Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Med12 > Plastikkirurgi > Flashcards

Plastikkirurgi Flashcards

1
Q

Hvilke tre faser inngår i sårtilhelingsprosessen og hva skjer i disse tre fasene?

A
  1. Inflammasjon
  2. Dannelse av granulasjonsvev
  3. Deponering og remodellering av ECM
  4. Rubor, dolor, calor, functio laesa (noen dager) + innvekst av epitelceller.
  5. Deponering av fibroblaster og angiogenese (nydannelse av blodårer). Toppes rundt dag 5.
  6. Økende proliferasjon av fibroblaster og nedlegging av kollagen. Avtangende leukocyttinfiltrasjon, ødem og neovaskularisering. Prosess som varer opptil 1-2 år.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Beskriv den rekonstruktive stigen.

A
  1. Gro fra bunnen
  2. Direkte suturer
  3. Hudgraft
  4. Lokal vevslapp
  5. Regional vevslapp
  6. Fri vevslapp
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Når det gjelder sår kan vi snakke om primær, sekundær og tertiær sårlukning. Hva er forskjellen mellom disse?

A
  1. Primær: kirurgisk lukning etter adekvat debridement. Minimal tendens til infeksjon og arrdannelse.
  2. Sekundær: Ikke mulighet for primær sutur grunnet infeksjon ol. Fører til langvarig inflammasjon, forsinket tilheling og kraftigere arrdannelse.
  3. Tertiær: Lukking av sår som ikke ble lukket primært. Etter sanert infeksjon feks. Dekking av sår med graft/lapp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke faktorer kan påvirke adekvat sårtilheling?

A 
Alder
Ernæring
Røyking
Infeksjon
Diabetes Mellitus
Fremmedlegeme
Mekaniske forholde (strekk, press)
Sirkulasjonssvikt
Hematomer, nekrotisk vev
Glukokortikoider
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvorfor fører røyking til forsinket sårtilheling?

A

Fører til systemisk arterosklerose (dårlig perfusjon)
Nikotin fører til konstriksjon av kar i huden (dårlig oksygenering)
Negativ effekt på hudelastisitet (vasokonstriksjon, frie radikaler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Utover vurdering av såret, hvilke andre undersøkelser er viktig å gjøre?

A

Status distalt for såret:

  1. Sirkulasjon (puls, KFT)
  2. Nervefunksjon (motorikk, sensibilitet)
  3. Skade på strukturer (muskler, sener, bein, ledd)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Med hvilke karakteristikka skal man beskrive et sår i en medisinsk journal?

A 
Lokalisasjon
Utseende
Størrelse, dybde
Fremmedlegemer
Evt. skademekanisme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke prinsipper er viktig å gjennomføre når et sår blør?

A

Stoppe, redusere blødning: elevasjon, manuell kompresjon. Ved større sår med blødning kan såret gaspakkes og deretter komprimeres (manuelt, bandasje). Ligering av større kar som blør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Beskriv hvordan en distal ledningsanestesi utføres.

A
  1. Vask og desinfeksjon.
  2. Et stikk på hver side av finger/tå (like distalt for MCP-leddet). Helt inn til beinet.
  3. Deponere et dypt og et superfisielt depot med lokalanestesi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken form for bedøvelse benyttes før reponering av frakturer (spesielt i håndleddet)?

A

Hematomanestesi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevn symptomer og funn som kan oppstå ved lidokain-overdose eller ved injeksjon direkte i et kar.

A

Periorale parestesier
Tiltagende sløvhet, kramper, bevissthetstap
Hjertestans (i verste fall)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ikke alle sår kan lukkes med primær sutur. Nevn noen situasjoner der primær lukning ikke er aktuelt.

A 
Infiserte sår
Bittskader
Svært forurensede sår
Dyp skade, liten utvendig åpning
Sår med  stort vevstap eller mye avitalisert vev
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er “VAC-behandling” og hvordan fungerer det?

A
  1. Vacuum-Assisted-Closure
  2. VAC skaper et vakum/undertrykk noe som reduserer ødem, fjerner puss, reduserer risikoen for sårinfeksjoner, bedrer blodflow og holder såret fuktig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av VAC?

A
  1. Diabetiske leggsår, leggsår, trykksår osv.

