannskader i hode-/halsregion?
Vurdere behov for rask intubasjon.
65
Beskriv karakteristiske funn og symptomer ved nekrotiserende fascitt.
Akutt debut, infeksjonstegn ila. de første 24 timer
Rødme (uskarpt avgrenset), varme, hevelse
Sterke smerter (sterkere enn kliniske funn skulle tilsi)
Feber, frostrier
Redusert AT
Rask progresjon
Utvikling av nekrose i vev (krepitasjoner, ubehagelig lukt)
CRP, LPK (betydelig økt)
Koagulasjonsforstyrrelser, nyresvikt (sent)
66
Hvilke bakterier assosieres hyppigst med nekrotiserende fascitt?
GAS.
67
Hva er årsaken til at nekrotiserende fascitt oppstår og hvilke faktorer disponerer for denne type infeksjon?
1. Oftest ukjent, evt. et lite traume i forkant.
2. Risikofaktorer:
- Høy alder
- Immunsuppresjon
- Diabetes Mellitus
- Overvekt
- Nyresvikt
- Arteriosklerose
68
Hvordan behandles nekrotiserende fascitt?
1. Primær kirurgi med fasciotomi, eksisjon av nekrotisk vev. Dyrkning.
2. Intensivbehandling med støttebehandling (væske, ernæring) og monitorering.
3. Antibiotika: benzylpenicillin + klindamycin evt. supplert med gentamicin eller metronidazol.
69
Nevn viktige komplikasjoner til nekrotiserende fascitt.
```
Sepsis
Nyresvikt
TSS
Sjokk
Vevdsdefekt, funksjonstap
Død
```
70
Hva er mortaliteten for nekrotiserende fascitt?
15 - 30 %.
71
Hvilket hudlag går de tre hudkrefttypene (basalcellekarsinom, spinocellulært karsinom og malignt melanom) ut fra og hvilke celletyper er affisert for de ulike?
Hudlag/celletype
Basalcellekarsinom: stratum basale/keratinocytter
Spinocellulært karsinom: stratum spinosum/keratinoc.
Malignt melanom: stratum basale el. spinosum/ melanocytter
72
Nevn de ulike typene basalcellekarsinom.
1. Nodulære
2. Superfisielle
3. Pigmenterte
4. Morfealiknende
5. Basiskvamøse
73
Nevn risikofaktorer som disponerer for utvikling av basalcellekarsinom.
Økende alder
Høy akkumulert soleksponering gjennom livet
Lys hudtype
Hyppige/gjentatte solforbrenninger som barn
Immunsuppresjon
mm.
74
Hvordan behandles basalcellekarsinomer?
Kirurgisk eksisjon ( 4mm margin)
PDT (fotodynamisk terapi)
Imiquimod 5 % (Aldara)
Kryoterapi, curretage, elektrokauteterisering
75
Hvor oppstår spinocellulære karsinomer?
Soleksponerte områder
Prekankrøse lesjoner (aktinisk keratose)
Kroniske sår (ulcus cruris)
Arr (branskader)
76
Hva er "Morbus Bowen"?
Plateepitelcarcinoma in situ
77
Hva er metastaserisiko (i %) og 5-års overlevelse ved spinocellulære karsinomer?
1. 10 %
| 2. 90 %
78
Når skal man tenke på spinocellulære karsinom?
Sår som ikke gror
| Langsomtvoksene ømme/skjellende sår/knuter
79
Nevn risikofaktorer som disponerer for utvikling av spinocellulære karisnomer.
```
Økende alder
Høy akkumulert soleksponering
Multiple aktiniske keratoser
Arrdannende kroniske betennelser, brannskader
Røyk (spesielt på leppen)
```
80
Hvordan behandles spinocellulære karsinomer?
Kirurgi eksisjon
Strålebehandling
PDT (aktinisk keratose, mb. bowen)
81
Hvor mange bein består hver hånd av?
27 totalt:
8 karpalbein
5 metacarper
5 falanger (hver bestående av 3 bein, utenom tommelen som består av 2)
82
Hvilken bein utgjør håndleddet?
Skafoid og lunatum
| Radius
83
Hvilken nerve innervever m. flexor carpi ulnaris og mediale del av m. flexor digitorum profundus?
N. Ulnaris.
84
Hvilken nerve innerverer nesten alle flexorene i hånden?
N. Medianus.
85
Hvilken nerve står for innervasjon av ekstensorene i hånden?
N. Radialis.
86
Hvilken nerve innerverer henholdsvis thenar- og hypotthenar-musklene, og hvilke funksjoner har disse gruppene?
1. Thenar: N. Medianus
Hypothenar: N. Ulnaris
2. Thenar: Abduksjon, fleksjon og opponering av tommelen.
Hypothenar: Abduksjon, fleksjon og opponering av lillefingeren.
87
Hvilke av tommelens funksjoner styres via n. ulnaris og hvilken muskel er det som står for denne bevegelsen?
