Sykdomslære - Kreft Flashcards
Benigne svulster?
Godartede = Svulstens symptomer kommer an på hvor den er lokalisert. Mange godartede svulster gir ingen symptomer
• Tumorer der celler vokser ukontrollert, men uten å invaderer omgivende vev og uten å spre seg til andre organer
• Relativt hyppig. Kan oppstå i de fleste vev
• Eksempel lipom(fettkul), Nevus (føflekk i hud),
myom (muskelvev)
- Skade i tumorcellenes gener er årsak
- Ofte vanskelig å klinisk skille fra malign svulst. Må ofte utredes mtp avklaring benign/malign
- Kan behandles kirurgisk eller avvente
Benigne svulster - Symptomer?
Symptomer avhengig av lokalisering
• Kuler og klumper i hud
• Svulsten trykker på tilgrensende vev eller organer
• Klemmer på andre strukturer og kan stoppe passasje eks gjennom tarm
• Benign tumor i hypofysen kan trykke på chiasma
opticum – gir synsforstyrrelse
• Meningeom kan trykke mot hjernevev, kan gi
krampeanfall eller trykksymptomer i hjernen
• Produserer hormon – eks fra binyrer, thyreoidea
og hypofyse
Maligne svulster = kreftsvulster = ondartede svulster?
Maligne tumores kjennetegnes av:
- Ukontrollert cellevekst/ celledeling
• Deler seg uten at cellene/organismen har kontroll - Invasiv vekst
• Vokser inn i omkringliggende vev
• Respekterer ikke barrierer - Metastasering
• Sprer seg gjennom blodstrøm, lymfebaner og kroppshulrom til andre organer
Årsaker - svulst -
skader på DNA bidrar til ukontrollert cellevekst?
Genskade – mutasjon
• Ulike typer skader. Ofte flere genskader samtidig
• Oftest flere genskader for malign utvikling
• Dersom de ikke repareres overføres de til
datterceller
• Utvikles gjennom flere generasjoner celler
• Såkalte tumor-supressor gener og proto-
oncogener
Genskader som oftere fører til kreftutvikling:
• Gener som styrer celledeling
• Gener som styrer apoptose
• Gener som styrer genreparasjon
Invasjon - Tumorkarakteristika?
• Lokal invasjon, vokser gjennom basalmembranen
• Respekterer ikke barrierer
• Invaderer, infiltrerer, omkringliggende vev
• Vokser inn i kar, andre organer osv
• Kan ødelegge organers funksjon
• Grunnen til at kreftceller kan invadere annet vev
er at de har stor bevegelsesevne, svake forbindelser til naboceller og de skiller ut enzymer som bryter ned annet omkringliggende vev
Metastase - Tumorkarakteristika?
- Slår seg ned andre steder ofte langt vekk fra primærsvulsten
- Spredning gjennom: lymfekar, blodkar, kroppshuler1
- Ved svulster som spres hovedsakelig via lymfe gir lymfesystemets anatomi god kunnskap om sannsynlig metastasevei
- Spesifikke kreftformer tenderer til å metastasere rimelig likt, hvorfor vet vi ikke
- Eks brystkreft metastaserer ofte til hjerne, lunger og skjelett. Prostata ofte til skjelett
- Tarmkreft gir ofte levermetastaser pga anatomi
Solide vs ikke-solide svulster?
Solide tumorer
• Svulst der vevsmassen er solid
• Inneholder vanligvis ikke væskefylte (cystiske)
områder
Ikke-solid tumor
• Svulster i blod, lymfe og benmarg
Maligne tumores kjennetegnes av ukontrollert cellevekst, invasiv vekst og metastasering
Risikofaktorer
hva utløser genskade?