2. Fistler til andre organer, mistanke om osteomyelitt/cancer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er fordelen med primær lukning (sutur)?

A

Forkortet tilhelingstid (adapterte sårkanter)
Redusert risiko for infeksjon, blødning
Bedre kosmetisk resultat

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Suturtråden kommer i ulike tykkelser. Hvilke tykkelser (nr.) vil man bruke for suturering ved a) vanlig hudsutur, b) i ansikt, c) på steder med stort strekk/bevegelse, d) muskelsutur, e) senesutur og f) mikrosutur?

A

a) 4.0
b) 5.0 - 6.0
c) 3.0
d) 2.0
e) 1.0 - 2.0
f) 10.0

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor lenge bør man bruke strip/mikroporøs tape over arret etter fjerning av suturen?

A

3 mnd (hindrer utvikling av arret etter sutufjerning).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Nå skal suturer fjernes ved sutur i henholdsvis a) ansikt, b) hodebunn, c) på ekstremiteter/abdomen, d) på rygg/strekkersider?

A

a) etter 5 dager
b) etter 7 dager
c) etter 7 - 10 dager
d) etter 10 - 14 dager

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke alternativer til suturering kan brukes for primær lukning av sår?

A
  1. Steri-strips (alene eller som supplement til sutur)
  2. Agraffer
  3. Vevslim (hos barn, små sår i hodebun/ansikt, ikke ved sår i slimhinner/over ledd)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Når er det indisert med antibiotikaprofylakse ved sår?

A

Sår eldre enn 8 timer
Forurensing/ikke tilfredsstillende rengjøring
Bittsår
Sår hos alkoholikere, splenektomerte, immunsupprimerte, eldre
Dype stikksår

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er førstevalg for antibiotikaprofylakse ved sår, og hvilken kombinasjonsbehandling bruker man ved bittsår?

A
  1. Fenoksymetylpenicillin evt. Ciprofloksacin (ved penicillinallergi) i 5 dager
  2. Fenoksymetylpenicillin + Kloksacallin/Dikloksacillin i 5 dager
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er typiske tegn og symptomer på en sårinfeksjon?

A 
Rødme
Hevelse
Smerter
Pussdannelse
Vond lukt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva bør man gjøre ved tegn på akutt sårinfeksjon?

A

Sårrevisjon med vask (saltvann)
Mikrobiologisk prøvetaking med pensel fra sårkant/puss
Lokale aseptika (sølv-/jodforbindelser), systemiske antibiotika ved manglende effekt av lokalbehandling
Evt. sårbiopsi (reviderte sår/mistanke om dypere infeksjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er forskjellen på hypertrofiske og keloide arr?

A

Hypertrofiske arr:

  • begrenser seg til sårets opprinnelige utbredelsesområde
  • ikke eksessiv produksjon av kollagen/fibronektin
  • responderer godt på behandling/går i regress alene

Keloide arr:

  • abnorm vekst av arrvev utover opprinnelige sårgrenser
  • høyt nivå av kollagen, fibronektin
  • responderer dårlig på behandling, residiverer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er forskjellen på en lapp og et transplantat (graft)?

A

Et transplantat (graft) har ikke egen blodforsyning, avhengig av en godt vaskularisert karseng. En lapp har egen blodforsyning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er forskjellen på et delhuds- og et fullhudstransplantat (graft)?

A

Delhuds: epidermis + deler av dermis, kan høstes fra hele kroppen, inneholder ingen funksjonelle enheter, gror raskt.

Fullhuds: alle lag i huden, må ligne mottakerstedet mtp. elastisitet/hår osv., inneholder behåring og andre kjertler, gror sakte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Vi kan klassifiseres lapper etter a) blodforsyning, b) vev som blir overført og c) lokalisasjon til donorsted. Nevn ulike lapper innenfor de ulike klassene.

A

1) Random flap, aksial flap
2) Fasciokutan, myokutan, osseokutan osv.
3) Lokal lapp, distant flap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er forskjellen på en random flap og en aksial flap?

A

Random flap: blodforsyning består av mange små arterier.
Aksial flap: blodforsyning av en bestemt arterie/en gruppe arterier. Kan videre deles inn etter antall stilker/pedinkler det har.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er forskjellen på en lokal lapp og en distant flap?

