Opplesning av tidligere forklaringer Flashcards
Hva omhandler temaet opplesning av tidligere vitneforklaringer og hvor er dette hjemlet?
Reiser spørsmål om en tidligere avgitt forklaring kan leses opp i stedet for eller i tillegg til en forklaring i retten. Regulert i §§ 296 og 297.
Sakens opplysning møter muntlighet og bevisumiddelbarhet + vern av siktede
Hvilke tilfeller for opplesning av tidligere vitneforklaringer omfattes av § 296?
Regulerer opplesning av forklaringer når vitnet møter i retten.
Åpner for opplesning i tre tilfeller:
- Foreligger motstrid mellom vitnets forklaringer
- Det gjelder punkter som vitnet nekter å uttale seg om
- Det gjelder punkter som vitnet erklærer at det ikke husker
Reiser ifølge Aina sjeldent vanskelige spørsmål.
Ettersom vitnet er tilstede ivaretas siktedes rett til kontradiksjon og krysseksaminasjon i langt mindre grad enn der vitnet ikke møter.
Hvilke tilfeller for opplesning av tidligere vitneforklaringer omfattes av § 297?
Regulerer opplesning der vitnet ikke møter. Vilkårene for opplesning er strengere, jf. overnevnte hensyn.
Opplesning der «muntlig avhør ikke er mulig» eller vil «medføre uforholdsmessig ulempe»
«ikke mulig»
- Død, feks.
«uforholdsmessig ulempe eller utgift»
- Dersom vitnet er syk
- Befinner seg i utlandet
Fjernavhør kan i slike tilfeller være mulig.
I § 296 er det samme vilkår for opplesning av skriftlig forklaring fra vitner som for opplesning av skriftlig erklæring fra vitnet selv, mens det etter § 297 er høyere terskel for opplesning av slike skriftlige erklæringer enn politirapport og rettsbok. Hvorfor er det slik?
For § 296: må være fordi her er jo alle tilstede i retten, slik at retten til krysseksaminasjon, kontradiksjon, svakheter i vitnets forklaringer etc ivaretatt. derfor ikke forskjell.
For § 297: Tror det må være fordi politirapport og gjengivelse i rettsbok har jo blitt basert på en muntlig bevisføring da denne forklaringen en gang ble gitt. Mens en skriftlig erklæring fra vitnet kun er nedtegnet skriftlig fra vitnet. Opplesning av en fri skriftlig forklaring fra vitner er derfor betenkelig mtp hensynet til muntlighet, i tillegg til de øvrige hensyn som begrunner strenge krav til opplesning av politirapport og rettsbok.
ikke helt sikker på sistnevnte
Hva innebærer retten til krysseksaminasjon?
Det innebærer retten til å stille spørsmål. Siktede har ikke noe krav på å få svar på spørsmålene sine jf. rettspraksis.
- Kan ha effekt å stille spørsmål uten svar. Synliggjøre svakheter, kontradiksjon ivaretas ved at man kan svare på utsagnene etc
Hva er de to saksforholdene i Al-Khawaja og Tahery mot Storbritannia og hvilken straffeprosesuell regel knytter saken seg mot?
§ 297 om opplesning av vitneforklaring når vitnet ikke møter i retten.
To saker som er slått sammen.
Første: en lege som var tiltalt for å ha begått seksuelle overgrep mot to kvinnelige pasienter. En av kvinnene begikk selvmord før rettssaken. Kvinnen hadde avgitt politiforklaring i forkant og aktoratet ønsket å lese opp denne, forklaringen ble etter en helhetsvurdering lest opp.
Neste: En mann knivstukket en annen under et gjengoppgjør. Ingen av vitnene oppga å ha sett klageren knivstikke fornærmede for politiet. Noen dager senere forklarte ett av vitnene at klageren hadde utført knivstikkingen. Under rettssaken tillot dommeren vitnets politiforklaring lest opp da vitnet ikke ønsket å møte i retten på grunn av frykt for represalier. Denne frykten skyldtes imidlertid ikke tiltalte selv.
I Al-Khawaja og Tahery mot Storbritannia uttaler EMD seg om hvilke hensyn som er av betydning i den konkrete vurderingen av om retten til krysseksaminasjon er ivaretatt. Hvilke?
Al Khawaja og Tahery mot Stb:
- Retten til forsvar
Men også
- Samfunnets interesse og offerets interesser i at forbrytelser håndheves
- Vitnets rettigheter der dette er aktuelt
Gjengi det sentrale fra Aina (straffeprosessloven til eksamen) sin sammenfatning av EMD sine to rettslige vurderinger i Al-Khawaja og Tahery
Det åpnes for at forklaringer som utgjør eneste eller avgjørende bevis, kan leses opp uten adgang til krysseksaminasjon hvis det er en god grunn til at vitnet ikke møter, og det er tilstrekkelig kompenserende tiltak.
I begge sakene var det tilstrekkelige grunner til at vitnene ikke møtte (i Al-Khawaja var vitnet død, i Tahery møtte ikke vitnet på grunn av frykt). I begge sakene ble de oppleste forklaringene ansett å være avgjørende. I Al-Khawaja mente EMD at de kompenserende tiltakene var tilstrekkelige, mens dette var ikke tilfelle i Tahery. Det sentrale synes å være at i Al-Khawaja var det flere omstendigheter som ga juryen mulighet til å foreta en vurdering av påliteligheten i den oppleste forklaringen.
Hva er forholdet mellom § 296 og § 297 og EMK sitt vern om siktedes rett til krysseksaminasjon?
