Saksbehandling i tingretten Flashcards
Hva innebærer kravet om upartiske dommere , hva er begrunnelsen og hva er forholdet itl anklageprinsippet?
RG: dl. § 106-108
Grl. § 95 og EMK art. 6,
Begrunnelse:
tillit til strafferettspleien og målsettingen om materielt riktige resultater.
Forholdet til anklageprinsippet:
upartiskhet som et krav om distanse til anklagene, bevisene og bevisføringen.
Hva ligger overordnet i habilitetskravet i dl. § 108?
Overordnet: har omverdenen grunn til å tvile på upartiskhet? Jf. HR-2020-2079 Klimasaken
Subjektiv og objektiv side. Men den objektive vurderingen er den viktigste
Utg: HR-2016-2311-P:
Særlige forhold i saken, etter en objektiv måletstokk “gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerenes upartiskhet”
Hva kan lede til inhabilitet?
“andre særegne omstendigheter”: avgrenser mot det som er vanlig.
Ikke særegent at dommer omfattes av allmenne skatteregler.
“andre” viser til andre omstendigheter enn det som er nevnt i § 106 og § 107.
Bør ikke tolkes strengt, fordi habilitetsregler har utviklet seg i strengere retning i EMK.
Hvilke fire hovedgrunner kan man dele inn i for habilitet?
Grunner for inhabilitet:
- Befatning med saken tidligere
- Spesiell nærhet eller avstand til tiltalte, aktor, andre parter etc.
- Ansattelsesforhold eller verv hos en aktør
- Egeninteresse i sakens utfall
Hvilken betydning har det at dommeren har hatt befatning med saken tidligere etter dl. § 108, og hva er det sentrale i vurderingen?
Det sentrale er at dommeren skal stille med blanke ark ved hovedforhandlingen.
Utgangspunktet er at man ikke blir inhabil bare av dette, er heller ikke et tungtveiende argument, jf. Rt-2010-759 (13).
Rt. 2010-759 er sentral.
Fastslår at der dommeren har besluttet varetektsfengsling tidligere i saken=inhabil.
Der dommeren på etterforskningstadiet har tatt stillig til straffeprosessuelle tvangsmidler:
“basert på kriteriet «skjellig grunn til mistanke» eller tilsvarende, er derimot ikke uten videre inhabil. Forholdene må her vurderes konkret, blant annet ut fra om det i tidligere kjennelser er gitt uttrykk for en vurdering av bevisene utover det som kreves for å konstatere skjellig grunn til mistanke, eller knyttet til sentrale og tungtveiende straffutmålingsmomenter.
Det må samlet sett ikke være noe som rokker ved tilliten til at dommeren møter saken, tiltalte eller bevisene med et åpent sinn
Betydning av at dommeren på etterforskningsstadiet har tatt stilling til hemmelige etterforskningsmidler.
Fører til inhabilitet, jf. Rt-2004-477 (30-32).
Dommeren har fått tilgang til informasjon som tiltalte ikke hadde innsyns i på iretteføringsstadiet og dermed ikke er undergitt kontradiksjon.
Hvilke hensyn taler for og imot offentlighet i domstolene?
Grl. § 100 og § 95.
1. Tilliten til domstolene og strafferettspleien
vanskelig å ha tillit hvis man ikke vet noe om hva som skjer.
2. beskytte parter
beskytter mot at særlig MST kan behandles i strid med prosessuelle regler.
3. allmennprevensjon
skal man få allmennprevensjon må det være informasjon i det offentlige om at straffebudene forfølges
mothensyn:
- fare for bevisforspillelse
- personvernhensyn
- behovet for å beskytte fortrolig informasjon
Hvor reguleres reglene om verneting i straffeprosessen?
Strpl. kap. 3, § 10 flg.
Utg: om at hoveforhandling gjennomføres i den rettskrets den straffbare handlingen ble begått
Hvordan er rettens veiledningsplikt regulert i straffesaker og hvordan er veiledningsplikten sammenlignet med i sivilretten?
Ikke uttømmende regulert per nå, litt i §§ 43 og 90.
NB! Får en ny regulering i strpl. § 271a fra juli 2022.
Mye mindre og generelle veiledningsplikt etter strpl. Enn tvisteloven.
-Hvis man ser på målsetningene til de ulike lovene= må veiledningsplikten prosessuelt være minst like omfattende i straffesaker enn sivile.
NOU 2016- “retten skal gi partene veiledning for å bidra til en riktig avgjørelse”
-I tillegg har man en vidttrekkende materiell veiledningsplikt. Henger godt sammen med reglene om at siktede ikke skal identifiseres med feil fra forsvarer etc
Hvordan er partenes adgang til å rette prosessuelle feil?
en allmenn ulovfestet regel om retting
sml. tvisteloven § 16-5 (1) og (2)
det ulovfestede utgangspunktet om at mistenkte/siktede/tiltalte ikke skal identifiseres med sin forsvarer
Hvilke tre hovedkategorier av prosessforutsetninger har man i straffeprosessloven og hva er hovedinnholdet?
- Prosessforutsetninger knyttet til påtalen
- begjæring eller tiltale fra kompetent påtalemyndighet: § 81
kravene til hva en tiltale skal inneholde: § 252 første ledd nr. 4 og Rt. 2001 side 38 - Formelle skranker for straffeforfølging
bla rettskraft § 51 - Stedlig kompetanse
Hva innebærer det overordnede kravet om forsvarlig saksbehandling for retten?