A
  1. Lokal: donostedet ligger like i nærheten av mottakerstedet. Kan videre deles inn i rotasjonslapper og transposisjonslapper.
  2. Distant: donorstedet ligger ikke i tilgrensning til mottakerstedet. Kan videre deles inn i stilkete og frie lapper (anastomose av blodkar skjer på donorstedet).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er DIEP-lappen et eksempel på?

A

En distant, fri lapp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Gi indikasjoner for lappekirurgi.

A

Arr-rekonstruksjon (estetisk, funksjonell indikasjon)

Dekke defekter etter feks. traumer, fjerning av benigne/maligne svulster (vital, funksjonell indikasjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva fordelen med bruk av lapper?

A

Bedre funksjonelt resultat
Kosmetisk: ingen søkk, fargeendring på mottakersted
Bedre bevart sensibilitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Nevn komplikasjoner som kan oppstå ved transplanta-/graftkirurgi og hvilke tiltak som er aktuelle for de ulike.

A

1) Blødning, hematomdannelse (revider, fjerne hematom, daglig sårstell)
2) Infeksjon (revider, fjerne avitalt vev, AB, daglig sårstell)
3) Nekrose (“tørr” behandling, avvente, ukentlig kontroll)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Angi mulige tidlige og sene komplikasjoner ved lappekirurgi.

A

Tidlige: anestesikomplikasjoner, DVT/LE, blødning/hematom, sirkulasjonsforstyrrelser, venøs insuffisiens (ødem), arteriell insuffisiens.

Sene: Infeksjon, nekrose, donorsekveler (brokk, arr).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Operative behandlingsmetoder for brystkreft består av mastektomi (ablatio) og brystbevarande kirurgi (reseksjon). Hva er indikasjoner for disse to ulike metodene?

A

Brystbevarende:

  • Tumor < 3-4 cm
  • Ikke multifokal tumor
  • Tåler postop. strålebehandling
  • > 35 år
  • Ikke kjent arvelig disposisjon (BRCA1/2)
  • En større del av brystvevet må ikke bestå av DCIS

Mastektomi:
Når kriteriene for brystbevarende ikke oppfylles eller pasienten ønsker dette selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Alle brystkreftpasienter har rett på rekonstruktiv kirurgi. Denne kan gjøres primært (under kreftoperasjonen, sjeldent) eller sekundært. Nevn metoder som brukes for sekundær rekonstruksjon.

A
  1. Proteserekonstruksjon
  2. Rekonstruksjon med autologt vev
    - Stilket TRAM (Transverse Rectus Abdominis Myokutanlapp)/Fri TRAM (a./v. mammaria)
    - DIEP (Deep Inferior Epigastric Perforator-lapp)
  3. Rekonstruksjon av brystvorte/aerola
    - Graft/lapp/mikropigmentering (tatovering)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva går en proteserekonstruksjon ut på?

A

En ekspander installeres under huden: en ballongprotese som fylles gradvis med saltvann til ønsket volum er oppnådd. Erstattes så av en permanent protese +/- latissimus dorsi myokutanlapp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva kjennetegner en DIEP-lapp som ofte benyttes ved brystrekonstruksjoner?

A 
Fri lapp
Angiosomet til a./v. epigastrica inferior profundus (under umbilicus)
Kun hudens tre lag (ikke muskel)
Tap av fett på magen (gunstig)
Gullstandard
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvor mange barn fødes med LKG (leppe-kjeve-ganespalte) hvert år (i Norge)?

A

100 - 120 barn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Påstand: I første del av graviditeten har alle foster LKG.

A

KORREKT. Spalten lukkes rundt 2. - 3. svangerskapsmåned. Forstyrrelser i denne prosessen gir varierende grad av spalter etter fødselen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Angi de ulike formene for LKG-spalter.

A

1) Leppe- og leppe-kjevespalter
2) Isolert ganespalte
3) Totalspalte (LKG) (50 %)

Spalten kan dessuten være en- eller tosidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

LKG har multifaktoriell etiologi. Nevn noen viktige faktorer som disponerer for tilstanden.

A

Arv

Mangelfult vitamininntak under svangerskap (folsyre)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Barn med LKG kan ha utfordringer på ulike områder. Hvilke?