Risiko for kreftutvikling deles i arv – som er lite påvirkbar, og miljø – som er mer påvirkbar
Miljø:
Eksterne faktorer
• Kjemiske faktorer – røyk, asbest og annet
• Fysiske faktorer – sol, radioaktivitet, røntgen
• Virus – HPV, Hepatitt B, HIV
Livsstil, kosthold og yrkesrelatert risiko
• Røyking, om lag 30% av all kreftsykdom kan unngås derom tobakksrøyk opphørte
• HPV-infeksjon
• Regelmessig mosjon
• Fedme
• Kosthold – rikelig frukt og grønt. Mindre rødt
kjøtt
Arv: 1. Arvelig kreftsårbarhet • Flere skadete gener • Forekommer relativt vanlig • Lett økt risiko • Eks ulike typer lungekreft, tarmkreft, livmorkreft
2. Arvelige kreftsyndromer • Ofte ett enkelt gen skadet • Sjelden forekomst. Dominant arv • Sterkt økt kreftrisiko ofte over 50% • Kreft oppstår typisk i ung alder • Eks brystkreft BRCA1-gen, Tarmkreft HNPCC-gen
Diagnostikk - Anamnese, klinisk undersøkelse? -svulst
SYMPTOMER
Vanskelig da det er mange ulike presentasjoner
• Ulike svulster rammer ulike deler av kroppen
• Ofte lite symptomer før i avanserte stadium
Noen generelle symptomer som gir mistanke
• B-symptomer: Sykdomsfølelse, Nattesvette, Vekttap
• Slapphet
• Kakeksi – ekstrem avmagring og svakhet – ofte et sent
tegn og kommer først i alvorlig fase
Mer spesifikke – gir mistanke om noen krefttyper
• Residiverende lungebetennelser og hemoptyse1
• Vaginalblødning etter overgangsalder
• Blod i avføringen, endret avføringsmønster
Diagnostikk - Tumordiagnostikk?
Supplerende us gir grunnlag for behandlingsvalg
• Lokalisering-type-størrelse-utbredelse-metastaser
• Bildediagnostikk: røntgen, UL, CT, MR, PET
• Endoskopi fleksible skop med kamera: eks
bronkoskopi, colonoskopi, gastroskopi
• Vevsprøver: Biopsi – vevsprøve – gir sikker
diagnose på cellenivå. Cytologi – celleprøve skrapt av slimhinne eller sugd ut fra vev med FNAC – mindre presis enn biopsi
• Tumormarkører: PSA, CEA, Ca 19-9, CA125, HE4, hCG, AFP
Behandling - viktige begreper? -svulst
Kurativ behandling
• Mål om å kurere, dvs at pasienten skal bli frisk
Radikal behandling
• Behandling som fjerner alt tumorvev
Palliativ behandling
• Behandling som har til hensikt å lindre plager og evt forlenge liv, men man kan da ikke kurere
Adjuvant behandling
• Tilleggsbehandling etter kirurgi, eks stråling, cellegift, hormonbehandling
Neo-adjuvant behandling
• Cellegift/stråling før kirurgi
Behandling? - svulst
Kirurgi
• Som regel det som har kurativt potensiale
Strålebehandling
• Meget effektivt på noen typer kreft – brukes både
kurativt og i livsforlengende/palliativ hensikt
Cellegift/cytostatika
• Individuelt tilpasset den aktuelle kreftsvulsten
• Som regel adjuvant/neo-adjuvant. Noen ganger kurativt
• Ofte brukt i livsforlengende/palliativ hensikt
Annet – nyere behandlingsmetoder i sterk utvikling
• Endokrin behandling: v/hormonfølsom tumor
• Antistoffer
• Immunterapi: stimulerer immunforsvaret til å drepe kreftceller
Behandling - I tillegg til direkte kreftbehandling? - svulst
Omsorg
• Informasjon og støtte til pasienten og pårørende er helt avgjørende
• Koordinere tjenester
• Pasienter og pårørende i alvorlig livskrise
• Krevende og meningsfylt arbeid for helsearbeidere
Ernæring
Lindre bivirkninger
Tilrettelegge for ADL-funksjon
• Mål: pasientene skal leve så normalt som mulig under og mellom behandlinger, og etter endt behandling
Lungekreft - Vanlig kreftform i Norge?
Røyking er viktigste risikofaktor
• Lungekreft er svært sjelden hos ikke-røykere
• Risiko reduseres betydelig av røykeslutt
• Stråling og utsatt for bl.a. Asbest øker også risiko
• Ca 20% er yrkesrelatert og forbundet med
stråling, asbest, tungmetall eller industrielle
karsinogener
• Ulike typer inndeles etter histologi
Lungekreft - symptomer?
