Ulovlige og utilbørlige ervervede bevis Flashcards
Hva er utg for føring av ulovlige og utilbørlige beviserverv og hvilke hensyn bygges utgangspunktet på?
Utg fri bevisføringsrett. Unntak krever hjemmel.
Klare utgangspunkt: feil ved ervervet av beviset ikke er til hinder for at beviset føres jf. rettspraksis.
- Viser at hensynet til sakens opplysning og materiell sannhet som hovedregel veier tyngre enn de hensyn som potensielt er krenket ved feil som har blitt begått ved ulovlige og utilbørlige beviserverv.
- Dersom feilen som er begått kan så tvil om bevisets pålitelighet, kan hensynet til materiell sannhet tilsi at beviset ikke skal føres.
- Preventive eller disiplinærhensyn overfor påtalemyndigheten tillegges normalt liten betydning, dette skal avbøtes på andre måter.
Hva er rettslig grunnlag for bevisavskjæring av ulovlige og utilbørligebeviserverv?
Ikke lovfestet, bygger på ulovfestede regler.
- I sivile saker er utilbørlige beviserverv regulert i § 22-7. rettspraksis legger til grunn samme regel i straffeprosessen, men den konkrete avveiningen kan slå ulikt ut.
o § 22-7 «Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte»
- Forslag til nye straffeprosesslov- ønsker å åpne for noe større grad av avskjæring av ulovlige bevis.
I HR-2021-966 hadde en dame fått ripet opp bilen sin i borettslagets parkeringsanlegg og mistenkte at det var naboen. Satt opp en mobiltelefon for å overvåke garasjen, fikk filmet at naboen ripet opp bilen. Gikk til politiet, ble straffesak. Tiltalte hevdet at dette måtte avskjæres på grunn av ulovlig beviserverv. Dommen er sentral for grundig gjennomgang av bevisavskjæring for ulovlige beviserverv. Hvilke utgangspunkter fastsetter HR?(momenter i helhetsvurdering kommer i eget punkt?
HR fastsatte at det var et bevisforbud basert på personvernbrudd.
Ryddet også litt i rettstilstanden.
Tar utg i verksbetjentsaken, sivile saker- reglene like- ulik vekting. § 22-7. sier noe om retningslinjene fremover.
- ØØ: glemmer å si noe om forutsetningen for retningslinjen. Som er der påtalemyndigheten som ønsker å føre bevis og disse er litt ugunstige for tiltalte.
- Gjelder de samme strenge reglene for bevisavskjæring dersom det er tiltalte som ønsker å fremme ulovlig beviserverv?
o Nei, ser ikke slik ut- da trer § 119 tredje ledd i kraft, om at forbudet mot taushetsplikt i medhold av sin stilling «for å sikre at uskyldige ikke blir straffet».
I HR-2021-966 ripe på bil i parkerigsanlegg, opplistet HR nye momenter for helhetsvurderingen av om et ulovlig eller utilbørlig bevis skal avskjæres. Hva er momentene?
- grovheten av krenkelsen som ble begått ved innhenting.
- feks brudd på emk art. 3 - betydningen av den som satt med beviset pliktet å utlevere.
- sondringen mellom materielle skranker for informasjonsinnhenting, kompetanseregler og saksbehandlingsregler (hva betyr egt dette?) - om føring av beviset oppleves som en fortsatt krenkelse.
- Verksbetjent etc.
momentet kan ha betydelig vekt
c. kjernen for læren om gjentatt eller fortsatt krenkelse
i. brudd på taushetsplikt- som også gjelder prosessuelt
ii. brudd på orienteringsplikten til nærstående
iii. = disse to er vanligvis bevisforbud, ettersom de er i kjernen av læren. - om innhentingen blir møtt med sanksjoner fra myndighetene
- Disiplineringshensynet
Liten grad av disiplineringshensynet overfor påtalemyndigheten, der benytter man andre mekanismer
Overfor privatperson: liten grad av disiplinering her også - hvor viktig saken er
- hvor sentralt beviset er for oppklaring av saken.
Utkast til praktikumsmal for spm om bevisavskjæring ved ulovlige beviserverv
Utg om fri bevisføring. Unntak krever hjemmel.
- (huske forutsetningen til Ø.Ø om at det blir annerledes der siktede ønsker å føre ulovlig bevis).
Ingen lovfestet hjemmel for avskjæring av ulovlige erverv i strpl. Lagt til grunn i nyere rettspraksis at normen i § 22-7 i tvisteloven skal gjelde tilsvarende i straffesaker. Likevel vil den konkrete vurderingen av bestemmelsen kunne slå ulikt ut i straffesaker, ettersom hensynet til materiell sannhet og uskyldspresumsjonen yter en annen påvirkning enn hensynet til materielt riktig resultat i sivilretten.
§ 22-7. Retten kan i «særlige tilfeller» nekte føring av bevis som er skaffet til veie på «utilbørlig måte».
- Først vurdere om beviset er fremskaffet «utilbørlig» herunder ulovlig og utilbørlig.
- Forutsatt ja: gjør det seg gjeldende «særlige tilfeller» som tilsier at beviset bør nektes ført?
Først må det avgjøres om bevis xx er fremskaffet på «utilbørlig måte».
Ordlyd: sikter til bevis som er produsert på en kritikkverdig måte. Rettspraksis legger til grunn at dette gjelder både for klanderverdige beviserverv og ulovlige beviserverv.
- Faktum legger sannsynligvis opp til holdepunkter for om beviset skaffet utilbørlig eller ulovlig.
- = ulovlig eller utilbørlig.
- Utg er likevel av beviset kan føres.
Videre må det avgjøres om det foreligger «særlige tilfeller» som gjør at bevis xx må avskjæres.
I straffeprosessen er det et ulovfestet utg om fri bevisføring. Utg om fri bevisføring. Unntak krever hjemmel. Utg bygger på hensynet til materiell sannhet, som veier svært tungt i straffeprosessen.
Finnes likevel grunner for avskjæring. Hvilke hensyn kan reglene om avskjæring forankres i?
Vern om siktedes eller andres integritet og personvern
- bevisavskjæring av ulovlige og utilbørlige bevis?
- taushetsplikt for vitner
- vern mot selvinkriminering
- fritak for forklaringsplikt for vitner
Kontradiksjon
- opplesning av vitneforklaringer
- dekker mye annet, men flere direkte for avskjæring?
Offentlige interesser
- taushetsplikt?
- normering/prevensjon?
Effektivitet og kostnader
- avskjæring basert på relevans, se særlig nye regler som gir større grunnlag for avskjæring.