Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Sykdomslære Akutt > Sykdomslære - Kreft > Flashcards

Sykdomslære - Kreft Flashcards

1
Q

Benigne svulster?

A

Godartede = Svulstens symptomer kommer an på hvor den er lokalisert. Mange godartede svulster gir ingen symptomer

• Tumorer der celler vokser ukontrollert, men uten å invaderer omgivende vev og uten å spre seg til andre organer

• Relativt hyppig. Kan oppstå i de fleste vev
• Eksempel lipom(fettkul), Nevus (føflekk i hud),
myom (muskelvev)

  • Skade i tumorcellenes gener er årsak
  • Ofte vanskelig å klinisk skille fra malign svulst. Må ofte utredes mtp avklaring benign/malign
  • Kan behandles kirurgisk eller avvente
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Benigne svulster - Symptomer?

A

Symptomer avhengig av lokalisering

• Kuler og klumper i hud
• Svulsten trykker på tilgrensende vev eller organer
• Klemmer på andre strukturer og kan stoppe passasje eks gjennom tarm
• Benign tumor i hypofysen kan trykke på chiasma
opticum – gir synsforstyrrelse
• Meningeom kan trykke mot hjernevev, kan gi
krampeanfall eller trykksymptomer i hjernen
• Produserer hormon – eks fra binyrer, thyreoidea
og hypofyse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Maligne svulster = kreftsvulster = ondartede svulster?

A

Maligne tumores kjennetegnes av:

  1. Ukontrollert cellevekst/ celledeling
    • Deler seg uten at cellene/organismen har kontroll
  2. Invasiv vekst
    • Vokser inn i omkringliggende vev
    • Respekterer ikke barrierer
  3. Metastasering
    • Sprer seg gjennom blodstrøm, lymfebaner og kroppshulrom til andre organer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Årsaker - svulst -

skader på DNA bidrar til ukontrollert cellevekst?

A

Genskade – mutasjon
• Ulike typer skader. Ofte flere genskader samtidig
• Oftest flere genskader for malign utvikling
• Dersom de ikke repareres overføres de til
datterceller
• Utvikles gjennom flere generasjoner celler
• Såkalte tumor-supressor gener og proto-
oncogener

Genskader som oftere fører til kreftutvikling:
• Gener som styrer celledeling
• Gener som styrer apoptose
• Gener som styrer genreparasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Invasjon - Tumorkarakteristika?

A

• Lokal invasjon, vokser gjennom basalmembranen
• Respekterer ikke barrierer
• Invaderer, infiltrerer, omkringliggende vev
• Vokser inn i kar, andre organer osv
• Kan ødelegge organers funksjon
• Grunnen til at kreftceller kan invadere annet vev
er at de har stor bevegelsesevne, svake forbindelser til naboceller og de skiller ut enzymer som bryter ned annet omkringliggende vev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Metastase - Tumorkarakteristika?

A
  • Slår seg ned andre steder ofte langt vekk fra primærsvulsten
  • Spredning gjennom: lymfekar, blodkar, kroppshuler1
  • Ved svulster som spres hovedsakelig via lymfe gir lymfesystemets anatomi god kunnskap om sannsynlig metastasevei
  • Spesifikke kreftformer tenderer til å metastasere rimelig likt, hvorfor vet vi ikke
  • Eks brystkreft metastaserer ofte til hjerne, lunger og skjelett. Prostata ofte til skjelett
  • Tarmkreft gir ofte levermetastaser pga anatomi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Solide vs ikke-solide svulster?

A

Solide tumorer
• Svulst der vevsmassen er solid
• Inneholder vanligvis ikke væskefylte (cystiske)
områder

Ikke-solid tumor
• Svulster i blod, lymfe og benmarg

Maligne tumores kjennetegnes av ukontrollert cellevekst, invasiv vekst og metastasering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Risikofaktorer

hva utløser genskade?

