Psykiatri Flashcards

1
Q

Hvordan defineres “psykose”?

A

En tilstand som kjennetegnes av redusert evne til realitetsvurdering hos pasienten (realitetsbrist) og hvor symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger kan oppstå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er livstidsprevalensen for psykose?

A

3 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke to grupper kan vi dele psykoser inn i og hva er forskjellen mellom disse?

A
  1. Affektive og non-affektive psykoser.

2. Affektive psykoser sees som ledd i en alvorlig stemningsforstyrrelse (alvorlig mani eller depresjon).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en organisk psykose?

A

Psykoser som er forårsaket av infeksjon, encefalitt, hypoglykemi mm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn de ulike typene av psykoser.

A
  1. Organiske psykoser
  2. Rus/medikamentutløst psykose
  3. Schizofreni
  4. Schizoaffektiv lidelse
  5. Paranoid psykose (vrangforestillingslidelse)
  6. Akutt forbigående psykose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv det kliniske bilde ved en psykose-tilstand.

A
  1. Gradvis utvikling
  2. Realitetsbrist med vrangforestillinger (sjalusi, forfølgelse, grandiositet er hyppigst)
  3. Hallusinasjoner (hørsel: piping, stemmer - hyppigst, synshallusinasjoner tyder på organisk/rusrelatert årsak)
  4. Endret utseende/atferd (bisarr påkledning, ustelt)
  5. Stemningsforstyrrelse (oppstemt/nedstemt)
  6. Vanskelig å følge i samtaler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke rusmidler er mest potente når det gjelder psykoseutvikling?

A
  1. Metamfetamin
  2. Cannabis (fremskynder debut av schizofreni)
  3. Alkohol (i abstinensfasen)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke kriterier må være oppfylt for man skal kunne stille diagnosen paranoid psykose?

A

Vrangforestillinger i minst 3 måneder.

Diagnosekriteriene for schizofreni er ikke oppfylt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kjennetegner det kliniske bildet ved paranoid psykose?

A

Vrangforestillinger som ofte går ut på en feilaktig overbevisning om at en bli forfulgt, motarbeidet eller skadet. Vrangforestillinger om utroskap er også nokså vanlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva skiller det kliniske bildet ved akutt forbigående psykose fra mange av de andre psykosetilstandene?

A
  1. Akutt debut.

2. God prognose, færre kronikere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Schizofreni: Hva er prevalensen?

A

1 %.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Når debuterer schizofreni typisk?

A

Sen ungdoms- eller tidlig voksenalder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Schizofreni: hva menes med prodromalfasen?

A

Fasen der sykdommen utvikler seg, før den første psykotiske episoden. Kjennetegnes av ukarakteristiske symptomer: interesseløshet, tiltaksløshet, sosial tilbaketrekking, svikt i personlig hygiene, merkelig atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke undergrupper kan symptomer ved schizofreni deles inn i?

A
  1. Positive symptomer
  2. Negative symptomer
  3. Allmenne psykiatriske symptomer
  4. Kognitive symptomer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Schizofreni: hva menes med positive symptomer?

A

Symptomer som tyder på unormal psykisk fungering og inneholder elementer av realitetsbrist: vrangforestillinger, hallusinasjoner, disorganisering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan defineres “hallusinasjoner”?

A

Sensoriske opplevelser uten stimulering av det aktuelle sanseorganet: syn, hørsel, lukt, smak og berøring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilken form for hallusinasjoner kan sees hyppigst hos pasienter med schizofreni?

A

Hørselshallusinasjoner: kommenterende stemmer, stemmer som snakker om pasienten i 3. person.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan defineres “vrangforestillinger”?

A

Feilaktige forestilinger som pasienten holder fast ved på tross av informasjon om manglende riktighet. Disse forestillingene kan være plausible (partner er utro) eller uplausible (redd for å bli kidnappet av aliens).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Noen vrangforestillinger sees som mer spesifikke for schizofreni. Hvilke?

A
  1. Uplausible, bisarre vrangforestillinger.
  2. Tankekringkasting (pasientens tanker kan høres av andre), tankeinnsetting (tankene er ikke pasientens egne, de er plassert), tanketyveri (opplevelse av at tanker er fjernet fra hodet).
  3. Passitivitetsbevissthet: tanker om/opplevelsen av at kroppen kan styres av en ytre kraft.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Schizofreni: Hva menes med “disorganisering”?