Symptomer: hoste, blodig ekspektorat, gjentatte pneumonier
Lungekreft - diagnostikk?
Diagnostikk: Rtg og CT av lunger. Cytologi og biopsi
Lungekreft - behandling?
Behandling: viktigste forebyggende tiltak er røykeslutt. Ved etablert cancersykdom er behandling avhengig av histologisk type og tilgjengelighet for evt operasjon, samt om det er metastatisk sykdom eller ikke
Aktuelle behandlingsmetoder
• Kjemoterapi, kirurgi, stråling, immunterapi
Brystkreft - Cancer mammae - vanlig og alvorlig sykdom?
Årsak til 5-800 dødsfall hvert år i Norge
• Statistisk får hver 12. kvinne brystkreft
• Vanligst hos eldre og middelaldrende, men noen kvinner helt ned
i 20-årene
• BRCA1og2–genfeil-arv–høyrisiko
• Utgår fra melkekjertlene1, sprer seg først til lymfeknuter i
armhulen
• Fjernmetastaser til hjerne, lunger, lever og skjelett
• Risiko er forbundet med: kjønn, alder, arv, hormonpreparater, fertilitetshistorie og livsstilsfaktorer
Brystkreft - Klinikk – kul i brystet?
• Brystkreft gir en hard og ruglete kul
• Stor tumor endrer brystets fasong og lodder seg fast til
brystveggen eller huden, se etter inndragninger
• Blødning fra brystvorten
• Metastatisk sykdom kan gi smerter pga
skjelettmetastaser, hjernemetastaser kan gi nevrologiske utfall. Redusert allmenntilstand, tegn på avansert sykdom
• Kan være vanskelig klinisk å avgjøre om kulen representerer malign eller benign svulst
• Noen ganger kan melkekjertler på slutten av menstruasjonssyklus gi følbare kuler
Brystkreft - trippeldiagnostikk?
Alle mistenkelige kuler skal utredes videre
• Ved mistanke henvises kvinnen til brystdiagnostisk
senter
• Trippeldiagnostikk: klinisk undersøkelse, mammografi,
FNAC1
• Eventuelt blodprøver for å komme nærmere evt spredning
Brystkreft - behandling?
• Ved påvist malignitet må kartlegge sykdomsutbredelse: blodprøver og billedundersøkelser. UL, røntgen thorax, MR- eller CT-caput, skjelettscintigrafi
• Små svulster: brystbevarende kirurgi
• Større, eller spredning: mastektomi
• Per operativ undersøkelse av vaktpost-lymfeknute
• Ved metastaser på diagnosetidspunkt brukes cellegift før og/ eller etter kirurgi
• Ved tilbakefall er det også aktuelt med cellegift
• Hormonpreparater aktuelt hvis svulsten er
hormonsensitiv, eks Tamoxifen, østrogen-reseptor- positive svulster. Blokkerer
Prostatakreft - Symptomer?
Symptomer:
• lite/ingen i tidlig stadium. Etter hvert ligne BPH; vente på at tømming starter, dårlig kraft på strålen, hjelper ikke å bruke bukpressen.
• Tegn på svulst som har vokst gjennom prostatakapselen: smerter ved vannlating, blod i urinen, blod i sæd
Prostatakreft - diagnostikk?
Diagnostikk:
• klinisk med rektal eksplorasjon. Videre kartlegging med blodprøver (PSA2) bildediagnostikk CT, MR, skjelettscintigrafi (spredning til skjelett), evt PET.
• TUR-P, transuretral biopsi/vevsprøve for histologisk diagnose
• Gradering etter Gleason- score
Prostatakreft - behandling?
Behandling: • Kirurgi – operasjon der man fjerner prostata • Cellegift • Antihormonbehandling • Strålebehandling
Prostatakreft - forekomst?
• ca 5000 nye tilfeller i Norge per år1, 1100 dør/ar
• sjelden før 50 års alder, de fleste oppstår etter 65 års alder
• Dødeligheten er nokså uendret men antallet nye tilfeller
øker, dvs behandling er bedre og flere diagnostiseres, samt
flere blir eldre
• Mange dør med og ikke av denne kreftformen
• Mer aggressive former finnes
Blærekreft - cancer vesica?