A

Risiko for kreftutvikling deles i arv – som er lite påvirkbar, og miljø – som er mer påvirkbar

Miljø:
Eksterne faktorer
• Kjemiske faktorer – røyk, asbest og annet
• Fysiske faktorer – sol, radioaktivitet, røntgen
• Virus – HPV, Hepatitt B, HIV

Livsstil, kosthold og yrkesrelatert risiko
• Røyking, om lag 30% av all kreftsykdom kan unngås derom tobakksrøyk opphørte
• HPV-infeksjon
• Regelmessig mosjon
• Fedme
• Kosthold – rikelig frukt og grønt. Mindre rødt
kjøtt

Arv:
1. Arvelig kreftsårbarhet
• Flere skadete gener
• Forekommer relativt vanlig
• Lett økt risiko
• Eks ulike typer lungekreft, tarmkreft, livmorkreft
2. Arvelige kreftsyndromer
• Ofte ett enkelt gen skadet
• Sjelden forekomst. Dominant arv
• Sterkt økt kreftrisiko ofte over 50%
• Kreft oppstår typisk i ung alder
• Eks brystkreft BRCA1-gen, Tarmkreft HNPCC-gen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Diagnostikk - Anamnese, klinisk undersøkelse? -svulst

A

SYMPTOMER
Vanskelig da det er mange ulike presentasjoner
• Ulike svulster rammer ulike deler av kroppen
• Ofte lite symptomer før i avanserte stadium

Noen generelle symptomer som gir mistanke
• B-symptomer: Sykdomsfølelse, Nattesvette, Vekttap
• Slapphet
• Kakeksi – ekstrem avmagring og svakhet – ofte et sent
tegn og kommer først i alvorlig fase

Mer spesifikke – gir mistanke om noen krefttyper
• Residiverende lungebetennelser og hemoptyse1
• Vaginalblødning etter overgangsalder
• Blod i avføringen, endret avføringsmønster

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Diagnostikk - Tumordiagnostikk?

A

Supplerende us gir grunnlag for behandlingsvalg
• Lokalisering-type-størrelse-utbredelse-metastaser
• Bildediagnostikk: røntgen, UL, CT, MR, PET
• Endoskopi fleksible skop med kamera: eks
bronkoskopi, colonoskopi, gastroskopi
• Vevsprøver: Biopsi – vevsprøve – gir sikker
diagnose på cellenivå. Cytologi – celleprøve skrapt av slimhinne eller sugd ut fra vev med FNAC – mindre presis enn biopsi
• Tumormarkører: PSA, CEA, Ca 19-9, CA125, HE4, hCG, AFP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Behandling - viktige begreper? -svulst

A

Kurativ behandling
• Mål om å kurere, dvs at pasienten skal bli frisk

Radikal behandling
• Behandling som fjerner alt tumorvev

Palliativ behandling
• Behandling som har til hensikt å lindre plager og evt forlenge liv, men man kan da ikke kurere

Adjuvant behandling
• Tilleggsbehandling etter kirurgi, eks stråling, cellegift, hormonbehandling

Neo-adjuvant behandling
• Cellegift/stråling før kirurgi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Behandling? - svulst

A

Kirurgi
• Som regel det som har kurativt potensiale

Strålebehandling
• Meget effektivt på noen typer kreft – brukes både
kurativt og i livsforlengende/palliativ hensikt

Cellegift/cytostatika
• Individuelt tilpasset den aktuelle kreftsvulsten
• Som regel adjuvant/neo-adjuvant. Noen ganger kurativt
• Ofte brukt i livsforlengende/palliativ hensikt

Annet – nyere behandlingsmetoder i sterk utvikling
• Endokrin behandling: v/hormonfølsom tumor
• Antistoffer
• Immunterapi: stimulerer immunforsvaret til å drepe kreftceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Behandling - I tillegg til direkte kreftbehandling? - svulst

A

Omsorg
• Informasjon og støtte til pasienten og pårørende er helt avgjørende
• Koordinere tjenester
• Pasienter og pårørende i alvorlig livskrise
• Krevende og meningsfylt arbeid for helsearbeidere

Ernæring

Lindre bivirkninger

Tilrettelegge for ADL-funksjon
• Mål: pasientene skal leve så normalt som mulig under og mellom behandlinger, og etter endt behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Lungekreft - Vanlig kreftform i Norge?

A

Røyking er viktigste risikofaktor
• Lungekreft er svært sjelden hos ikke-røykere
• Risiko reduseres betydelig av røykeslutt
• Stråling og utsatt for bl.a. Asbest øker også risiko
• Ca 20% er yrkesrelatert og forbundet med
stråling, asbest, tungmetall eller industrielle
karsinogener
• Ulike typer inndeles etter histologi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Lungekreft - symptomer?

A

Symptomer: hoste, blodig ekspektorat, gjentatte pneumonier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Lungekreft - diagnostikk?