A

Et begrep som beskriver schizofrenes pasienter språk, tankegang og atferd som er preget av å være usammenhengende, kaotisk. Katatoni inngår også her.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er katatoni?

A

En tilstand hvor pasienten veksler mellom motoriske uroperioder og perioder med mangel på motoriske bevegelser og tilstiving i merkelige positurer. Kan sees ved alvorlig schizofreni, psykotisk bipolar lidelse, CNS lidelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Schizofreni: Hva menes med negative symptomer?

A

Symptomer som kjennetegner en reduksjon i psykiske funksjoner. Fører til betydelig reduksjon i pasientens funksjonsnivå og responderer ofte dårlig på behandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Schizofreni: Gi eksempler på negative symptomer.

A
  1. Passiv tilbaketrekning
    - apati: tap av motivasjon
    - avolisjon: mangel på målrettede handlinger
    - anhedoni: manglende evne til å glede seg over ting (gjelder spesielt fremtidige situasjoner, bevart evne til å glede seg over ting i nuet)
  2. Affektavflatning: fattig ansiktsmimikk og nedsatt kroppsspråk. Klarer ikke å uttrykke følelser, har vansker med sosial interaksjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Schizofreni: Hva menes med allmenn psykiatriske symptomer?

A

Depressive (25 %, kan ligne negative symptomer), maniske, tvangssymptomer eller symptomer på angst som kan sees hos pasienter med schizofreni.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Schizofreni: Hva menes med kognitive symptomer?

A

Pasienter med schizofreni har ofte vansker med oppmerksomhet, abstrakt tenking, arbeidsminne, eksekutive funksjoner, prosesseringshastighet. Er ofte utilgjengelig for behandling (bedres ikke).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilke diagnostiske kriterier må innfris for å få diagnosen schizofreni?

A
  1. Varighet av symptomer > 1 mnd og minst et av:
    -opplevelse av tankekringskasting, tanketyveri, tankeinnsetting
    -vrangforestillinger (bisarre, vedvarende)
    -hallusinatorisk stemme (i 3. person)
    eller minst to av:
    -negative symptomer
    -daglige, vedvarende hallusinasjoner ledsaget av vage vrangforestillinger
  2. Annen årsak til symptomene må være utelukket.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvilken undergruppe av schizofreni er den vanligste?

A

Paranoid schizofreni.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva kjennetegner sykdomsgrunnlaget ved schizofreni?

A
  1. Samspill av sårbarhets- og miljøfaktorer.
    - polygen arv
    - nevrobiologiske avvik (strukturelle avvik som affiserer særlig synapsene, dysregulering av dopamin og andre transmittorer, inflammasjon)
    - miljøfaktorer: infeksjon/dårlig ernæring hos mor under svangerskap, vinterfødsel, oppvekst i by, bruk av cannabis mm.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilken rolle spiller dopamin i sykdomsutviklingen til ulike psykosetilstander som bl.a. schizofreni?

A

1) Dopamin er involvert i prosesser som regulerer oppmerksomhet og respons. Pasienter med psykose har kraftig forhøyede nivåer av dopamin, noe som forstyrrer oppmerksomhet og respons.
2) Antipsykotika blokkerer postsynaptiske D2-respetorer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Påstand: I et tvillingpar med identiske tvillinger hvor den ene har schizofreni er det 80 % sjanse for at den andre tvillingen også utvikler sykdommen.

A

KORREKT (ifg. eksamensfasit..)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke momenter inngår i generell behandling av psykoser?

A
  1. Kognitiv terapi (v/vrangforestillinger, hallusinasjoner, depresjon).
  2. Psykoedukasjon av familie/pårørende.
  3. Medikamentell behandling.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Antipsykotika kan deles inn i to grupper. Hvilke? Gi ekesempler på medikamenter i de to gruppene.

A
  1. generasjon, typiske antipsykotika: Truxal (Klorprotiksen), Nozinan (Levomepromazin), Trilafon (Perfenazin), Haldol (Haloperidol)
  2. generasjon, atypiske antipsykotika: Abilify (Aripiprazol), Leponex (Klozapin), Zyprexa (Olanzapin), Seroquel (Quetiapin), Risperdal (Risperidon)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er forskjellen på 1. og 2. generasjonsantipsykotika?

