Rettens avgjørelsesgrunnlag (bevismidlene) Flashcards
Hva er rettslig grunnlag for det materielle sannhets prinsipp, hva innebærerutgangspunktene for tingrettens avgjørelsesgrunnlag og hva er hensynene bak?
§ 294 som fastslår at retten skal sørge for at saken blir fullstendig opplyst.
Sakens opplysning viktig i straffesaker.
Partene kjenner saken best, bør derfor få vid adgang til bevisføring så lenge bevisene er relevant.
Hensyn:
- sakens opplysning og materiell sannhet
- dømme lovbrytere
vs
- ideelle verdier
herunder personvernhensyn, vern av familieliv, vern av fortrolighet.
- hurtig og kostnadseffektiv saksbehandling.
Hva innebærer skillet mellom det kunnskapsteoretiske og normative perspektivet for å avgjøre om bevis skal føres
Kunnskapsteoretisk (rent faktisk) må beviset oppfylle for å kunne føres:
- bevisverdi
- være relevant
- være nødvendig
Normative hensyn som avgrensning av det kunnskapsteoretiske.
- i hvilken grad skal hensyn til hurtig og effektiv saksbehandling, prosessøkonomi, ideelle verdier avgrense rent kunnskapsteoretiske bevis.
Hva inngår i rettens avgjørelsesgrunnlag?
regulering ved hovedforhandling:
§ 305, kun det som har fremkommet under hovedforhandlinger
vitterlige kjennsgjerninger og alminnelige erfaringssetninger
utenfor hovedforhandling:
påtalemyndighetens straffesaksdokumenter og det som fremkommer i et eventuelt rettsmøte
- sml. tvisteloven § 11-1 (2)
Hva innebærer møte og forklaringsplikten for vitner (for retten) og hvor er dette regulert, og hvilke begrensninger finnes?
utg § 108 om møte of forklaringsplikt for retten for vitner “hvis ikke annet følger av lov”.
Hensyn:
Vitneplikten begrenses av målsettingen om at viktige ideelle verdier skal respekteres.
Fritak etter § 109 ved “uforholdsmessig ulempe etc”.
Mulighet for fjernavhør etter § 109a, eller bevisopptak etter § 270.
Fritak etter § 126 hvis vitnet ikke har vitneplikt.
Barn under 16:§ 298j.§ 239åpner for tilrettelagt avhør
Ved brudd på møteplikt:
- § 115 tvangshjemmel.
Hvilken bestemmelse regulerer varsel og innkalling av vitner til rettsmøte og hvilke andre plikter har vitnet ifm vitneforklaring?
§ 110. Utg minst tre dagers varsel “såvidt mulig”
Nb. skille mot frivillige vitner som ikke er innkalt av retten.
To plikter utover møte og forklaringsplikten:
- melde fra ved gyldig forfallsgrunn § 112.
- Forberede seg § 116
Vitnet skal som utg ikke være tilstede før vitneforklaringen jf. § 129 og § 149 for at forklaringen ikke skal bli påvirket.
Hvor reguleres reglene om selve vitneavhøret for retten?
§ 130 flg, selve avhøret §§ 133, 135, 136
Siktede har som utg rett til å være tilstede under rettsmøtet, også under avhøret av vitner. Hvor er dette reguelert, hva er begrunnelsen og hvilke unntak finnes?
Utg: siktede har rett til være tilstede under rettsmøte, herunder når vitnet forklarer seg. § 85-89 og §§ 244 og 280.
Begrunnelse:
siktedes mulighet for effektiv krysseksaminasjon selv om han har en forsvarer.
kan til en viss grad begrenses av hensynet til sakens opplysning eller vitne.
hjemmel for unntak:
- § 284 for hovedforhandling
- § 245 ellers.
§ 284 oppstiller unntak fra utg om at tiltalte har rett til å være tilstede under vitneavhør, der “særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt”. Hva ligger i vilkåret?
Det sentrale er konsekvensen ved tilstedeværelse.
er risikoen stor for at det vil påvirke vitnets forklaring?
må være “særlig grunn”= konkrete holdepunkter, ikke nok at vitner opplever det som ubehagelig.
siktedes rett til krysseksaminasjon og kontradiksjon tilsier at det skal en del til for unntak
Hva er utg for siktedes forklaring i rettsmøte?
§ 91, har rett til å forklare seg. velger selv om han benytter retten og i hva om hvor mye han evt forklarer
Hvilke bevismessige slutninger kan trekkes fra taushet og passivitet i siktedes forklaring for retten- og hvordan påvirkes dette av vernet mot selvinkriminering?
Aktualiserer kompleset om selvinkriminering.
Reiser kunnskapsteoretiske og normative spørsmål
kunnskapsteoretisk
vil normalt peke mot skyld.
se s. 339.
Normativt
gjør vernet mot selvinkriminering at det må settes skranker mot å bruke taushet som bevis der det bil ha bevisverdi kunnskapsteoretisk?
§ 93.
- forutsetning om at man kan bygge på taushet.
EMD- Murray mot Storbritannia
- flertallet la til grunn at vernet mot selvinkriminering ikke innebærer et alminnelig forbud mot at mistenktes taushet
Taushet kan ikke benyttes som et avgjørende/fellende bevis. Ikke bygge kun på taushet. Helhetsvurdering. Ses hen til kontekst, vekten til tausheten og hvor stor insentiv/oppfordring til å forklare seg. I dommen var det akseptert. En god del andre beviser. Kan ikke være basert «mainly» på tiltaltes taushet. Hvorvidt tausheten kan aksepteres som et bevis for domfellelse, må tolkes i lys av sakens øvrige omstendigheter.
Utpensling:
Vernet mot selvinkriminering som skranke i en retning, jf. Rt. 2014 s. 1292 (avsnitt 17 og 42). Uskyldspresumsjon i Grl. § 96 (2) og EMK art. 6 nr. 2
Hvilke utg gjelder for føring av dokumentbevis?
utg: dokumentbevis leses som utg av den som fører beviset § 302.
Kun de delene av dokumentbeviset som leses opp under hovedforhandlingen som retten kan bruke i sin bevisvurdering.
Hva innebærer sondringen mellom vitnebevis og dokumentbevis i bevisføringen for retten?
Sondring mellom det som er et faktisk skriftlig bevis som leses opp etter § 302
VS tidligere politiforklaringer som det unntaksvis kan bli aktuelt å lese opp etter §§ 296og297.
- formuleringene “i saken”, “forklaring” og “erklæring” i § 296 (2) og 297 er avgjørende for grensedragningen.
erklæring/forklaring gitt “i saken” = vitnebevis §§ 296 og 297
ikke avgitt “i saken” = dokumentbevis § 302
med “saken” menes den aktuelle straffesaken i vid forstand.
Skillet mellom vitnebevis og dokumentbevis har også betydning for tiltaltes rett til kryseksaminasjon etter EMK art. 6 nr. 3 (d) som gjelder for vitnebevis, men ikke dokumentbevis.
Hva gjelder ved granskning av reelle bevis?
Retten kan beslutte befaring etter § 292 (4).
Sondring mot adgangen til å beslutte befaring etter hovedforhandling må gjøres etter § 294, slik som i seminaroppgaven med veikrysset.
Hva er utg for sakkyndige vurderinger?
Privatoppnevnte sakkyndige:
- ikke nærmere regulert.
Rettsoppnevnte sakkyndige:
§ 138 - § 147a, 149a, 237 og 299.
To grunner
- på etterforskningsstadiet for grundig og balansert etterforskning
- erklæring/forklaring som bevis for domstolens behandling av saken.