A
  1. Amming (gjelder ganespalter og totalspalter): manglende evne til å danne nok vakumtrykk rundt brystvorten.
  2. Språk-/taleutvikling: nasal tale hos noen, ellers normal språkutvikling etterhvert.
  3. Øreproblemer: flere AOM og sekretorisk otitt hos disse barna (mangelfull tube-funksjon). Redusert hørsel kan gå utover språkutvikling (midlertidig)
  4. Kirurgi: flere inngrep, potensielle komplikasjoner.
  5. Odontologi: underbitt, kryssbitt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvilke korrektive tiltak utføres hos barn spalter når barnet er henholdsvis 3 mnd, 12 mnd og 7-10 år?

A

3 mnd: korreksjon av leppespalte + oppretting av nese
12 mnd: lukking av ganespalte
7-10 år: korreksjon av evt. kjevespalte (avhenger av tannfrembrudd)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvilke tre etiologier sees hyppigst ved brannskader?

A
  1. Termisk skade (varme)
  2. Elektrisk skade (høyvolt)
  3. Kjemisk skade (syre, lut)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Brannskader fører til strukturelle endringer (i affisert hud) og systemiske endringer. Hvilke systemiske endringer er det snakk om?

A

Stress-respons:

  • økt katabolisme
  • økt glukosebehov + insulinresistens (økt blodsukker)
  • økt forbruk av O2, økt produksjon av CO2
  • økt kroppstemperatur
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvilke to faktorer bidrar til klassifisering av brannskader?

A
  1. Dybde i hud/underliggende vev

2. Hvor stor del av kroppsoverflatens om er affisert (%)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hvilke grader deler vi brannskader inn i (ift. dybde)?

A

1) 1. grads, 2. grads (overflatisk/dyp), 3. grads.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva innebærer en 1. grads brannskade?

A 
Affiserer epidermis
Rød/varm
Smertefullt (spesielt ved berøring)
Normal sirkulasjon
Normalisering etter noen dager, ingen sekveler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva innebærer en 2. grads brannskade?

A

1) 2. grads (overflatisk): epidermis + dermis (øvre), lyserødt med blemmer (fuktig), svært smertefullt, god KFT/lettblødende, tilheling etter noen uker uten sekveler.
2) 2. grads (dyp): epidermis + nedre dermis, rødt og tørt, mindre smertefullt, treg KFT, tilheling innen noen måneder med arrdannelse.

51
Q

Hva innebærer en 3. grads brannskade?

A 
Affiserer alle lag i huden
Læraktig, rødt/hvitlig, sotet
Ingen smerter, dårlig sensibilitet
Avaskulær, blør ikke
Tilheler kun ved innvekst av epitel (krever oftest et transplantat)
52
Q

Påstand: Skadedybden ved en brannskade endrer seg lite etter de første 2-3 timene.

A

FEIL. Skadedybden endrer seg ofte ila. de første 24-36 timer og bør revurderes flere ganger.

53
Q

Hvilken regel brukes for å gradere brannskader hos voksne?

A

9 % regelen.

54
Q

Når skal pasienter med brannskader legges inn på en brannskadeavdeling?

A 
Barn: > 5 % skade grad 2 (dyp)/3
Voksne: > 15 % skade grad 2(dyp)/3
Dype og/eller sirkulære skader (ansikt, genitalia ol.)
Kjemiske, elektriske brannskader
Store hudsår av annen årsak
55
Q

Hva bør man unngå når man kjøler ned brannskader i akuttfasen med feks. kaldt vann?

A

Hypotermi

Frostskade på vitalt vev

56
Q

Hvilken smertebehandling er indisert å gi ved brannskader?

A

Overflatiske/basisbehandling: Paracetamol, NSAIDs

Større skader: Opioider (smertepumpe feks.)

57
Q

Hva er grunnen til at pasienter med brannskader taper mye væske og hva er konsekvensen av dette væsketapet?

A
  1. Økt kapillær permeabilitet
    Undertrykk i vev
    Fordamping fra sårflaten
  2. Hypovolemi, sirkulasjonssvikt
58
Q

Brannskader: Hvilken formel brukes for å beregne væskebehovet det første døgnet (24 timer) etter skaden?

A

Parkland-formelen: 4 ml/kg/% skadet hudoverflate
Halvparten av væskemengden skal gis de første 8 timer. Gjelder for barn og voksne (hos barn må man legge til basalbehovet).

