"samme forhold"

Question 1

Hva vurderer man egentlig i strpl. § 38?

Answer 1

Aktualiseres der retten ikke dømmer eller frifinner ordrett i tråd med tiltalen, men legger til grunn et noe annet faktum på straffebestemmelsene, en noe annen rettslig vurdering eller begge deler.
Man vurderer om det retten har pådømt i en sak er “samme forhold” som det som fremgår av tiltalen. Vurderingen er en forlengelse/et utslag av anklageprinsippet i § 63, om at rettens mandat skjer på begjæring fra påtalemyndigheten og ikke skal gå utenfor rammene påtalemyndigheten setter. Har også en side til kontradiksjon, slik at tiltalte skal få mulighet til imøtegåelse dersom retten vurderer saken svært annerledes enn tiltalen.

Question 2

§ 38 første ledd fastslår at “retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter”. Hva innebærer vurderingen?

Answer 2

Ses i lys av § 252 punkt 4 om hva en tiltalebeslutning skal inneholde. Står at tiltalen skal inneholde en “
så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted”
- vurderingen er aktuell der retten velger å legge til grunn andre faktiske omstendigheter i sin dom. Retten kan legge til grunn et litt annet faktum, men her finnes skranker. Skrankene illustreres gjennom en helhetsvurdering der særlig nedenfor er relevant:

1. inngår nytt faktum i samme begivenhet?
2. knytter nytt faktum seg til samme tidspunkt i hendelsesforløpet?
3. består nytt faktum av de samme eller vesentlig de samme faktiske omstendigheter jf. rettspraksis?

NB, disse fraveket noe i HR-2019, kommer tilbake til i eget punkt

Question 3

I tillegg til at det er nødvendig at det er tale om samme faktiske handling stilles det også krav om at bestemmelsen (som retten anvender) ikke har en vesentlig annen rettslig karakter enn den bestemmelsen som er lagt til grunn i tiltalen. Hvilke sentrale momenter inngår i vurderingen?

Answer 3

Før eksamen-boka:
Vanskelig å trekke noen helt klar grense for når en straffebestemmelse har en “vesentlig annen rettslig karakter” enn den straffebestemmelse som tiltalen gjelder. Skjønnsmessig vurdering basert på hensynet bak § 38- anklageprinsippet. Spørre: gjør anvendelsen av straffebestemmelsen at domstolen kan sies å ta et selvstendig initiativ til straffeforfølgning, i strid med anklageprinsippet?

Sentrale momenter er:

1. om straffebudene tar sikte på å beskytte vesensforskjellige interesser,
2. om de grunnleggende trekk ved gjerningsbeskrivelsen har en vesentlig annen karakter,
3. om det er stor forskjell på strafferammene
   jf. rettspraksis, hentet fra Rt. 2011-172.

Evt HR-2018-1784

1. forskjeller i gjerningsbeskrivelse
2. forskjeller i beskyttede interessser
3. strafferamme og straffenivå

Question 4

Hva var det som gjorde at retten i HR-2019 fravek punktet om at ny handling retten la til grunn måtte knytte seg til “samme tidspunkt i hendelsesforløpet” etc?

Answer 4

inn i HR-2019 her

Question 5

Hvilke typetilfeller tar man utgangspunkt i ved vurdering av om retten har lagt til grunn samme faktiske “forhold” etter § 38 (1) som det faktum som legges til grunn i tiltalen?

Answer 5

Typetilfeller som retningslinjer for helhetsvurderingen:

1. Alternative måter å overtre det samme straffebudet på?
   dersom straffebudet påtalemyndigheten har lagt til grunn kan overtres på flere ulike måter, og retten legger til grunn en annen måte å overtre- taler dette for samme faktiske forhold.
   eks: Vegtrafikkloven, uskikket til å føre motorvogn.
   tiltale: beruselse, retten la til grunn mangel på førerkort= samme forhold. Fordi straffebudet åpner for at begge tilfeller gir overtredelse.
   Motsatt dersom tiltalen gikk ut på kjøring i ruspåvirket tilstand, retten kom til manglende førerkort. Da har man lagt til grunn et “snevnere” straffebud, som ikke åpner for de samme ulike overtredelsene.
2. Dreier de ulike handlingene/hendelsene seg om samme fortsatte forbrytelse?
   - Hvis det foreligger en fortsatt forbrytelse: hele forbrytelsen er ett straffbart forhold. Da kan man supplere og tilføye handlinger til det straffbare forholdet- andre hendelser som ledd i forbrytelsen, altså konkrete overgrep, konkrete voldshandlinger etc ville kunne tilføyes som del av den samme straffbare handlingen.
3. En handling eller hendelse, men flere krenkelser?
   altså at retten dømmer for krenkelse mot andre?
   lite praktisk i følge ØØ.

Question 6

Fra læreboka til Øyen, om det faktiske forholdet i tiltalen, trekkes det frem betydningen av hva som er det sentrale faktiske elementet i tiltalen og hvor konkret dette er beskrevet. Hva innebærer poenget/eksempelet om to ulike overdragelser av narkotika?

Answer 6

To ulike overdragelser av narkotika
- 1. det sentrale faktiske elementet i tiltalen kan være en konkret salgssituasjon: A solgte til B xx narkotika i yy mengde, og ble pågrepet eller observert osv. Her vil retten ha lite spillerom fordi de vil gå utenfor det faktiske dersom de ikke forholder seg til den samme faktiske salgssituasjonen. Her er det sentrale faktiske elementet i tiltalen den konkrete salgssituasjonen og den konkrete kjøperen= lite spillerom
- 2. det sentrale faktiske elementet er en pengesum
Her er konkret salgssituasjon ikke presisert. Bakgrunnen: typ at politiet har beslaglagt en pengesum som de mener stammer fra narkotika. Her vil retten ha et betydelig spillerom til å presisere, justere og supplere det faktiske grunnlaget, så lenge fokuset holdes på pengene.

Question 7

§ 38 illustrer jo forholdet mellom retten og anklageprinsippet. Har retten noen mulighet til å unngå problemstillingen om samme “forhold” dersom den ser at det kan bli problematisk å holde seg innenfor forholdet i tiltalen?

Answer 7

Ja. kompetanespørsmålene for retten kan i mange tilfeller unngås dersom påtalemyndigheten endrer tiltalen eller siktelsen, eller ved at partene endrer sin påstand.
Retten har adgang til og en viss plikt til å veilede partene, og kan i en viss utstrekning oppfordre partene til å foreta endringer. Se rettens veiledningsplikt særskilt.