Sykdomslære - Forgiftninger, rus og alkohol intox Flashcards
Kartleggingsverktøy for rusmiddelbruk
- CAGE Selvrapporteringsskjema (4 spørsmål) om alkoholbruk gjennom livet
- Modified Single Alcohol Screening Questionnaire (M SASQ)
- drug Use Disorders Identification Test (DUDIT)
- Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)
Kartleggingsverktøy for abstinens?
Alkohol og/eller benzodiazepiner
• Clinical Institute Withdrawal Assessment of Alcohol Scale (CIWA)
Opiater
• Clinical Opiate Withdrawal Score (COWS)
Aktuelle ting å dokumentere?
Status presens • Gangfunksjon • Tale • Bevissthetsnivå • Atferd • Aktivitetsnivå • Pupillestørrelse • Lysreaksjon • Nystagmus • Finger-nese-prøve • Rombergs test • Puls • Promille (utåndingsluft, blod)
Uspesifikk behandling av de vanligste
abstinenssymptomene
Skape en bedre relasjon slik at pasienten lettere kan motiveres til videre behandling
De fleste abstinensplagene er ikke farlige og kan behandles uten bruk av medikamenter
Miljøtiltak som gjør det enklere for pasienten å håndtere
abstinensproblemene:
• Ro, skjerming for lyd og dempet belysning
• Unngå flimmer fra for eksempel TV-skjerm og PC
• God mat, rikelig væsketilførsel
• Hyppige tilsyn, beroligende og vennlig realitetsorientering
Medikamentell behov for behandling av
• Søvnvansker
• Sterk psykisk uro og mistanke om utvikling i retning av kramper/psykose
• Angst
I den akutte situasjonen?
Glasgow Coma Scale (GCS)
• Skåringsverktøy for å kartlegge våkenhetsgrad
• Tradisjonelt brukt i akuttvurderinger av personer med hodeskade
– Skåring av åpning av øynene, motorisk og verbal respons
National Early Warning Score II (NEWS II)
• Hjelpemiddel for sikre tidlig advarsel om mulig klinisk forverring hos en voksen pasient
– RF, HF, BT, O2-metning, temperatur, bevissthetsnivå
Rusmiddelvirkninger?
Rusmidlenes virkninger på kroppen
• Somatiske og psykiske lidelser
• Overdose
• Kognitiv svikt
Forhold
• Type rusmiddel, dose og inntaksmåte
• Tilsetningsstoffenes virkninger på kroppen
• Samvirke med andre rusmidler/medikamenter
• Debutalder og brukslengde
• Livsstil og livssituasjon
• Andre predisponerende faktorer
Behandling av opioidforgiftning?
• Observasjon med hyppig kontroll av respirasjonsfrekvens og O2- metning
- Lyd- og smertestimuli kan forsøkes
• Behandling med antidot (Naloxon) ved nedsatt bevissthet og påvirket respirasjon (Sp02 < 90% og RF<8/min)
• Respirasjonsstøtte (HLR) til tilfredsstillende effekt av nalokson
Det er viktig å observere pasienten i tilstrekkelig tid for å unngå tilbakefall av respirasjonsdepresjon etter at effekten av nalokson har gått ut (kort halveringstid)
Behandlingsmål
• Pasienten bør ha en RF>12/min, ikke nødvendigvis være våken
Etanolforgiftning?
Symptomer
• Motorisk inkoordinasjon, forlenget reaksjonstid, ataksi, sløret tale
• CNS-depresjon (respirasjonsdepresjon, koma)
• Hypotermi (via perifer vasodilatasjon)
• Hypoglykemi, evt kramper sekundært til hypoglykemi
• Elektrolyttforstyrrelser (K, Na, Mg)
• Gastrointestinalt ubehag og blødninger
• Metabolsk acidose hos alkoholikere og underernærte (ketoacidose)
• Hypotensjon og arytmier (atrieflimmer)
Behandling av etanolforgiftning?
Symptomatisk behandling er vanligvis tilstrekkelig
• Komatøse pasienter observeres i sideleie for å forhindre aspirasjon
• Ventrikkeltømming er sjelden aktuelt for voksne
• Merk at medisinsk kull ikke binder etanol
• Korrigere væskebalanse og hypoglykemi
• Kramper som opptrer sekundært til hypoglykemi blir ofte borte når hypoglykemien behandles
• Tiamin (vitamin B1) gis iv/im ved langvarig inntak av alkohol
Opioidforgiftning?
Potensielt livstruende tilstand med symptomdebut sekunder etter iv injeksjon og 15-30 min etter po inntak og utgjøres av • Redusert respirasjon • Nedsatt bevissthet • Små pupiller (miose) • Redusert muskeltonus/koordinering • Økt salivasjon
Effekten varierer etter type og administrasjonsmåte
• Gjensidig forsterkning av respirasjonsdempning ved kombinasjon med forskjellige rusmidler (benzodiazepiner, alkohol, barbiturater)
• Toleranse for opioider avtar til utgangspunktet etter 2-3 uker uten inntak, hvilket er årsaken til at mange feilberegner dosen (f.eks. ved tilbakefall etter behandling eller etter endt soning)