59
Q

En mann på 80 kg har en brannskade på begge beina. Hvor stort er væskebehovet hans?

A

4 ml/kg x 80 kg x (18 + 18 %) = 11520 ml (11,52 L)

60
Q

Hva er konsekvensen av sirkulære fullhudsskader på ekstremiteter og over thorax? Hvordan behandles disse komplikasjonene?

A

1) Thorax: komprimert ventilasjon (lave tidevolum, respirasjonssvikt). Ekstremiteter: avklemming av kar/nerver (iskemi, kompromittert sensibilitet/motorikk)
2) Eskarotomi (langsgående snitt gjennom brannskadet hud ned i subkutant vev) evt. fasciotomi (dypere enn eskarotomi: spalter muskelfascien).

61
Q

Brannskader: Når bør man gjøre en fasciotomi og ikke en eskarotomi?

A

Ved elektriske skader feks.

62
Q

Hva kjennetegner klinikken ved høyvoltsskader?

A
  1. Begrensede ytre skader (3. gradsforbrenning der strømmen har gått inn og ut, små områder)
  2. Muskelskader (strøm ledes godt gjennom muskelvev):
    - Kompartmentsyndrom
    - Rabdomyolyse med akutt nyresvikt (myoglobin)
  3. Hjerteskader (rytmeforstyrrelse)
63
Q

Når skal man mistenke inhalasjonsskader?

A

Brann i lukkede rom
Sot i ansikt, munn, svelg
Sotet oppspytt
Redusert bevissthet (CO- forgiftning)

64
Q

Hvilket tiltak er viktig å gjennomføre ved inhalasjonsskader og/eller ved brannskader i hode-/halsregion?

A

Vurdere behov for rask intubasjon.

65
Q

Beskriv karakteristiske funn og symptomer ved nekrotiserende fascitt.

A

Akutt debut, infeksjonstegn ila. de første 24 timer
Rødme (uskarpt avgrenset), varme, hevelse
Sterke smerter (sterkere enn kliniske funn skulle tilsi)
Feber, frostrier
Redusert AT
Rask progresjon
Utvikling av nekrose i vev (krepitasjoner, ubehagelig lukt)
CRP, LPK (betydelig økt)
Koagulasjonsforstyrrelser, nyresvikt (sent)

66
Q

Hvilke bakterier assosieres hyppigst med nekrotiserende fascitt?

A

GAS.

67
Q

Hva er årsaken til at nekrotiserende fascitt oppstår og hvilke faktorer disponerer for denne type infeksjon?

A
  1. Oftest ukjent, evt. et lite traume i forkant.
  2. Risikofaktorer:
    - Høy alder
    - Immunsuppresjon
    - Diabetes Mellitus
    - Overvekt
    - Nyresvikt
    - Arteriosklerose
68
Q

Hvordan behandles nekrotiserende fascitt?

A
  1. Primær kirurgi med fasciotomi, eksisjon av nekrotisk vev. Dyrkning.
  2. Intensivbehandling med støttebehandling (væske, ernæring) og monitorering.
  3. Antibiotika: benzylpenicillin + klindamycin evt. supplert med gentamicin eller metronidazol.
69
Q

Nevn viktige komplikasjoner til nekrotiserende fascitt.

A 
Sepsis
Nyresvikt
TSS
Sjokk
Vevdsdefekt, funksjonstap
Død
70
Q

Hva er mortaliteten for nekrotiserende fascitt?

A

15 - 30 %.

71
Q

Hvilket hudlag går de tre hudkrefttypene (basalcellekarsinom, spinocellulært karsinom og malignt melanom) ut fra og hvilke celletyper er affisert for de ulike?

A

Hudlag/celletype
Basalcellekarsinom: stratum basale/keratinocytter
Spinocellulært karsinom: stratum spinosum/keratinoc.
Malignt melanom: stratum basale el. spinosum/ melanocytter

72
Q

Nevn de ulike typene basalcellekarsinom.

A
  1. Nodulære
  2. Superfisielle
  3. Pigmenterte
  4. Morfealiknende
  5. Basiskvamøse
73
Q

Nevn risikofaktorer som disponerer for utvikling av basalcellekarsinom.

