Seminaroppgaver del 1 Flashcards
Hva er rettslig grunnlag for vurderingen av om en part har innsyn i sakens dokumenter?
Rettslig grunnlag er straffeprosessloven § 242 som gir grunnlag for innsyn. bestemmelser fastsetter at ulike parter i en straffesak, deriblant «mistenkte» etter begjæring kan gis adgang til å gjøre seg kjent med «sakens dokumenter». Dette kan gjøres så lenge innsyn kan gis uten «skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann».
For å fravike utg om rett til innsyn etter § 242 må innsyn kunne «skade eller fare for etterforskningens øyemed eller for tredjemann». Hva er hovedbegrunnelsen bak vilkåret?
Innsynsretten er en grunnleggende del av den som blir straffeforfulgt sin mulighet til kontradiksjon og det må derfor noe til for at innsynsretten avskjæres.
Forarbeidene gir uttrykk for at unntaket er særlig satt av hensyn til fare for bevisforspillelse.
- Rettspraksis: konkret vurdering av sakens omfang og karakter, faren for bevisforspillelse og fremdriften i saken.
Rettspraksis gir uttrykk for at det må foretas en konkret helhetsvurdering om det er grunnlag for å fravike innsyn.
sentralt er hvilke bevis det er snakk om og sjansen for at disse kan kludres til ved innsyn, har han et stort behov for innsyn nå?
- Kan være vanskelig å gi en nøyaktig/presis forklaring hvis man ikke har fått innsyn. har en side mot hans rettssikkerhet.
- Hvis det bare er fare for endring av forklaring må det nok en del til før man kan nekte.
I oppgave 2 blir det anført at politifullmektig Vold ikke hadde kompetanse til å fremstille for varetektsfengsling. I § 183 står det at “påtalemyndigheten” har kompetansen. Hvem har i utgangspunktet denne kompetansen?
«påtalemyndigheten», sier ikke noe om hvem. Henviser til alminnelige kompetansefordelingsregler for påtalemyndigheten.
§ 67 første ledd stadfester at «politiet» kan begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler i alle saker. Unntak som må hjemles.
Ordlyden «politiet» må forstås som påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet.
Utg er derfor at politifullmektig Vold har kompetanse.
I oppgave 2 blir det anført at Holm fikk forsvarerbistand for sent. Hvor reguleres dette, ble det oppnevnt forsvarer for sent og hva er eventuelt virkningen ved feil?
§ 98. «så vidt mulig» «straks det blir klart at han ikke blir løslatt innen 24 timer».
«så vidt mulig» kan forstås som at det kan ta noe mer tid, men ikke som at forsvarer ikke blir oppnevnt over hode.
Ettersom pågripelsen skjedde på en lørdag, er det klart at han ikke ville bli løslatt innen 24 timer.
Virkning
- Straffeprosessloven har ingen regler som regulerer spørsmålet direkte. Det er imidlertid ikke tvilsomt at det gjelder et allment krav om forsvarlig saksbehandling på alle stadier av behandlingen av en straffesak. Det rettslige grunnlaget er det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling, se Rt. 2006 s. 856 avsnitt 18. De krav som stilles til forsvarlighet kan ikke fastslås entydig, men må relativiseres ut fra saken og de øvrige omstendigheter. Neppe tilstrekkelig for brudd med litt sen oppnevning.
Advokat Holm anfører i oppgave 2 at saksbehandlingen i fengslingsmøtet ikke var akseptabel. Hva kan anførselen sikte til?
Anførsel om at saksbehandlingen var uakseptabel.
-Siktes til manglende nedtegnelse i vitneforklaringen?
Adgang/forbud om middelbar bevisføring på etterforskningsstadiet?
-Ikke noe forbud mot middelbar bevisføring?
mulig jeg må se på dette senere altså
I oppgave 2 der Holm var pågrepet og fengslet for mistanke om sprenging og ran av bank anførte forsvareren at vilkårene for fengsling ikke var oppfylt. Hvor reguleres dette og hva er sentralt i den konkrete vurderingen her?
Det fremgår av straffeprosessloven § 184 (2)1 jf. § 171(1) at varetektsfengsling kan besluttes dersom det foreligger «skjellig grunn til mistanke» for overtredelse av handlinger som etter loven kan medføre «høyere straff enn fengsel i 6 måneder» og et av vilkårene i § 171 (1) 1-4 er oppfylt.
strafferammekravet på 6 mnd oppfylt. Det sentrale å vurdere minstekravet “skjellig grunn til mistanke” og fengslinggrunnene 1-4, særlig bevisforspillelsesfare og gjentakelsesfare som påtalemyndigheten har anført
Hvilken regel siktes det til når forsvareren anfører at det under enhver omstendighet var uforholdsmessig å fengsle?
Strpl. § 170a er en sikkerhetsventil for bruk av tvangsmidler. I bestemmelsen står det at tvangsmiddel ikke kan benyttes når det etter «sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig tyngende inngrep».
Det skal foretas en helhetsvurdering, jf. “og forholdene ellers” i § 170a.
- Varigheten av varetektsfengslingen er sentral.
- Hvor alvorlig er saken.
- Forholdet mellom den samlede frihetsberøvelsen og en aktuell straff, særlig ved varetektsfengsling.
Normalt uforholdsmessig hvis varetektsperioden overstiger den straff som kan forventes, jf. Rt-2013-385 (14).
Hva gjelder generelt om dokumentfremleggelse og dokumentinnsyn på etterforskningsstadiet?
I fengslingssaker er saksbehandlingen vanligvis delvis skriflig og delvis muntlig. Skriftlig fordi påtalemyndighetens fengslingsbegjæring danner utg for muntlige forhandlingene i fengslingsmøtet.