A
  1. gen: D2-antagonister, ekstrapyramidale bivirkninger (akutte dystonier, medikamentell parkinsonisme), hyperprolaktinemi.
  2. gen: D2-antagonister + blokkerer 5-HT2-reseptorene (serotonin). Mindre grad av ekstrapyramidale bivirkninger.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Leponex (Klozapin) er det mest effektive 2. generasjon antipsykotika. Hvorfor blir det likevel bruk relativt sjeldent?

A

Medikamentet har bivirkninger i form av agranulocytose og vektoppgang. Brukes hos pasienter med schizofreni der andre medikamenter ikke har hatt effekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er malignt nevroleptikasyndrom?

A

Potensielt livstruende tilstand som oppstår hos 1 % av alle som bruker antipsykotika (alle typer). Symptomer debuterer noen uker etter oppstart med medikamentet og inkluderer feber, redusert bevissthet, rigiditet. Det sees høy CK og leukocytose. Intensivavdeling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvor lenge bør en pasient bruke et antipsykotika etter en psykotisk episode, og hvor lenge bør medikamentet prøves før man bytte type?

A
  1. Minst 2 år (førstegangspsykose), minst 5 år (gjentatte tilbakefall)
  2. 4-6 mnd i effektiv dose før bytte.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvilke antipsykotika kan brukes trygt ved amming?

A

Zyprexa (Olanzapin), Abilify (Aripiprazol), Seroquel (Quetiapine).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Depressive lidelser kan deles inn i to grupper. Hvilke?

A

Unipolare og bipolare.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvilke symptomer sees typisk ved en depressiv lidelse?

A
  1. Kjernesymptomer:
    - nedtrykthet som dominerer store deler av dagen
    - redusert interesse for og glede over aktiviteter som vanligvis gir glede (anhedoni)
    - redusert energi, økt trettbarhet
  2. Andre symptomer:
    - tap av selvtillit/selvrespekt
    - selvbebreidelse/skyldfølelse
    - tanker om død/selvmordstanker
    - konsentrasjonsvansker, redusert evne til å ta valg
    - endring i psykomotorisk aktivitet (uro/passivitet)
    - forstyrret søvn
    - endret appetitt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvilke kriterier må være oppfylt for at man skal kunne stille diagnosen “depresjon”?

A
  1. Varighet av symptomer > 2 uker (fravikes ved svært alvorlige symptomer med akutt debut).
  2. > 4 symptomer hvor minst 2 er kjernesymptomer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva kjennetegner en atypisk depresjon og hvilken annen stemningslidelse slekter denne på?

A
  1. Tidlig debut, hypersomni, søthunger.

2. Bipolar lidelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hvilket vurderingsskjema kan brukes for å vurdere alvorlighetsgraden til en depresjon og hva er cut-off for de ulike gradene?

A
  1. MADRS (Montgomery-Asberg-Depression-Rating-Scale)
  2. Tre grader:
    - Mild depresjon: 12-22 poeng (krever ingen medikamentell behandling)
    - Moderat depresjon: 23 - 29 poeng (medikamentell behandling + samtaleterapi)
    - Alvorlig depresjon: 30 - 34 poeng
    - Svært alvorlig depresjon: 35 - 60 poeng

Vurder innleggelse ved alvorlig og svært alvorlig depresjon (pas. innlegges også ved skår > 4 poeng på spørsmål om selvmordstanker)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Pasienter med depresjon har ofte dysfunksjonelle tanker. Gi eksempler på noen av disse.

A
Overgeneralisering
Diskvalifisering av det positive
Sort-hvitt-tenking
Tankelesing
Negative spådommer
Personlig-gjøring
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Kognitiv terapi angriper depresjon på 3 punkter. Hvilke?

A
  1. Kognisjon (korreksjon av negativt tankeinnhold)
  2. Atferd (aktivitetsplan, sosialisering)
  3. Fysiologi (meditasjon, avslapningsteknikker for å redusere angst og uro)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvilke andre begrep har vi for “depressive lidelser”?

A

Affektive lidelser

Stemningslidelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva er typisk debutalder for bipolar lidelse og hvilke symptomer sees ofte initialt?

A
  1. 17 - 21 år (helst før 35 år)

2. Uspesifikke symptomer som angst, depressive symptomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvilke risikofaktorer ligger til grunn for utvikling av en bipolar lidelse, og hva er utløsende faktorer?

