Partene og aktører Flashcards
Hvem er påtalemyndigheten og hvor reguleres i strpl?
En straffesaks offentlige part= påtalemyndigheten
Reguleres i kap. 6. §§ 55-62.
Et forvaltningsorgan som er uavhengig jf. § 55.
Hensyn bak uavhengigheten:
Bygge på rent strafferettslige og straffeprosessuelle vurderinger, ikke politikk.
- Rettssikkerhet, likebehandling etc
Begrepsbruk
Påtalemyndigheten brukes på flere måter
- Om etaten
- Om kompetansen til påtalemyndighetens tjenestepersoner
Hva er det overordnede skillet mellom påtalemyndigheten og politiet?
En sentral politioppgave å «avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold», jf. pl. § 2 nr. 3.
Ved utøvelsen av straffeforfølgningsfunksjonen er politiet «et redskap for påtalemyndigheten»
rammene for politiets virksomhet reguleres av straffeprosessloven, påtaleinstruksen og direktiv gitt av påtalemyndigheten i medhold av disse.
VS
Ordenstjenesten og det forebyggende politiarbeid mv. (jf. pl. § 2 nr. 1-2, 4-7) faller regelmessig utenfor etterforskingsbegrepet i strpl. § 224 og påtalemyndighetens ansvarsområde.
Ansvaret for denne virksomhet ligger under Justisdepartementet og Politidirektoratet og reguleres av bl.a. politiloven.
Påtalemyndighetens uavhengighet i konkrete saker vises gjennom strpl. § 55
- anklageprinsippet- alvorlig og ikke-politiske, derfor er denne oppgaven gitt alene til påtalemyndigheten, med Riskadvokaten som øverste leder- uavhengig av domstolene og politi/politkk forøvrig
Øyen skiller mellom primære, sekundære og bistandsrettigheter for gruppen: mistenkte, siktede og tiltalte. Hva går dette grovt sett ut på?
Primære rettigheter
- Rett til kunnskap om anklagen - Rett til å føre bevis til støtte for sin sak - Rett til å argumentere for sin sak, både når det gjelder faktum og juss - Rett til å imøtegå andres bevisføring og argumentasjon (kontradiksjon)
Sekundære rettigheter
- Rett til innsyn i sakens bevis forut for egen politiforklaring - Rett til å få varsel før rettslige avgjørelser treffes, å være tilstede i rettsmøter etc - Rett til innsyn i rettens avgjørelsesgrunnlag forut for rettslige avgjørelser
Primære og sekundære gjelder alle.
Bistandsrettighetene relative?
Bistandsrettigheter
- Veiledning fra påtalemyndigheten eller retten om
○ Strafferettslige og prosessuelle regler
○ Om egne rettigheter
- Bistand fra forsvarer
Bistand fra en tolk bistand fra verge etc
Når får en person status som mistenkt og hvor er det regulert?
Beror på en tolkning av ordet “mistenkt” som befinner seg spredt i strpl.
Ha i mente ordlyd (i lys av forarb): “mistenkte er den forfølgningen retter seg mot”
Kan bli mistenkt om påtalemyndigheten anser en person som mistenkt. Legg da dette til grunn.
Hvis ikke gå konkret til verks.
1) Hvis det er usikker om en straffbart handling er begått, men hvis ja så vet påt.myn hvem det er, så er vedkommende mistenkt.
2) Klart begått straffbar handling, men usikker på hvem. Se til etterforskningens vinkling, samlet bevismaterie. Trekk i bestemmelsen og rettigheter, og vurder hvor stort behov det er at vekdommende får denne rettigheten (alltid knyttet mot en rettighet).
Hvilke rettigheter og friheter gir en status som mistenkt?
1) Rett til å la seg bistå av forsvarer, jf. § 94 (1).