Tror det er sånn at retten til krysseksaminasjon ikke kommer på spissen etter § 296, fordi vitnet er til stede
Aktuelt etter § 297 fordi vitnet da ikke er tilstede.
Naturlig å knytte EMDs tre vurderingsmomenter om retten til krysseksaminasjon er ivaretatt opp til
vilkåret “såfremt muntlig avhør ikke er mulig eller ville medføre uforholdsmessig ulempe eller utgift” etter § 297 første ledd for opplesning av politirapport og rettsbok.
knytte opp til vilkåret “såfremt begge parter samtykker eller rettslig avhør ikke kan foretas” i annet ledd der det er snakk om skriflig erklæring.
NB! usikker på om vurderingene gjelder for begge tilfeller??
Basert på Al-khawaja og Tahery, Stefanic og Schatschaschwili kan det sammenfattes tre sentrale momenter i vurderingen av om tiltaltes rett til krysseksaminasjon er ivaretatt eller ikke. Hva er disse momentene?
Al-khawaja og Tahery den grunnleggende avgjørelsen. Denne er presisert, utdypet og i en viss grad modifisert i Schatschaschwili. Begge avgjørelsene viser at det som hovedregel må foretas en tretrinnsvurdering, slik også Høyesterett gjør, se Rt. 2013 s. 1412 og HR-2020-2137-A.
- For det første må retten vurdere om det foreligger en god grunn («good reason») for fraværet, herunder om alle rimelige tiltak «all reasonable efforts» er satt i verk for å få vitnet til å møte.
- For det andre må retten ta stilling til om en eventuell domfellelse bare eller i avgjørende grad vil være basert på politiforklaringen – «the sole or decisive rule».
- For det tredje må retten vurdere om det foreligger faktorer som i tilstrekkelig grad oppveier at tiltalte ikke har fått stilt spørsmål til vitnet – «the counterbalancing test».
Hva var faktum og EMD sin rettslige vurdering i Stefancic-avgjørelsen?
En mann ble domfelt for narkotikavirksomhet på grunnlag av en forklaring fra et vitne som ikke var tilstede i retten. Vitnet satt fengslet i Storbritannia. EMD kom til at dette var tilstrekkelig grunn til at vitnet ikke møtte. EMD fant videre at forklaringen ikke var eneste eller avgjørende bevis. Viste også til at vitnet hadde forklart seg på etterforskningsstadiet og at klagers advokat hadde avslått tilbudet om å være med. Advokaten kunne også stilt spørsmål til etterforskningsdommeren, slik at han kunne svekket vitnets troverdighet etc. Ble også vist til at forsvareren kunne kommentert bevisene og argumentert i retten for at forklaringen skulle tillegges liten vekt fordi ikke vitnet var tilstede, men at dette ikke ble gjort.
Hvilken modifikasjon av punkt nr. 1 om at det må være en god grunn til at vitnet ikke møter, gjøres i Schatschaschwili mot Tyskland?
I Schatschaschwili (avsnitt 113) er det første trinnet noe modifisert ved at det presiseres at fravær av god grunn ikke i seg selv innebærer konvensjonskrenkelse hvis vitnets tidligere politiforklaring blir lest opp, men det vil være et tungtveiende moment i totalvurderingen av om rettergangen har vært rettferdig. Det er rimelig at mangel på god grunn ikke uten videre kvalifiserer til krenkelse, for eksempel der den oppleste forklaringen åpenbart har vært lite sentral i det samlede bevisbildet.
Hva ligger i moment nr. 1 i vurderingen av retten til krysseksaminasjon, om at det må være en god grunn til at vitnet ikke møter?
NB. Momentet omfatter også spørsmålet om hva som kreves av myndighetene for å sikre at vitnet møter.
EMD: myndighetene må aktivt ha søkt etter vitnet, herunder med hjelp av politiet, og som hovedregel må ha benyttet seg av internasjonal rettslig bistand der dette er tilgjengelig.
Dersom det er en god grunn til at vitnet ikke møter, er det i seg selv ikke avgjørende for at rettergangen totalt sett ikke har vært rettferdig.
Kan være nødvendig å vurdere allerede på etterforskningsstadiet at det er risiko for at vitnet ikke vil møte i retten. Bør i så fall foretas et bevisopptak av vitnet.
HR 2013 og 2014: dersom vitnets fravær skyldes frykt fremkalt av tiltalte, må tiltalte anses for å ha gitt avkall på retten til krysseksaminasjon av vitnet.
Nokså høy terskel for å sannsynliggjøre at fraværet skyldes frykt fremkalt av tiltalte.
Hva ligger i moment nr. 2 mo forklaringen utgjør eneste eller avgjørende bevis?
EMD sier at utgangspunktet vil være den nasjonale domstolens vurdering
Minnes om at eneste bevis må forstås som eneste bevis mot tiltalte.
Fylle inn mer senere?
Se eget punkt om samspillet mellom behovet for kompenserende tiltak etter punkt 3 og hvor sentral forklaringen er som bevis.
Hva ligger i moment nr. 3 i vurderingen av retten til krysseksaminasjon, om at retten må ha tatt forhåndsregler?
I Schatschaschwili mot Tyskland:
Sentralt: om domstolene har vært varsomme med å bruke beviset.
Andre tiltak blant annet:
- Spille vitnets forklaring for at retten kan observere adferd etc
- Om andre bevis støtter forklaringen
- Om forsvarer kan stille spørsmål til vitnet på en indirekte måte, feks skriftlig eller på etterforskningsstadiet
- Om siktede har hatt mulighet til å gi sin versjon av hendelsene og reise tvil ved troverdigheten til vitnet- peke på manglende samsvar med andres forklaringer etc