- Utgår fra slimhinneepitel - urotel
- Røyking viktig årsak
Symptomer:
- kan være lite symptomer
• Hematuri = blod i urinen. 2. Pollakisuri: hyppig vannlating. 3. Nokturi = vannlating om natten. 4.Dysuri = smertefull vannlating
Undersøkelse:
• cystoskopi, og biopsi
• CT eller urografi
Behandling: • kirurgisk • Små svulster: fjernes endoskopisk • Større svulster: fjerne blæren, lage reservoar av tarm, enten til urostomi, eller man lager en nye blære • Cellegift og stråling kan være aktuelt
Tykktarmskreft - cancer coli - forekomst?
- Blant de vanligste kreftformer i Norge, ca 3000 per år i Norge
- Høyest forekomst i alderen 80-84år, men kan ramme alle aldre
Tykktarmskreft - cancer coli - risikofaktorer?
Risikofaktorer
• Alder, livsstil (fet kost, lite fiber og mye rødt kjøtt), overvekt, inaktivitet, høyt alkoholforbruk, røyking
Tykktarmskreft - cancer coli - symptomer?
Symptomer: kan være lite symptomer
• Blod/slim i avføring, diare, forstoppelse, magesmerter, følelse av å være oppblåst, vekttap, allmennsymptomer som slapphet
Tykktarmskreft - cancer coli - undersøkelse og behandling
Undersøkelse:
• CT og koloskopi med biopsi
Behandling:
• Kirurgisk – enste helbredende behandling
• Hemikolektomi anastomose eller kolostomi
• Ofte kombinert med Cellegift og stråling, evt antistoffbehandling
Blodkreft = leukemi?
Fellesbetegnelse ondartede blodsykdommer utgående fra umodne hvite blodceller: • Akutt myelogen leukemi (AML) • Kronisk myelogen leukemi (KML) • Akutt lymfatisk leukemi (ALL) • Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
Leukemi – hvite blodceller utvikler seg ikke som de skal
• Umodne blodceller hoper seg opp og fortrenger andre blodceller
• i de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Ioniserende stråling er kjent risikofaktor
Typer og forekomst
• Akutt: stormende forløp med umodne leukemiceller (blaster)
• Kronisk: langvarig forløp med mer modne leukemiceller
• Ca 500 nye tilfeller av leukemi i Norge per år
• Barn: ALL hyppigst. ALL hyppigere hos barn enn voksne
• Voksne: AML og KML vanligst
• KLL: oftest eldre, alle over 30 år gamle
Laukemi - behandling?
Behandling:
• Avhengig av krefttype og individuell vurdering
• Kraftige cytostaticakurer etterfulgt av autolog
stamcelletransplantasjon aktuelt ved akutte leukemier
• Kronisk myelogen: målrettede behandlinger aktuelt,
Tyrosinkinasehemmer (Imatinib) – kun kreftceller dør
Myelomatose - beinmargskreft - forekomst?
Blant de vanligste blodkreftsykdommene – ukjent årsak
• Myelomatose (ca 400 per år i Norge)
• Rammer eldre, gj.snittsalder 70år ved debut, kan ses hos yngre
• Plasmaceller utvikles til kreftceller
• Plasmaceller = B-lymfocytter (hvite blodceller) som produserer antistoff
• Kreftceller fortrenger celler som produserer store mengder ulike immunglobuliner i en frisk kropp
• Kreftcellene fortsetter å lage en spesifikk type antistoff
(monoklonalt antistoff) kalt M-komponent
• M-komponent er mål på hvor mye kreftceller det er i kroppen
Myelomatose - beinmargskreft - symptomer?
Symptomer
• Smerter i nedre del av ryggen
• Slapphet og infeksjoner
• Kan gi anemi, nyresvikt eller hyperkalsem
Myelomatose - beinmargskreft - diagnostikk?
Diagnostikk
• Blodprøve (påvise M-komponent)
• Beinmargsprøve
Myelomatose - beinmargskreft - behandling?