2) Rett til dokumentinnsyn, jf. § 242
3) Rett til rettergangsskritt til å avkrefte mistanken mot seg, jf. § 241
4) Informasjon om mistanken før politiavhør, jf. § 232
5) Rett til underretting hvis saken henlegges, jf. påt.ins. § 17-2.
6) Rett til vern mot selvinkriminering. Ikke plikt til å forklare seg overfor poliitet. Unntaksløst. Følger forutsetningsvis av § 90 og 232 (1)
7) informajson om forklaringsfritak, jf. § 232 og 90.
8) Ikke plikt til å utlevere bevis, jf. § 210
Hvilke byrder gir status som mistenkt?
Åpner også for at mistenkte kan utsettes for inngrep som loven ikke hjemler for vitner
- Plikt til å la seg undersøke
- Risiko for tvangsmidler- bla pågripelse og varetektsfengsling etc
- Lavere terskel for ransaking
Når får man status som siktet (3 typetilfeller) og hvor er dette regulert?
Rettsgrunnlag § 82. Angir når en person får status som siktet. Oppstiller tre uttømmende typetilfeller.
1) “Påtalemyndigheten har erklært ham for siktet”. Påtalemyndighetene er her det som opplistet i § 55a. Ordlyden av “erklært” tilsier at påt.myn. hat uttalt det uttrykkelig. En tolkning åpner også for status som sikter når positiv påtaleavgjørelse er gitt. Betydning er at strafferettskug foreldelse blir brutt, og rettigheter utløses.
2) “forfølgning mot ham er innledet ved retten”. Ordlyd av “forfølgning” gir rom for flere type begjæringer for retten. Kan være bruk av tvangsmidler, bistandshandinger, rettslig avhør osv. Merk må gjøres av påt.myn. Må gjelde personens egen sak, ikke andres. Ordlyden av retten er klar. Unntak ved hemmelig tvangsmidler, se (3)
3) “Det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham”. Ordldyen “besluttet eller foretatt” gir ikke holdepunkter for hvem. Er videre enn retten og påt.myn. “liknende forholdsregler” må leses i lys av de forrige alternativene, altså strpl. tvangsmidler. Innbringelse etter politiloven faller utenfor, jf. (2). Andre midler enn strpl virkemidler faller utenfor (pl. § 8), behøver imidlertid ikke p være tvangsmiddel. Må være rettet mot vedkommende.
Vilkåret “mot ham” - reelle omstendighet som er utslagsgivende, jf. Rt-1997-138 og Rt-1997-1523
Hvilke rettigheter får en siktet?
Får alle rettigheter som den mistenkte.
1) På etterforskningsstadiet får en i tillegg rett til forsvarer på offentlig regning, jf. § 100 (2). Vilkåret er om det er “særlige grunner taler for det”
- NB. dette må undersøkes nærmere før jeg legger det til grunn
2) Rett til veiledning i retten § 90 og en har ikke plikt til å forklare seg.
3) Partsrettigheter i rettsmøter, jf. §§ 243 og 244
4) Gransking ved privat antatt sakkyndig, jf. § 154.
Sondring siktet mistenkt har også betydning hvis saken henlegges. Større beskyttelse om saken tas opp på ny, jf. kap. 31.
Når får EMK art. 6 anvendelse for en part?
“criminal charge”.
“criminal charge”
1. Sakstypen
2. Status til personen
Skal ikke sååå mye til.
Mistenkt er ofte nok til å få vernet etter art. 6
Går på statusen til personen - “charge”
Klart hvis påtalemyndigheten/retten anser personen som siktet/tiltalt.
Også ellers ut fra de konkrete omstendighetene i saken, og hvordan saken behandles. Vil ofte foreligge hvor man er mistenkt etter strpl.
Hvilet vern gir EMK art. 6 i strafferettslig sammenheng?
“criminal charge” må være oppfylt.
gir krav på “fair hearing”.
gir mange ulike krav på ulike stadier.
Gjelder formelt ikke utenfor hovedforhandlinger. Ikke ved varetektsfengsling og andre tvangsmidler.