A
  1. Genetisk sårbarhet (familiær opphopning)
  2. Psykososial belastning kan fremskynde debut
  3. Utløsende faktorer: svangerskap, rusmidler, perioder på året med raskt lysskifte.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva kjennetegner en bipolar lidelse?

A

Stemningsleiet til pasienten svinger mellom to ytterpunkt: episoder med depresjon og episoder med økt energi og aktivitet (hypomani/mani).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva kjennetegner henholdsvis hypomani og mani, og hva er forskjellen mellom disse?

A
  1. Hypomani: Hevet/irritabelt stemningsleie, økt ytelse og produktivitet, økt rastløshet, økt taletrang, økt seksuell energi, redusert søvnbehov.
  2. Mani: Hyperaktivitet, taleflom, tankleflukt, hemningsløs atferd, økt selvfølelse/grandiositet, økt seksuell drift, redusert søvnbehov.
  3. Hovedforskjellen mellom hypomani og mani: symptomene er alvorligere ved mani og ved mani kan pasienten også utvikle psykose.
50
Q

Hvordan arter en depresjon som ledd i en bipolar lidelse seg?

A

Depresjonen kan ligne på andre depressive lidelser, men ledsages ofte av somatiske symptomer: tidlig morgenoppvåkning, depresjon som er mest uttalt på morgenen, redusert appetitt, treghet i bevegelser, tap av interesse for lystbetonte aktiviteter.

51
Q

Hvilke faktorer peker på at en depresjon er et ledd i en bipolar lidelse?

A
Tidlig debut
Bipolar lidelse i nær familie
Psykose
Fødselsdepresjon
Hypersomni, hyperfagi
Korte, flere episoder
52
Q

Bipolar lidelse: Hva menes med en blandet episode?

A

Maniske og depressive symptomer i samme tidsperiode (med varighet: 2 uker).

53
Q

Hvilket diagnostisk kriterium ligger til grunn for å få diagnosen bipolar lidelse?

A

Minst to episoder der pasientens stemningsleie er betydelig forstyrret, hvor en av episodene må være hypomani/mani.

54
Q

Pasienter som har hatt en hypoman eller manisk episode, men som ikke tilfredsstiller diagnosekriteriene for bipolar lidelse kan få diagnosen en enkeltstående “manisk episode” eller en enkeltstående “hypomanisk episode”. Hvilke kriterier for varighet ligger til grunn for disse to?

A
  1. En manisk episode: symptomer har vart > 1 uke eller har ført til innleggelse.
  2. En hypomanisk episode: symptomer har vart > 4 dager.
55
Q

Basert på symptomatologi kan vi dele bipolar lidelse inn i ulike undergrupper. Hvilke?

A

Bipolar lidelse type I
Bipolar lidelse type II
Cyklotomi
Andre: bipolar lidelse III, IV

56
Q

Hva kjennetegner henholdsvis bipolar type I og type II?

A

Type I: Klare depressive og maniske episoder, med overvekt av depresjon. 75 % av pasientene opplever psykotiske episoder.
Type II: Depressiv tilstand med hypomane symptomer. Kan oppleve psykotiske episoder.

57
Q

Hva er cyklotomi?

A

En undergruppe til bipolar lidelse som kjennetegnes av raske vekslinger mellom depresjon og hypomane episoder uten normalisert av stemningsleie mellom de ulike ytterpunktene.

58
Q

Hva kalles den mest alvorlige forløpsformen for bipolar lidelse?

A

Rapid cycling (4 eller flere episoder ila. 1 år).

59
Q

Pasienter med bipolar lidelse har ofte komorbiditet for andre psykiske lidelser. Hvilke er mest vanlig?

A
  1. Angstlidelser (75 %)

2. ADHD (25 %)

60
Q

Bipolar lidelse: Hvilken medikamentell behandling er aktuell ved 1) manisk episode, 2) depressiv episode og 3) som forebyggende behandling?

A

1) Mani: Litium, Zyprexa, Abilify, Orfiril, Seroquel, Risperdal.
2) Depresjon: Lamictal, Zyprexa, Seroquel.
3) Forebyggende: Litium, Lamictal, Seroquel.

61
Q

Ved behandling med Litium må medikamentkonsentrasjonen i serum holdes i et smalt område. Hva er dette området, og hvilke bivirkninger har denne behandling om serumkonsentrasjonen ligger over behandlingsområdet?

