ØNH Flashcards

1
Q

Hva er meatus acusticus externa?

A

Ytre, bruskete 1/3 av øregangen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kalles sentrum av mebrana tympanica, hvilken knokkel er dette punktet en del av og hvilken lokalisasjon har lysrefleksen i forhold til dette punktet?

A
  1. Umbo membranae tympanicae
  2. Hammeren (manubrium mallei)
  3. Anterioinferiort
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Mebranae tympanicae deles inn i i to deler: en slapp, tynn og en tykk, stram del. Hva kalles disse?

A
Pars Flaccida (tynn, slapp)
Pars Tensa (tykk, stram)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er tuba pharyngotympanica?

A

Synonom: tuba auditiva

En kanal mellom mellomøret og nasofarynks. Sørger for at trykket på begge sider av trommehinnen er likt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Ørebenskjeden i mellomøret består av tre knokler. Hvilke?

A

Malleus (hammeren)
Incus (ambolten)
Stapes (stigbøylen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke to muskler er assosiert med ørebenskjeden, hvilken funksjon har de og hvilke nerver innerverer de to ulike musklene?

A
  1. M. Stapedius og M. Tensor tympani
  2. Stapedius: kontraherer som respons på høye lyder.
    Drar stigbøylen posteriort og vekk fra det ovale
    vinduet.
    Tensor tympani: kontraherer som repons på høye
    lyder. Drar hammeren medialt slik at trommehinnen
    strammer og ikke vibrerer i samme grad.
  3. Stapedius: N. Facialis
    Tensor tympani: en gren av N. Mandibularis
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke to komponenter består det indre øret av?

A

Cochlea

Semisirkulære buer med tilhørende strukturer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er perilymfe og endolymfe?

A
  1. Perilymfen er væsken i den beinete labyrinten.

2. Endolymfen er væsken i systemet med sekker og ganger som kalles den membranøse labyrinten som flyter i perilymfe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Den membranøse delen av cochlea, ductus cochlearis, ligger i den beinet delen av cochlea. Dette gir opphav til to kompartment. Hvilke?

A
Scale Vestibuli (innerst)
Scala Tympani (ytterst)
Begge er fylt med perilymfe.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Scala tympani og scala vestibuli er to kompartment i cochlea som er adskilt av ductus cochlearis og henholdsvis hver sin membran. Hva heter membranene?

A

Scala tympani: basalmembran (lamina basilaris)

Scala vestibuli: membrana vestibuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvert nesehulrom består av tre hyller, såkalte “concha”. Disse deler nesens hulrom i 4 ulike passasjer for luft. Hva kalles disse passasjene og hvilken funksjon har de?

A
  1. Meatus nasalis inferior, medius et superior
    Recessus spheno-ethmoidale (øverst)
  2. Øker overflaten for kontakt mellom neseslimhinne og inspirert luft.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva heter de fire paranasale sinusene og hvilken nerve innerveres de av?

A
1. Sinus maxillaris
   Sinus frontalis
   Sinus sphenoidalis
   Sinus Ethmoidale
2. N. Trigeminus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke tre områder deles farynks inn i?

A
  1. Nasofarynks
  2. Orofarynks
  3. Laryngofarynks/hypofarynks
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke strukturer munner ut i nasofarynks?

A
Tuba pharyngotympanica (tuba auditiva)
Nesehulens conchae
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilken struktur skiller munnhulen fra orofarynks?

A

Arcus palataglossus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke strukturer avgrenser laryngofarynks/hypofarynks rent anatomisk?

A

Superiore rand av epiglottis til toppen av oesofagus (C6).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva heter et vanlig predileksjonssted for kreft i hypofarynks-området?

A

Piriforme fossa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva menes med tuba (auditiva) dysfunksjon?

A

En tilstand der tubas evne til å ventilere og utligne trykk i mellomøret er redusert. Årsaker: store adenoider, tumores, inflammasjon/infeksjon i nasofarynks, LKGs.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er forskjellen mellom otoré og otoliqorré?

A

Otoré: væske fra mellomøret ved perforasjon av trommehinnen.
Otoliqorré: CSF-lekkasje ut øret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva menes med “aures alatae”?

A

Utstående ører.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Beskriv patogenesen ved otosklerose.