A

Diagnostikk: Rtg og CT av lunger. Cytologi og biopsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Lungekreft - behandling?

A

Behandling: viktigste forebyggende tiltak er røykeslutt. Ved etablert cancersykdom er behandling avhengig av histologisk type og tilgjengelighet for evt operasjon, samt om det er metastatisk sykdom eller ikke

Aktuelle behandlingsmetoder
• Kjemoterapi, kirurgi, stråling, immunterapi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Brystkreft - Cancer mammae - vanlig og alvorlig sykdom?

A

Årsak til 5-800 dødsfall hvert år i Norge
• Statistisk får hver 12. kvinne brystkreft
• Vanligst hos eldre og middelaldrende, men noen kvinner helt ned
i 20-årene
• BRCA1og2–genfeil-arv–høyrisiko
• Utgår fra melkekjertlene1, sprer seg først til lymfeknuter i
armhulen
• Fjernmetastaser til hjerne, lunger, lever og skjelett
• Risiko er forbundet med: kjønn, alder, arv, hormonpreparater, fertilitetshistorie og livsstilsfaktorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Brystkreft - Klinikk – kul i brystet?

A

• Brystkreft gir en hard og ruglete kul
• Stor tumor endrer brystets fasong og lodder seg fast til
brystveggen eller huden, se etter inndragninger
• Blødning fra brystvorten
• Metastatisk sykdom kan gi smerter pga
skjelettmetastaser, hjernemetastaser kan gi nevrologiske utfall. Redusert allmenntilstand, tegn på avansert sykdom
• Kan være vanskelig klinisk å avgjøre om kulen representerer malign eller benign svulst
• Noen ganger kan melkekjertler på slutten av menstruasjonssyklus gi følbare kuler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Brystkreft - trippeldiagnostikk?

A

Alle mistenkelige kuler skal utredes videre
• Ved mistanke henvises kvinnen til brystdiagnostisk
senter
• Trippeldiagnostikk: klinisk undersøkelse, mammografi,
FNAC1
• Eventuelt blodprøver for å komme nærmere evt spredning

21
Q

Brystkreft - behandling?

A

• Ved påvist malignitet må kartlegge sykdomsutbredelse: blodprøver og billedundersøkelser. UL, røntgen thorax, MR- eller CT-caput, skjelettscintigrafi
• Små svulster: brystbevarende kirurgi
• Større, eller spredning: mastektomi
• Per operativ undersøkelse av vaktpost-lymfeknute
• Ved metastaser på diagnosetidspunkt brukes cellegift før og/ eller etter kirurgi
• Ved tilbakefall er det også aktuelt med cellegift
• Hormonpreparater aktuelt hvis svulsten er
hormonsensitiv, eks Tamoxifen, østrogen-reseptor- positive svulster. Blokkerer

22
Q

Prostatakreft - Symptomer?

A

Symptomer:
• lite/ingen i tidlig stadium. Etter hvert ligne BPH; vente på at tømming starter, dårlig kraft på strålen, hjelper ikke å bruke bukpressen.
• Tegn på svulst som har vokst gjennom prostatakapselen: smerter ved vannlating, blod i urinen, blod i sæd

23
Q

Prostatakreft - diagnostikk?

A

Diagnostikk:
• klinisk med rektal eksplorasjon. Videre kartlegging med blodprøver (PSA2) bildediagnostikk CT, MR, skjelettscintigrafi (spredning til skjelett), evt PET.
• TUR-P, transuretral biopsi/vevsprøve for histologisk diagnose
• Gradering etter Gleason- score

24
Q

Prostatakreft - behandling?

A 
Behandling:
• Kirurgi – operasjon der man fjerner prostata 
• Cellegift
• Antihormonbehandling
• Strålebehandling
25
Q

Prostatakreft - forekomst?

A

• ca 5000 nye tilfeller i Norge per år1, 1100 dør/ar
• sjelden før 50 års alder, de fleste oppstår etter 65 års alder
• Dødeligheten er nokså uendret men antallet nye tilfeller
øker, dvs behandling er bedre og flere diagnostiseres, samt
flere blir eldre
• Mange dør med og ikke av denne kreftformen
• Mer aggressive former finnes

26
Q

Blærekreft - cancer vesica?