A
  1. 0,5 - 1,2 mmol/l

2. Hypotyreose, nyresvikt, tremor, metallsmak i munnen, diabetes insipidus osv.

62
Q

Hvilket tiltak utenom medikamentell behandling er viktig for pasienter med en manisk episode?

A

Skjerming.

63
Q

Hva er risikoen med å gi antidepressiva til en pasient med bipolar lidelse?

A

Kan utløse mani.

64
Q

Hva kjennetegner angtslidelser?

A
  • Indre uro, spenning og angst i situasjoner som ikke representerer en reell fare. Dette skiller angst fra frykten man kjenner i en ekte farlig situasjon.
  • Angst medfører redusert funksjonsnivå og unngåelsesatferd-
65
Q

Symptomer på angst kan deles inn i tre grupper. Hvilke og hva innebærer disse tre ulike for pasienten?

A
  1. Fysiologisk symptomer (autonom aktivering: hjertebank, svimmelhet, parestesier, pustevansker)
  2. Emosjonelle symptomer (en ubehagelig følelse av at noe forferdelig kommer til å skje: uro, angst osv.)
  3. Kognitive symptomer (tanker om negative konsekvenser: jeg kommer til å dø, bli latterliggjort osv)
66
Q

Nevn noen av de fysiologiske endringene som skjer hos pasienter med angst.

A

1) Økt autonom aktivering
2) Økt glutaminerg nevrotransmisjon
3) Økt serotonerg/noradrenerg nevrotransmisjon i locus coeroleus og raphekjernene

67
Q

Det finnes flere hovedgrupper av angstlidelser. Hvilke?

A
  1. Sosialangst (8 %)
  2. Agorafobi (frykten for å være alene utenfor hjemmet) (3 %)
  3. Panikkangst (2,5 %)
  4. Generalisert angst
  5. PTSD
    (6. Tvangslidelser (0,7 %))
68
Q

Hvem rammes hyppigst av angstlidelser og når debuterer den vanligvis?

A
  1. Kvinner

2. Før fylte 20 år

69
Q

Både akutt og kronisk angst kan være en del av andre psykiske lidelser. Gi eksempler.

A
  1. Schizofreni
  2. Depresjon
  3. Personlighetsforstyrrelser
70
Q

Hva kjennetegner klinikken ved en panikkangstlidelse?

A
  1. Hyppige anfall og stadig bekymring for nye anfall.
  2. Anfall: skjelving, hjertebank, svimmelhet, kvalme, brystsmerter ol.
  3. Mange utvikler sekundær angst for stedet/situasjonen for første anfall (agorafobi)
71
Q

Hva er behandlingsprinsippene for en panikkangstlidelse?

A

1) Medikamentell behandling
-1. linje: SSRI, evt. Venlafaksin (SNRI)
-2. linje: TCA (Sarotex)
Benzodiazepiner i starten.
2) Samtaleterapi (kognitiv terapi, psykoedukasjon)

72
Q

Hva kjennetegner klinikken ved sosialangst/sosial fobi?

A

1) Redesel for sosiale situasjoner og for å bli negativt bedømt av andre.
2) Symptomer: rødme, skjelving, kvalme ved eksponering for sosiale situasjoner.
3) Unngåelsesatferd (vedlikeholder angsten)

73
Q

Hvilken behandlingsstrategi er aktuell hos pasienter med sosial fobi?

A
  1. Medikamentell behandling: SSRI, Venflaksin (SNRI), MAO-hemmer + evt. propanolol 1 time før sosiale situasjoner (symptomatisk)
  2. Kognitiv terapi, eksponeringsterapi
74
Q

Hvilken type personlighetsforstyrrelse er en viktig differensialdiagnose til sosial fobi?

A

Unnvikende personlighetsforstyrrelse.

75
Q

Hva er angsten til en pasient med agorafobi knyttet til?

A

Angst for å være i store menneskesamlinger (kino, butikken osv.), for å være alene utenfor eget hjem, for å være på ubeskyttede steder/i åpne landskaper.

76
Q

Hva er GAD og hva kjennetegner klinikken?

A
  1. GAD = Generalisert angstlidelse
  2. En generalisert og vedvarende bekymring for fremtiden som ikke er knyttet til en bestemt situasjon. Kroppslig spenningstilstand med autonom aktivering.
77
Q

Pasienter med GAD har ofte andre ledsagende psykiske komorbiditeter. Hvilke er hyppigst?