A

Otosklerose er en knokkelsykdom i mellomøret som blant annet fører til fiksering av stapes til det ovale vinduet. Konsekvensen av dette er mekanisk hørselstap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Beskriv karakteristiske symptomer og klinikk ved otosklerose.

A
  1. Symptomer: langsomt progredierende hørselstap (bilateralt), tinnitus og svimmelhet.
  2. Funn: Carharts notch (dip ved 2000 Hz) ved audiometri, opphevet stapediusrefleks, redusert trommehinnebevegelse ved tympanometri, økt rødfarging av trommehinnen (økt blodforsyning).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er “perikondritt”?

A

En inflammasjonstilstand i ørebrusken som gir en rød og øm aurikkel. Tilstanden opptrer sekundært til traume, piercing, stråleterapi. Hyppigste agens: S. Aureus. Behandles med AB.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er en ekstern otitt?

A

En tilstand med irritasjon, inflammasjon av huden i ytre øregang pga. eksem eller infeksjon. Bading, bruk av q-tips, trang øregang og store mengder ørevoks disponerer for tilstanden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva kjennetegner klinikk og funn ved ekstern otitt?

A

Klinikk: Akutt/kronisk problemstilling med kløe, smerter evt. hevelse preaurikulært (lymfeknuter)
Funn: Deskvamasjon av hud/eksem i øregang, hevelse, evt. purulent eksudat (infeksjon), normal trommehinne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilke agens sees hyppigst ved infeksiøs ekstern otitt?

A

S. Aureus

P. Aeruginosa

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan behandles ekstern otitt?

A
  1. Eksem: rens, steroidholdige øredråper (Diprotit)
  2. Infeksjon: Husk dyrkningsprøver. Kombinerte øredråper (steroider + AB): Terra-Cortril, Sofradex (5-6 døgn). Ikke behov for systemisk AB med mindre utvikling til cellulitt.
28
Q

Ved manglende respons på behandling av mistenkt ekstern otitt må man ha følgende differensialdiagnoser i bakhodet…

A

Otitis externa necroticans (ostitt, sterke smerter)
Karsinom
Kolesteatom

29
Q

Hva er bulløs myringitt og hva kjennetegner klinikken til denne tilstanden?

A
  1. En tilstand med bullaedannelse på trommehinne/dype øregang. Viral etiologi. Varighet 1-2 døgn. Fare for sekundær bakteriell infeksjon.
  2. Akutte, sterke ensidige øresmerter.
    Blodtilblandet, serøs otorè når bullae sprekker
    Å sprekke bullae reduserer smertene
    Bullae er synlig ved otoskopi
30
Q

Akutt otitis media (AOM) er en hyppig tilstand. Hvor mange barn anslåes å få tilstanden innen 10-årsalder?

A

80 %.

31
Q

Hva er patogenesen til AOM?

A

Øvrel viral luftveisinfeksjon gir inflammert tuba auditiva.

Bakterier fra rinofarynks invaderer mellomøret via tuba auditiva.

32
Q

Hva er hyppigste etiologi til AOM hos barn?

A

Pneumokokker

AOM kan også forårsakes av virus (simpleks otitt)

33
Q

Hvilke faktorer disponerer for AOM?

A

Arv (foreldre)
Kontakt med andre barn (søsken, barnehage)
Tuba-dysfunksjon
Allergi

34
Q

Hva er typiske symptomer og funn ved AOM?

A

Symptomer: forutgående forkjølelse, akutt debut av øresmerter og høy feber, dottfølelse (evt. redusert hørsel), spontan perforasjon med sekresjon.

Funn: rødlig, bulende trommehinne med redusert bevegelighet. Perforasjoner kan ikke sees.

35
Q

Hva er indikasjon for antibiotikabehandling ved AOM?

A
Sekresjon fra øret > 2 dager
Ørebarn (> 4 otitter per år)
Barn < 1 år
Barn < 2 med bilateral otitt
Barn > 12 år, voksne med bekreftet purulent otitt
36
Q

Hvilken antibiotikabehandling er aktuell ved behandling av AOM?

A
  1. valg: Fenoksymetylpenicillin ( x3 i 5 dager)

2. valg: Amoxicillin (x3 i 5 dager) - residiverende AOM

37
Q

Hvilke komplikasjoner kan oppstå til en AOM?