Påtalemyndigheten har plikt til å legge frem for retten alle de dokumenter som utgjør sakens dokumenter etter § 242, kan ikke på egenhand “sile” dokumentene og fremlegge det de mener har betydning for fengslingsspørsmålet.
Dette skal ivareta to hensyn:
1. sakens opplysning for retten
2. kontradiksjon for siktede
Hvordan bør man vurdere om helerisaken mot Ås, som han har tilstått, er “samme sak” som tyverisaken mot de medsiktede- hva gjelder innsynsrett i “sakens” dokumenter?
Forskjellen mellom tyveri og heleri. To ulike straffbare forhold? Det som bare er kommet frem ifm tyveriene til de andre, vil falle utenfor helerisaken til Ås.
Men i praksis så etterforsker man bredere, og at heleri og tyveri henger nært sammen, og tyveri vil kunne påvirke heleriet.
Og det er vanskelig å se for seg at disse avhørene har hatt som formål å belyse både tyveri og heleri for alle de siktede. Etterforskningsskrittene er tatt med formål om å løse hele sakskomplekses. En sånn synsvinkel= «sakens dokumenter».
Hva er kjernen i vurderingen av om det foreligger “fare for etterforskningens øyemed eller tredjemann” i § 242, som unntak fra utg om innsyn i sakens dokumenter?
Kjernen i dette unntaket er hvorvidt det foreligger fare for bevisforspillelse jf. Innst. O nr. 37 s 28. Også faren for at innsyn i saksdokumentene, eksempelvis avhør av andre mistenkte vil kunne påvirke mistenktes egen forklaring, vil etter omstendighetene kunne begrunne avslag på begjæring om dokumentinnsyn jf. Rt-2003-1599.
Om innsyn vil føre til fare for skade for etterforskningens øyemed vil bero på en konkret vurdering av blant annet sakens omfang og karakter, faren for bevisforspillelse og fremdriften i saken.
konkret for oppg 3:
Sakens karakter er nok så alvorlig jf. straffebudets strafferamme på fengsel inntil 6 år. Dette taler for at Ås ikke skal få innsyn. Videre er saken nok så kompleks. Politiet mistenker at det er flere gjenstander som de enda ikke har funnet og det kan også være flere involverte.
Dersom Ås får innsyn og samkjører sin forklaring med de andre tiltaltes forklaring, vil det gjøre arbeidet for politiet langt vanskeligere. Muligheten til å stole på Ås sin forklaring vil svekkes. Ettersom Ås mistenkes for å ha gjort seg skyldig i heleri av flere gjenstander enn det politiet har funnet, kan han samkjøre sin forklaring med de øvrige medtiltalte eventuelt har innrømmet.
Det virker heller ikke som at Ås har noen god grunn til å kreve innsyn. Hvorfor vil han ha innsyn?
Samlet sett legges det til grunn at det er grunnlag for å avskjære Ås fra innsyn.
Hva er kjernen i vurderingen av om det foreligger “fare for etterforskningens øyemed eller tredjemann” i § 242, som unntak fra utg om innsyn i sakens dokumenter?
Kjernen i dette unntaket er hvorvidt det foreligger fare for bevisforspillelse jf. Innst. O nr. 37 s 28. Også faren for at innsyn i saksdokumentene, eksempelvis avhør av andre mistenkte vil kunne påvirke mistenktes egen forklaring, vil etter omstendighetene kunne begrunne avslag på begjæring om dokumentinnsyn jf. Rt-2003-1599.
Om innsyn vil føre til fare for skade for etterforskningens øyemed vil bero på en konkret vurdering av blant annet sakens omfang og karakter, faren for bevisforspillelse og fremdriften i saken.
konkret for oppg 3:
Sakens karakter er nok så alvorlig jf. straffebudets strafferamme på fengsel inntil 6 år. Dette taler for at Ås ikke skal få innsyn. Videre er saken nok så kompleks. Politiet mistenker at det er flere gjenstander som de enda ikke har funnet og det kan også være flere involverte.
Dersom Ås får innsyn og samkjører sin forklaring med de andre tiltaltes forklaring, vil det gjøre arbeidet for politiet langt vanskeligere. Muligheten til å stole på Ås sin forklaring vil svekkes. Ettersom Ås mistenkes for å ha gjort seg skyldig i heleri av flere gjenstander enn det politiet har funnet, kan han samkjøre sin forklaring med de øvrige medtiltalte eventuelt har innrømmet.
Det virker heller ikke som at Ås har noen god grunn til å kreve innsyn. Hvorfor vil han ha innsyn?
Samlet sett legges det til grunn at det er grunnlag for å avskjære Ås fra innsyn.
Forutsatt at det er grunnlag for fortsatt fengsling av Peder i helerisaken i opp 3, er det grunnlag for besøksforbud og isolasjon- og hvor er dette regulert?
§ 186 (2)
Hensynet bak regelen knytter seg direkte opp til § 171 (1) om bevisforspillelsesfare. Hvis det skal være noe poeng med besøksforbud må det jo være fordi dette har gode grunner for seg mtp bevisforspillelsesfare.
Hvis man skal ha full isolasjon:
- Da må det være bevisforspillelsesfare for de han får samvær med, og sannsynlighetsovervekt at han vil forspille bevis.
Peder har jo tilstått.
En på frifot, hvis alle sitter i samme fengsel vil det være et poeng – ikke i vår sak; sitter i ulike fengsler. To uker. Hensynet gjør seg mindre og mindre gjeldende. Jo lengre tid som går, jo mer grunn er det til å lempe på frihetsberøvelsen.