A

Økende alder
Høy akkumulert soleksponering gjennom livet
Lys hudtype
Hyppige/gjentatte solforbrenninger som barn
Immunsuppresjon
mm.

74
Q

Hvordan behandles basalcellekarsinomer?

A

Kirurgisk eksisjon ( 4mm margin)
PDT (fotodynamisk terapi)
Imiquimod 5 % (Aldara)
Kryoterapi, curretage, elektrokauteterisering

75
Q

Hvor oppstår spinocellulære karsinomer?

A

Soleksponerte områder
Prekankrøse lesjoner (aktinisk keratose)
Kroniske sår (ulcus cruris)
Arr (branskader)

76
Q

Hva er “Morbus Bowen”?

A

Plateepitelcarcinoma in situ

77
Q

Hva er metastaserisiko (i %) og 5-års overlevelse ved spinocellulære karsinomer?

A
  1. 10 %

2. 90 %

78
Q

Når skal man tenke på spinocellulære karsinom?

A

Sår som ikke gror

Langsomtvoksene ømme/skjellende sår/knuter

79
Q

Nevn risikofaktorer som disponerer for utvikling av spinocellulære karisnomer.

A 
Økende alder
Høy akkumulert soleksponering
Multiple aktiniske keratoser
Arrdannende kroniske betennelser, brannskader
Røyk (spesielt på leppen)
80
Q

Hvordan behandles spinocellulære karsinomer?

A

Kirurgi eksisjon
Strålebehandling
PDT (aktinisk keratose, mb. bowen)

81
Q

Hvor mange bein består hver hånd av?

A

27 totalt:
8 karpalbein
5 metacarper
5 falanger (hver bestående av 3 bein, utenom tommelen som består av 2)

82
Q

Hvilken bein utgjør håndleddet?

A

Skafoid og lunatum

Radius

83
Q

Hvilken nerve innervever m. flexor carpi ulnaris og mediale del av m. flexor digitorum profundus?

A

N. Ulnaris.

84
Q

Hvilken nerve innerverer nesten alle flexorene i hånden?

A

N. Medianus.

85
Q

Hvilken nerve står for innervasjon av ekstensorene i hånden?

A

N. Radialis.

86
Q

Hvilken nerve innerverer henholdsvis thenar- og hypotthenar-musklene, og hvilke funksjoner har disse gruppene?

A
  1. Thenar: N. Medianus
    Hypothenar: N. Ulnaris
  2. Thenar: Abduksjon, fleksjon og opponering av tommelen.
    Hypothenar: Abduksjon, fleksjon og opponering av lillefingeren.
87
Q

Hvilke av tommelens funksjoner styres via n. ulnaris og hvilken muskel er det som står for denne bevegelsen?

A
  1. Adduksjon

2. M. adductor pollicis

88
Q

Hvilke bevegelser står henholdvis muskelgruppen interossi og lumbricales for? Hvilke nerver innerverer de to ulike gruppene?

A
  1. Interossi: adduksjon, abduksjon av fingrene. Deltar i fleksjon, ekstensjon av fingrene.
    Lumbricales: fleksjon i MCP.
  2. Interossi: n. ulnaris
    Lumbricales: 2 ulnare (N. Ulnaris), 2 radiale (N. Medianus)
89
Q

Hvilken funksjon har m. palmaris brevis og hvilken nerver innerverer denne muskelen?

A
  1. Forbedrer grepet inne i håndflaten

2. N. Ulnaris

90
Q

Vi har overflatiske og dype fleksorsener som bøyer falangene. Hvilken av disse har ansvar for å bøye henholdsvis PIP og DIP?

A

PIP: overflatisk fleksorsene
DIP: dyp fleksorsene

91
Q

Påstand: Når man har fått kuttet de dype og overflatiske fleksorene i hånden kan man ikke bøye DIP, PIP eller MCP.

A

FEIL. MCP-leddene bøyes delvis av interossi- og lumbrikales-muskulatur, og man likevel bøy i MCP selv om den overflatiske og dype fleksorsenen er kuttet.

92
Q

Nevn musklene som ekstenderer fingrene.

A
      1. finger: utløpere fra m. extensor digitorum communis
        Lillefinger + pekefinger: tillegg av egne ekstensorer (m. extensor digiti minimi, m. extensor indicis)
        Tommel: m. extensor pollicis brevis et longus
93
Q

Beskriv blodforsyningen til hånden.