A
Akutt mastoditt
Sinusvenetrombose
Meningitt
Hjerneabsess
Perifer facialisparese
Sekretorisk otitt
Kronisk otitt
38
Q

Nevn symptomer og funn ved akutt mastoiditt. Hvordan behandles tilstanden?

A
1. AOM
   Utstående aurikkel
   Misfarget og øm hud retroaurikulært
2. Kirurgisk incisjon av drenasje
    IV. antibiotika (penicillin)
39
Q

Hva er en sekretorisk otitt?

A

En tilstand med væske i mellomøret, og fravær av symptomer/tegn på AOM.

40
Q

Hvilke to patofysiologiske årsaker til sekretorisk otitt finnes?

A
  1. Tuba dysfunksjon: luft fanges i mellomøret og bli absobert av slimhinnen. Undertrykket dette skapet fører til effusjon av væske (barn: 5-6 år)
  2. Komplikasjon til AOM: tilstedeværelse av proinflammatoriske faktorer bidrar til væske-effusjon fra slimhinnen (barn: de yngste)
41
Q

Påstand: Sekretorisk otitt sees ikke hos voksne.

A

KORREKT. Dersom man finne sekretorisk otitt hos voksne må man tenke på tumor i nasofarynks eller barotraume.

42
Q

Beskriv symptomer og funn ved sekretorisk otitt.

A
  1. Symptomer: Dottfølelse, hørselstap (kan forsinke språkutvikling).
  2. Funn: Retrahert trommehinne, malleus manubrium er tydeligere, forskjøvet lysrefleks, væskespeil/luftbobler. Mekanisk hørselstap ved Rinnes.
43
Q

De fleste barn med sekretorisk otitt blir kvitt sin tilstand ila. 3 måneder. Hvilken behandling er aktuell dersom væsken forblir i mellomøret utover denne tiden?

A
  1. Kirurgisk parasentese (lage ett hull) i trommehinnen med innleggelse av ventilasjonsrør.
  2. Evt. tilleggskirurgi som fjerning av adenoider ved snorking, OSAS.
44
Q

Hva er en kronisk otitt?

A

En tilstand med permanente forandringer på trommehinnen (atrofi, retraksjon, fibrose osv.). Tilstanden kan deles inn i to former: 1) Aktiv (pussdannende) og 2) Inaktiv (tørt øre, ingen øreflod).

45
Q

Hvilke faktorer disponerer for utvikling av kronisk otitt?

A
  1. Perforert trommehinne som ikke lukker seg innen 3 mnd.
  2. Residiverende AOM (tynn trommehinne, perforasjon)
  3. Inneleggelse av ventilasjonsrør ved sekretorisk otitt
46
Q

Beskriv typisk klinikk ved kronisk otitt?

A
Permanent øreflod (otorè) fra mellomøret i min. 8 uker
Smerter
Dottfornemmelse
Akutt symptomer som ved AOM
Mekanisk hørselstap
Ungdommer/voksne
47
Q

Hvordan behandles kronisk otitt?

A

Kirurgi: Myringoplastikk (fascien til m. temporalis brukes som nye trommehinne).

48
Q

Hvilken tilstand må man ha i bakhode hos pasienter med kronisk otitt og perforasjon, og hvilket symptom kan sees hos pasienter med denne tilstanden?

A
  1. Kolesteatom

2. Svimmelhet (fistel til buegang pga. kolesteatom)

49
Q

Hva er patofysiologien bak utvikling av et kolesteatom?

A

En medfødt (sjeldent) eller ervervet epiteldefekt på trommehinnen som fører til mangefull avstøtning av keratinrikt epitel som akkumuleres på trommehinnen. Her vokser og skiller epitelet ut enzymer som virker eroderende. Slik formes et kolesteatom.

50
Q

Beskriv typiske symptomer ved kolesteatom.

A

Illeluktende otorè
Mekanisk hørselstap (variabelt)
Smerter (ved benerosjon)
Svimmelhet, sensorinevralt hørselstap (innvekts i labyrinten)
Perifer facialisparese (affeksjon av n. facialis)

51
Q

Hvordan diagnostiseres og behandles kolesteatom?

A
  1. Diagnostikk: Otomikroskopi, kirurgisk eksplorasjon.