A
  • Utgår fra slimhinneepitel - urotel
  • Røyking viktig årsak

Symptomer:
- kan være lite symptomer
• Hematuri = blod i urinen. 2. Pollakisuri: hyppig vannlating. 3. Nokturi = vannlating om natten. 4.Dysuri = smertefull vannlating

Undersøkelse:
• cystoskopi, og biopsi
• CT eller urografi

Behandling:
• kirurgisk
• Små svulster: fjernes endoskopisk
• Større svulster: fjerne blæren, lage reservoar av tarm, enten til
urostomi, eller man lager en nye blære
• Cellegift og stråling kan være aktuelt
27
Q

Tykktarmskreft - cancer coli - forekomst?

A
  • Blant de vanligste kreftformer i Norge, ca 3000 per år i Norge
  • Høyest forekomst i alderen 80-84år, men kan ramme alle aldre
28
Q

Tykktarmskreft - cancer coli - risikofaktorer?

A

Risikofaktorer

• Alder, livsstil (fet kost, lite fiber og mye rødt kjøtt), overvekt, inaktivitet, høyt alkoholforbruk, røyking

29
Q

Tykktarmskreft - cancer coli - symptomer?

A

Symptomer: kan være lite symptomer
• Blod/slim i avføring, diare, forstoppelse, magesmerter, følelse av å være oppblåst, vekttap, allmennsymptomer som slapphet

30
Q

Tykktarmskreft - cancer coli - undersøkelse og behandling

A

Undersøkelse:
• CT og koloskopi med biopsi

Behandling:
• Kirurgisk – enste helbredende behandling
• Hemikolektomi anastomose eller kolostomi
• Ofte kombinert med Cellegift og stråling, evt antistoffbehandling

31
Q

Blodkreft = leukemi?

A 
Fellesbetegnelse ondartede blodsykdommer utgående fra umodne hvite blodceller:
• Akutt myelogen leukemi (AML) 
• Kronisk myelogen leukemi (KML)
• Akutt lymfatisk leukemi (ALL) 
• Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Leukemi – hvite blodceller utvikler seg ikke som de skal
• Umodne blodceller hoper seg opp og fortrenger andre blodceller
• i de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Ioniserende stråling er kjent risikofaktor

Typer og forekomst
• Akutt: stormende forløp med umodne leukemiceller (blaster)
• Kronisk: langvarig forløp med mer modne leukemiceller
• Ca 500 nye tilfeller av leukemi i Norge per år
• Barn: ALL hyppigst. ALL hyppigere hos barn enn voksne
• Voksne: AML og KML vanligst
• KLL: oftest eldre, alle over 30 år gamle

32
Q

Laukemi - behandling?

A

Behandling:
• Avhengig av krefttype og individuell vurdering
• Kraftige cytostaticakurer etterfulgt av autolog
stamcelletransplantasjon aktuelt ved akutte leukemier
• Kronisk myelogen: målrettede behandlinger aktuelt,
Tyrosinkinasehemmer (Imatinib) – kun kreftceller dør

33
Q

Myelomatose - beinmargskreft - forekomst?

A

Blant de vanligste blodkreftsykdommene – ukjent årsak
• Myelomatose (ca 400 per år i Norge)
• Rammer eldre, gj.snittsalder 70år ved debut, kan ses hos yngre

• Plasmaceller utvikles til kreftceller
• Plasmaceller = B-lymfocytter (hvite blodceller) som produserer antistoff
• Kreftceller fortrenger celler som produserer store mengder ulike immunglobuliner i en frisk kropp
• Kreftcellene fortsetter å lage en spesifikk type antistoff
(monoklonalt antistoff) kalt M-komponent
• M-komponent er mål på hvor mye kreftceller det er i kroppen

34
Q

Myelomatose - beinmargskreft - symptomer?

A

Symptomer
• Smerter i nedre del av ryggen
• Slapphet og infeksjoner
• Kan gi anemi, nyresvikt eller hyperkalsem

35
Q

Myelomatose - beinmargskreft - diagnostikk?

A

Diagnostikk
• Blodprøve (påvise M-komponent)
• Beinmargsprøve

36
Q

Myelomatose - beinmargskreft - behandling?