Andre artikler er aktuelle da.
“fair hearing” kan ha indirekte betydning for etterforskningsstadiet. Hvordan bevis er hentet inn har betydning. Vil ikke være “fair” å bruke ulovlig innhentet bevis.
Vernet mot selvinkriminering
Innfortolkes i “fair hearing”, jf. Funke v. Frankrike.
Vernet har tre sider:
1. Beskyttelse mot pålegg om å medvirke til sakens opplysning
2. Grunnlag for bevisforbud
3. Minimum av beskyttelse mot å trekke bevismessige slutninger fra mistenktes taushet eller annen manglende medvirkning til sakens opplysning
Hva slags vern har MST etter Grl. § 95?
Grl. § 95 benytter formuleringen “sin sak” - sin sak gjelder klart skyldspørsmålet og straffespørsmålet.
Ordldyen ser ut til å omfatte vareteksfengsling. Derfor relativt krav ut fra hvilken status og rettigheter man har.
Uskyldspresumsjonen i (2). Gjelder alle, ikke bare egen straffesak. Gjelder også dersom man er frifunnet. Gjelder ikke direkte for enhver, bare representater for det offentlige. For privates brudd gjelder i så fall sikringsplikten etter EMK art. 1 og Grl. § 92.
Hvorfor er det behov for forsvarer og hvor er rett til forsvarer regulert?
Den mistenkte, siktede eller tiltalte:
Manglende kunnskap om prosessen
Ressurssvak, generelt eller konkret
Kan slite med distanse til sin egen sak
Påtalemyndighetens objektivtetsplikt kan ikke stoles på fullt ut
skal sikre allmennhetens og MST sin tillit
Når har man rett på å engasjere forsvarer og når har man krav på offentlig oppnevt forsvarer?
Mistenktes rett til å la seg bistå av en privat forsvarer
§ 94: ikke rett til å få rettshjelp, men rett til å engasjere en advokat. Ubetinget rettighet.
Loven bruker “siktede”, men må leses slik at det betyr “mistenkte”, hvis ikke får man problem ift art. 6 nr. 3 bokstav c). Påtaleinstruksen forutsetter at også mistenkte har denne rettigheten, jf. § 8-1.
Offentlig oppnevnt forsvarer:
Hvem gjelder rettshjelpsordningen for
Må være siktet eller tiltalt, ikke mistenkt.
Se § 100 (1) og § 100 (2) og § 100a-100c og § 328 om anke.
En forklaring av sammenhengen i reglene om retten til forsvarer
MST har alltid “rett” til å la seg bistå av forsvarer på etthvert trinn av saken, men for egen regning jf. § 94.
Offentlig oppnevnt forsvarer gjelder
Må være siktet eller tiltalt, ikke mistenkt.
Se § 100 (1) og § 100 (2) og § 100a-100c og § 328 om anke.
oppregnes en rekke typetilfeller.
i tillegg finnes samlebestemmelsen i § 100 (2) der retten kan oppnevne når “særlige grunner” taler for det.
Hva er forsvarerens hovedoppgaver og hva er hovedforskjellene mellom forsvarer i straffesaker og prosessfullmektig i sivile saker?
Forsvarer:
- Rådgiver og støttespiller
- Talsperson overfor påtalemyndigheten og domstolene
- Garantist for at prosessuelle rettigheter respekteres
Mye mindre fullmakt og identifikasjon med tiltalte enn i sivilprosessen
Hovedregel om at forsvarer ikke kan ta avgjørelser på vegne av klient, motsatt av etter tvisteloven.
Forsømmelser fra forsvarer skal ikke gå utover tiltalte jf. sikker ulovfestet rett.
Forsvareren har ikke fullmakt og kan binde tiltalte/identifiseres.
Forsvareren skal bidra til rettssikkerhet, vedkommende må stille seg noe friere fra klienten (som verner av rettssikkerhet etc enn prosessfullmektig sivilt