Behandling
• Bare aktuelt ved symptomgivende sykdom, organskade eller tegn på utvikling til mer aktiv sykdom
• Ulike behandlinger aktuelle avhengig av alder og sykdommens alvorlighet – behandling gir økt levetid men kan ikke kurere
Stor variasjon i forventet levetid
• Aggressive forløp kort levetid
• mer godartede former kan arte seg mer kronisk med levetid over 20år
Hudkreft - malignt melanom: Mest alvorlige type hudkreft
- Ca 2300 tilfeller i Norge per år
- Utgår fra pigmentceller i huden
- 1/3 fra føflekker, resten fra hud uten relasjon til føflekker
- Kan få malignt melanom i øyet (retina)
- Mest alvorlige typen hudkreft
- Sprer seg ofte, ofte aggressiv
- Tidligere dårlig prognose, nå bedre behandling/prognose
Undersøkelse:
• Ved mistanke tas biopsi (vevsprøve)
• Evt supplerende undersøkelser (CT, MR, blodprøver mv)
Behandling:
• Kirurgisk fjerning
• Cellegift: ofte mindre effektivt ved denne krefttypen (derfor tidligere dårlig prognose ved spredning)
• Immunterapi aktuelt ved spredning. Gode resultater, prognosen betydelig bedret
hudkreft - Plateepitelkarsinom?
Plateepitelkarsinom
• Kan spres til nærliggende lymfeknuter (oftere enn BCC)
• Sprer seg sjelden til andre organer
hudkreft - Basalcellekarsinom (BCC)?
Basalcellekarsinom (BCC)
• Sprer seg sjelden
• Kan gi stor lokal vevsdestruksjon
• Ofte lokalisert til soleksponerte områder (ansikt)
hudkreft - malingt melanom?
Malignt melanom (føflekkreft)
• Mest alvorlige typen hudkreft
• Sprer seg ofte, ofte aggressiv
• Tidligere dårlig prognose, nå bedre behandling/prognose
Undersøkelse:
• Ved mistanke tas biopsi (vevsprøve)
Redusere risiko for hudkreft:
• Begrens tid i intens sol og beskytte huden1@ • Unngå bruk av solarium
Generelt om cytostatika (cellegift, kjemoterapi)?
- Svekker og dreper kreftceller ved å hemme celledelingen i kroppen.
- Virker i hele kroppen og dreper kreftceller samtidig
- Påvirker også normale celler, hvilket gir bivirkninger
Cytostatika mot kreft?
- Kurere kreft
- Bremse sykdomsforløpet, og lindre symptomer
- Ledd i palliativ (lindrende) behandling
- Minske risiko for tilbakefall (adjuvant behandling)
- Minske kreftsvulster før operasjon eller strålebehandling (neoadjuvant)
Administrasjonsmåter - cytostatika?
- Peroralt – Tabletter eller kapsler
- Intravenøst
- Kombinasjon – Intravenøst- og tablettbehandling
- Lokalt – Direkte i f.eks blæra eller mellom lungehinnene
Praktisk håndtering - cytostatika?
- Utøve forsiktighet ved tilberedning av cytostatika
• Brukte infusjonsset og legemiddelløsninger, samt pasientens urin og avføring Risikoavfall
• Gravide bør fortrinnsvis ikke utsettes for cytostatika
Hovedgrupper av cytostatika?
- Alkylerende midler
- Antimetabolitter
- Cytotoksiske antibiotika (antrasykliner)
- Platinaforbindelser
- Planteprodukter
Cytostatika og bivirkninger?
Varierer fra person til person avhengig av grunnlidelse, type cytostatika og individuell toleranse.
- Beinmargen
- Slimhinner
- Hud og hår
- Tretthet
- Kvalme
Kvalme - cytostatika?
- Kun fåtall cytostatika som gir alvorlig kvalme
- Kvalmeplagene øker ofte på utover behandlingen
- Skiller mellom akutt, forsinket og forventet kvalme
Viktige prinsipper i behandling mot kvalme - cytostatika?
- Berolige pasienten
- Start antiemetisk behandling før første cytostatikakur
- Velg behandling avhengig av type cytostatika
- Er pasienten kvalm kan legemidlene gis parenteral eller rektalt
Beinmarg - cytostatika?
- lavere nivå av blodplater - økt blødningstendens
- Lav blodprosent (anemi) - tung pust, svimmelhet
- Lavere verdi av hvite blodceller - økt infeksjonstendens