A
  1. Depresjon
  2. Annen angstlidelse (sosial fobi)
  3. Rus-/stoffmisbruk
78
Q

Hvilken medikamentell behandling brukes hos pasienter med GAD?

A

SSRI, venlafaksin, TCA, Moklobemid.

79
Q

Hva er OCD og hva kjennetegner denne tilstanden?

A
  1. Tvangslidelse (ledsages av angst)
  2. Tvangstanker (påtrengende, tilbakevendende tanker/følelser/forestillinger) og tvangshandlinger (uimotståelig trang til å utføre bestemte handlinger/ritualer)
80
Q

Hvilke diagnostiske kriterier ligger til grunn for å få diagnosen OCD?

A
  1. Tvangstanker/tvangshandlinger må være til stede de fleste dager over en 2 års periode.
  2. Pasienten mener at symptomene kommer fra pasienten selv (ikke påførte tanker)
  3. Pasienten prøver å motstå tankene/handlingene og opplever dette som svært ubehagelig
81
Q

Hva er behandlingsprinsippene for tvangslidelse?

A

1) Psykoedukasjon
2) Atferdsterapi: eksponering + responsprevensjon
3) Medikamentell behandling (SSRI, Venlafaksin + evt. tillegg av Litium, Buspiron eller antipsykotika): minst 1 år

82
Q

Hva kjennetegner klinikken ved post-traumatisk-stresslidelse (PTSD)?

A
  • Akutt fysiologiske stressreaksjoner dukker opp ved tanke på traumet i våken og drømmende tilstand.
  • Minner presses på mot ens vilje (intrusjon).
  • Unngåelseatferd (styrer under samtaler om traumet og steder som minner om traumet)
  • Permanent følelse av å være anspent: søvnvansker, irritabilitet, skvettenhet.
  • Varighet: vedvarende symptomer > 6 mnd etter traumet
83
Q

Påstand: Dødsfall av nære inngår under PTSD.

A

FEIL.

84
Q

Hvordan behandles PTSD?

A
  1. Kognitiv terapi
  2. Eksponering (EMDR, video-replay-teknikker)
  3. Medikamenter (TCA, SSRI, benzodiazepiner, MAO-hemmere, betablokkere). Ved søvnproblemer er særlig Mianserin (Tolvon), Mirtazapin (Remeron) nyttig.
85
Q

Akutt stresslidelse/akutt belastningslidelse (F43.0) er en diagnose som brukes ved usedvanlig sterke reaksjoner på en traumatisk hendelse som overstiger det som er vanlig. Hva er prognosen for denne lidelsen?

A

Forbigående lidelse som avtar innen timer - dager (2 dager - 4 uker).

86
Q

Hva er dissosiasjon?

A

En subjektiv følelse av nummenhet, fjernhet. Kan også inkludere symptomer som:

  • redusert oppmerksomhet
  • derealisasjon (følelse av at omgivelsen er forandret)
  • depersonalisasjon (følelse av at man selv er forandret)
  • dissosiativ amnesi (husker ikke viktige aspekter ved traumatiske hendelser)
87
Q

Hvilke symptomer kan sees ved en akutt stresslidelse?

A
Forvirring
Redusert reaksjonsevne
Tilbaketrekning
Dissosiasjon
mm.
88
Q

Hva er forskjellen på personlighet og temperament?

A

Personlighet: Måten en fremstår og tenker på, hvordan man forholder seg til omgivelsene og omstendighetene. Utvikler seg gjennom oppveksten og modifiseres av samspill med ande.

Temperament: I hvor stor grad man reagerer følelsmessig på en situasjon. Medfødt.

89
Q

Hvorfor kan ikke barn få diagnosen personlighetsforstyrrelse?

A

Fordi man regner med at personligheten ikke er ferdig utviklet før man er ferdig med tenårene.

90
Q

Hvilke tre akser for personlighetstrekk inngår i Eysenck-klassifiseringen?

A

Ekstroversjon vs. Introversjon
Nevrotisisme vs. Trygghet
Psykotisme vs. Stabilitet

91
Q

Hva kjennetegner nevrotisisme?

A
  • Man bekymrer seg lett
  • Tenker igjennom alle mulige konsekvenser (gruble)
  • Sårbar overfor kritikk fra andre
92
Q

Hvordan definerer ICD-10 personlighetsforstyrrelser?

