Sykdomslære - Selvmord Flashcards
Selvmord? litt
En handling som fører til død der dette er intensjonen.
500-600 personer i året. 2017: 403 menn og 190 kvinner.
Villet egenskade - selvmordsforsøk? litt
Selvskadende adferd assosiert med en viss intensjon om å dø
2,7% av befolkningen i løpet av livet. Dobbelt så mange kvinner som menn
Villet egenskade - selvskade? litt
Selvskading adferd uten intensjon om å dø
17% av ungdom. Vanligst hos 14-25 åringer. Dobbelt så mange kvinner som menn
Selvmordstanker? litt
Tanker om døden, ønsker om å dø eller planlegging av hvordan man skal ta sitt liv.
9,2% av befolkningen i løpet av livet. Mer vanlig hos kvinner enn menn
SELVMORDSTANKER: Tanker om døden, ønsker om å dø
eller planlegging av hvordan man skal ta sitt liv
Metakrise. Reaksjon på noe overveldende.
Tanker om døden, ønsker om å dø eller planlegging av hvordan man skal ta sitt liv.
Konkrete tanker om når, hvor og hvordan man skal ta sitt eget liv.
Tanker som kommer og går.
Kan være kroniske tanker om å ta sitt eget liv. Spesifikke tanker som blir til planer er mer alvorlige
VILLET EGENSKADE. SELVSKADE: Selvskading adferd
uten intensjon om å dø
- Klore, rispe, kutte, skjære, slag, kvele, slå, stikke gjenstander i kroppsåpninger
- Forgiftninger
- Selvdestruktiv adferd
VILLET EGENSKADE. SELVMORDSFORSØK
- Ønske om å flykte fra smerte.
- Endre en uutholdelig situasjon her og nå.
- Selvskadende adferd assosiert med en viss intensjon om å dø.
- 10 til 20 selvmordsforsøk for hvert gjennomførte selvmord.
- Mer vanlig hos kvinner enn menn.
- Normalt å bli redd og be om hjelp etter forsøket.
- En måte å kommunisere at man har det vanskelig på.
- Ulik grad av fare i sammenheng med metode.
SELVMORD
- En handling som fører til døden der dette er intensjonen.
- Bevisst ønske og en målrettet handling.
- Menn bruker mer dødelige metoder.
- Strangulering (menn og kvinner), forgiftninger (flest kvinner) og skyting (flest menn).
- Pasienter i kontakt med psykisk helsevern har 20-50 ganger høyere risiko for selvmord enn befolkningen.
Risikofaktorer?
Skiller i dag mellom nevrologiske og biologiske forhold,
traumatiske hendelser i barndommen, aktuelle belastninger,
aktuelle psykologiske belastninger og andre risikofaktorer.
ÅRSAKER: Nevrobiologiske og genetiske forhold?
Selvmord går i arv
Dysfunksjon i regulering av serotonin
ÅRSAKER: Traumatiske hendelser i barndommen?
Fysisk misbruk
Seksuelt misbruk
Emosjonell neglekt fra omsorgspersoner
ÅRSAKER: Aktuelle belastninger?
Tap og brudd av nære relasjoner Tap av status Tap av arbeid Mobbing Ensomhet Isolasjon Utstøtelse Stigmatisering Alvorlig somatisk sykdom
ÅRSAKER: Aktuelle psykologiske belastninger?
Håpløshet • Følelse av å være fanget • Impulsivitet • Manglende tilhørighet • Tap og ydmykelse • Sterk følelsesmessig smerte • Manglende problemløsingsferdigheter
ÅRSAKER: Psykiske lidelser?
90% av de som dør har en diagnostiserbar psykisk lidelse. • 50% av de som dør har kontakt med psykisk helsevern før selvmordet. • Stemningslidelser (depresjon og bipolare lidelser). • Rusmiddelavhengighet • Psykoselidelser • Angstlidelser • Personlighetsforstyrrelser
ÅRSAKER: Somatisk sykdom?
- 50% av alle som begår selvmord har en somatisk lidelse
- Vanlig hos pasienter med nedsatt mobilitet og kronisk smerte.
- Funksjonsnedsettelse som fører til tap av betydningsfulle roller.
- Stigmatiserte sykdommer.
- Somatiske lidelser disponerer for depresjon og fatigue.
- Høyere forekomst av selvmord hos bla. diabetikere og de med kronisk nyresykdom.
ÅRSAKER:
Tidligere suicidal adferd
Tidligere forsøk er en av de mest tungtveiende risikofaktorer for å begå selvmord.
• Det tar ofte flere forsøk (10-20) for å gjennomført et selvmord.
RISIKOFAKTORER FOR SELVMORD - eksamen?
- Psykisk lidelse
- Rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk
- Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad)
- Brudd i relasjon (inkludert utskrivelse fra døgnenhet).
- Selvmord i familien.
- Tap av selvaktelse/ærekrenkelse.
- Manglende nettverk.
Spesifikke spørsmål som bør stilles?
Har pasienten selvmordstanker?