1. Adduksjon
| 2. M. adductor pollicis
88
Hvilke bevegelser står henholdvis muskelgruppen interossi og lumbricales for? Hvilke nerver innerverer de to ulike gruppene?
1. Interossi: adduksjon, abduksjon av fingrene. Deltar i fleksjon, ekstensjon av fingrene.
Lumbricales: fleksjon i MCP.
2. Interossi: n. ulnaris
Lumbricales: 2 ulnare (N. Ulnaris), 2 radiale (N. Medianus)
89
Hvilken funksjon har m. palmaris brevis og hvilken nerver innerverer denne muskelen?
1. Forbedrer grepet inne i håndflaten
| 2. N. Ulnaris
90
Vi har overflatiske og dype fleksorsener som bøyer falangene. Hvilken av disse har ansvar for å bøye henholdsvis PIP og DIP?
PIP: overflatisk fleksorsene
DIP: dyp fleksorsene
91
Påstand: Når man har fått kuttet de dype og overflatiske fleksorene i hånden kan man ikke bøye DIP, PIP eller MCP.
FEIL. MCP-leddene bøyes delvis av interossi- og lumbrikales-muskulatur, og man likevel bøy i MCP selv om den overflatiske og dype fleksorsenen er kuttet.
92
Nevn musklene som ekstenderer fingrene.
2. - 4. finger: utløpere fra m. extensor digitorum communis
Lillefinger + pekefinger: tillegg av egne ekstensorer (m. extensor digiti minimi, m. extensor indicis)
Tommel: m. extensor pollicis brevis et longus
93
Beskriv blodforsyningen til hånden.
- To hovedarterier forsyner hånde: a. radialis og a. ulnaris.
- Radialis forsyner tommel og radiale del av pekefinger.
- Ulna forsyner ulnare 3,5 fingre.
- I håndflaten danner ulnaris og radialis en forbindelse gjennom arcus palmaris profundus et superficialis
94
Hva er hensikten med arcus palmaris og hvordan testes dens funksjon?
1. Sikrer adekvat blodflow til hånden selv om en av arteriene går tett.
2. Allens test (i realiteten: angiografi)
95
Hvilke strukturer finner man inni karpaltunnelen?
N. Medianus
M. Flexor Pollicis Longus
M. Flexor Digitorum Profundus et Superficialis
96
Hva er palmaraponeurosen?
En triangelformet, kraftig sene i håndflaten som beskytter dype strukturer som kar, nerver og fleksorsener. Oppstår som en forlengelse til m. palmaris longus.
97
Hvilke strukturer danner den anatomiske snusdåsen?
M. Extensor Pollicis Brevis et Longus
| M. Abduktor Pollcis Longus
98
Hvilke undersøkelser inngår i en utredning av mulig karpaltunnel syndrom?
Tinels tegn
Phalens test
EMG, nevrografi
99
Gi eksempler på indikasjoner for operativ korreksjon av frakturer i håndens knokler.
```
Intraatrikulære frakturer
Åpne frakturer
Stor diastase
Betydelig feilstilling, avbøyning som ikke lar seg reponere eller sklir ut etter reponeringsforsøk
Rotasjonsfeilstillinger
Distraksjon (forkortning)
```
100
Hvor stor andel (i %) av alle håndrotsfrakturer utgjør skafoidfrakturer og hva er hyppigste skademekanisme for denne typen frakturer?
1. 90 %
| 2. Fall på strak arm
101
Hvordan håndteres skafoidfrakturer?
Ofte ikke synlig fraktur på initial røntgen: legg på gips ved mistanke og ta nye bilder (MR) etter 2 uker
Total gipsetid: 12 uker (grunnet beinets dårlige blodforsyning). Primær osteosyntese dersom skaden er oppstått ifm. håndortsluksasjon eller diastasen er > 1 mm eller ved proksimale frakturer (hindre avaskulær nekrose).
102
Karpal instabilitet skyldes skader av håndrotbeinas stabiliserende ligamenter. Hvilket ligament er hyppigst affisert og hvilke konsekvenser kan skade på dette ligamentet ha?
1. Skafolunatligamentet
| 2. Gjentatte subluksasjoner, kroniske smerter og sekundær artrose.
103
Hva kalles skade på ulnare kollateraleligamenet i tommelen også?
Skier's thumb.
104
Hvordan behandler man en "skier's thumb"?
Operasjon og deretter 5 uker immobilisering.
105
Hva er en "droppfinger" og hvordan behandles tilstanden?
1. Mangelfull ekstensjon av ytterste fingerledd som skyldes ruptur av senen i nærheten av DIP-leddet. Normal bevegelighet i PIP og MCP.
2. Droppfingerskinne (Mallet) i 6 uker (holder leddet strakt).
106
Hva er en tenovaginitt og hvordan håndteres denne tilstanden?