2. Behandling: Kirurgisk eksisjon, høy residivfrekvens (barn spesielt)

52
Q

I hvilken del av cochlea blir amplituden høyest for a) høyfrekvente lyder og b) lavfrekvente lyder?

A

a) basen

b) apex

53
Q

Hvordan overføres lydenergi i luften til nerveimpulser ii nervesystemet?

A

Lydenergi –> Bevegelsesenergi (trommehinnen - ørebenskjeden - cochlea) –> Nerveimpulser (bevegelse av basilarmembranen fører til forskyvning av sansehårene ift. tektorialmembranen noe som trigger nerveimpulser).

54
Q

Hva er intervallet for frekvensområdet til lyder mennesker kan høre, og hvor ligger frekvensområdet for tale?

A
  1. 16 - 20 000 Hz

2. 500 - 4000 Hz

55
Q

Desibelskalaen som brukes i klinikken: Hvilke db verdier tyder på normal hørsel, bedre enn normal hørsel og hørselstap?

A
  1. Normal: 0 (- 20) db
  2. Bedre enn normal: -10 db
  3. Hørselstap: > 20 db
56
Q

Hva er forskjellen på mekanisk og sensorinevralt hørselstap, og hvilken undersøkelse brukes for å skille mellom disse to?

A
  1. Mekanisk hørselstap: patologi i øregang, trommehinne, mellomøret.
    Sensorsik hørselstap: patologi i det indre øret (cochlea) eller i hjernen.
  2. Rinnes og Webers.
57
Q

Hvilke funn gir henholdsvis en positiv og negativ Rinnes test?

A

Positiv: lengre luftledning enn benledning av lyd (normalt)
Negativ: kortere luftledning enn benledning av lyd (mekanisk hørselstap, sensorinevronalt hørselstap = falsk negativ)

58
Q

Ved Webers prøve ser vi lateralisering. Hvilke funn ser vi ved a) mekanisk hørselstap og b) sensorinervalt hørselstap?

A

a) Lateralisering til det syke øret.

b) Lateralisering til det friske øret.

59
Q

Beskriv undersøkelser som brukes i utredning av hørselstap.

A
Inspeskjon (otoskopi, otomikroskopi)
Rentoneaudimotero
Otoakustiske emmisjoner
Tympanometri
Teste stapediusrefleksen
Elektrofysiologiske tester
60
Q

Hva testes ved tympanometri?

A

Trykket i mellomøret vha. bevegeligheten til trommehinnen.

61
Q

Hva er trykkforholdene mellom ytre gang og mellomøret ved en tuba dysfunksjon (blokkasje)?

A

Lavere trykk i mellomøret sammenlignet med ytre øregang. Da vil trommehinnen ha største bevegelse når det skapes et undertrykk i ytre øregang.

62
Q

Otoakustiske emmisjon (OAE) måles ved nyfødtscreening. Nøyaktig hva undersøkes ved denne testen?

A

Bevegelse av de ytre hårcellene: ved stimulering vil disse trekke seg sammen, noe som sender ut en lyd = OAE. Denne lyden måles. Testen sier noe om tilstedeværelse av hørsel.

63
Q

Hvilke to faktorer testes ved en stapediusreflekstest?

A
  1. Bevegeligheten til stapes (avslører evt. otosklerose, eller annen patologi som hindrer stapes i å bevege seg adekvat)
  2. Evnen til å høre sterk lyd (hørselstap).
64
Q

Hvilke to element plottes inn i et rentoneaudiogram?

A

Intensitet (db) og frekvens (Hz).

65
Q

Påstand: Benledning kan aldri være dårligere enn luftledning.

A

KORREKT.

66
Q

Hva kjennetegner audiogrammet hos en pasient med langvarig kronisk otitt?

A

Langvarig kronisk otitt kan skade diskantormådet av cochlea (nærmest mellomøret). Dette gir:

  • Benledning: normal ved lave frekvenser, redusert ved høye frekvenser.
  • Luftledning: redusert ved lave frekvenser, mest redusert ved høye frekvens.
67
Q

Hva kjennetegner audiogrammet ved otosklerose?

A

Mekanisk hørselstap.
Luftledning har terskel på 40 db.
Normal benledning foruten en dip ved 2000 Hz (Carharts Notch) som har terskel på 25 db.