A
  • To hovedarterier forsyner hånde: a. radialis og a. ulnaris.
  • Radialis forsyner tommel og radiale del av pekefinger.
  • Ulna forsyner ulnare 3,5 fingre.
  • I håndflaten danner ulnaris og radialis en forbindelse gjennom arcus palmaris profundus et superficialis
94
Q

Hva er hensikten med arcus palmaris og hvordan testes dens funksjon?

A
  1. Sikrer adekvat blodflow til hånden selv om en av arteriene går tett.
  2. Allens test (i realiteten: angiografi)
95
Q

Hvilke strukturer finner man inni karpaltunnelen?

A

N. Medianus
M. Flexor Pollicis Longus
M. Flexor Digitorum Profundus et Superficialis

96
Q

Hva er palmaraponeurosen?

A

En triangelformet, kraftig sene i håndflaten som beskytter dype strukturer som kar, nerver og fleksorsener. Oppstår som en forlengelse til m. palmaris longus.

97
Q

Hvilke strukturer danner den anatomiske snusdåsen?

A

M. Extensor Pollicis Brevis et Longus

M. Abduktor Pollcis Longus

98
Q

Hvilke undersøkelser inngår i en utredning av mulig karpaltunnel syndrom?

A

Tinels tegn
Phalens test
EMG, nevrografi

99
Q

Gi eksempler på indikasjoner for operativ korreksjon av frakturer i håndens knokler.

A 
Intraatrikulære frakturer
Åpne frakturer
Stor diastase
Betydelig feilstilling, avbøyning som ikke lar seg reponere eller sklir ut etter reponeringsforsøk
Rotasjonsfeilstillinger
Distraksjon (forkortning)
100
Q

Hvor stor andel (i %) av alle håndrotsfrakturer utgjør skafoidfrakturer og hva er hyppigste skademekanisme for denne typen frakturer?

A
  1. 90 %

2. Fall på strak arm

101
Q

Hvordan håndteres skafoidfrakturer?

A

Ofte ikke synlig fraktur på initial røntgen: legg på gips ved mistanke og ta nye bilder (MR) etter 2 uker
Total gipsetid: 12 uker (grunnet beinets dårlige blodforsyning). Primær osteosyntese dersom skaden er oppstått ifm. håndortsluksasjon eller diastasen er > 1 mm eller ved proksimale frakturer (hindre avaskulær nekrose).

102
Q

Karpal instabilitet skyldes skader av håndrotbeinas stabiliserende ligamenter. Hvilket ligament er hyppigst affisert og hvilke konsekvenser kan skade på dette ligamentet ha?

A
  1. Skafolunatligamentet

2. Gjentatte subluksasjoner, kroniske smerter og sekundær artrose.

103
Q

Hva kalles skade på ulnare kollateraleligamenet i tommelen også?

A

Skier’s thumb.

104
Q

Hvordan behandler man en “skier’s thumb”?

A

Operasjon og deretter 5 uker immobilisering.

105
Q

Hva er en “droppfinger” og hvordan behandles tilstanden?

A
  1. Mangelfull ekstensjon av ytterste fingerledd som skyldes ruptur av senen i nærheten av DIP-leddet. Normal bevegelighet i PIP og MCP.
  2. Droppfingerskinne (Mallet) i 6 uker (holder leddet strakt).
106
Q

Hva er en tenovaginitt og hvordan håndteres denne tilstanden?

A
  1. Seneskjedebetennelse. Skyldes mikrober som S. Aureus, streptokokker ol. Hevelse og ømhet lokalisert til affisert seneskjede. Lett flektert finger, alle forsøk på bevegelse er meget smertefulle.
  2. Operativ skylning og drenasje av seneskjeden.
    Antibiotika (iv.).
    Elevasjon og immobilisering.
107
Q

Hvilke symptomer og funn sees ved De Quervains tenosynovitt?

A

Ømhet, hevelse 1 cm proksimalt for styloideus radii
Smerter ved bevegelse av tommelen
Positiv Finkelsteinstest (trekk av tommel i ulnar retning)

108
Q

Hva forårsaker De Quervains tenosynovitt og hvordan behandles tilstanden?