1. Seneskjedebetennelse. Skyldes mikrober som S. Aureus, streptokokker ol. Hevelse og ømhet lokalisert til affisert seneskjede. Lett flektert finger, alle forsøk på bevegelse er meget smertefulle.
2. Operativ skylning og drenasje av seneskjeden.
Antibiotika (iv.).
Elevasjon og immobilisering.
107
Hvilke symptomer og funn sees ved De Quervains tenosynovitt?
Ømhet, hevelse 1 cm proksimalt for styloideus radii
Smerter ved bevegelse av tommelen
Positiv Finkelsteinstest (trekk av tommel i ulnar retning)
108
Hva forårsaker De Quervains tenosynovitt og hvordan behandles tilstanden?
1. Reduserte plassforhold i senskjedene til m. extensor pollicis brevis og m. abductor pollicis longus. Kan sees etter traume, trykk eller overbelastning.
2. Steroideinjeksjoner, spalting av seneskjeden.
109
Hva forårsaker triggerfinger/springfinger?
Forsnevring av seneskjeden og/eller fortykkelse på selve senen. Dette fører til at senen ikke glir problemløst gjennom seneskjeden og fingeren kan låse seg i flektert stilling før den plutselig "springer" ut.
110
Hva er "Volkmanns kontraktur"?
Forkortning og redusert kraft i fleksormuskulaturen grunnet skade eller obstruksjon av a. brachialis ved albuen. Resulterer gjerne i klofårmet hånd, redusert sensibilitet.
111
Nerveskader: når bør nerven sutureres?
Primær sutur foretrekkes. Dersom dette ikke er mulig:
| Kombinerte motoriske og sensoriske nerver bør sutureres innen 3 måneder, rent sensoriske innen 6 måneder.
112
Hvilken nerveskade forårsaker "dropphånd" og hvilke utfall er typisk for denne tilstanden?
1. N. Radialis
2. Paralyse av ekstensorer i håndledd og MCP.
evt. redusert supinasjon i håndledd, samt redusert
fleksjon og helt utslukket ekstensjon i albue (høye
radialis-skader).
113
Beskriv hovedsymptomene ved karpaltunnelsyndrom.
Nedsatt sensibilitet i 1., 2. og 3. finger, vansker med å håndtere småting (motorikk)
Parestesier, spes. på nattestid.
114
Hvorfor har pasienter med karpaltunnelsyndrom ingen symptomer fra håndflaten?
Håndflaten innerveres av en medianusutløper som går utenom karpaltunnelen.
115
Nevn tilstander som er assosiert med utvikling av karpaltunnelsyndrom.
```
Idiopatisk (hos de fleste)
Graviditet
Hypotyreose
Artrose i CMC1
Sekvele etter Colles-fraktur
```
116
På hvilke to steder er n. ulnaris oftest utsatt for skade med påfølgende sensoriske og motoriske utfall i hånden?
1. Albuen = kubitaltunnelsyndrom (kompresjon av nerven mot mediale humerusepikondyle).
2. Håndledd = kompresjon av nerven i Guyons kanal.
117
Hvilke deformiteter kan sees ved langtkommet RA?
Ulnar deviasjon av fingrene (avglidning/skade av sener)
Svanehalsdeformitet (hyperext. PIP, flektert DIP)
Knapphulsdeformitet (flektert PIP, hyperext. DIP)
118
Hvilke kirurgiske alternativer har man ved RA?
```
Synovektomi
Artrodese
Protese
Leddreseksjon
Diverse inngrep på sener
```
119
Hvilke ledd i hånden er hyppigst utsatt for artrose?
CMC1 (rotledd tommel)
PIP-ledden (Heberdens knuter)
Håndledd
120
Hva er "Dupuytrens kontraktur"?
1. En skrumping av palmaraponeurosen med knute- og strengdannelse som hindrer ekstensjon av særlig ulnare fingre (MCP, PIP).
2. Normale sener.
3. Ukjent etiologi.
121
Hva er aktuell behandling av "Dupuytrens kontraktur"?
1. Regional fasciektomi med fjerning av knuter, strenger.
| 2. Injeksjon av kollagenase.
122
Hva er et "ganglion"? Hvilke tre predileksjonssteder sees hyppigst?
1. En tynnvegget cyste med klart, geleaktig innhold. Den utgår fra leddkapsel eller seneskjede.
2. Dorsal på håndleddet mellom 3. og 4. stråle.
Volarsiden av håndleddet ved snusdåsen.
I bøyefuren volart for MCP-ledd.
123
Hvordan burde et amputat håndteres dersom det muligheter for replantasjon?
Amputat i et lett fuktig håndkle/gasbind i en plastikkpose. Kan transporteres ved romtemperatur, men ved lang transporttid kan man vurdere kjøling.
Ikke legg amputatet direkte på is (fare for frostkader, vasokonstriksjon).