A

Behandling
• Bare aktuelt ved symptomgivende sykdom, organskade eller tegn på utvikling til mer aktiv sykdom
• Ulike behandlinger aktuelle avhengig av alder og sykdommens alvorlighet – behandling gir økt levetid men kan ikke kurere

Stor variasjon i forventet levetid
• Aggressive forløp kort levetid
• mer godartede former kan arte seg mer kronisk med levetid over 20år

37
Q

Hudkreft - malignt melanom: Mest alvorlige type hudkreft

A
  • Ca 2300 tilfeller i Norge per år
  • Utgår fra pigmentceller i huden
  • 1/3 fra føflekker, resten fra hud uten relasjon til føflekker
  • Kan få malignt melanom i øyet (retina)
  • Mest alvorlige typen hudkreft
  • Sprer seg ofte, ofte aggressiv
  • Tidligere dårlig prognose, nå bedre behandling/prognose

Undersøkelse:
• Ved mistanke tas biopsi (vevsprøve)
• Evt supplerende undersøkelser (CT, MR, blodprøver mv)

Behandling:
• Kirurgisk fjerning
• Cellegift: ofte mindre effektivt ved denne krefttypen (derfor tidligere dårlig prognose ved spredning)
• Immunterapi aktuelt ved spredning. Gode resultater, prognosen betydelig bedret

38
Q

hudkreft - Plateepitelkarsinom?

A

Plateepitelkarsinom
• Kan spres til nærliggende lymfeknuter (oftere enn BCC)
• Sprer seg sjelden til andre organer

39
Q

hudkreft - Basalcellekarsinom (BCC)?

A

Basalcellekarsinom (BCC)
• Sprer seg sjelden
• Kan gi stor lokal vevsdestruksjon
• Ofte lokalisert til soleksponerte områder (ansikt)

40
Q

hudkreft - malingt melanom?

A

Malignt melanom (føflekkreft)
• Mest alvorlige typen hudkreft
• Sprer seg ofte, ofte aggressiv
• Tidligere dårlig prognose, nå bedre behandling/prognose

Undersøkelse:
• Ved mistanke tas biopsi (vevsprøve)

Redusere risiko for hudkreft:
• Begrens tid i intens sol og beskytte huden1@ • Unngå bruk av solarium

41
Q

Generelt om cytostatika (cellegift, kjemoterapi)?

A
  • Svekker og dreper kreftceller ved å hemme celledelingen i kroppen.
  • Virker i hele kroppen og dreper kreftceller samtidig
  • Påvirker også normale celler, hvilket gir bivirkninger
42
Q

Cytostatika mot kreft?

A
  1. Kurere kreft
  2. Bremse sykdomsforløpet, og lindre symptomer
  3. Ledd i palliativ (lindrende) behandling
  4. Minske risiko for tilbakefall (adjuvant behandling)
  5. Minske kreftsvulster før operasjon eller strålebehandling (neoadjuvant)
43
Q

Administrasjonsmåter - cytostatika?

A
  • Peroralt – Tabletter eller kapsler
  • Intravenøst
  • Kombinasjon – Intravenøst- og tablettbehandling
  • Lokalt – Direkte i f.eks blæra eller mellom lungehinnene
44
Q

Praktisk håndtering - cytostatika?

A
  • Utøve forsiktighet ved tilberedning av cytostatika
    • Brukte infusjonsset og legemiddelløsninger, samt pasientens urin og avføring Risikoavfall
    • Gravide bør fortrinnsvis ikke utsettes for cytostatika
45
Q

Hovedgrupper av cytostatika?

A
  • Alkylerende midler
  • Antimetabolitter
  • Cytotoksiske antibiotika (antrasykliner)
  • Platinaforbindelser
  • Planteprodukter
46
Q

Cytostatika og bivirkninger?

A

Varierer fra person til person avhengig av grunnlidelse, type cytostatika og individuell toleranse.

  • Beinmargen
  • Slimhinner
  • Hud og hår
  • Tretthet
  • Kvalme
47
Q

Kvalme - cytostatika?

A
  • Kun fåtall cytostatika som gir alvorlig kvalme
  • Kvalmeplagene øker ofte på utover behandlingen
  • Skiller mellom akutt, forsinket og forventet kvalme
48
Q

Viktige prinsipper i behandling mot kvalme - cytostatika?

A
  • Berolige pasienten
  • Start antiemetisk behandling før første cytostatikakur
  • Velg behandling avhengig av type cytostatika
  • Er pasienten kvalm kan legemidlene gis parenteral eller rektalt
49
Q

Beinmarg - cytostatika?

A
  1. lavere nivå av blodplater - økt blødningstendens
  2. Lav blodprosent (anemi) - tung pust, svimmelhet
  3. Lavere verdi av hvite blodceller - økt infeksjonstendens

Sykdomslære Akutt (22 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions