Kreft - Oda Flashcards
Cancer Mamme
= Brystkreft
Hva det er:
Brystene består av fettvev, kjertelvev og bindevev. Melkekjertlene i brystene har forgreininger som fører ut av brystet (melkegangene) og ender i brystvorten. I melkegangene finner vi omtrent 80 prosent av brystkrefttilfellene, mens 10 til 15 prosent oppstår i melkekjertlene.
Forekomst:
Brystkreft er først og fremst en tilstand som rammer kvinner, men rundt en av hundre tilfeller er hos menn. Det er den vanligste kreftformen blant kvinner og utgjør nesten en fjerdedel av alle krefttilfellene. Hvert år får rundt 3500 norske kvinner diagnosen. Fire av fem som rammes, er over 50 år.
Årsak: Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent, men vet hva som kan forsterke risikoen: - Ikke føde barn - Ikke amme - Overvekt og fedme - Alkohol - Røyking - P-piller - Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalderen - Høyt vevstetthet i brystene - Arv
Symptomer:
Synlige forandringer i brystet:
- Kul eller hevelse i brystet og/eller armhulen
- Inndragning eller søkk i huden på brystene
- Brystvorter som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig
Hud- eller eksemforandringer på eller rundt brystvorten:
- Rødhet eller annen fargeendringer av hud på brystene
- Utslettlignende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
- Hudfortykkelse eller appelsinhud
- Sår på huden på brystet som ikke vil gro
Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvortene
Diagnostikk:
- Klinisk undersøkelse hos lege
- Mammografi evt ultralyd som supplement
- MR
- Celleprøve
- Vevsprøve eller biopsi
Behandling Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter Behandlinger som blir gjort er: - Kirurgi - Cellegift - Strålebehandling - Hormonbehandling
Prognose:
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 92,1 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor sykdommen ikke har spredd seg), lever nesten alle etter 5 år. Når sykdommen oppdages i stadium IV (når sykdommen har spredd seg til andre organer) er det 34% som lever etter 5 år.
Cancer Prostata?
Forekomst:
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge. Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Det oppdages rundt 5000 nye tilfeller hvert år. Omtrent hver åttende mann vil få en prostatakreft-diagnose før fylte 75 år.
Årsak:
Årsakene til prostatakreft er ikke kjent, men det er funnet sammenhenger med arv, hormoner, kosthold og nivå av fysisk aktivitet. Opptil fire av ti tilfeller kan ha sammenheng med arv.
Symptomer:
I tidlig fase forårsaker kreften som regel få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene ellers er:
• Vannlatingsbesvær.
• Tretthet og vekttap er sene symptomer
• Blod i urinen kan være både et tidlig og sent tegn
Diagnostikk:
Først tar legen en undersøkelse ved å kjenne på prostata. Det blir tatt blodprøver for å se på PSA. Samtale om symptomer.
Videre hvis PSA er forhøyet blir det tatt MR og vevesprøver.
Behandling: De behandlingsmulighetene som foreligger, er: • Aktiv overvåkning • Kirurgi • Strålebehandling • Hormonbehandling • Symptomstyrt behandling
Prognose:
Risikoen for å dø av prostatakreft er cirka tre prosent - med andre ord vil 97 av 100 menn som utvikler prostatakreft, overleve den.
Lunge kreft?
Forekomst:
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og den utgjør rundt en av ti nye krefttilfeller. Lungekreft omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier (bronkier).
Årsak:
Eksponering overfor visse kreftfremkallende stoffer som setter i gang ukontrollert cellevekst - i all hovedsak røyking, er den viktigste årsaken til lungekreft. Hele 90% av tilfellene.
Symptomer:
Tidlige symptomer kan være hoste og blodig oppspytt. Senere symptomer kan være brystsmerter, tungpust, lungebetennelse som ikke vil gi seg, tretthet og vekttap. Heshet kan også være et tegn på lungekreft.
Diagnostikk:
- CT
- Røntgen
- Sykehistorie
- Bronkoskopi
- Vevsprøve/ celleprøve
- Ultralyd
- MR
Behandling:
Bare en fjerdedel av pasientene kan opereres, mange av disse viser seg under operasjonen å ha en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Vi regner at omtrent bare 20 prosent lar seg helbrede. Ved lungekreft vil behandling med kirurgi, stråler eller kjemoterapi, gitt alene eller i ulike kombinasjoner, være aktuelt.
Prognose:
Lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlige utsikter når en ser alle pasientene samlet. Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene.
Colorektal cancer?
= tarmkreft
Forekomst:
Kreft i tykk/endetarm. Forekomst ca 3000-4000 i året. En av de vanligste kreftsykdommene i Norge. Sjeldent at personer under 40 år får sykdommen.
Årsak:
- Genetikk/arv.
- Pasienter med inflamatoriske tarmsykdommer har økt risiko.
- Livsstil og miljø er av betydning.
Symptomer: Symptomene er litt avhengige av hvor tumoren sitter. Kan gi lite symptomer, men dette kan være noen av de: - Rektalblødninger evt blodig avføring - Endret avføring - Vekslende diare og obstipasjon - Vekttap - Dårlig allmenntilstand - Ubehag fra lever
Diagnostikk:
- Avføringsprøve
- Rektoskopi
- Endoskopi
- Koloskopi
- Biopsi
- Vevspørve
Behandling:
Kurativ der det er mulig (vanligvis), kirurgi. Tilleggsbehandling cytostatika og stråling.
Prognose:
Oftest god. 60% eller flere kureres. Metastaser kompliserer.
Cancer vesicae?
= Blærekreft
Forekomst:
Blærekreft er kreft i urinblæren. Blærekreft er den fjerde mest vanlige krefttypen hos menn og den åttende vanligste blant kvinner, og den rammer i hovedsak (åtte av ti tilfeller) mennesker over 60 år.
Årsak:
Eksponering overfor visse kreftfremkallende stoffer som setter i gang ukontrollert cellevekst - i all hovedsak røyking, er den viktigste årsaken til blærekreft.
Symptomer:
Symptomer kan være hyppige, plutselige eller sviende vannlatninger, problemer med å holde på vannet, med å late vannet, blod i urin eller smerter i blæreregionen.
Diagnostikk:
- Cytoskopi
- CT- urinveier med kontrast
- Ultralyd
- Andre undersøkelser som CT, MR og PET
Behandling:
Behandlingen starter hos nesten alle med fjerning av synlig svultsvev ved såkalt TUR-B. Andre behandlingsmetoder er innsprøyting av cellegift eller BCG i blæra, fjerning av hele blæra, strålebehandling og cellegiftbehandling - eller kombinasjoner av disse.
Prognose:
Gode muligheter for å bli frisk uten spredning, dårligere med. Kan komme tilbake, så gjevnlige kontroller.
Metastaser?
= spredning
Metastaser betyr at kreftceller fra den opprinnelige svulsten (primærsvulsten) har spredt seg til andre deler av kroppen og dannet nye svulster. De nye svulstene kalles da metastaser. Metastaser oppstår vanligvis i skjelett, lever eller lunger. Dette kalles også fjernspredning.
Kreft er sykdommer med ukontrollert cellevekst. Over tid vil en kreftsykdom kunne spre seg videre, enten ved å vokse inn i naboorganer eller ved å spre seg til fjerntliggende organer via blodet eller lymfe.
Melanon?
= føflekkreft
Forekomst:
I Norge registreres det årlig omtrent 2000 nye tilfeller av føflekkreft, like mange hos kvinner som hos menn.
Årsak:
Opp til 90% av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.
Symptomer: En føflekk eller en ny flekk som: • endrer form eller farge (spesielt til svart) • vokser • klør • blør eller danner sår • har asymmetrisk form • har ujevn farge • har uklar overgang til normal hud
Diagnostikk:
Kilinisk undersøkelse av huden, da også dermatoskopi. Fjerne føflekken og sender den til undersøkelse. CT og ultralyd for å se etter spredning.
Behandling:
Hvis det viser seg å være melanom, blir man henvist til kirur som fjerner en støre del av området rundt føflekken. Kirurgi, immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift er aktuelle behandlingsformer ved melanom.
Prognose:
Prognosen er god hvis den oppdages tidlig uten spredning.
Leukemi?
= blodkreft
Forekomst:
Antall tilfeller per 100.000 personer er ca 27 for menn og ca 20 for kvinner.
Årsak:
- Arv
- Behandling med cellegift og/eller stråling kan øke risikoen for skade på arvestoffet (DNA).
- Røyking
- Noen type kjemikalier som Benzen
- Overvekt og fedme
Symptomer:
- Slapphet, tung pust, hjertebank, svimmelhet og hodepine
- Feber og infeksjoner
- Blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv
- Vekttap
- Nattesvette
- Hevelse i lymfeknuter, milt og lever
Diagnostikk:
Blodprøver, beinmargspørver og kormosom- og immunologisk undersøkelse er med på å stille diagnosen
Behandling:
Behandling av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om og om målet er å gjøre deg frisk eller få kontroll på sykdommen.
Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Prognose:
Laukemi har flere ulike sykdommer, og prognosen vil variere ut i fra hvilken type laukemi det er snakk om.