Tilståelsesdom Flashcards
Hvor er reglene om tilståelsesdom regulert og hva er hensynene bak regelen?
§ 248 (endringer 2022 ikke av betydning)
Hensynet til materiell sannhet står meget sterkt i straffeprosessen. Der partene er helt enige om sannheten gjennom en uforbeholden tilståelse gjør imidlertid ikke hensynet seg gjeldende i særlig grad.
Uskyldspresumsjonen stiller likevel krav om en betryggende saksbehandling for dom for straffeskyld og reaksjonsfastsettelse.
Likevel tilsier hensynet til en hurtig og kostnadseffektiv behandling at en sak ikke behandles grundigere enn det som er påkrevd.
Begrunnelsen for reglene om tilståelsesdom er at saksbehandlingen bør være enkel, hurtig og kostnadseffektiv så langt det er forsvarlig i et rettssikkerhetsperspektviv.
Derfor naturlig å se det slik at jo mer alvorlig saken er jo grundigere saksbehandling kreves.
Hvordan er saksbehandlingen i tilståelsessake? (atp rettens sammensetning, bevisføring etc)
Vesentlig avvik fra hovedforhandling.
Utferdiges ikke tiltalebeslutning
Retten settes ikke med meddommere, aktor møter ofte ikke, siktede vil ofte ikke ha rett på forsvarer.
Bevisføringen er delvis middelbar, ved at sakens dokumenter er en del av rettens avgjørelsesgrunnlag.
Kun siktedes forklaring om skyldspørsmålet som det må føres bevis om, gjennom forklaring for retten.
Normalt ikke umiddelbar bevisføring hva gjelder vitneførsel.
Hva må den uforbeholdne tilståelsen dekke og hvor detaljert må den være?
Må som utg dekke bestemte bevistemaer og være tilstrekkelig detaljert.
Såpass omfangsrik og detaljert at den for hver post i siktelsen positivt tilkjennegir et faktum som dekker de objektive straffbarhetsvilkårene i straffebudet.
Hvilke temaer forklaringen må dekke og hvor detaljert forklaringen må være, avhenger derfor av hvordan straffebudet er utformet og hvilket skyldkrav som gjelder.
Må siktede erklære skyld etter siktelsen, og hvis nei, hva må tilståelsen dekke?
Ikke krav om at siktede erkjenner skyld etter siktelsen.
men tilståelsen må dekke det faktum som er relevant for skyldsspørsmålet for de straffbare forhold som er beskrevet i siktelsen jf. Rt. 2007-1040.
Kravet om uforbeholden tilståelse innebærer at siktede gir en (rettslig) forklaring som reservasjonsløst dekker den faktiske side av hva som skal til for straffbarhet, dvs. de subjektive og objektive vilkår for straff. Siktedes tilståelse må således representere en forklaring som gjør at dommeren kan konstatere at siktede hadde nødvendig subjektiv skyld og har begått en handling som rammes av et straffebud
Rt. 2007: Uttalelser i forbindelse med skyldspørsmålet som er det avgjørende. Størrelsen eller forøvelsesmåten er uten interesse, dersom dette ikke har betydning for hvilket straffebud som kommer til anvendelse. Forklaringen må i tillegg være av et omfang som oppfyller kravet til domsgrunner i stprl. § 40.
Hva er betydningen av at tilståelsen har et faktisk fravik fra siktelsen (evt dommen)?
Vilkåret om uforbeholden tilståelse omfatter som klar hovedregel ikke faktiske omstendigheter som kun har betydning for straffespørsmålet (altså ikke skyldspørsmålet).
Omfanget av overtredelsen og forøvelsesmåten faller derfor som utgangspunkt utenfor vilkåret, med mindre omfanget eller forøvelsesmåten har betydning for hvilket straffebud som kommer til anvendelse.
- Hva betyr egt dette?
o Tror det betyr at dersom et straffebud er såpass «vidt» formulert at det favner flere omfang og forøvelsesmåter er tilståelsen uforbeholden selv om faktumet er ulikt.
o Dersom straffebudet inngår i et hierarki av gradsforbrytelser vil jo endringer i omfang og forøvelsesmåte kunne ende med oppsubsumering eller nedsubsumering, og da er ikke lenger tilståelsen uforbeholden. Tror dette er riktig.
Er tilståelsen uforbeholden dersom siktede tilstår for noe mindre enn det siktelsen omfatter?