A

Dypt innarbeide atferdsmønstre, mistilpassede personlighetstrekk som er til stede konstant og kommer til uttrykk i personlige og sosiale settinger.

93
Q

Hva er prevalensen av personlighetsforstyrrelser i befolkningen?

A

10 %

94
Q

Hvilken etiologi ligger til grunn for personlighetsforstyrrelser?

A

En kombinasjon av arvelige faktorer, hendelser under svangerskap, oppvekstforhold og traumatiske opplevelser.

95
Q

ICD-10 og DSM-V deler inn personlighetsforstyrrelser noe ulikt. Beskriv inndelingen.

A

ICD10: paranoide, schizoide, dyssosiale/antisosial, emosjonelt ustabile (borderline), dramatiserende, avhengige, tvangspregede, engstelig (unnvikende) og blandede.

DSM-V: Tre grupper ("clustere")
Gruppe A ("eksentriske"): schizoid, schizotyp, paranoid.
Gruppe B ("dramatiske"): dramatiserende, narsissitiske, emosjonelt ustabil (borderline), dyssosial/antisosial.
Gruppe C ("angstpregede"): engstelig/unnvikende, avhengig, tvangspreget (obsessive-compulsive).
96
Q

Hva kjennetegner lidelsene som inngår i Cluster A (DSM-V) og hvilken av disse lidelsene inngår som en undergruppe av schizofreni i ICD-10?

A
  1. De har alle trekk av mistenksomhet.

2. Schizotyp lidelse.

97
Q

Hva kjennetegner personlighetsforstyrrelsene som inngår i Cluster B og hvilken av disse eksisterer ikke i ICD-10-klassifikasjonen?

A
  1. De preges av å være ustabile.

2. Narsissitisk personlighetsforstyrrelse.

98
Q

Hva kjennetegner personlighetsforstyrrelsene i Cluster C (DSM-V)?

A

Perfeksjonisme, rigiditet, engstelse, usikkerhet, hjelpeløshet og “klengete” atferd.

99
Q

Hva er sentralt i diagnostikken av en personlighetsforstyrrelse?

A
  1. Diagnosen stilles vanligvis over tid.
  2. Atferd og hvordan pasienten forholder seg til medmennesker står sentralt.
  3. Spørreskjemaer: SCID-II .
100
Q

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en cluster B-tilstand som hyppig sees på sykehus. Hva kjennetegner klinikken ved denne personlighetsforstyrrelsen?

A
  • To typer: impulsiv og borderline
  • Uforutsigbart og svingende stemningsleie, forstyrrelser i selvbilde
  • Voldelige utbrudd, truende atferd ved kritikk
  • Selvskading og suicidalitet sees hyppig.
101
Q

Hva er formålet med kognitiv atferdsterapi?

A
  • Identifisere pasientens forestillinger om opplevelsen av og om egen sykdom, og hvordan disse forestillingene påvirker pasientens atferd.
  • Endre forestillinger.
102
Q

I loven om psykisk helsevern er det særlig tre kapitler som er viktig for leger generelt å vite om. Hvilke og hva handler disse kapitlene om?

A
  1. 2, 3 og 4.

Kapittel 2: samtykkebestemmelser
Kapittel 3: etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern
Kapittel 4: gjennomføring av psykisk helsevern

103
Q

Hva kjennetegner en samtykkekompetent pasient?

A
  • Alder > 16 år
  • Evne til å uttrykke egne valg
  • Evne til å forstå informasjon (som er relevant for beslutningen om helsehjelp)
  • Evne til å anerkjenne informasjonen
  • Evne til å sjå konsekvensene av de ulike behandlingsalternativene
104
Q

Hva innebærer en innleggelse på psykiatrisk avdeling under henholdsvis § 2-1 og § 2-2?

A

§ 2-1: Frivillig innleggelse av samtykkekompetent pasient.
§ 2-2: Frivillig innleggelse med mulighet for tvang (dersom pasienten endre mening kan man holde pasienten innlagt i opptil 3 uker fra innleggelsesdagen)

105
Q

Påstand: Dersom en pasient legges inn på psykiatrisk avdeling på frivillig grunnlag, men det etterhvert er behov for tvang, kan man ikke overføre pasienten til tvang.