Allment ulovfestet krav om at saksbehandlingen må være forsvarlig. Knesatt i blant annet Rt-2004-66 avsn. 66 og Rt-2006-856 avsn. 17.
minner om Grl. § 95 og EMK art. 6, men disse gjelder kun for tiltalte, mens forsvarlig saksbehandlings-kravet gjelder generelt.
Gjelder alle stadier i en straffesak som involverer domstolene. Er uavhengig av part, så påt.myn kan nyte godt av kravet.
Metodisk anvendelse: Supplerer lovregler og ulovfestede regler. Likevel vanskelig metodisk formel på det hele. Kan sees på som en paraplyegel.
Forsvarlig kontra uforsvarlig: Forsvarlighetskravet er relativt. Avhenger av spørsmålet og sakens art og alvor. Vidt anvendelsesområde.
Hva kan lede til at rettergangen ikke er rettferdig etter den ulovfestede regelen om forsvarlig saksbehandling?
EMD synes i nyere tid å gjennomføre en helhetsvurdering der evt brudd blir sett i en helhet.
EMK art. 6 nr. 1 og nr. 3. Samspill melllom numrene. Nr. 3 er ikke uttømmende og må i tillegg leses i lys av rettferdighetskravet i nr. 1. Legges opp til en samlet vurdering.
S v. Tyskland, oppfølger av AL Khawaja-saken. Se TBA s. 86 for gjennomgang.
Ibrahamin v Storbritannia. Helhetsvudering. Forsvarerretten må leses i lys av rettferdighetskravet, og forsvarerretten er derfor ikke absolutt i EMK-forstand
Hva innebærer retten til å argumentere for sitt syn, hvilken begrensning finnes og hvilke hensyn bygger retten på?
Hjemles i ulovfestet krav om forsvarlig saksbehandling og emk art. 6 og Grl. § 95.
Begrunnelse:
- god saksopplysning
- tillit til strafferettspleien
Begrensning:
- Rt. 2014-1159 illustrerende. Retten kom til at det ikke var brudd på retten til å argumentere for sitt syn etter EMK der siktet ikke hadde blitt underrettet om pågripelse før pågripelsen fant sted
Hva innebærer kravet om kontradiksjon og hva er begrunnelsen?
- rett til innsyn i argumentasjon og bevisføring
- rett til imøtegåelse av argumentasjon og bevisføring
begrunnelsen for kravet om kontradiksjon er de samme som for retten til å argumentere for sitt syn:
- god saksopplysning
- tilliten til strafferettspleien
Det skilles mellom kontradiksjon mellom partene og retten og mellom partene. Hva er omfanget av kontradiksjonsretten?
Skille mellom kontradiksjon mellom partene og kontradiksjon mellom partene og retten
- melllom partene og retten:
Kontradiksjon mellom retten og partene rekker ikke fullt ut. Ikke kontradiksjon i bevisvurderingen.
Rettsfakta kommer i en mellomstilling. Rett til kontradiksjon om retten beslutter å fravike rettsfakta partene har lagt frem. Ellers ikke kontradiksjon. Særlig regulering i tvl. - Mellom partene:
Full kontradiksjonrett i rettslig argumentasjon mellom partene. Begrunnes i likebehandling. Ift. retten er utgangspunktet det motsatte. Noen modifikasjoner for det sistnevnte, særlig § 38 (2)
2) Skille mellom kontradiksjon for rettens faktiske grunnlag og rettslig avgjørelsesgrunnlag
Visse modifikasjoner i strpl.
Mest allmenne er anonym vitneførsel, hvor retten får fullt innsyn i vitneprovet men ikke MST. Begrunnelsen er vitnes sikkerhet eller andre allmenne hensyn.
Også på etterforksningsstadiet, jf. § 242 og dokumentinnsyn. NB! Vi snakker her om rettens avgjørelsesgrunnlag. Da kan siktede ikke få innsyn men da vil forsvareren får det.
Saksbehandling i retten har ytterpunktene rent skriftlig saksbehandling og rent muntlig saksbehandling.
Hvilke hensyn tilsier muntlig behandling og hvilke reguleringer om muntlig behandling er de viktigste i strl?
Begrunnelse:
- hensyn uavhengig bevisføringen
- tillit - betydningen av bevisføringen
- bevisumiddelbarhet etc
reguleringer i straffeprosessloven:
hovedforhandling: § 278 første ledd første punktum (fullt ut muntlig)
tilståelsessaker: § 248 (i utgangspunktet muntlig)
fengslingssaker: § 183 første ledd første punktum og § 185 fjerde ledd (i utgangspunktet muntlig)
tvister under forberedelsen av en hovedforhandling: § 273 annet ledd (i utgangspunktet skriftlig)
Vurdering av behov for muntlighet utover lovfestede krav:
ØØ trekker frem den nye 273 som lyder:
“Avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes etter skriftlig behandling. Muntlig forhandling holdes når hensynet til forsvarlig og rettferdig behandling tilsier det. Den muntlige behandlingen kan begrenses til særlige spørsmål”
helhetsvurdering ved vurdering om supplerende muntlig behandling:
- partenes interesser ivaretatt skriftlig?
- bedre opplyst?
- hvor viktig
- hvor mye haster det?