Kommer an på om det har noe å si for anvendelsen av straffebud.
dersom dette tilsier opp eller nedsubsumeirng til annet straffebud=ikke uforbeholden
- ikke uvanlig i praksis at siktede tilstår – uforbeholdent – noe mindre enn det siktelsen gjelder. Eksempelvis gjelder siktelsen strl. § 321 (tyveri), mens siktede forklarer seg slik at vedkommende gir en uforbeholden tilståelse etter strl. § 345 (besittelseskrenkelse). I et slikt tilfelle skal summarisk pådømmelse ikke finne sted hvis den opprinnelige siktelsen opprettholdes av påtalemyndigheten. En tilståelsesdom vil nemlig avskjære ny prøvelse av det straffbare forhold (tyveri) ved hovedforhandling
der forskjellen mellom tilståelsen dersom vedkommende f.eks har borttatt et mindre kvantum varer enn hva siktelsen lyder på, uten at avviket har noen betydning for subsumsjonen; enten man legger siktedes forklaring til grunn, eller holder seg til opplysningene i siktelsen= fortsatt uforbeholden tilståelse.
Hva gjelder for uforbeholden tilståelse for siktelser/poster i siktelsen som gjelder kjøring i påvirket tilstand og kjøring uten gyldig førerkort?
§ 248 bokstav b og c.
her er det tilstrekkelig at siktede “innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen”.
Hva gjelder for retten til oppnevnt forsvarer i tilståelsessaker?
Alltid rett på privat forsvarer hvis ønskelig jf. § 94.
Utg: ikke rett på offentlig forsvarer.
- unntak:
1. etter § 99
- ubettinget fengsel mer enn 6 mnd.
2. § 100 (2)
- “særlige grunner”
bred helhetsvurdering med bla de opplistede momenter.
Sikkerhetsventil.
hensyn: prosessøkonomi mot rettssikkerhet. taler for en viss alvorlighet og kompleksitet for at rettssikkerhetsbetraktningene gjør seg tilstrekkelig gjeldende til å gi forsvarer.
Bestemmelsen har slik sett en side til forsvarlig saksbehandling: omfattende og komplekse saker bør medføre bistand fra kyndige.
Andre unntak som gir rett på forsvarer:
- § 99 (2) der det er oppnevnt bistandsadvokat.
- hvis siktede er varetektsfenglet har han oppnevnt forsvarer i fengslingssaken.
legge inn fra eksamen 2020, om samme “forhold” ved tilståelsesdom
Hva innebærer egt dette?
Bør siktede ha rett på offentlig oppnevnt forsvarer etter § 99 der siktelsen er på annen straffesanksjon, men subsidiært fengsel i mer enn 6 mnd?
Ja.
Samfunnstraff med subsidiær fengsel bør likestilles med ubetinget fengsel.
Vil kunne omgå kravet til forsvarer ved å legge til grunn primærstraffer som faller utenfor 6-måneders kravet.
dessuten tilsier mengden samfunnstraff som skal tilsvare fengsel i over 6 mnd at det er en omfattende straff, slik at vernet også bør gjelde her (dårlig forklaring)
På hvilken måte påvirker § 38 rettens spillerom etter § 248 tilståelsesdom?
Hvis jeg har forstått det rett:
Saken pådømmes etter § 248. Retten finner ønske om å pådømme et annet straffbart forhold eller et annet faktum enn siktelsen. Da kommer § 38 inn analogisk og setter begrensninger for i hvilken grad retten kan gå utenfor siktelsen.
Gjelder to skranker i tillegg, som kommer i eget punkt
Hvilke to særegne skranker for rettens kompetanse etter § 38 gjelder for tilståelsessaker?
Gjelder analogisk, men særegne hensyn kan gjøre seg gjeldende.
Unntak, typetilfeller:
1.«saken» kan ikke gjelde en straffbar handling som medfører fengsel i mer enn 10 år. Rettens subsumsjon må holde seg innenfor denne skranken. Hvis retten mener siktedes uforbeholdne tilståelse gir grunnlag for å anvende et strengere straffebud enn hva som er forenlig med begrensingen, må saken returneres til påtalemyndigheten.
2.Retten kan heller ikke uten videre anvende et mildere straffebud
Hvorfor? Jo, nettopp fordi at dersom retten mener at tilståelsen tilsier et mildere straffebud, så har jo ikke tilståelsen vært uforbeholden, sammenlignet med siktelsen.
Er retten derimot bare uenig med påtalemyndighetens tolkning av det straffebudet (og legger derfor til grunn et mildere straffebud), bør retten kunne domfelle etter det mildere straffebud. Dette henger jo sammen med at retten er ansvarlig for rettsanvendelsen og derfor står fritt til å vurdere jussen/rettsreglene annerledes enn partene.
Er retten bundet av partenes påstander i en tilståelsessak, herunder, kan retten frifinne i en tilståelsessak?
Utg er at retten ikke er bundet, likevel noen unntak
Kan ikke frifinne.
Dersom siktelsen inneholder flere punkter og retten mener siktede må frifinnes for noen av dem, må påtalemyndigheten kontaktes for å høre om de aktuelle postene frafalles. Frafalles ikke postene kan ikke retten dømme, saken må returneres til påtalemyndigheten.