Er tankene til stede hele tiden/av og til?
Har pasienten selvmordsplaner og hvor konkrete er disse?
Hører pasienten stemmer som sier at han/hun skal ta livet av seg selv eller andre?
Har pasienten uttalt håpløshet eller dødsønske?
Har pasienten tilgang til våpen, farlige medisiner m.m. i hjemmet?
KARTLEGGING AV RISIKOFAKTORER?
ALLE PASIENTER I PSYKISK HELSEVERN KARTLEGGES FOR SELVMORDSRISIKO.
SPØR DIREKTE OM PASIENTEN HAR TANKER ELLER PLANER OM Å TA LIVET SITT.
- Skjer i konteksten av den terapeutiske relasjon. - Unik for hver pasient.
- Kompleks, utfordrende dynamisk prosess.
- Samarbeid som baserer seg på effektiv kommunikasjon.
- SPØR ALLE DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE. KLARER
Å BAKE INN SPØRSMÅL OM RISIKOFAKTORER I
SAMTALE UTEN AT DET BÆRER PREG AV
UTSPØRRING ELLER KONFRONTASJON. - Søker etter en underliggende mening.
- Hviler på klinisk dømmekraft.
- Dokumenteres.
Psykiske lidelser?
- Angst
- PTSD
- Stemningslidelser
- Psykoselidelser
- Personlighetsforstyrrelser
Andre risikofaktorer:
- Rusmiddelavhengighet
- Tidligere forsøk, antall og alvorlighetsgrad
- Brudd i relasjon
- Selvmord i familien
- Tap av selvaktelse og æreskrenkelse
- Manglende nettverk
Spesifikke spørsmål?
Har pasienten selvmordstanker?:
Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?
Har du selvmordstanker?
Er tankene til stede hele tiden/av og til?:
Hvor ofte tenker du på å ta ditt eget liv?
Har pasienten selvmordsplaner og hvor konkrete er disse?:
Hvordan planlegger du å ta livet ditt?
Hva tenker du å gjøre?
Hører pasienten stemmer som sier han/hun skal ta livet av seg eller andre?:
Hører du stemmer som sier du skal skade deg?
Har pasienten uttalt håpløshet og/eller dødsønske?:
Er det slik at du ønsker å dø og ikke leve?
Har pasienten tilgang til våpen eller farlige medisiner med mer i hjemmet?:
Har du midler til å ta livet ditt med?
Har du tilgjengelig midler du kan begå selvmord med?
VURDERING AV RISIKOFAKTORER?
- Veier faktorer opp mot hverandre?
- Hva er risikofaktorer?
- Hva er beskyttende faktorer?
- Hvilke faktorer veier tyngst her og nå?
- Hvilke tiltak er forsvarlige nå?
SYKEPLEIETILTAK FOREBYGGE SELVMORD - 2 ?
- Utføre kontinuerlig observasjon:
- Personale må observere pasienten hele tiden. Ved ankomst inntil selvmordsrisikovurdering er gjort. Ved økt fare hvor det er nødvendig for å bevare liv. - Identifisere risikofaktorer for selvmord:
Kombiner utenifraperspektivet, innenifraperspektivet og situasjonsperspektivet. Integrerer kartleggingen i samtaler som strekker seg gjennom vakten. Bruk grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som aktiv lytting, speiling og parafrasering.
3. Spørre om konkrete tanker og planer om selvmord: «Har du tanker om å ta livet ditt?» »Tenker du at det er bedre å være dø?» «Har du planer om å begå selvmord?» «Hva går de planene ut på?»
BESKYTTENDE FAKTORER?
Personlige ressurser
- Å kunne mobilisere mestring i vanskelige situasjoner - Toleranse mot emosjonell smerte
• Å ha omsorg for noen
• Nettverk, sosial støtte, kontakt med familie/venner
• Terapeutisk støtte, å kunne søke og ta imot hjelp
Positive fremtidsplaner • «Barrierer» mot selvmord - Holdninger - Livssyn - Relasjoner • Spesielt for barn og unge - Å kunne snakke med foreldre eller andre voksne om vanskelige ting - Å høre til en fast gruppe eller gjeng.
Forebygge selvmord?
🔷Anvende prosedyre Selvmordsfare – kartlegging av risikofaktorer – vurdering og tiltak.
🔷Utføre kontinuerlig observasjon.
🔷Utføre intervallobservasjon (spesifiser frekvens våken og ved søvn).
🔷Fjerne potensielt farlige gjenstander.
🔷Identifisere risikofaktorer for selvmord.
🔷Spørre om konkrete tanker og planer om selvmord.
🔷Observere endring i atferd som kan indikere økt selvmordsrisiko.
🔷Samarbeide om utarbeidelse av behandlingsplan.
🔷Kartlegge rusmiddelbruk.
🔷Informere om tiltak knyttet til selvmordsrisiko.
🔷Snakke om tanker rundt ønske om å dø og grunner til å leve.
🔷Innhente komparentopplysninger.