A

KORREKT. Dette er nedfelt i kapittel 3 av loven om psykisk helsevern. Unntak: nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

106
Q

Kapittel 3 i loven om psykisk helsevern omhandler tvangsinnleggelser. Hva går henholdsvis § 3-1, § 3-2 og § 3-3 ut på?

A

§ 3-1: Vedtak om tvungen legeundersøkelse (kan fattes av kommunelegen)
§ 3-2: Vedtak om tvungen observasjon (tvangsinnleggelse og observasjon i maksimum 10 dager - pasienten må fylle kriteriene for tvangsinnleggelse)
§ 3-3: Vedtak om tvunget psykisk helsevern. Pasienten må oppfylle visse kriterier for at denne paragrafen skal kunne anvendes.

107
Q

Hva er vilkårene for vedtak om tvunget psykisk helsevern ifg. § 3-3?

A

1) Hovedkriteriet: Pasienten har en alvorlig sinnslidelse.
2) Tilleggskriterier:
- Innleggelse er nødvendig for at pasienten utsikt til helbredelse/vesentlig bedring i betydelig grad reduserer, eller det er stor sannsynlighet for at pasientens tilstand blir vesentlig forverret i nær fremtid.
- Farekriteriet: pasienten utgjør en alvorlig fare for eget eller andres liv og helse.
3) Pasienten mangler samtykkekompetanse.

Hovedkriterier + minst et tilleggskriterie MÅ være oppfylt, og frivillighet må være forsøkt/åpenbart forgjeves.

108
Q

Gi eksempler på lidelser som går inn under begrepet “alvorlig sinnslidelse” i § 3-3.

A
  • Psykoser
  • Bipolar
  • Mani
  • Alvorlig depresjon
  • Alvorlige personlighetsforstyrrelser
  • Alvorlige spiseforstyrrelser
  • Forskjellige grader av autisme
109
Q

Hvor lang varighet har et skjermingsvedtak i tråd med § 4-3?

A

Maksimalt 2 uker av gangen.

110
Q

Hvilke antipsykotika anbefales ikke brukt under amming?

A

Leponex (Klozapin)
Risperdal (Risperidon)
Zeldox (Ziprasidone)

111
Q

Hvilke medikamentelle behandlingsalternativ har vi for depresjon?

A
  1. SSRI (Ecitalopram, Fluoksetin, Sertralin)
  2. SNRI (Venlafaksin, Duloksetin)
  3. Noradrenalin-reopptakshemmere (Reboksetin)
  4. MAO-hemmere (Moklobemid)
  5. Presynaptiske alfa2-antagonister postsynaptiske 5HT2-antagonister (Mianserin, Mirtazapin)
  6. Kombinert noradrenalin- og dopaminreaopptakshemmer (Bupropion)
112
Q

Hvilke antidepressiva har positiv innvirkning på søvn?

A

Mianserin, Mirtazapin.

113
Q

Hvilke antidepressiva gir gjerne vektøkning og hvilke alternativ kan man bruke istedenfor?

A
  1. Mianserin, Mirtazapin.

2. SSRI

114
Q

Hvilke antidepressiva gir gjerne vektøkning og hvilket alternativ kan man bruke istedenfor?

A
  1. Mianserin, Mirtazapin.

2. Efexor (Venlafaksin) eller SSRI.

115
Q

Noen antidepressiva kan gi bivirkninger i form av redusert seksuallyst, impotens. Hvilke og hvilket antidepressiva kan man tilby pasienten istedenfor?

A
  1. SSRI

2. Mianserin, Mirtazapin.

116
Q

Hvilket antidepressiva skal helst ikke gis til pasienter med panikkangst?

A

Mianserin, Mirtazapin.

117
Q

Hvilket medikament har påvist antisuicidal effekt?

A

Litium.

118
Q

Hvor lenge bør antidepressiva kontinueres hos en pasient med første episode med depresjon, og over hvor langt tid skal medikamentet trappes ned?

A

1 Minst 6 måneder etter tilfrisking.

2. Over minst 4 uker.

119
Q

Påstand: 70 % av pasientene responderer ikke på førstelinje antidepressiv behandling.

A

KORREKT.

120
Q

Hvilke symptomer kan sees ved en litium-forgiftning?

A
Skjelving
Polyuri og tørste
Diare
Muskeltretthet
Struma
Nyre-/hjertepåvirkning