A
  1. Reduserte plassforhold i senskjedene til m. extensor pollicis brevis og m. abductor pollicis longus. Kan sees etter traume, trykk eller overbelastning.
  2. Steroideinjeksjoner, spalting av seneskjeden.
109
Q

Hva forårsaker triggerfinger/springfinger?

A

Forsnevring av seneskjeden og/eller fortykkelse på selve senen. Dette fører til at senen ikke glir problemløst gjennom seneskjeden og fingeren kan låse seg i flektert stilling før den plutselig “springer” ut.

110
Q

Hva er “Volkmanns kontraktur”?

A

Forkortning og redusert kraft i fleksormuskulaturen grunnet skade eller obstruksjon av a. brachialis ved albuen. Resulterer gjerne i klofårmet hånd, redusert sensibilitet.

111
Q

Nerveskader: når bør nerven sutureres?

A

Primær sutur foretrekkes. Dersom dette ikke er mulig:

Kombinerte motoriske og sensoriske nerver bør sutureres innen 3 måneder, rent sensoriske innen 6 måneder.

112
Q

Hvilken nerveskade forårsaker “dropphånd” og hvilke utfall er typisk for denne tilstanden?

A
  1. N. Radialis
  2. Paralyse av ekstensorer i håndledd og MCP.
    evt. redusert supinasjon i håndledd, samt redusert
    fleksjon og helt utslukket ekstensjon i albue (høye
    radialis-skader).
113
Q

Beskriv hovedsymptomene ved karpaltunnelsyndrom.

A

Nedsatt sensibilitet i 1., 2. og 3. finger, vansker med å håndtere småting (motorikk)
Parestesier, spes. på nattestid.

114
Q

Hvorfor har pasienter med karpaltunnelsyndrom ingen symptomer fra håndflaten?

A

Håndflaten innerveres av en medianusutløper som går utenom karpaltunnelen.

115
Q

Nevn tilstander som er assosiert med utvikling av karpaltunnelsyndrom.

A 
Idiopatisk (hos de fleste)
Graviditet
Hypotyreose
Artrose i CMC1
Sekvele etter Colles-fraktur
116
Q

På hvilke to steder er n. ulnaris oftest utsatt for skade med påfølgende sensoriske og motoriske utfall i hånden?

A
  1. Albuen = kubitaltunnelsyndrom (kompresjon av nerven mot mediale humerusepikondyle).
  2. Håndledd = kompresjon av nerven i Guyons kanal.
117
Q

Hvilke deformiteter kan sees ved langtkommet RA?

A

Ulnar deviasjon av fingrene (avglidning/skade av sener)
Svanehalsdeformitet (hyperext. PIP, flektert DIP)
Knapphulsdeformitet (flektert PIP, hyperext. DIP)

118
Q

Hvilke kirurgiske alternativer har man ved RA?

A 
Synovektomi
Artrodese
Protese
Leddreseksjon
Diverse inngrep på sener
119
Q

Hvilke ledd i hånden er hyppigst utsatt for artrose?

A

CMC1 (rotledd tommel)
PIP-ledden (Heberdens knuter)
Håndledd

120
Q

Hva er “Dupuytrens kontraktur”?

A
  1. En skrumping av palmaraponeurosen med knute- og strengdannelse som hindrer ekstensjon av særlig ulnare fingre (MCP, PIP).
  2. Normale sener.
  3. Ukjent etiologi.
121
Q

Hva er aktuell behandling av “Dupuytrens kontraktur”?

A
  1. Regional fasciektomi med fjerning av knuter, strenger.

2. Injeksjon av kollagenase.

122
Q

Hva er et “ganglion”? Hvilke tre predileksjonssteder sees hyppigst?

A
  1. En tynnvegget cyste med klart, geleaktig innhold. Den utgår fra leddkapsel eller seneskjede.
  2. Dorsal på håndleddet mellom 3. og 4. stråle.
    Volarsiden av håndleddet ved snusdåsen.
    I bøyefuren volart for MCP-ledd.
123
Q

Hvordan burde et amputat håndteres dersom det muligheter for replantasjon?

A

Amputat i et lett fuktig håndkle/gasbind i en plastikkpose. Kan transporteres ved romtemperatur, men ved lang transporttid kan man vurdere kjøling.

Ikke legg amputatet direkte på is (fare for frostkader, vasokonstriksjon).

Med12 (22 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions